Søk

Innhold

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Komiteen viser til at finansminister Jan Tore Sanner holdt redegjørelse i Stortinget om revidert nasjonalbudsjett 12. mai 2020. Redegjørelsen følger som vedlegg.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2019–2020) og i Prop. 117 S (2019–2020), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 107 LS (2019–2020). Komiteen viser til Innst. 361 L (2019–2020) når det gjelder behandlingen av disse.

Komiteen gjør oppmerksom på at komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag der ikke annet er spesifisert.

1.1 Avtale mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett 2020 og økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er enige om å ikke danne andre flertall som har budsjettmessige konsekvenser eller berører saker som er avtalt eller omfattet av enigheten om revidert nasjonalbudsjett 2020, Prop. 127 S (2019–2020) fase 3-tiltak og lovproposisjoner knyttet til disse. Partiene kan gjøre endringer i komiteene innenfor rammen der alle fire partier er enige. Eventuelle uenigheter i komiteene bringes frem for de parlamentariske lederne.

Flertallet viser til budsjettforliket inngått mellom partene 11. juni 2020. Flertallet viser til at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020 og grønn tiltakspakke:

Påløpt endring

Bokført endring

Skatte- og avgiftslettelser

465 000 000

386 000 000

Økte utgifter

664 143 000

4 693 225 000

Økte inntekter

465 000

116 000

Omprioriteringer/reduserte utgifter

-25 500 000

-753 100 000

SUM TOTALT (SVEKKET BUDSJETTBALANSE)

1 103 178 000

4 326 009 000

Skatte- og avgiftslettelser

Dep

Kap.

Post

Beskrivelse

Påløpt endring

Bokført endring

FIN

5556

70

Redusert avgift på alkoholfrie drikkevarer

440 000 000

365 000 000

FIN

5536

71

Endret bruksfradragstabell eldre biler

25 000 000

21 000 000

Sum

465 000 000

386 000 000

Økte utgifter

KD

231

21

Stine Sofie Barnehagepakke

0

5 000 000

KD

240

60

Nye studieplasser i fagskolesektoren

55 125 000

18 375 000

2410

50

Stipend knyttet til studieplasser

17 053 000

5 684 000

2410

72

Rentestøtte studieplasser

465 000

116 000

KD

253

70

Øyrekka folkehøgskole

0

750 000

KUD

325

79

Ishavsmuseet, Brandal/Hareid

0

2 000 000

JD

440

1

Gjengkrim Oslo

0

25 000 000

JD

440

45

Felles norsk-svensk grensestasjon på Magnormoen

5 000 000

JD

440

45

Politiets nasjonale beredskapssenter.

0

32 000 000

JD

451

1

Sivilforsvaret: Styrket beredskap til å håndtere kriser: økte midler til øving, grunnkurs, personell, utstyr og vedlikehold

0

30 000 000

HOD

600 mill. kr til sykehusene for å ta igjen køene som har oppstått som følge av covid-19

732

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

0

324 108 000

732

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF,

0

113 142 000

732

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

0

86 154 000

732

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF

0

76 596 000

HOD

732

72

Psykisk helsetilbud for synshemmede på Gaustad.

2 500 000

2 500 000

HOD

Tiltakspakke for sårbare eldre, Totalt 400 mill. kr.

761

21

Teknologi mot ensomhet

0

25 000 000

761

21

Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet

0

150 000 000

761

21

Besøksverter

0

100 000 000

761

68

Aktivitetstilbud til langtidsboende ved sykehjem og beboere i omsorgsboliger med heldøgns bemanning

0

125 000 000

HOD

761

73

Barnepalliasjonsenter i Kristiansand

30 000 000

30 000 000

HOD

761

21

Verdighetssenteret - nasjonalt tverrfaglig kompetansesenter i Bergen: lavterskel etterutdanning helsepersonell og prosjekt innen pleie og verdighet eldreomsorg

10 000 000

10 000 000

NFD

900

78

(NY) Akvariet i Bergen

0

5 000 000

NFD

905

1

Bygging av forskningsfartøy

50 000 000

10 000 000

NFD

909

73

Fjerne tak i nettolønnsordningen (Fjerne taket på NOR skip i petroleumsvirksomhet, NIS konstruksjonsskip og skip i NIS, effekt 4. termin)

0

75 000 000

NFD

919

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, oppdrettskonsesjoner

0

1 250 000 000

NFD

2421

54

Toppfinansieringsordning for nye miljøvennlige skip gjennom Innovasjon Norge

0

150 000 000

NFD

2421

73

(NY) Tilskuddsordning for pakkereisearrangører

0

500 000 000

SD

1311

72

(NY) Torp lufthavn. Kompensasjon som følge av covid-19-utbruddet.

