1.3 Komiteens generelle merknader til Meld. St. 12 (2019–2020)
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik,
og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til oversikt
over anmodningsvedtak i de respektive departementers budsjettproposisjoner,
jf. Prop. 1 S (2019–2020), og vil uttrykke tilfredshet med måten vedtakene
er presentert på. Komiteen finner
det også positivt at Meld. St. 12 (2019–2020) denne gangen omhandler
åpne vedtak fra tidligere sesjoner i tråd med komiteens anmodning,
jf. Innst. 291 S (2018–2019), og at flere vedtak regjeringen ikke
har hatt til hensikt å gjennomføre, er foreslått og vedtatt opphevet
under behandling av Prop. 1 S (2019–2020).
Komiteen vil imidlertid understreke
at ansvaret for å kvittere ut anmodningsvedtak gjennom behandlingen
av Meld. St. 12 (2019–2020) er lagt til kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Vedtak regjeringen selv mener er gjennomført, er utelatt i årets
melding uten at komiteen har fått mulighet for å vurdere hvorvidt
det er grunnlag for å kvittere ut vedtakene. Komiteen har derfor i tillegg
til vedtakene i Meld. St. 12 (2019–2020), måttet gå gjennom samtlige
vedtak som er omtalt i budsjettproposisjonene, Prop. 1 S (2019–2020)
for de enkelte departementene. Dette har vært ekstra arbeidsbelastende. Komiteen ber
derfor om at neste års melding også omhandler vedtak regjeringen
selv mener er gjennomført, men som komiteen ikke har hatt mulighet
for å ta stilling til. Videre ville det være nyttig med en oversikt
over vedtak Stortinget har hatt til behandling og vedtatt opphevet.
I det følgende redegjøres
det for hvilke vedtak komiteen mener
fortsatt står åpne. Komiteen begrenser
stort sett sin omtale av enkeltvedtak til vedtak hvor regjeringens
og komiteens vurdering ikke er sammenfallende. Når det gjelder de
øvrige vedtakene, innebærer det at komiteen tar regjeringens oppfølging,
eller planer om oppfølging, til etterretning.
Komiteen har som ledd i sin
behandling innhentet uttalelser fra fagkomiteene på Stortinget.
Uttalelsene inneholder merknader fra fagkomiteene. Komiteen har forståelse for
at kontroll- og konstitusjonskomiteen og fagkomiteene i noen tilfeller
er delt i synet på om anmodningsvedtak er oppfylt eller ikke, men
har på bakgrunn av uttalelsene og opplysninger om iverksatte tiltak
foretatt en selvstendig vurdering av hvilke vedtak som kan kvitteres
ut. Komiteen viser
i den forbindelse til merknadene innledningsvis under det enkelte
departement med oversikt over hvilke vedtak som ikke anses utkvittert.
Komiteen gjør for ordens skyld
oppmerksom på feil i tabellen på side 6 i meldingen som viser antall
anmodningsvedtak de siste 10 stortingssesjonene. Tallet for perioden
2018–2019 skal være 94 og ikke 91 som oppført i tabellen.
Komiteen viser til at årets
rapportering på anmodningsvedtak gir gode svar på oppfølgingen,
men vil peke på at det i flere departementer synes å være for dårlige
rutiner for å følge opp og kvittere ut anmodningsvedtak som stammer
fra flere år tilbake. Komiteen vil understreke
statsrådenes plikt til å følge opp Stortingets vedtak, og mener
dette i flere departementer må følges opp raskere og tydeligere
enn i dag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen i stortingsmeldingen gjengir brev fra departementene
som hevder at relevante fagkomiter ikke har hatt merknader til utkvittering
av anmodningsvedtak i statsbudsjettsproposisjonene. Disse medlemmer finner
likevel eksempler på at både komitéflertall og mindretall har hatt
merknader til regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak, mens departementet
skriver at det ikke har vært merknader. Andre departementer bemerker
i tilsvarende brev at kun flertallet i den relevante komiteen ikke
har merknader. Disse
medlemmer slutter seg derfor til merknader i samtlige fagkomiteers
uttalelser, hvor det vises til slike tilfeller, og vil ikke tillegge
vekt til regjeringens vurdering av hvorvidt fagkomiteene har merknader
til oppfølgingen av vedtak eller ikke i statsbudsjettsproposisjonene. Disse medlemmer ber
videre regjeringen endre praksis slik at det ikke forekommer uriktige
påstander i brev til Stortinget om at komiteene ikke har hatt merknader,
og påpeker at komiteenes mindretallsmerknader også regnes med som merknader.