Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett 2020 foreslår regjeringa fleire nye endringar i skatte- og avgiftslovgjevinga som ein respons på utbrotet av koronaviruset. Desse framlegga inneber at skatte- og avgiftsinntektene vert reduserte med om lag 9,8 mrd. kroner påløpt og 8,7 mrd. kroner bokført samanlikna med saldert budsjett for 2020. Følgjande endringar har provenyverknad for 2020:

• Å redusere arbeidsgjevaravgifta svarande til 4 pst. av arbeidsgjevaravgiftsgrunnlaget for mai og juni månad (tredje termin). Det gjev eit provenytap rekna til i overkant av 8 mrd. kroner bokført i 2020. Samstundes vert forfallstidspunktet for tredje termin utsett til 15. oktober 2020. I sone V («tiltakssona») og på Svalbard, der satsen er null, legg ein opp til eit tilskot på 4 pst. av arbeidsgjevaravgiftsgrunnlaget, på til saman 167 mill. kroner.

• Å innføre startavskriving for saldogruppe d (mellom anna maskinar) på 10 pst., slik at avskrivingane første året vert auka frå 20 til 30 pst. Endringa omfattar driftsmidlar som vert erverva frå og med tidspunktet framlegget tek til å gjelde. Tapet av proveny er berekna til om lag 1 200 mill. kroner påløpt og om lag 200 mill. kroner bokført i 2020. Tapet av proveny på kort sikt vil verte motsvart av lågare avskrivingar og høgare innbetaling av skatt i åra etter 2020. Departementet foreslår at tiltaket gjeld for 2020, og at ei eventuell vidareføring for 2021 vert vurdert i samband med statsbudsjettet for 2021.

• Å utvide opsjonsskatteordninga for små oppstartsselskap. Dagens vilkår om at personar som får tildelt opsjonar under ordninga må ha vorte tilsette i selskapet etter 1. januar 2018, vert oppheva. Vidare vert ordninga utvida til å omfatte selskap med 25 tilsette eller færre og 25 mill. kroner eller mindre i driftsinntekter og balansesum. Det er anslått at framlegga vil redusere provenyet med om lag 690 mill. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2020. Endringane må godkjennast av EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) før dei kan ta til å gjelde.

• Den låge meirverdiavgiftssatsen er sett ned frå 12 til 6 pst. frå og med 1. april til og med 31. oktober 2020. Ved satsreduksjonen vart det ikkje gjort justeringar i budsjettpostar på utgiftssida som vert påverka av satsen for meirverdiavgift, som til dømes løyvinga til NRK. Regjeringa foreslår no å justere ned postar på utgiftssida med samla 290 mill. kroner. Overslaget på det samla netto provenytapet for staten som følgje av redusert meirverdiavgiftssats, vert dermed 1 490 mill. kroner påløpt og bokført i 2020.

Regjeringa foreslår òg enkelte andre endringar på grunn av virusutbrotet som ikkje er venta å ha provenyverknad for 2020:

• Føretak med betalingsproblem som følgje av virusutbrotet og smitteverntiltaka, bør framleis få høve til å utsetje betaling av skatt og avgift. Regjeringa foreslår å innføre nye og meir fleksible føresegner om betalingsutsetjing og å setje utsetjingsrenta ned frå 9,5 til 6 pst.

• Foreldingsfristen for krav om meirverdiavgiftskompensasjon for januar og februar 2020, vert utsett til 31. august.

• Etablere ei mellombels skattemessig saldogruppe for skip (utanfor reiarlagsskatteordninga) i nærskipsfart. Regjeringa tilrår ikkje at framlegget vert gjennomført.

I tillegg til framlegga i samband med virusutbrotet foreslår regjeringa endringar i det allmenne skatte- og avgiftsopplegget i revidert nasjonalbudsjett 2020. Desse framlegga reduserer provenyet med om lag 35 mill. kroner påløpt og om lag 25 mill. kroner bokført i 2020 samanlikna med saldert budsjett. Følgjande framlegg til endringar har verknad for provenyet for 2020:

• Utvide meirverdiavgiftsfritaket for aviser til òg å omfatte aviser som har ei djuptgåande dekking av nyheits- og aktualitetsstoff. Dersom endringa vert sett i verk 1. juli, er tapet av proveny rekna til 25 mill. kroner påløpt og 15 mill. kroner bokført i 2020. Dei langsiktige verknadene på provenyet er truleg vesentleg større.

• Oppheve Stortingets tidlegare vedtak om full elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasenter. På usikkert grunnlag reknar ein at framlegget reduserer provenyet med 10 mill. kroner bokført i 2020.

Etter at budsjettet for 2020 vart vedteke av Stortinget i desember 2019, har Stortinget vedteke ei rekkje endringar i samband med virusutbrotet. Fristen for å betale ei rekkje skattar og avgifter har vorte utsett. Likviditetseffekten av utsetjingane vil vere på det høgaste nivået i månadsskiftet mai/juni, då dei i sum utgjer om lag 133 mrd. kroner. Det er òg gjennomført fleire mellombelse skatte- og avgiftsletter, både generelle letter og meir målretta letter for utsette næringar. Mellom anna er den låge satsen i meirverdiavgifta redusert frå 12 pst. til 6 pst. i perioden april–oktober, flypassasjeravgifta er oppheva for flygingar i perioden januar–oktober og totalisatoravgifta er avvikla for 2020. For prosessindustrien er CO₂-avgifta på naturgass og LPG fjerna frå 1. april 2020, og avgifta vert trappa opp igjen frå 2021 over fire år. Samla tap av proveny som følgje av utsett betaling og mellombels skatte- og avgiftslette er rekna til 8,1 mrd. kroner påløpt og 5 mrd. kroner bokført i 2020. I tillegg kjem ordninga med tilbakeføring av underskot som oppstår i 2020, mot overskot i 2019 og 2018. Denne ordninga får bokført verknad først i 2021. Dei vedtekne endringane og dei nye framlegga i dette reviderte budsjettet vil samla redusere skatte- og avgiftsinntektene med om lag 18 mrd. kroner påløpt og 13,7 mrd. kroner bokført i 2020 samanlikna med saldert budsjett for 2020.

Regjeringa foreslår òg enkelte andre endringar på skatte- og avgiftsområdet:

• Klårgjere at høvet til eigenendring av skattefastsetting ikkje omfattar ei endring av skatteregime for reiarlag

• Auke minstegrensa for å skrive ut eigedomsskatt frå 50 kroner til 300 kroner

• Innføre tollfritak på kjøt frå eiga jakt til eige bruk

• Innføre fritak for meirverdiavgift på utolla køyretøy som skal brukast av ambassadar m.m.

• Fastsetje skattereglar for supplerande stønad til uføre flyktningar

• Overgangsordning for å handtere utleggstrekk når kommunale skatteoppkrevjarar vert overførte til Skatteetaten

I tillegg er følgjande saker omtalte:

• Fritak for CO₂-avgift på naturgass og LPG til verksemder som er kvotepliktige

• Eingongsavgifta for varebilar og overgang til ny metode for måling av avgassar (WLTP)

• Tollfritak på roser frå GSP+-land

• Maksimal sats for bustad og fritidsbustad i eigedomsskatten

• Avklaring av omgåingsregelen

Regjeringas framlegg til endringar i petroleumsskatten er omtalt i Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven. Det vert òg vist til følgjande saker som er omtalte i kapittel 4 i Meld. St. 2 (2019–2020) Revidert nasjonalbudsjett 2020:

• Avvikling av 350-kronersgrensa med tilhøyrande overgangsordning

• Oppfølging av Havbruksskatteutvalet

I proposisjonen gjer departementet framlegg om:

• lov om endring i eigedomsskattelova

• lov om endring i folketrygdlova

• lov om endring i skatteloven

• lov om endring i merverdiavgiftskompensasjonsloven

• lov om endring i skattebetalingsloven

• lov om endring i tolloven

• lov om endring i merverdiavgiftsloven

• lov om endring i SI-loven

• lov om endring i skatteforvaltningsloven

• lov om endring i lov 20. desember 2019 nr. 94 om endringer i skatteloven

• lov om midlertidig kompensasjonsordning for arbeidsgivere med nullsats for beregning av arbeidsgiveravgift (Sone V og Svalbard)

og

• vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft

• vedtak om endring i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2020

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Ingrid Heggø, Siv Henriette Jacobsen, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Prop. 107 LS (2019–2020), og til merknader knyttet til hvert kapittel nedenfor i denne innstillingen. Komiteen viser videre til rettebrev fra finansministeren av 4. juni 2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Sammendrag

I behandlinga av Prop. 52 S (2019–2020) og tilhøyrande Innst. 197 S (2019–2020) fatta Stortinget 19. mars 2020 følgjande oppmodingsvedtak nr. 422 og 423 (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng for en termin, tilsvarende to måneder. Ved kompensasjon for virkningene av korona-pandemien for offentlig sektor tas det hensyn til verdien av differensiert arbeidsgiveravgift.»