0

74 200 000

SD

1320

22

Drift og vedlikehold riksveier

0

430 000 000

SD

1320

30

Riksveiinsteringer, ettårig

0

123 000 000

SD

1320

30

Riksveiinvesteringer, flerårig

499 000 000

124 000 000

SD

1320

73

Nedskriving av bompengegjeld

0

596 000 000

SD

1352

72

InterCity: Kleverud–Sørli–Åkersvika i Stange kommune

55 000 000

SD

1352

72

Grunnerverv E16/Ringeriksbanen

0

50 000 000

KLD

1429

74

Anna Rogde

0

1 000 000

KLD

1429

74

MS Gamle Helgeland

0

600 000

FIN

1634

70

Fjerne egenandel i kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med søknadsperiode for mai måned.

0

30 000 000

FD

1700

43

Restaurering av Norges eldste militære fly

0

3 000 000

FD

1720

1

Forsert innkjøp av materiell og tjenester fra små og mellomstore norske bedrifter

0

50 000 000

Sum

664 143 000

4 693 225 000

Inndekning og omprioritering

KD

226

21

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen – Spesielle driftsutgifter – Kutt i Utdanningsdirektoratets andel av bevilgningen på posten

0

-10 000 000

KD

226

21

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

0

-2 500 000

JD

451

1

Mindrebehov arbeid med samordning av nødmeldesentralene (SAMLOK)

0

-10 000 000

KMD

571

60

Innbyggertilskudd til kommunene

0

-2 500 000

KMD

581

76

Tilskudd til utleieboliger

-25 500 000

-33 700 000

NFD

919

73

Forskyving av utgifter til CO2-kompensasjon for fiskeflåten til 2021

0

-250 000 000

NFD

2421

52

Avsetning lån, pakkereiser

0

-250 000 000

SD

1352

1

Jernbanedirektoratet – reduserte utgifter til reise, Lokførerskolen mv. pga. virusutbruddet

0

-10 000 000

SD

1352

21

Lavere behov til utredninger, Jernbanedirektoratet

0

-60 000 000

SD

1360

21

Det vil ikke påløpe utgifter til ubåtvraket U-864 ved Fedje i 2020

0

-13 500 000

KLD

1420

75

Lavere utbetaling av vrakpant enn forventet

0

-110 900 000

Sum

-25 500 000

-753 100 000

Økte inntekter

KD

5617

80

Renter som følge av 500 flere fagskoleplasser og lån.

465 000

116 000

Under streken

KD

2410

90

Nye studieplasser i fagskolesektoren (studielån))

50 050 000

16 683 500

NFD

2421

91

Låneordning for pakkereisearrangørere

0

-500 000 000

SAMFERDSELS- OG BOMPENGEPROSJEKTER

Investeringer i riksveier m.m. ettårig prosjekt (2020)

Utbetaling i 2020

Utbedringstiltak (E10 Tjeldsundbrua i Troms og Finnmark, E134 Høydalsmo i Vestfold og Telemark og E39 Gjemnessundbrua i Møre og Romsdal)

71 000 000

Fornying E6 Kroppanbrua, Trøndelag

20 000 000

Nasjonale turistveier

28 000 000

Trafikksikkerhetstiltak

4 000 000

Investeringer i riksveier flerårige prosjekter

Utbetaling i 2020

Total kostnad

Rv 9 Kristiansand–Hovden (Agder)

25 000 000

148 000 000

E134 Husøyvegen-Karmsund Havn (Rogaland)

