Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred
Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Representantforslag
40 S (2019–2020).
Komiteen viser til at mange
innbyggere i store deler av landet er avhengige av å benytte seg
av ferger og båt daglig – enten det er besøk til venner og familie,
oppsøke Nav-kontor, legebesøk eller pendling til jobb og skole. Komiteen viser
til at ansvaret for fergedrift på fylkesveinettet ble overført til
fylkeskommunene i 2010 etter initiativ fra den rød-grønne regjeringen.
Komiteen viser til stort engasjement
langs kysten etter at flere fylkeskommuner i det siste har satt
opp eller vurdert å sette opp takstene ut over det staten har gjort.
I tillegg har fylkeskommunene sluttet seg til AutoPASS-systemet,
noe som bidrar til ekstra stor belastning for næringsliv og pendlere,
siden disse får enda høyere pris og passasjerer får reise gratis. Komiteen har
stor forståelse for at folk og næringsliv opplever summen av dette
som urimelig og hemmende for utviklingen av næringslivet.
Komiteen viser til komiteens
muntlige høring 25. februar 2020. Der kom det frem at det er ulike
problemstillinger for de ulike fylkeskommunene. Vestland fylkeskommune
var tidlig ute med å velge nullutslippsteknologi. Innspillene fra
kommunene som stilte var at de ønsker at eventuelle ekstra løyvinger
til fergedrift blir målrettet til reduserte takster og ikke gitt
som helt frie midler som fylkeskommunen kan prioritere selv.
Komiteen viser til at det fremsatt
tre forslag i saken.
Komiteen viser til forslag
nummer 1:
«Stortinget ber regjeringen
om å innrette kriteriene for finansieringen av båt- og fergedrift
slik at fylker som har ansvar for denne delen av infrastrukturen,
kan utvikle tilbudet basert på rimelige billettpriser.»
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at spørsmål om kriteriene for båt- og fergedrift hører hjemme
i kommuneproposisjonen. Når det gjelder båtdrift, har regjeringen
nylig sendt ut på høring forslag til nye kriterier. Disse imøteser flertallet å
få vurdert i Kommuneproposisjonen 2021 som behandles i Stortinget
våren 2020.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener flertallet har
en noe spesiell vurdering av forslaget. Disse medlemmer er enig i at
endringer av kriteriene bør foreslås i forbindelse med kommuneproposisjonen
eller nasjonalbudsjettet. Forslaget legger derfor opp til at innretningen
bes endret, og at regjeringen da må komme tilbake med et nytt system
som Stortinget kan ta stilling til.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at det i dag er slik at fylkeskommunen har frihet til å utvikle
tilbudet innenfor sine frie inntekter. Disse medlemmer viser til at
til tross for det og at det også er stilt større midler til rådighet
for fergefylkene gjennom inntektssystemet de senere år, har ikke
fylkeskommunene satt ned prisene. Disse medlemmer viser til skriftlig
spørsmål fra Helge André Njåstad til kommunal- og moderniseringsminister
Nikolai Astrup, Dokument 15:1005 (2019–2020), der det fremkommer
at fergefylkene gjennom inntektssystemet har fått nesten 500 mill.
kroner mer omfordelt siden 2015.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at inntektssystemet har en omfordelende effekt. For mange
av fylkene, særlig båt- og fergefylkene, har man hatt en realinntektsnedgang
siden 2015. At man i samme tidsrom har gjort endringer i inntektssystemet
slik at det gis mer på bakgrunn av behov til båt og ferge, endrer
ikke det faktum at det økonomiske handlingsrommet reelt er redusert
for flere av fylkene. Flertallet viser
til at regjeringen over år har vurdert effektiviseringsmulighetene
som større enn det statistikken viser har vært mulig å gjennomføre. Flertallet registrerer
at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet viser til at fergefylkene
nesten har fått 500 mill. kroner mer siden 2015. Flertallet viser til at bevilgninger
til fylkeskommunal fergedrift dekkes over fylkeskommunenes frie
midler. Disse er i samme periode reelt redusert for flere fylker.