«For Finnmark og Nord-Troms som har nullsats kompenseres det i en tilsvarende periode med 250 mill. kroner. Regjeringen bes komme tilbake til hvordan dette kan gjøres.»

Som varsla i Prop. 67 S (2019–2020), følgjer regjeringa no opp Stortingets vedtak. Framlegget går ut på at arbeidsgjevarar som betaler arbeidsgjevaravgift, skal få redusert avgift for tredje termin (mai og juni) svarande til 4 pst. av grunnlaget for arbeidsgjevaravgift for denne terminen. Regjeringa vil òg utsetje forfall for denne terminen til 15. oktober 2020.

Vidare foreslår regjeringa at arbeidsgjevarar i sone V, som har nullsats på arbeidsgjevaravgift, skal få eit tilskot på 4 pst. av arbeidsgjevaravgiftsgrunnlaget i denne sona for same termin. Sone V utgjer dei delane av Troms og Finnmark fylke som før regionsreforma utgjorde Finnmark og Nord-Troms (heretter kalla «tiltakssona»). Tilskotet svarer til den fordelen arbeidsgjevarar elles i landet får gjennom den reduserte arbeidsgjevaravgifta. Same kompensasjon skal ytast til arbeidsgjevarar på Svalbard. Desse har nullsats på arbeidsgjevaravgift slik som føretak i sone V.

Båe tiltaka vil omfatte både kommunale og private arbeidsgjevarar. Bruttobudsjetterte statlege forvaltningsorgan held ein utanfor båe ordningar. Nettobudsjetterte statlege forvaltningsorgan er unnateke frå kompensasjonsordninga, men vil av administrative omsyn vere omfatta av den reduserte arbeidsgjevaravgifta. Fordelen dette inneber for desse verksemdene vert tatt omsyn til i løyvingane, slik at alle dei nettobudsjetterte statlege verksemdene samla sett vert likebehandla.

Ein anslår at tiltaket vil gi eit provenytap på om lag 8 mrd. kroner påløpt og bokført i 2020. Anslaget er svært usikkert. I tillegg kjem 167 mill. kroner til kompensasjonsordninga for sone V og Svalbard.

Regjeringa viser til framlegg om endring i Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2020 ny § 3a og ny lov om midlertidig kompensasjonsordning for arbeidsgivere med nullsats for beregning av arbeidsgiveravgift (Sone V og Svalbard).

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om endring i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2020 behandles i Innst. 360 S (2019–2020) kapittel 5.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til ny lov om midlertidig kompensasjonsordning for arbeidsgivere med nullsats for beregning av arbeidsgiveravgift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget ved behandling av Innst. 197 S (2019–2020) vedtok følgende anmodningsvedtak: «For Finnmark og Nord-Troms som har nullsats kompenseres det i en tilsvarende periode med 250 mill. kroner. Regjeringen bes komme tilbake til hvordan dette kan gjøres.»

Disse medlemmer registrerer at regjeringens forslag om at kompensasjonen til arbeidsgivere på Svalbard og i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms) skal få et tilskudd på 4 pst. av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, er anslått å ha en kostnad på 167 mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at dette er 83 mill. kroner lavere enn det Stortinget gikk inn for i behandlingen av Innst. 197 S (2019–2020). Disse medlemmer mener hele beløpet på 250 mill. kroner burde gå til kompensasjon i tiltakssonen i tråd med Stortingets tidligere vedtak, og viser til egne merknader og forslag i Innst. 360 S (2019–2020) som ivaretar dette.

Sammendrag

Regjeringa gjer framlegg om å innføre 10 pst. startavskriving for maskiner og andre driftsmiddel i saldogruppe d. Framlegget er ein del av tiltaka for å stimulere investeringar og skape vekst i økonomien etter virusutbrotet. Departementet viser til vedtak 445 ved Stortingets behandling av Innst. 216 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d (bl.a. for industri) fra 20 til 30 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Startavskriving for driftsmiddel i saldogruppe d med 10 pst. inneber at avskrivingssatsen det første året i levetida for driftsmidla på denne saldogruppa vert auka frå 20 pst. til 30 pst.

Innføring av startavskriving på 10 pst. for driftsmiddel på saldogruppe d erverva i 2020, kan innebere statstøtte etter EØS-avtala. Departementet har innleia ein prosess med EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) for å klarleggje dette.

Provenytapet ved å innføre startavskriving på 10 pst. for nyerverva driftsmiddel i saldogruppe d er berekna til om lag 1 200 mill. kroner påløpt og 200 mill. kroner bokført i 2020. Den reelle skattefordelen svarer difor til skattekreditten av at ein får utsett skatt til seinare år, og renteverknaden av utsett skattebetaling. Denne fordelen er vesentleg lågare enn den kortsiktige reduksjonen i skattebetalingar for inntektsåret 2020.

Departementet foreslår at tiltaket gjeld for 2020, og at ei eventuell vidareføring for 2021 vert vurdert i samband med statsbudsjettet for 2021.

Departementet viser til framlegg til skatteloven § 14-43 nytt femte ledd.

Tiltaket er mellombels og skal berre gjelde for driftsmiddel som vert erverva etter at tiltaket tek til å gjelde og ut året 2020. Endringa kan ikkje gjelde før tiltaket er godkjend av ESA.

Departementet gjer framlegg om at endringa vert sett i verk frå den tid departementet i forskrift fastset med verknad for inntektsåret 2020. Regjeringa vil i samband med statsbudsjettet for 2021 vurdere ei eventuell vidareføring for 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Departementet viser til vedtak 446 ved Stortingets behandling av Innst. 216 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart, med en avskrivningssats på 20 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Med ei eiga saldogruppe for skip i nærskipsfart med ein avskrivingssats på 20 pst. aukar avskrivingane for skip på denne saldogruppa frå den satsen som no gjeld på 14 pst.

Innføring av ei eiga mellombels skattemessig saldogruppe for skip i nærskipsfart med høgare avskrivingssats kan innebere statsstøtte etter EØS-avtala. Det er naudsynt å få tiltaket godkjend frå EFTA sitt overvakingsorgan (ESA). Det er etablert ein prosess med ESA for å klar eggje dette.

Framlegget vil komplisere skattesystemet og gje potensielt særs høge administrative kostnadar i høve til nytten av framlegget for støttemottakarane. Departementets tilrår difor at framlegget ikkje vert gjennomført. Departementet gjer likevel framlegg om at det vert gjeve ein forskriftsheimel til at Finansdepartementet kan innføre ei mellombels saldogruppe for skip i nærskipsfart med avskrivingssats på 20 pst. for nyerverva skip i 2020, som er erverva frå uavhengig part frå og med eit slikt framlegget tek til å gjelde. Det vil gje departementet høve til vidare naudsynte utgreiingar.

Departementet viser til framlegg til § 14-43 nytt sjette ledd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt registrerer at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak fra behandlingen av Innst. 216 S (2019–2020). Disse medlemmer påpeker at etablering av en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip i nærskipsfart ville kunne hatt positiv effekt for norske verft som sliter som en følge av lav oljepris og den økonomiske nedturen i kjølvannet av koronapandemien.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at dette tiltaket, sammen med andre tiltak som Senterpartiet foreslår som del av tiltakspakken, kunne lagt til rette for fornyelse av nærskipsflåten, noe som både kunne medført lavere klimagassutslipp og økt konkurransekraft for norske rederier. Disse medlemmer er enig i at etablering av en ny midlertidig saldogruppe kan medføre avgrensningsproblemer. Svaret på den utfordringen bør imidlertid ikke være å avlyse tiltaket, men heller gjennomføre forbedringer i avskrivningsreglene for eksisterende saldogruppe, der slike fartøy inngår. Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 360 S (2019–2020), der Senterpartiet foreslår økt avskrivingssats for saldogruppe E (skip mv.).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne legger til grunn at regjeringen bestreber seg på å følge opp Stortingets vedtak.

Sammendrag

I samband med handsaminga av Prop. 67 S (2019–2020) Økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet fatta Stortinget 31. mars 2020 følgjande oppmodingsvedtak (vedtak nr. 451):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om en ny modell for opsjonsbeskatning for oppstartselskaper, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Departementet har vurdert framlegget om å innføre ein ny modell for skattlegging av opsjonar i oppstartsselskap i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2020 og foreslår å utvide ordninga slik at fleire no kan bruke ordninga.

