Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

1. Innledning

1.1 Bakgrunn

Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandling av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).

Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtakene. Tilbakemelding gis i proposisjoner eller meldinger fra fagdepartementene. På den måten får fagkomiteene anledning til en ordinær behandling av regjeringens oppfølging av det enkelte vedtak.

Departementenes årlige budsjettproposisjoner gir en oversikt over hvordan anmodnings- og utredningsvedtakene under det aktuelle departement er fulgt opp. Fremstillingen omfatter alle vedtak der hvor rapporteringen ikke er avsluttet. I budsjettproposisjonene angis det om departementet planlegger at rapporteringen knyttet til det enkelte anmodningsvedtak avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Den årlige stortingsmeldingen gjengir for hvert vedtak omtalen som er gitt i departementes budsjettproposisjoner. Videre fremgår det hvorvidt Stortinget har hatt merknader til oppfølgingen av vedtaket. Omtalen i stortingsmeldingen er avgrenset til å omhandle oppfølgingen av vedtakene fra forutgående stortingssesjon (2018–2019), samt de vedtakene fra tidligere sesjoner der rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med budsjettbehandlingen.

I tidligere meldinger har omtalene i stortingsmeldingen vært begrenset til vedtak fra de siste to stortingssesjonene. I Innst. 291 S (2018–2019) skriver kontroll- og konstitusjonskomiteen om dette:

«Meldingen gjelder bare stortingssesjonene 2017–2018 og 2016–2017, mens oversiktene i årets budsjettproposisjoner fra de enkelte fagdepartement inkluderer åpne vedtak fra tidligere år. (…) Komiteen ber på denne bakgrunn om at neste års melding til Stortinget også omfatter ikke gjennomførte vedtak fra tidligere sesjoner.» Regjeringen har i årets stortingsmelding fulgt opp ønsket fra komiteen.»

Antallet nye anmodningsvedtak har vært på et høyt nivå de siste årene. I perioden 2009–2013 ble det i gjennomsnitt fattet 18 anmodningsvedtak per år, mens det i perioden 2013–2019 i gjennomsnitt er fattet 262 anmodningsvedtak per år. Antallet vedtak økte fra 82 vedtak i stortingssesjonen 2013–2014 til om lag 400 vedtak årlig i de tre påfølgende stortingssesjonene. I sesjonen 2018–2019 ble det ifølge meldingen fattet 91 vedtak.

Det opplyses i meldingen at det etter behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020) er 319 vedtak der rapporteringen ikke er avsluttet, noe som utgjør under 20 pst. av anmodningsvedtakene fra og med sesjonen 2012–2013.

1.1.1 Årets melding til Stortinget

Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtakene fra stortingssesjonen 2018–2019. Svarene er tatt inn i kapittel 2 i meldingen.

I kapittel 3 til 8 i meldingen gjengis tilsvarende uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtak fra tidligere sesjoner hvor rapporteringen ikke er avsluttet.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019.

1.2 Komiteens behandling

Komiteen har som ledd i sin behandling innhentet uttalelser fra stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene, jf. Stortingets forretningsorden § 15 femte ledd siste punktum. Fagkomiteenes uttalelser følger som vedlegg til denne innstillingen.

1.3 Komiteens generelle merknader til Meld. St. 12 (2019–2020)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til oversikt over anmodningsvedtak i de respektive departementers budsjettproposisjoner, jf. Prop. 1 S (2019–2020), og vil uttrykke tilfredshet med måten vedtakene er presentert på. Komiteen finner det også positivt at Meld. St. 12 (2019–2020) denne gangen omhandler åpne vedtak fra tidligere sesjoner i tråd med komiteens anmodning, jf. Innst. 291 S (2018–2019), og at flere vedtak regjeringen ikke har hatt til hensikt å gjennomføre, er foreslått og vedtatt opphevet under behandling av Prop. 1 S (2019–2020).

Komiteen vil imidlertid understreke at ansvaret for å kvittere ut anmodningsvedtak gjennom behandlingen av Meld. St. 12 (2019–2020) er lagt til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Vedtak regjeringen selv mener er gjennomført, er utelatt i årets melding uten at komiteen har fått mulighet for å vurdere hvorvidt det er grunnlag for å kvittere ut vedtakene. Komiteen har derfor i tillegg til vedtakene i Meld. St. 12 (2019–2020), måttet gå gjennom samtlige vedtak som er omtalt i budsjettproposisjonene, Prop. 1 S (2019–2020) for de enkelte departementene. Dette har vært ekstra arbeidsbelastende. Komiteen ber derfor om at neste års melding også omhandler vedtak regjeringen selv mener er gjennomført, men som komiteen ikke har hatt mulighet for å ta stilling til. Videre ville det være nyttig med en oversikt over vedtak Stortinget har hatt til behandling og vedtatt opphevet.

I det følgende redegjøres det for hvilke vedtak komiteen mener fortsatt står åpne. Komiteen begrenser stort sett sin omtale av enkeltvedtak til vedtak hvor regjeringens og komiteens vurdering ikke er sammenfallende. Når det gjelder de øvrige vedtakene, innebærer det at komiteen tar regjeringens oppfølging, eller planer om oppfølging, til etterretning.

Komiteen har som ledd i sin behandling innhentet uttalelser fra fagkomiteene på Stortinget. Uttalelsene inneholder merknader fra fagkomiteene. Komiteen har forståelse for at kontroll- og konstitusjonskomiteen og fagkomiteene i noen tilfeller er delt i synet på om anmodningsvedtak er oppfylt eller ikke, men har på bakgrunn av uttalelsene og opplysninger om iverksatte tiltak foretatt en selvstendig vurdering av hvilke vedtak som kan kvitteres ut. Komiteen viser i den forbindelse til merknadene innledningsvis under det enkelte departement med oversikt over hvilke vedtak som ikke anses utkvittert.

Komiteen gjør for ordens skyld oppmerksom på feil i tabellen på side 6 i meldingen som viser antall anmodningsvedtak de siste 10 stortingssesjonene. Tallet for perioden 2018–2019 skal være 94 og ikke 91 som oppført i tabellen.

Komiteen viser til at årets rapportering på anmodningsvedtak gir gode svar på oppfølgingen, men vil peke på at det i flere departementer synes å være for dårlige rutiner for å følge opp og kvittere ut anmodningsvedtak som stammer fra flere år tilbake. Komiteen vil understreke statsrådenes plikt til å følge opp Stortingets vedtak, og mener dette i flere departementer må følges opp raskere og tydeligere enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i stortingsmeldingen gjengir brev fra departementene som hevder at relevante fagkomiter ikke har hatt merknader til utkvittering av anmodningsvedtak i statsbudsjettsproposisjonene. Disse medlemmer finner likevel eksempler på at både komitéflertall og mindretall har hatt merknader til regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak, mens departementet skriver at det ikke har vært merknader. Andre departementer bemerker i tilsvarende brev at kun flertallet i den relevante komiteen ikke har merknader. Disse medlemmer slutter seg derfor til merknader i samtlige fagkomiteers uttalelser, hvor det vises til slike tilfeller, og vil ikke tillegge vekt til regjeringens vurdering av hvorvidt fagkomiteene har merknader til oppfølgingen av vedtak eller ikke i statsbudsjettsproposisjonene. Disse medlemmer ber videre regjeringen endre praksis slik at det ikke forekommer uriktige påstander i brev til Stortinget om at komiteene ikke har hatt merknader, og påpeker at komiteenes mindretallsmerknader også regnes med som merknader.

Neste kapittel