I 2013 brukte fylkeskommunene 1 738,2 mill. kroner på fylkeskommunal
fergedrift, og i 2018 var forbruket 2 327,3 mill. kroner. Dette
gir en nominell økning på 34 pst. for perioden. Forbruket er netto driftsutgifter,
hentet fra Kommune-Stat-rapportering (Kostra). Flertallet viser til at utgiftsøkningen
er større enn omfordelingen regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
viser til, selv om det er over en noe lengre periode. Null- og lavutslippskontraktene,
som er kostbare, kommer på toppen av de kontraktene fylkene har
utlyst de senere år. Det er derfor grunn til å anta at den største veksten
er kommet midt i og mot slutten av perioden. Stortingets vedtak
om særskilt styrking av ferge- og båtfylkene i statsbudsjettene
fra 2018 anses som en innrømmelse av at kostnadene har økt mye.
Denne erfaringen har også staten gjort seg.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å innrette kriteriene for finansieringen av båt-
og fergedrift slik at fylker som har ansvar for denne delen av infrastrukturen,
kan utvikle tilbudet basert på rimelige billettpriser.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 om å øke bevilgningene
til fylkeskommunene med 300 mill. kroner til ekstrakostnader ved
nullutslippsferger.
Komiteen viser
til forslag nummer 2:
«Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med revidert budsjett for 2020 om å legge fram forslag
til en finansieringsordning som innebærer at staten fullt ut tar
merkostnaden ved klimaomstilling av fylkenes hurtigbåt- og fergetrafikk.
Ordningen må fange opp både gjennomførte og kommende tiltak.»
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at staten allerede har bidratt til omleggingen til mindre
utslipp fra ferger og båter gjennom direkte tilskudd via Enova og
gjennom driften ut ifra at kriteriedataene oppdateres hyppigere
og derfor fanger opp merkostnadene fylkeskommunene har til fergedrift. Flertallet viser
også til at det er galt å si at all merkostnad til fergedrift skyldes
omlegging til nullutslippsfartøy.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at forslagsstillerne ikke hevder at all merkostnad til
fergedrift skyldes omlegging til null- og lavutslippsfartøy. Sektorens
ekstraordinære kostnadsvekst, nye behov og reutlysninger av kontrakter
som var billig priset i første runde, er også medvirkende. Dette flertallet mener
at Stortinget gjennom de vedtak som er fattet, har bedt fylkene
om å legge om til null- og lavutslipp, og finner det derfor også rimelig
at staten dekker denne omstillingen. Ferge- og båtdriften står for
store utslipp, og en reduksjon vil derfor være i felleskapets interesse. Dette flertallet mener
at en reduksjon i utslippene er ønskelig, men at det ikke skal gå
ut over tjenestilbudet til kystens befolkning. Dersom kostnadene
ikke kompenseres, vil det medføre at fylkeskommunene må redusere
rutetilbudet, videregående skole-tilbudet eller utsette vedlikehold
av fylkesveinettet for å opprettholde budsjettbalansen når inntektene
reduseres og kostnadene øker. Nivået på Enova-tilskuddet (investering
i fergekai eller til nybygg/ombygging) og endringen i inntektssystemet
knyttet til ferge- og båtkriteriet er ikke tilstrekkelig.
På denne bakgrunn
fremmer dette flertallet følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 om å
legge frem forslag til en finansieringsordning som innebærer at
staten fullt ut tar merkostnaden ved klimaomstilling av fylkenes
hurtigbåt- og fergetrafikk. Ordningen må fange opp både gjennomførte
og kommende tiltak.»
Komiteen viser
til forslag nummer 3:
«Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med revidert budsjett for 2020 utrede en nasjonal
maksimalpris for båt- og fergebilletter hvor staten fullt ut kompenserer
fylkenes inntektstap ved innføring av en slik ordning.»