Opsjonsskatteordninga for små oppstartsselskap er etter dagens reglar avgrensa til personar som er tilsette etter 1. januar 2018. Departementet foreslår å fjerne denne avgrensinga slik at ordninga kan nyttast for alle tilsette i selskap som kvalifiserer. Denne endringa åleine vil om lag doble talet på tilsette som ordninga gjeld for.

Departementet foreslår òg å utvide opsjonsskatteordninga slik at selskap med eit høgare tal på tilsette og større omsetning kan nytte ordninga. Talet på tilsette i selskapet er i dag avgrensa til 12 eller færre. Denne grensa vert foreslått heva til 25 eller færre. Samla driftsinntekter og balansesum kan i dag kvar for seg ikkje overstige 16 mill. kroner i inntektsåret før året for tildeling av opsjonar. Denne grensa vert foreslått heva til 25 mill. kroner.

Dei foreslåtte endringane har ikkje vesentlege administrative følgjer. På usikkert grunnlag anslår departementet at framlegget vil redusere provenyet med om lag 690 mill. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2020 samanlikna med saldert budsjett 2020.

Opsjonsskatteordninga er statsstøtte etter reglane om statsstøtte i EØS-avtalen. Endringa må difor godkjennast av EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) før ho kan gjennomførast.

Føresett at ho vert godkjend, vil departementet gjennomføre endringa ved endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven) § 5-14-12.

Departementet ser etter dette oppmodingsvedtaket som utkvittert.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet påpeker at det enda ikke foreligger noen rapportering om hvor mye ordningen er brukt etter at den ble innført fra 2018. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag medfører at opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper vil være fullt innfaset i 2020, i stedet for i 2023. Disse medlemmer mener det er behov for mer kunnskap om hvordan ordningen brukes og hvilke effekter den har, før den utvides ytterligere. Disse medlemmer viser videre til at forslaget utgjør et beregnet provenytap for staten på 550 mill. kroner bokført og 690 mill. kroner påløpt i 2020. Disse medlemmer mener det er høyst uvisst om dette er et treffsikkert koronatiltak.

Sammendrag

Etter merverdiavgiftskompensasjonsloven § 3, jf. § 2 får kommunar, fylkeskommunar og einskilde private og ideelle verksemder kompensert meirverdiavgift på kjøp av varer og tenester, med nokre unntak. Søknad om kompensasjon for betalt meirverdiavgift i januar og februar hadde leveringsfrist 14. april. For kommunar og fylkeskommunar gjeld ein særleg kort frist for forelding av krav om meirverdiavgiftskompensasjon; kravet som gjeld januar og februar, vert forelda allereie 10. juni. Viss kravet fell bort fordi fristen ikkje vert overhalden, kan det få store konsekvensar for økonomien i einskilde kommunar.

Tiltaka som er sett i verk som følgje av virusutbrotet, påverkar arbeidet til fylkeskommunane og kommunane. Regjeringa ønskjer å avhjelpe arbeidspresset i kommunane og fylkeskommunane, og gjer framlegg om at departementet får høve til å gje reglar i forskrift om avvikande tidspunkt for forelding av krav om meirverdiavgiftskompensasjon i nokre situasjonar.

Framlegget vil ikkje ha administrative følgjer eller verknader for provenyet. Departementet viser til framlegg til endring av merverdiavgiftskompensasjonsloven § 10. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Den låge meirverdiavgiftssatsen er mellombels sett ned frå 12 til 6 pst., jf. Innst. 216 S (2019–2020). Satsreduksjonen gjeld i tidsrommet frå og med 1. april til og med 31. oktober 2020. Frå og med 1. november 2020 vil den låge satsen igjen vere 12 pst. Den låge satsen i meirverdiavgifta gjeld for enkelte tenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt tilgjenge til kino, museum, underhaldningsstader og store idrettsarrangement.

Tidlegare har satsendringar i den låge meirverdiavgiftssatsen ført til justeringar på utgiftssida av budsjettet. Det gjeld både regelstyrte ordningar som nøytraliserer verknader av meirverdiavgifta, og ordningar om kjøp av persontransporttenester. Ved satsreduksjonen no vart det ikkje gjort justeringar på utgiftssida, men Finansdepartementet varsla å kome tilbake med framlegg til justeringar av relevante poster på utgiftssida i samanheng med Revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. Prop. 58 LS (2019–2020) og Prop. 67 S (2019–2020).

Regjeringa foreslår å redusere løyvinga til NRK. Løyvinga til NRK som er vedteke i saldert budsjett, reflekterer ei meirverdiavgift på 12 pst. Når avgiftssatsen no er mellombels redusert til 6 pst., bør løyvinga òg reduserast. Regjeringa foreslår at kap. 335 post 79 vert redusert med 200,4 mill. kroner, jf. nærare omtale i Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i Statsbudsjettet 2020. Satsreduksjonen medfører òg redusert kompensasjon gjennom regelstyrte ordningar som nøytraliserer verknader av meirverdiavgifta, slik som ordninga med meirverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren og nøytral meirverdiavgift for statsforvaltninga. Regjeringa foreslår difor òg å justere ned overslagsløyvingane for desse ordningane med samla 90 mill. kroner. Det gjeld mellom anna kap. 1632 post 61, jf. omtale i Prop. 117 S (2019–2020).

Regjeringa foreslår ikkje å redusere løyvingane til kjøp av persontransporttenester. Transportselskapa opplever ein nedgang i reisande passasjerar på mellom 70 og 90 pst. Løyvingane er auka på alle desse områda for å halde oppe minimumstransport under virusutbrotet. Det vil dermed ikkje vere føremålstenleg å redusere desse løyvingane no.

Samla foreslår regjeringa å redusere postar på utgiftssida med 290 mill. kroner. Overslaget på det samla netto provenytapet for staten som følgje av redusert meirverdiavgiftssats, vert dermed 1 490 mill. kroner påløpt og bokført i 2020.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til behandlingen i Innst. 360 S (2019–2020).

Sammendrag

Selskap som oppfyller visse vilkår, kan velje å verte skattlagde etter særreglane i kapittel 8 i skatteloven om skattlegging av reiarlag. Ordninga inneber at inntektene frå skipsfart er skattefrie. Kostnadar og tap knytt til skipsfart gjev ikkje rett til frådrag.

Etter ligningsloven av 1980, som no er oppheva, måtte selskapa krevje skattlegging etter reglane i reiarlagskatteordninga når dei leverte sjølvmeldinga (skattemeldinga). Det same gjeld etter skatteforvaltningsloven av 2016. Den erstatta mellom anna ligningsloven, med verknad frå og med 2017.

Ved overgangen frå ligningsloven til skatteforvaltningsloven vart fastsetjingsmåten for formues- og inntektsskatt endra, og dei skattepliktige fekk høve til å endre feil i tidlegare leverte skattemeldingar tre år tilbake i tid, noko ligningsloven ikkje opna for.

Eigenendring kan gje selskapa moglegheit til å tilpasse seg dersom dei kan velje på ny om selskapet skal skatte etter vanlege selskapsskattereglar eller etter reglane for reiarlagskatteordninga. Selskapa kan rekne på den skattemessige verknaden av dei to alternative skatteregima fleire år tilbake i tid, og dermed endre dei tidlegare vala mellom vanleg skattlegging og særskilt skattlegging for reiarlag.

Departementet legg til grunn at høvet til eigenendring som vart innført med skatteforvaltningsloven, ikkje var meint å omfatte ei endring av skatteregime for reiarlag. I eit framlegg som vart sendt på høyring 25. februar 2020 foreslo departementet ei endring i skatteforvaltningsloven for å klårgjere rekkjevidda av høvet til eigenendring. Framlegget inneber at selskapet, som hovudregel med bindande verknad, vel skatteregime når det leverer sjølvmeldinga året etter inntektsåret. Framlegget verkar ikkje inn på høvet til å endre feil i skattegrunnlaget innanfor valt skatteordning.

I høyringsrunden har to høyringsinstansar svart. Dei er einige i framlegget, men ein instans var ueinig i iverksetjingstidspunktet.

Departementet viser til framlegg til skatteforvaltningsloven § 9-4 første ledd nytt femte punktum. Departementet gjer framlegg om at endringa tek til å gjelde straks.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Kommunane skal etter eigedomsskattelova § 14 fjerde ledd ikkje skrive ut eigedomsskatt så framt skatten for den einskilde eigedommen vert mindre enn 50 kroner. Grensa er sett for at kostnadane ved innkrevjinga av eigedomsskatten ikkje skal vere høgare for kommunen enn sjølve skatten.