2 000 000

110 000 000

E134 Espelandsvingene (Rogaland)

30 000 000

115 000 000

Gangveg v/ E-136 Sjøholt/Solnørvegen (asfaltering) (Møre og Romsdal)

2 000 000

2 000 000

Rv 3 Evenstad–Imsora (Innlandet)

20 000 000

270 000 000

Rv 36 - gang- og sykkelvei Mannebru–Gvarv (Vestfold og Telemark)

20 000 000

116 000 000

E18 Larvik Havn

10 000 000

80 000 000

E6 Ballangen Sentrum

15 000 000

88 000 000

Bomprosjekter som nedskrives/avvikles som følge av avtalen

Resterende gjeld

Planlagt avviklet

Rv 80 Rørvika–Strømsnes (Fause-Bodø, Nordland)

156 084 114

2026

Fv 64 Atlanterhavstunnelen (Møre og Romsdal)

201 750 527

2025

Fv 107 Jondalstunnelen (Vestland)

40 000 000

2027

Fv 48 Årsnes Ferjekai og Løfallstrand–Årnes (Vestland)

9 999 970

2020

Fv 33 Skreifjella-Totenvika (Innlandet)

188 000 000

2031

Resterende gjeld er basert på saldo per 31.12.2019

Flertallet er enige om følgende anmodningsforslag, fullmakt, merknader og annen tekst som en del av enigheten om revidert nasjonalbudsjett for 2020 og grønn tiltakspakke.

1.1.1 Redusert avgift på alkoholfrie drikkevarer

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere avgift på alkoholfrie drikkevarer med 365 mill. kroner bokført og 440 mill. kroner påløpt i 2020. Avgiftene reduseres dermed tilbake til 2017-nivået (prisjustert til 2020).

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 13. desember 2019 om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70) gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2020 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende alkoholfrie varer med følgende beløp per liter:

  • a) Drikkevarer:

    • 1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,51,

    • 2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: kr 1,76.

  • b) Sirup:

    • 1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 21,35,

    • 2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 10,67.»

1.1.2 Kompensasjonsmodell

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å avskaffe egenandeler for de aktørene som omfattes av kompensasjonsordningen med en provenyeffekt på 30 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at endringen vil gjelde fra og med mai.

1.1.3 Reiselivsnæringen

Flertallet viser til at reiselivsnæringen er en av næringene som har opplevd størst omsetningsfall i forbindelse med covid-19, ref. omtale i Prop. 127 S (2019–2020). Aktiviteten i overnattings- og serveringsvirksomhet gikk ned med nesten 40 pst. fra februar til mars, og det er stor usikkerhet knyttet til utvikling i omsetning gjennom sommeren.

Flertallet understreker at reiselivsnæringen er en svært viktig næring som bidrar til både utvikling og arbeidsplasser i hele landet.

Flertallet viser til at 1 255 overnattingssteder i den generelle kompensasjonsordningen så langt har fått tildelt 256 mill. kroner for å dekke uunngåelige faste kostnader. Det legges til grunn at den generelle kompensasjonsordningen vil være et godt bidrag også gjennom juni, juli og august, sammen med en forventning om økt aktivitet. Aktiviteten, og dermed omsetning, vil imidlertid være forskjellig, avhengig av type virksomhet.

Flertallet vil følge utviklingen i reiselivsnæringen nøye og fortløpende vurdere om det er behov for egne ordninger for næringen eller deler av denne. Flertallet ber regjeringen ha løpende dialog med bransjen.

Flertallet mener derfor det er behov for å få en oppdatert status for reiselivsnæringen etter sommersesongen og ber regjeringen legge fram en plan og konkrete tiltak for reiselivsnæringen, inkludert sesongbaserte hoteller, dersom det viser seg at det er behov for dette, senest i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for reiselivsnæringen, forslag til tiltak tilpasset situasjonen og forvaltningen av ev. nye ordninger senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Tiltak må ligge innenfor EØS-avtalens regler. Det legges til grunn at tiltakene sees i sammenheng med allerede foreslått omstillingstiltak for reiselivsnæringen på 250 mill. kroner.»