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
synes ikke dette er en god modell. Om man tar den bokstavelig, kan
en fylkeskommune med et slikt system skru prisen opp og dermed få kompensert
mellomlegget av staten. Flertallet vil
advare mot å etablere en slik ordning der det er fylkeskommunene
og ikke Stortinget som har budsjettansvar for en slik post.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
forslaget ber om en utredning av en ordning som sikrer maksimalpriser
for båt- og fergebilletter. Disse medlemmer har ikke tatt
stilling til hvordan ordningen skal utformes, eller hvordan det
skal sikres at fylkene ikke spekulerer i ordningen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at de statlige bevilgningene til fylkeskommunene ikke har
stått i forhold til de kostnadene båt- og fergefylkene har hatt
i årene etter 2013. Den nåværende regjerings sultefôring av fylker
med stort ansvar for båt- og fergetilbud har sammenfalt med store
og viktige investeringer som gjøres i samband med det grønne skiftet.
Dette presser fylkeskommunenes økonomi.
Flertallet viser til rapporten
«Kostnader ved overgang til fossilfri kollektivtransport» fra Menon
Economics og Transportøkonomisk institutt (Menon-publikasjon nr.
4/19). Rapporten dokumenterer hvordan fylkeskommunene får en stor
ekstraregning når fergetransporten skal omstilles til fossilfrie
løsninger. Her anslås de udekkede totale årlige merkostnadene (drift/investering)
for fylkeskommunene til 468 mill. kroner innen 2024.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
ut ifra tilbakemeldinger fra fylkeskommunene og oppdaterte beregninger
er det god grunn til å anta at summen ble anslått for lavt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til høringsinnspill fra Vestland fylkeskommune:
«Fylkeskommunane
fekk overført drifta av ferjene frå Statens vegvesen for kring 10
år sidan. Då tida var inne for å rullere kontraktane, valde det
tidlegare fylkestinget i Hordaland å leggje Sundvoldenerklæringa
frå 2013 til grunn; Ein skal ‘utarbeide krav om at alle nye offentlige
kjøretøy og alle nye drosjer, ferger, rutebåt og dieseltog, benytter
lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier det.’ I
tillegg har fylkestinget følgt opp Stortinget sitt oppodningsvedtak
frå 2015: ‘Stortinget ber regjeringen sørge for at alle fremtidige
fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi)
når teknologien tilsier dette’.»
Flertallet viser til at økte
billettpriser og kutt i fergeavganger er én av flere konsekvenser
av manglende statlige bevilgninger til fylkeskommunene. Store deler av
båt- og fergetilbudet blir gjennomgående dyrere – og i flere tilfeller
dårligere. Endringer i måten fergebetalingen foregår på, bidrar
også i flere tilfeller til urimelig store utslag for de som må ha
med seg bil på ferga, noe situasjonen knyttet til AutoPASS-innføring
i Møre og Romsdal viser til fulle. Denne endringen er initiert av
staten ved Vegdirektoratet.
Flertallet mener det grunnleggende
problemet er at staten ikke kompenserer for de merutgiftene til
ferge og båt som flere kystfylker har. Slik rammes en helt nødvendig
infrastruktur i Distrikts-Norge, og det blir lagt nye, store byrder
på dem som er avhengige av dette tilbudet.
Flertallet viser til høringsinnspill
fra Møre og Romsdal fylkeskommune som illustrerer ressursbruken på
fergesambandene i Norge:
«Vi ‘arva’ ein aldrande
ferjeflåte, stort etterslep på kaianlegg som heller ikkje var tilpassa
trafikkutviklinga og vi fekk etter kvart nye krav til klima. Vi
vil peike på at medan overføringane til fylkesvegferjer har auka
frå 1 600 til 2 476 mill. kroner (55%) i perioden 2010 til 2020,
medan overføringar i Statsbudsjettet til drift av riksvegferjer
har auka frå 436 til 1488 mill. kroner (140%) i same periode. Tala
er i nominelle kroner. Fylkeskommunane forvaltar om lag 100 ferjesamband,
og staten har ansvar for om lag 16 ferjesamband.»
Etter flertallets syn
illustrerer dette et stort gap mellom fylkeskommunenes økte kostnader
knyttet til fylkesvegferger og regjeringens vilje til å kompensere
for disse økte kostnadene.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 utrede
en nasjonal maksimalpris for båt- og fergebilletter hvor staten
fullt ut kompenserer fylkenes inntektstap ved innføring av en slik
ordning.»