Medan innkrevjingskostnadane ved eigedomsskatten har vorte større, har minstegrensa ikkje vore endra sidan eigedomsskattelova tok til å gjelde i 1976. I nokre tilfelle vil det difor koste meir å krevje inn skatten enn inntekta er for kommunen. Innkrevjing av eigedomsskatt bør vere rekningssvarande. Departementet gjer framlegg om å auke minstegrensa i eigedomsskattelova § 14 fjerde ledd. 50 kroner i 1976 utgjer om lag 280 kroner etter dagens pengeverdi. Departementet gjer framlegg om å auke beløpsgrensa til 300 kroner, og at endringa tek til å gjelde frå skatteåret 2021.

Departementet legg til grunn at framlegget ikkje vil føre med seg store endringar for kommunane. For kommunar med høge innkrevjingskostnadar vil framlegget difor ha ein positiv økonomisk verknad. For dei skattytarane som betaler mellom 50 og 300 kroner i eigedomsskatt, vil skatten falle heilt bort, noko som òg gjer det enklare for kommunane.

Departementet viser til framlegg om endring i eigedomsskattelova § 14 fjerde ledd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Regjeringa varsla i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020 at ho tok sikte på å redusere den maksimale eigedomsskattesatsen for bustad og fritidsbustad frå 5 til 4 promille frå og med 2021. Det vart varsla at endringa ville kome i samband med eit opplegg for kommunane sin økonomi i kommuneproposisjonen for 2021.

Regjeringa varslar no at ein tek sikte på å redusere den maksimale eigedomsskattesatsen for bustad og fritidsbustad frå 2022.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader i Innst. 360 S (2019–2020), hvor flertallet går inn for å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig til fire promille fra 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener det er et viktig prinsipp at norske kommuner bør beholde handlingsrommet til å fastsette eiendomsskatten lokalt innenfor dagens regelverk, og støtter derfor ikke at maksimalsatsen reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021. Disse medlemmer vil påpeke at lang tids underfinansiering av kommunesektoren gjør at mange kommuner i dag ser seg nødt til å ilegge eiendomsskatt for å sikre finansiering til viktige velferdstjenester.

Disse medlemmer mener at utforming av skatten lokalt i hver enkelt kommune gjør det lettere å sikre en sosial profil, hvor bunnfradrag og ulike satser brukes for å sikre at det er de som reelt har størst boligformue, som bidrar mest. Ved lokal utforming er det også mulig å ha ordninger for fritak, geografisk differensiering og andre tiltak som sikrer en god omfordelende profil.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens erklærte motstand mot eiendomsskatt vises dårlig i overføringene til kommunene. Nivået på eiendomsskatt er historisk høyt, og rekordmange kommuner har innført eiendomsskatt under dagens regjering. Kommunene har ikke fått tilstrekkelige overføringer til å håndtere de utgiftene de har, og regningen veltes over på innbyggerne. Den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt. Disse medlemmer mener det er et viktig prinsipp at norske kommuner bør beholde handlingsrommet til å fastsette eiendomsskatten lokalt innenfor dagens regelverk.

Sammendrag

Frå 1. juli 2019 vart fritaket for meirverdiavgift for tidsskrift utvida til òg å omfatte fritak for tidsskrift i elektronisk format. I arbeidet med føresegna for elektroniske tidsskrift vart det frå fleire høyringsinstansar peikt på at framlegget ikkje tok tilstrekkeleg omsyn til dei moglegheitene til mellom anna fleksibel publisering, som ligg i elektronisk publisering.

Fritaket for aviser, både i trykt og elektronisk format, er i dag mellom anna avgrensa til aviser som har ei brei dekking av nyheits- og aktualitetsstoff. Departementet gjer framlegg om at fritaket for aviser vert utvida til òg å omfatte aviser som har ei djuptgåande dekking av nyheits- og aktualitetsstoff. Framlegget er meint å gje medium som driv denne typen journalistisk produksjon og publisering høve til å gjere seg nytte av moglegheitene som ligg i elektronisk publisering.

Departementet gjer framlegg om at endringa vert gjennomført ved ei endring av merverdiavgiftsloven § 6-1 om fritak for aviser, slik at lova ikkje berre omfattar aviser trykt på papir, men òg aviser i elektronisk format (elektroniske aviser). Dei nærare krava til kva som vert rekna som ei avis i merverdiavgiftsloven si forstand gjer departementet framlegg om vert regulert i ei ny forskrift til merverdiavgiftsloven § 6-1. Departementet gjer difor framlegg om eit nytt andre ledd i merverdiavgiftsloven § 6-1 som gjev departementet høve til å fastsetje forskrift om kva ein meiner med aviser, irekna om vilkår for fritak.

Departementet legg opp til at det i forskrifta vert fastsett at det med aviser meinast redaktørstyrte medium som vert publisert ein gong i veka eller oftare og er retta mot allmenta. I tillegg legg departementet opp til at avisa anten må ha brei journalistisk produksjon og publisere i hovudsak nyheiter og aktualitetsstoff frå ulike samfunnsområde, eller djuptgåande journalistisk produksjon og publisere i hovudsak nyheiter og aktualitetsstoff frå eit avgrensa samfunnsområde.

Framlegget til ny § 6-1 i merverdiavgiftsloven, som omfattar elektroniske aviser, dekkjer delar av fritaket i gjeldande § 6-2 i merverdiavgiftsloven om fritak for elektroniske nyheitstenester. Departementet gjer framlegg om å endre merverdiavgiftsloven § 6-2 slik at det avgrensast mot tilfelle der fritaket vil følgje av merverdiavgiftsloven § 6-1 om aviser.

Departementet legg opp til enkelte endringar i merverdiavgiftsforskriften § 6-2-1 om elektroniske nyheitstenester for å oppnå einsarta omgrep med dei nye forskriftene til merverdiavgiftsloven § 6-1 om aviser. Endringane i merverdiavgiftsloven § 6-2 eller merverdiavgiftsforskriften § 6-2-1 er elles ikkje meint å innebere endra rekkjevidde av fritaket for elektroniske nyheitstenester.

Departementet legg til grunn at framlegget til utvida omfang av fritaket for aviser ikkje inneber statsstønad som må notifiserast etter EØS-regelverket.

Departementet legg opp til at endringane tek til å gjelde frå 1. juli 2020. Endringane vil gje eit provenytap på om lag 25 mill. kroner påløpt og 15 mill. kroner bokført i 2020. Det understrekast at tala er usikre. Dei langsiktige verknadane på provenyet er truleg betydeleg større. Departementet viser til omtalen av de økonomiske og administrative følgjene av framlegget.

Departementet viser til framlegg til endring i merverdiavgiftsloven §§ 6-1 og 6-2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

I Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020 foreslo regjeringa å oppheve fritaket for CO₂-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosessar. Framlegget vart vedteke av Stortinget, men fleirtalet i finanskomiteen peika på at «CO₂-avgift og kvotesystemet er to likeverdige virkemidler som skal oppfylle det samme målet, og at norsk fastlandsindustri i utgangspunktet ikke bør være ilagt både kvoteplikt og CO₂-avgift for samme utslipp. Flertallet ber regjeringen vurdere hvorvidt det finnes muligheter innenfor regelverket til å frita kvotepliktige virksomheter for CO₂-avgift på naturgass mv.», jf. Innst. 3 S (2019–2020).

I Innst. 216 S (2019–2020), jf. Prop. 67 S (2019–2020), viser fleirtalet i finanskomiteen til denne merknaden og ber om at regjeringa følgjer opp saka seinast i Revidert nasjonalbudsjett 2020.

Departementet er i kontakt med EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) om saka. ESA har for tida høgt arbeidspress og har førebels ikkje kunna behandle saka. Regjeringa vil kome attende til saka i budsjettet for 2021.

Frå 1. april 2020 er naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosessar igjen friteke for CO₂-avgift. Regjeringa tek sikte på å gradvis trappe opp avgifta med 25 pst. i 2021, 50 pst. i 2022, 75 pst. i 2023 og full avgift frå 2024, jf. Prop. 70 LS (2019–2020) og Innst. 233 S (2019–2020).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til omtalen og imøteser at regjeringen legger frem et forslag i statsbudsjettet for 2021 om å frita kvotepliktige virksomheter fra CO₂-avgift på naturgass og LPG.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale i Innst. 360 S (2019–2020).

Sammendrag

Eingongsavgifta for person- og varebilar vert berekna ut frå vekt og utslepp av CO₂ og NO_X. EU har over ei tid fasa inn nye reglar for måling av avgassar som skal leggjast til grunn ved typegodkjenning av nye motorvogner. Dei nye reglane inneber mellom anna at det skal nyttast ein ny køyresyklus (Worldwide harmonized Light vehicles Test Procedure (WLTP)) ved målinga. Målinga gjev meir realistiske utsleppsverdiar enn den gamle New European Driving Cycle (NEDC), som no vert fasa ut. Dette får mellom anna konsekvensar for eingongsavgifta.