1.1.4 Låneordning GIEK

Flertallet viser til at målet med tiltak rettet mot bedrifter og næringsliv er at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. De fleste tiltakene har tatt sikte på å redusere kostnader og bedre likviditeten i perioden med inntektsbortfall. Flertallet viser til at det er etablert nye garanti- og låneordninger for næringslivet med en samlet ramme på om lag 130 mrd. kroner som har til hensikt å bedre bedriftenes tilgang på likviditet. Flertallet viser til at det allikevel kan være slik at bedrifter som er større enn målgruppen for lånegarantiordningen (lån opp til 150 mill. kroner) og i utgangspunktet har en sunn drift, kan få likviditetsutfordringer. Flertallet viser til at Statens obligasjonsfond ikke nødvendigvis er et aktuelt alternativ for alle. Flertallet understreker at det er et velfungerende marked på området, men at det allikevel bør gjøres en vurdering av tilbudet til store bedrifter som har behov for refinansiering.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, frem mot 2021-budsjettet, vurdere om det er behov for supplerende ordninger for solide, store bedrifter som i utgangspunktet har en sunn drift, men mangler nødvendig likviditet, som følge av virusutbruddet. Alle ordninger av denne typen må være i tråd med EØS-regelverket og godkjennes av ESA.»

1.1.5 Skipsgarantiordningen

Flertallet viser til at skipsgarantiordningen er en ordning som i utgangspunktet ikke omfattes av det internasjonale regelverket for eksportfinansiering, men gjelder bygging av fartøy som helt eller delvis bygges ved verft i Norge og skal brukes i Norge. Flertallet viser til at det er en forutsetning i ordningen at man må ha med private banker på like vilkår for at ordningen skal vurderes som nå iht. regler om statsstøtte og at en eventuell endring i løpetid må vurderes blant annet i forhold til dette. Flertallet viser til at da denne ordningen ble etablert i statsbudsjettet for 2018, ble det understreket at skipsgarantiordningen var midlertidig, for 2018–2020, og at den skulle evalueres før den eventuelt ble videreført, samt at man ville komme tilbake til Stortinget med en vurdering.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med en vurdering av om skipsgarantiordningen bør forlenges ut over den treårige prøveperioden 2018–2020, herunder vurdere økt løpetid.»

1.1.6 Låneordning for nærskipsfarten

Flertallet viser til at flertallet foreslår å doble den nye låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy fra 300 mill. kroner til 600 mill. kroner. Flertallet viser til at minimum 6 nye skip kan komme inn under ordningen som følge av denne økningen. Flertallet viser også til at det settes av 50 pst. til tapsavsetning under ordningen, nærmere omtalt under kap. 2421 Innovasjon Norge, post 54 Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy. Flertallet viser til forslag til romertallsvedtak VIII i Prop. 127 S (2019–2020) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 600 mill. kroner, herav 600 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy.»

Flertallet viser til at flertallet foreslår å bygge et nytt forskningsfartøy for Norges geologiske undersøkelse til bruk innen marin forskning og marinegeologisk kartlegging av kyst og fjordområder. Flertallet viser til at samlet kostnadsramme for prosjektet settes til 60 mill. kroner.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«VIII

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Norges geologiske undersøkelse fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 60 mill. kroner til anskaffelse av nytt forskningsfartøy ut over bevilgning under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 1 Driftsutgifter.»

1.1.7 Vurdere endringer i rederiskatteordningen

Flertallet viser til at inngjerdingen i rederiskatteordningen innebærer at skipene i rederiskatteordningen kun kan brukes til virksomhet som kan rederibeskattes, dvs. er fritatt for løpende beskatning. Skipene i rederiskatteordningen kan ikke brukes til annen type virksomhet, som skal skattlegges ordinært, selv om denne virksomheten utgjør en liten del av den totale virksomheten.

Flertallet viser til at utviklingen har gått i retning av mer avanserte skip, som kan brukes til en rekke ulike aktiviteter, både aktiviteter som kan rederibeskattes og aktiviteter som må skattlegges ordinært. Skip i ordningen kan i praksis ikke brukes til oppdrag som helt eller delvis skal skattlegges ordinært.