Dei nye reglane har vorte fasa inn gradvis. Frå 1. september 2018 er alle nye personbilar målte etter WLTP. For varebilar gjeld fristane eit år seinare. Fram til 2021 vil det òg verte fastsett CO₂-utslepp rekna etter NEDC for alle nye person- og varebilar.

I budsjettet for 2020 vart overgangen til WLTP for personbilar gjennomført innanfor ei provenynøytral ramme. Satsane og innslagspunkta i CO₂-komponenten i eingongsavgifta vart justerte slik at omlegginga vart om lag provenynøytral. Regjeringa varsla i Revidert nasjonalbudsjett 2019 at for varebilar og campingbilar skal NEDC-verdiar nyttast ved utrekninga av CO₂-komponenten i eingongsavgifta ut 2020, og at WLTP vil gjelde frå 1. januar 2021.

Regjeringa vil gjennomføre overgangen til WLTP for varebilar og campingbilar i budsjettet for 2021. Overgangen vil følgje mal frå overgangen for personbilar, ved at den vert gjort innanfor ei provenynøytral ramme og i hovudsak gjennom justeringar av satsar og innslagspunkt innanfor CO₂-komponenten.

Campingbil er ikkje definert i det køyretøytekniske regelverket, men har ein eigen avgiftsteknisk definisjon. Vanlegvis vert campingbilar bygd med utgangspunkt i køyretøy som teknisk vert klassifisert som varebilar (N1) eller lette lastebilar (N2), men òg personbilar (M1) vert nytta. Reglane for om og korleis utslipp skal fastsettast varierer mellom dei ulike køyretøygruppene, og det er gjeve særlege reglar for spesialbygde køyretøy. Departementet vurderer korleis overgangen til WLTP for campingbilar bør gjennomførast, mellom anna om det vil vere naudsynt med særlege tilpassingar for desse. Regjeringa vil kome attende til den konkrete gjennomføringa i budsjettet for 2021.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader og forslag i Innst. 360 S (2019–2020), hvor flertallet går inn for en endring av regelverk for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser.

Flertallet viser til sine merknader og forslag i Innst. 360 S (2019–2020), hvor flertallet går inn for en provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler i forbindelse med overgangen til WLTP som målemetode for utslipp av CO₂ fra 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til regjeringens omtale av arbeidet med overgang til bruk av WLTP-verdier for fastsetting av CO₂-komponenten i engangsavgiften for campingbiler. Måten denne saken er omtalt på i regjeringens budsjettdokument, medfører stor usikkerhet med hensyn til hvorvidt omleggingen vil skje innenfor provenynøytrale rammer. Disse medlemmer finner det riktig å minne om at man for øvrige kjøretøygrupper har lagt til rette for at overgangen til bruk av WLTP skal skje på en provenynøytral måte. Det vil således være uheldig om man gjør et unntak for dette når det gjelder campingbiler som eneste kjøretøygruppe. Videre finner disse medlemmer det også riktig å tydeliggjøre at kjøp og bruk av campingbiler har positive økonomiske ringvirkninger og kommer ulike næringer over hele landet til gode. En avgiftsomlegging som ikke skjer i henhold til prinsippet om provenynøytralitet, vil i realiteten kunne medføre en betydelig avgiftsøkning for campingbiler, med negative økonomiske og sysselsettingsmessige konsekvenser for viktige distriktsarbeidsplasser som resultat. Disse medlemmer viser til svar fra finansminister Jan Tore Sanner på skriftlig spørsmål 1613 (2019–2020) fra representanten Soleim, der det slås fast at «Også for campingbiler er det snakk om en provenynøytral omlegging», og legger til grunn at dette følges opp i forbindelse med overgangen til bruk av WLTP som målemetode for utslipp av CO₂ fra 2021.

Sammendrag

Som andre industriland gjev òg Noreg lågare toll til utviklingsland gjennom GSP-ordninga (Generalized system of preferences). Ordninga er einsidig og kan trekkjast tilbake eller endrast av Noreg. Den norske GSP-ordninga vart etablert i 1971 og har vorte endra fleire gonger.

Utgangspunkt for tollpreferansar etter GSP-ordninga er OECD si liste over utviklingsland som mottek offisiell støtte (DAC-lista). Lista deler inn land i fire grupper ut frå den økonomiske situasjonen deira, slik: 1) minst utvikla land (MUL), 2) andre låginntektsland, 3) lågare mellominntektsland og 4) høgare mellominntektsland. Den norske GSP-ordninga gjev MUL og andre låginntektsland med mindre enn 75 mill. innbyggjarar toll- og kvotefridom for alle varer. Lågare mellominntektsland med mindre enn 75 mill. innbyggjarar vert skilde ut i ei eiga gruppe kalla GSP+, medan andre lågare mellominntektsland og høgare mellominntektsland vert rekna som vanlege GSP-land. GSP+ og vanlege GSP-land får ulike gradar av tollreduksjon på landbruksvarer. Normalt vert lista oppdatert kvart tredje år.

Tollen på avskorne roser er todelt. I perioden 1. november–31. mars er det tollfritak for alle land (varenummer 06.03.1110 i tolltariffen). I tida 1. april–31. oktober er allmenn tollsats 249 pst. (varenummer 06.03.1120). Gjennom GSP-ordninga har GSP+-landa i dag ein toll på 150 pst. for desse varene, medan vanlege GSP-land har ein tollsats på 211,7 pst. Samstundes har nokre land gjennom frihandelsavtalar fått lågare toll på roser. Til dømes får EU og EFTA-landa ein tollsats på 150 pst. i sumarhalvåret, dvs. same tollsats som GSP+ har per i dag.

Kenya er i dag det største leverandørlandet av roser til Noreg, følgd av Etiopia og Tanzania. Ei viktig årsak til dette er at landa har tollfritak gjennom den norske GSP-ordninga. Som følgje av økonomisk framgang vil Kenya ved neste revisjon av DAC-lista truleg få endra status frå låginntektsland til GSP+-land. Neste revisjon av lista er venta hausten 2020. Med verknad frå 2021 vil i så fall roser frå Kenya få ein toll på 150 pst. i perioden 1. april–31. oktober. Med ein slik tollsats vil det truleg ikkje verte importert roser frå Kenya.

GSP-ordninga inneber at utviklingsland som kjem opp i ein høgare inntektskategori, skal miste tollfordelane sine, til fordel for utviklingsland i lågare inntektskategori. Landa i lågare inntektskategori betrar dermed si relative konkurransekraft. For roser vil auka toll for Kenya kome Etiopia og Tanzania til gode, då dei to landa vil behalde tollfritaket sitt fordi dei framleis vil vere MUL. På den andre sida er tollpreferansar gjennom GSP-ordninga meint som hjelp til å byggje opp eigen industri og økonomisk vekst. Det vil vere uheldig om auka toll som følgje av den økonomiske veksten i Kenya, skulle medføre at den store eksporten av roser til Noreg stoppar opp. Landets blomeeksport tapar dessutan store inntekter som følgje av virusutbrotet. Tollauke på roser kan svekkje Kenyas økonomi ytterlegare. Regjeringa ønsker difor ikkje auka toll på roser frå Kenya.

Den norske GSP-ordninga byggjer på objektive kriterium, noko som inneber at samanliknbare land i same inntektskategori skal behandlast likt. Tollreduksjon for roser bør difor omfatte alle GSP+-land, og ikkje berre Kenya. Per i dag er det ingen GSP+-land som eksporterer roser til Noreg. Ei tollendring for roser vil først ta til å gjelde frå og med 2021. Regjeringa vil difor kome attende i budsjettet for 2021 med framlegg om at toll på avskorne roser mv. (varenummer 06.03.1120) frå GSP+-land vert redusert til null i perioden 1. april–31. oktober. Omsynet til føreseielege vilkår for roseeksportørane i Kenya og for importørane i Noreg tilseier at endringa vert varsla i god tid.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Norge gjennom GSP-ordninga gir toll- og kvotefritak for alle varer til MUL og andre lavinntektsland med mindre enn 75 mill. innbyggere. GSP-ordninga innebærer at utviklingsland som kommer opp i en høyere inntektskategori, skal miste tollfordelene sine, til fordel for utviklingsland i lavere inntektskategorier. Dette bidrar til at land i lavere inntektskategori bedrer sin konkurransekraft. Disse medlemmer ønsker å stå fast på dette prinsippet, og går derfor mot forslaget om tollfritak for roser fra GSP+-land.

Sammendrag

Departementet gjer framlegg om å lovfeste tollfritak på kjøt frå eiga jakt til bruk i eige hushald.

Eit slikt fritak var tidlegare fastsett i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer § 19. Som ledd i ein større revisjon av regelverket oppheva Landbruks- og matdepartementet føresegna frå 1. april 2016.

Føresegna innebar at tollstyresmaktene kunne frita frå toll innførsel av inntil 75 kg kjøt frå eiga jakt per jeger per kalenderår til bruk i eige hushald. Fritaket kom i tillegg til reisegodsføresegnene. Det tydde at det i tillegg til jaktkjøtet omfatta av tollfritaket kunne verte innført inntil ti kg kjøt toll- og avgiftsfritt per reisande, på vilkår av at verdien på kjøtet ikkje oversteig verdigrensene i reisegodsføresegnene. Jaktkjøt omfatta av tollfritaket var ikkje friteke for meirverdiavgift. Ved innførsel av jaktkjøt omfatta av tollfritaket måtte kjøtet meldast, leggjast fram og deklarerast til tollstyremaktene. I tillegg måtte det leggjast ved ei skriftleg fråsegn om at vilkåra for fritaket var oppfylte.

I dag vert fritaket framleis praktisert medan ein ventar på endra reglar. Ei slik endring var på høyring våren 2019. I høyringa vert det foreslått å vedta ei ny føresegn i tolloven som fører vidare tollfritaket på kjøt frå eiga jakt til bruk i eige hushald. Det vert òg foreslått å gje heimel til at Finansdepartementet kan gje føresegn om vilkår for og omfanget av tollfritaket. Det er etter framlegget ikkje eit krav at det ved innførsel skal leggjast ved ei skriftleg fråsegn om at vilkåra for fritaket er oppfylte. Etter framlegget gjeld fritaket framleis i tillegg til reisegodsføresegnene.

I høyringa støtta Landbruks- og matdepartementet og Norges Jeger- og fiskerforbund framlegget utan ytterlegare merknadar. Mattilsynet peika på at det veterinære importregelverket set visse grenser for lovleg innførsel av kjøt. Departementet viser til at tollstyresmaktene framleis vil handheve restriksjonar i anna regelverk. Landbruksdirektoratet peika på at den gjeldande ordninga kan gje eit større insentiv til å overhalde regelverket, da ei fråsegn om at vilkåra for fritaket er oppfylte vert kravd rutinemessig. Departementet viser til at tollstyresmaktene vil følgje opp det nye regelverket for å sikre at reglane vil overhaldast. Om det likevel viser seg mest føremålstenleg at det vert kravd ei fråsegn, kan tollstyresmaktene etter dei vanlige føresegner i tollregelverket framleis krevje ei skriftleg fråsegn ved tollekspedisjonen.

Framlegget vil ikkje ha verknad for provenyet eller administrative følgjer, då framlegget i hovudsaka fører vidare gjeldande praksis.

Departementet gjer framlegg om at endringane tek til å gjelde straks. Departementet viser til framlegg om endring i tolloven § 5-10.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Departementet gjer framlegg om å lovfeste meirverdiavgiftsfritak på innanlandsk omsetjing av utolla køyretøy til bruk for ambassadar og konsulat, og deira personell.

Eit slikt fritak har vorte praktisert sidan 1970. Fritaket inneber at ambassadar og konsulat, og deira personell kan kjøpe køyretøy frå forhandlar sitt tollager utan meirverdiavgift.

Når ei vare ligg på eit tollager i Noreg, er ho innført til Noreg. Normalt skal varer tollbehandlast ved innførsel. For varer som ligg på eit tollager skal det likevel først bereknast og betalast toll og avgift, når vara vert tekne ut frå tollageret. Eit sal av varer frå tollager vert uansett rekna som innanlandsk omsetjing.

Når ein bilforhandlar sel køyretøy frå tollageret sitt, skal det som hovudregel bereknast og betalast meirverdiavgift. Det er i dag ikkje formell lovheimel for å frita for meirverdiavgift innanlandsk omsetjing av utolla køyretøy til ambassadar og konsulat og deira personell. Fritaket vert difor i dag praktisert ved at det etter søknad vert gitt dispensasjon. Derimot er det formell lovheimel for fritak for meirverdiavgift på innførsel av køyretøy bestemt til bruk for ambassadar og konsulat, og deira personell. Departementet viser til at det er god grunn til å behandle tilfella likt.

Framlegget har ikkje vore sendt på høyring, men departementet legg til grunn at det ikkje er naudsynt. Framlegget vil ikkje ha verknader for provenyet eller administrative følgjer, då framlegget fører vidare gjeldande praksis.

Departementet gjer framlegg om at endringane tek til å gjelde straks. Departementet viser til framlegg til endring i merverdiavgiftsloven § 6-12.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Ordninga med supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg vart innført frå 1. januar 2006 for å sikre personar over 67 år med liten eller ingen pensjon frå folketrygda ei minste samla inntekt, jf. lov 29. april 2005 nr. 21. Ytinga vert skattlagt som pensjonsinntekt.

Det er vedteke at ordninga med supplerande stønad skal utvidast til òg å omfatte uføre flyktningar under 67 år. Bakgrunnen for endringa er at dei fleste særreglane for flyktningar i folketrygdloven knytte til butid, vert oppheva, jf. Prop. 10 L (2019–2020) kapittel 7 og Innst. 80 L (2019–2020) punkt 1.7. Flyktningar hadde tidlegare rett til fulle minsteytingar for pensjon og uføretrygd, uavhengig av butid. Endringane i folketrygdloven får verknad for krav om uføretrygd som vert sette fram frå 1. januar 2021, jf. Prop. 117 S (2019–2020). Det inneber at dei berre vil gjelde for nye mottakarar.

Full supplerande stønad til uføre flyktningar skal svare til minste årlege yting for uføretrygd.

Departementet meiner at supplerande stønad til uføre flyktningar bør skattleggjast som uføretrygd og andre uføreytingar, dvs. som lønsinntekt. På denne bakgrunnen foreslår departementet enkelte endringar i skatteloven og i reglane om trygdeavgift i folketrygdloven.

Etter skatteloven § 5-42 bokstav a er «uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12» og «uføreytelser fra andre ordninger» skattepliktig inntekt. Minstefrådraget for slike ytingar skal reknast ut frå satsane for lønsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a. Departementet legg til grunn at supplerande stønad til uføre flyktningar går inn under omgrepet «uføreytelser fra andre ordninger», og at det ikkje er behov for å endre desse føresegnene.

Etter skatteloven § 12-2 bokstav i inngår «støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg» i personinntekta til mottakaren. Vidare inngår «uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger» i personinntekta etter bokstav j. Supplerande stønad til uføre flyktningar er dermed famna av både bokstav i og j.

Skatteloven § 16-1 inneheld reglar om frådrag i skatt for pensjonsinntekt. Etter skatteloven § 16-1 første ledd bokstav c vert det gjeve skattefrådrag for skattytar som «mottar stønad etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg». For å sikre at det berre vert gjeve skattefrådrag i ytingar som skal skattleggjast som pensjonsinntekt, må bokstav c avgrensast til å gjelde supplerande stønad til personar som har fylt 67 år.

Folketrygdloven § 23-3 regulerer satsane for trygdeavgift. Etter § 23-3 andre ledd nr. 1 bokstav a skal det betalast låg sats av pensjon mv. Det omfattar òg «støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg». Departementet foreslår endringar i folketrygdloven § 23-3 andre ledd nr. 1 bokstav a, slik at det uttrykkeleg går fram at det berre skal reknast låg trygdeavgift av supplerande stønad til personar som har fylt 67 år. Supplerande stønad til uføre flyktningar vil då gå inn under § 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav b. Der framgår det at det skal betalast mellomsats av «uføreytelser fra andre ordninger», på same måte som av uføretrygd frå folketrygda.

Departementet viser til framlegg om endringar i skatteloven § 16-1 og folketrygdloven § 23-3.

Endringane vil ikkje ha nemneverdige administrative følgjer eller verknader for provenyet. Departementet gjer framlegg om at endringane tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt er sterkt kritisk til regjeringens vedtak om å kutte i særordninger for flyktninger i trygderegelverket. Særordningene ble innført nettopp i erkjennelsen av at mange bærer på traumer og skader som gjør at det er umulig å komme i arbeid og oppfylle kravene i regelverket. Derfor har personer med flyktningstatus vært unntatt botidskravet og fått rett til full minstepensjon uansett alder ved ankomst til Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringens innstramminger vil føre til at flyktninger i stedet for trygd og pensjon skal få behovsprøvde ytelser som supplerende stønad eller være henvist til økonomisk sosialhjelp. Uten rett til uførepensjon eller alderspensjon vil flyktninger som ikke kan arbeide, havne i en svært sårbar økonomisk situasjon. Supplerende stønad skal behovsprøves mot familiens øvrige inntekt og eventuell formue. Når ytelsen også skal behovsprøves, vil det gjøre det umulig for flyktninger som bor lenge i landet, på sikt å spare opp nok penger til egen bolig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at disse medlemmer ikke støttet endringene om å oppheve særreglene om botid for flyktninger, men vil ikke motsette seg de foreslåtte endringene i skatteloven.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020), jf. Innst. 15 S (2019–2020).

Sammendrag

I samband med overføring av kommunal skatteoppkrevjar til Skatteetaten gjer departementet framlegg om ein overgangsordning for handtering av utleggstrekk for enkelte typar krav. Framlegget inneber ein forskriftsheimel i skattebetalingsloven § 14-5 fjerde ledd. Heimelen gjev departementet høve til å gjere unntak frå regelen om oppgjer mv. for utleggstrekk i skattebetalingsloven § 14-5 andre ledd for visse kravstypar.

Departementet gjer framlegg om at endringa tek til å gjelde straks.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at Skatteetaten i lys av koronapandemien har gjort en ny vurdering av overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten, og at denne nå er utsatt til 1. november 2020.

Disse medlemmer viser til at innplassering av skatteoppkreverne i Skatteetaten vil kreve at mange må endre arbeidssted, og noen vil måtte reise langt eller til og med flytte. Disse medlemmer mener det er fornuftig at dette settes på vent gitt de nåværende forhold, dette både for å sikre kontinuitet i skatteoppkrevernes arbeid og for å redusere usikkerhet og konsekvenser for de ansatte i skatteoppkrevingen. Disse medlemmer viser til at Skatteetaten får pålagt betydelige ekstraoppgaver som en følge av de vedtakene Stortinget har fattet for å avhjelpe den økonomiske krisen forårsaket av korona-pandemien. En utsettelse av overføringen av skatteoppkrevingen vil være et bidrag til å frigjøre kapasitet i Skatteetaten.

Disse medlemmer viser til at en overføring av skatteoppkrevingen medfører en rekke praktiske utfordringer. Dette gjelder blant annet nye lokaler som må kontraheres, tilpasses og tas i bruk, tildeling av nytt teknisk utstyr, tilgangsstyring på tekniske systemer og nye arbeidsprosesser i en ny integrert organisasjon.

Disse medlemmer viser til at Fagforbundet i brev til Finansdepartementet av 7. mai har uttrykt bekymring knyttet til konsekvensene av å gjennomføre overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten innenfor gjeldende tidsfrist 1. november 2020. Av brevet fremkommer bl.a. følgende:

«I forbindelse med nylig innførte tiltakspakker grunnet koronasituasjonen er behovet for innfordringskompetanse og kontrollfunksjon helt avgjørende for Norges fremtidige skatteinngang. Styrken ved dagens skatteoppkreving er lokal forankring og tett kommunikasjonen mellom skatteoppkrever og skatteyter. Dialogen lokalt har vært en suksessfaktor for skatteoppkrevernes gode resultater og vil være avgjørende for håndtering av veiledningsoppgaver til de skattepliktige i lokalsamfunnet i tiden fremover, også etter 1. november. Denne krisen vil ha en langtidseffekt og den lokale tilknytningen for skatteoppkreverfunksjonen vil være helt avgjørende.

Vi er bekymret for at denne krisen vil vedvare og effekten på skatte- og avgifts innfordring vil vare langt utover inneværende år. En overføring av skatteoppkreverne i krisetid er ikke hensiktsmessig og vil være til hinder for det samfunnsoppdraget denne funksjonen har i dag.»

Disse medlemmer viser til at Fagforbundet med bakgrunn i dette ber Finansdepartementet om å gjøre en risikovurdering av vedtaket om overføring av skatteoppkreverne til Skatteetaten og at nytt overføringstidspunkt besluttes når vurderingen foreligger, og avslutter med at:

«I en økonomisk krevende tid må vi sørge for å sikre fremtidig skatteinngang. Vi må derfor holde frem med de samfunnsoppgaver vi vet fungerer og ikke risikere mer uro og kompetansevakuum for sårt trengte ressurser på dette fagområdet.»

Disse medlemmer påpeker muligheten for at de kommunale skatteoppkreverne kan avhjelpe Skatteetaten med de ekstraordinære oppgavene som oppstår som en følge av koronapandemien. Skatteoppkreverne kan for eksempel bidra med rådgivning til privatpersoner og bedrifter og dermed avlaste Skatteetatens sentrale systemer. Disse medlemmer viser til at både Nav og Skatteetaten vil oppleve høyt arbeidspress grunnet de tiltakene som nå er vedtatt for å imøtegå de økonomiske konsekvensene av koronapandemien.

Disse medlemmer anser det som naturlig at Nav og Skatteetaten vurderer om det er mulig å frigjøre tiltrengt kapasitet gjennom at noen oppgaver midlertidig overføres til den kommunale skatteoppkrevingen. Muligheten for at skatteoppkrevingen yter et bidrag til å løse disse eventuelt nye oppgavene, reduseres dersom kapasitet må benyttes til endringsprosesser forårsaket av vedtaket om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten.

Disse medlemmer mener overføring av skatteoppkrevingen bør utsettes inntil videre.

Sammendrag

Ved endringslov 29. november 2019 nr. 73 vart omgåingsregelen i skatteretten lovfesta som ny § 13-2 i skatteloven. Under behandlinga i Stortinget la fleirtalet i finanskomiteen til grunn at omgåingsregelen ikkje skal nyttast i slike saker som Høgsterett behandla i «ConocoPhillips III»-dommen frå 2014, jf. Innst. 24 L (2019–2020) punkt 2.2. I denne dommen blei eit sal av fast eigedom gjennomført som aksjesal for å få skattefritak etter fritaksmetoden.

Etter dommen la Skatteetaten opp til ein praksis der omgåingsregelen heller ikkje vert nytta når andre eigedeler enn fast eigedom og sjølve næringsverksemda vert overført på ein tilsvarande måte.

I merknadene til fleirtalet i finanskomiteen vert det vist til «Den praksis som er etablert for denne typen transaksjoner». Det er noko uklart om dette gjeld same tilfelle som i dommen (overføring av fast eigedom), eller den vidare praksisen som Skatteetaten la til grunn (overføring av alle typar eigedeler og sjølve næringsverksemda).

Etter departementet si vurdering er det mykje som taler for å bruke omgåingsregelen på vanleg vis når anna enn fast eigedom vert overført på ein slik måte. Departementet meiner merknadene i Innst. 24 L (2019–2020) siktar til overføring av fast eigedom, som i dommen.

I dette kapittelet gjer departementet greie for si forståing av gjeldande rett etter lovfestinga av omgåingsregelen.

Dommen i Rt. 2014 s. 227 gjeld overføring av fast eigedom.

Departementet meiner ei rekkje moment taler for at omgåingsregelen skal kunne nyttast på vanleg vis når anna enn fast eigedom vert overdratt på tilsvarande måte.

Departementet viser til følgjande grunnar:

• Det er vanleg å leggje fast eigedom inn i eit «single purpose» selskap. Vert dette gjort frå starten av eller i ei viss tid før salet, vil transaksjonen stå seg. Det er nok generelt mindre vanleg å plassere andre eigedelar i eigne selskap. At andre typar eigedelar vert skilde ut i eigne selskap i tett samanheng med eit sal, kan i større grad vere utslag av skattetilpassing.

• Omgåingsregelen vil verte mindre effektiv om han aldri skal kunne brukast når andre eigedelar enn fast eigedom vert overførte på tilsvarande vis. Når det er tett samanheng mellom omorganiseringa og aksjesalet i tid og på annan måte, kan det heile framstå som ein samla skattemotivert transaksjon. Er skattemotivet framtredande, transaksjonane ligg nær i tid og ei totalvurdering taler for at det er eit omgåingstilfelle, bør omgåingsregelen kunne nyttast på vanleg måte. Før ConocoPhillips-dommen vart avsagt, hadde Skattedirektoratet retningsliner for når det kunne vere aktuelt å bruke omgåingsregelen i slike tilfelle, og tilsvarande retningsliner bør framleis gjelde når anna enn fast eigedom vert overdrege.

• Ei vid avgrensing skapar risiko for arrangement som kan leie til vesentleg endeleg provenytap. Det er vanskeleg å få full oversikt over dei ulike variantane som kan verte brukte, og dei økonomiske verknadene av desse. Ei avgrensing til fast eigedom gjer det lettare å ha oversikt over tilfelle der omgåingsregelen ikkje kan nyttast. Dette er eit sentralt argument for ei snever avgrensing.

• Det er òg prinsipielle omsyn som kan tale for å avgrense til fast eigedom. Ei vidare avgrensing vil innebere at skattyter langt på veg kan bestemme om eit sal skal skje på vanleg måte med skatteplikt, eller verte ordna som eit skattefritt aksjesal. Det vil bety at skatteregler gjev sterk føring på måten transaksjonar vert gjorde, og at reglene om gevinstskatt vert svekka.

På denne bakgrunnen legg departementet til grunn at omgåingsregelen kan nyttast på vanleg måte når anna enn fast eigedom vert overdrege på tilsvarande vis som i Rt. 2014 s. 227.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at man i proposisjonen ønsker å avklare rekkevidden av omgåelsesregelens praktisering. Departementet ønsker å avklare rettstilstanden etter Stortingets behandling av Prop. 98 L (2018–2019).

Komiteen har under behandlingen mottatt flere innspill til saken. Komiteen har i eget brev bedt om å få departementets vurdering av disse innspillene og viser videre til svarbrev fra statsråden 12. juni 2020.

I sitt svarbrev til komiteen svarer statsråden følgende i siste avsnitt:

«Departement ser også i likhet med de innspillene komiteen har mottatt at det kan være ønskelig at ulike typer av eiendeler behandles mest mulig likt. Som anført i proposisjonen, kan det imidlertid være vanskelig å ha full oversikt hvordan det vil slå ut dersom resultatet i ovennevnte dom skal anvendes på alle mulige varianter av overdragelser. Dersom en slik vid praksis skal legges til grunn som endelig avklaring av rettstilstanden på dette området, bør dette følges opp med at man følger utviklingen med ulike arrangementer på området med tanke på om det oppstår behov for å innføre mer spesielle regler for å unngå uønsket skatteplanlegging. Den nylig innført generelle omgåelsesregelen bør få ha virket en tid før en foretar en slik vurdering. Departementet antar at nevnte praksis under disse forutsetningene bør kunne videreføres inntil videre.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, mener til forskjell fra proposisjonen at den nylig vedtatte omgåelsesregelen med dagens praktisering, skal ligge fast inntil videre. Videre mener flertallet at ulike typer av eiendeler bør behandles mest mulig likt, selv om flertallet også ser at en såpass vid praksis kan gi en dårligere oversikt over hvordan en slik adgang blir praktisert. Derfor støtter flertallet at man i det videre må følge tett med på utviklingen av praksis, og legger til grunn at regjeringen legger frem for Stortinget eventuelle spesialregler hvis behovet oppstår.

Flertallet er videre enig i at man nå fremover bør la den generelle lovfestede omgåelsesregelen virke en tid før man gjør en ny vurdering.

Flertallet vil avslutningsvis slå klart fast at det er viktig at vi har en lovfestet omgåelsesregel som gir domstolene og forvaltningen et klart utgangspunkt når man skal vurdere hva som må regnes for å være en ulovlig omgåelse av skatteplikt. Flertallet viser for øvrig til at de vurderinger flertallet har gjort i Innst. 24 L (2019–2020) Endringer i skatteloven og merverdiavgiftsloven (lovfesting av en generell omgåelsesregel), fortsatt ligger fast.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av om norske skatteregler og norsk skattepraksis i tilstrekkelig grad sikrer skillet mellom private formål og forretningsmessige formål og hindrer at bedriftsmidler brukes til private formål uten at de først utbytteskattlegges eller skattlegges på annen egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at hensikten med omgåingsregelen er å hindre uønsket skattetilpasning. Disse medlemmer påpeker at tolkningen av regelen må reflektere dette.

Disse medlemmer presiserer at fritaksmetoden er et viktig element i dagens norske skattesystem. Disse medlemmer støtter videre det overordnede prinsipp om at utbytte fra næringsvirksomhet først skal skattlegges som sådan på eiers hånd. Dette legger til rette for at overskudd kan reinvesteres i næringsvirksomhet og arbeidsplasser, og det sikrer også likebehandling mellom virksomheter som er ulikt organisert. Disse medlemmer mener det er maktpåliggende å slå ned på ethvert misbruk av prinsippene som ligger til grunn for fritaksmetoden og utbyttebeskatning.

Disse medlemmer vil understreke at når regelverket gjør et skarpt skille mellom bedrifters midler (som ikke er utbytteskattlagt) og private midler (som er utbytteskattlagt), så må dette skillet forsvares gjennom en streng avgrensning mellom de to typene midler og hvilken anvendelse de kan få. Dersom bedriftsmidler kan benyttes til det som i realiteten er private formål om man organiserer virksomheten sin på en bestemt måte, vil man hverken oppnå økt investeringsinsentiv eller likebehandling uavhengig av organisering.

Disse medlemmer er gjort kjent med en bindende forhåndsuttalelse (BFU) som har vært mye omtalt i mediene den senere tid, og som skattyter etter en tid har valgt å offentliggjøre. I denne BFU-en er det et sentralt punkt at skattyter får anledning til å overføre betydelige midler til en stiftelse han selv har etablert, der denne stiftelsen igjen benytter midlene på en måte som må karakteriseres som mer i tråd med skattyters personlige interesser enn med bedriftens forretningsmessige interesser. Disse medlemmer mener at forarbeidene til skatteloven slik de foreligger, forutsetter at midler som brukes overveiende til private formål, skal skattlegges som utbytte. Likevel kommer Skatteetaten i BFU-en til den konklusjon at de aktuelle midlene ikke skal skattlegges som utbytte.

Disse medlemmer mener det er i strid med den alminnelige rettsoppfatning at private formål og interesser skal kunne finansieres med bedriftsmidler som ikke er utbytteskattlagt. Dette representerer etter disse medlemmers syn en uønsket skattetilpasning, som er innenfor omgåelsesregelens virkeområde. Disse medlemmer mener det er uheldig at Skatteetaten kommer til den konklusjon at omgåelsesregelen ikke kommer til anvendelse i den aktuelle saken.

Disse medlemmer mener at regelverket må endres slik at det blir helt klart at omgåelsesregelen kommer til anvendelse når man ellers ville være i stand til å benytte bedriftsmidler (som ikke er utbytteskattlagt) til overveiende private formål (som skal være gjenstand for utbytteskattlegging). Disse medlemmer mener dette prinsippet ikke skal fravikes selv om skattyter kan begrunne at formålet med etablering av en gitt selskapsstruktur i utgangspunktet er et annet enn skatteplanlegging, for eksempel å imøtekomme krav fra nåværende eller fremtidig arbeidsgiver.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og senest innen utgangen av 2020 i forskrifts form fastsette bestemmelser som gjør det tydelig at omgåelsesregelen (skatteloven § 13-2) kommer til anvendelse når midler som ikke er blitt gjenstand for utbytteskattlegging, ellers ville kunne benyttes til private formål.»

Den aktuelle stiftelsen synes å skulle bruke penger på kunst, som er ett av skattyters interesseområder. Disse medlemmer vil videre vise til at skattyter har fått en bygning ved et amerikansk universitet oppkalt etter seg, selv om donasjonen på 25 millioner dollar kom fra stiftelsen. Begge disse formålene synes uomtvistelig å være mer i tråd med skattyters private interesser enn bedriftens forretningsmessige interesser. Det er uheldig når det skapes inntrykk av at skattemyndighetene aksepterer en slik praksis.

Disse medlemmer påpeker at skatteutfall som i BFU-en er svært skadelig både med tanke på den alminnelige rettsoppfatning og med tanke på hensikten bak prinsippene som ligger bak blant annet fritaksmetoden. Når midler kan tas ut av bedriftssektoren og benyttes til overveiende private formål uten at midlene blir gjenstand for utbytteskattlegging, undergraves hele systemet. Denne typen uønskede skatteutfall utfordrer en av de viktigste bærebjelkene i dagens norske skattesystem og truer legitimiteten til fritaksprinsippet. Disse medlemmer mener at man fra myndighetenes side må påse at skillet mellom private formål og forretningsmessige formål er så klart og tydelig som mulig gjennom hele regelverket for å sikre oppslutning om skattesystemet og de prinsipper som ligger til grunn for dette.

Sammendrag

Opprettinger og presiseringer knyttet til skatteloven §§ 2-30, 5-15, 6-40, 6-53, 6-70, 6-82, 10-1, 10-36, 10-41, 10-65, 16-28 og 17-10, iverksettingstidspunkt for skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav h, opprettinger i skatteloven som følge av endringer i reglene for skattlegging som ektefeller, opprettinger i skatteloven og skatteforvaltningsloven som følge av endringer i reglene om underholdsbidrag mv., merverdiavgiftsloven §§ 6-7 og 15-10, opprettinger som følge av omorganisering av Tolletaten, tolloven §§ 14-2 og 14-4, skattebetalingsloven §§ 1-1, 5-13a, 8-2 og skatteforvaltningsloven §§ 3-4, 3-6, 7-7 og 11-1 er omtalt i proposisjonens kapittel 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.