Flertallet mener at det bør utredes og vurderes endringer av inngjerdingen i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning, kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. En endring vil innebære at ordningen på dette punktet blir mer lik det som gjelder i andre europeiske rederiskatteordninger. Endringen kan medføre at selskapene får større fleksibilitet med hensyn til bruken av skipene.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. Status for saken skal omtales i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

1.1.8 Refusjonsordning for grunnavgift på mineralolje for nærskipsfarten

Flertallet viser til at Skattedirektoratet har sendt på høring forslag om å utvide fritaket for grunnavgift til å omfatte alle fartøy i næring. Flertallet legger til grunn at regjeringen fremmer forslag om å utvide fritaket i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021 slik at endringene kan gjelde fra 1. januar 2021.

1.1.9 Momskompensasjon på forskuttering av fiskerihavner

Flertallet viser til at noen av kommunene som det er inngått avtaler med innenfor forskutteringsordningen for fiskerihavner og farledstiltak, innhentet forhåndsuttalelse fra Skatteetaten og at denne tilsa at det ikke ville bli gitt merverdiavgiftskompensasjon for de aktuelle forskutteringsprosjektene. Dette ville ført til utfordringer for kommunene å komme i gang med prosjektene som planlagt. Flertallet viser videre til at Kystverket på bakgrunn av dette ble bedt av Samferdselsdepartementet om å innhente en uttalelse fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring om denne problemstillingen. I denne uttalelsen, fra 19. mai 2020, kommer det fram at framtidige utbetalinger fra Kystverket på forskutteringsordningen for fiskerihavner og farledstiltak kan håndteres innenfor rammen av nettoføringsordningen for merverdiavgift i staten, noe som vil medføre at momsproblematikken til forskutteringsprosjektene dermed er løst og at disse kan gjennomføres i tråd med Stortingets intensjon for ordningen.

1.1.10 Nettolønn

Flertallet viser til at tilskuddet i nettolønnsordningen for sjøfolk i modellene i petroleumsskip i NOR og konstruksjonsskip i NIS i 2020 er begrenset av et tak på 216 000 kroner. Tilskuddet per arbeidstaker under modellen for skip i NIS er begrenset til 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Ingen øvrige modeller har makstak. Flertallet foreslår å oppheve makstakene i nettolønnsordningen i fjerde termin 2020. Dette innebærer at utgiftene over ordningen øker med anslagsvis 75 mill. kroner i 2020. Det gjøres ikke endringer i øvrige terminer i 2020.

1.1.11 Torp lufthavn

Flertallet viser til at Torp lufthavn har bortfall av inntekter som følge av covid-19-utbruddet. Flyplassen har selv gjort det klart at regjeringens generelle ordning for kompensering av inntektsbortfall i liten grad er innrettet mot flyplassdrift. Den vil ifølge Torp ikke kunne dekke mer enn en liten del av det store driftsunderskuddet flyplassen hadde for mars, april og mai. Flertallet foreslår derfor at Torp kompenseres i perioden mars-september. Kompensasjonsbeløpet må fastsettes etter søknad fra selskapet.

Flertallet viser videre til at Torp lufthavn er en kommersiell aktør, der inntektsgrunnlaget de neste månedene hovedsakelig avhenger av utviklingen i norsk luftfart. Flertallet legger derfor til grunn for bevilgningsforslaget at kompensasjonen blir motregnet mot faktisk behov slik at ikke Torp blir overkompensert.

Flertallet legger videre til grunn at støtten kan forankres som ad hoc støtte etter EØS-avtalen artikkel 61(2)(b), men at dette krever notifikasjon til ESA og godkjennelse. Flertallet ber regjeringen snarest avklare disse forhold slik at kompensasjon kan utbetales uten unødig opphold.

Flertallet peker på at dersom utfordringen for Torp lufthavn vedvarer, og kompensasjonsordning for andre lufthavner videreføres utover september, ber flertallet om at regjeringen kommer tilbake med en ny vurdering om å forlenge ordningen for Torp lufthavn.

1.1.12 Antall liggeplasser i campingbiler

Flertallet viser til at campingbiler ilegges lav engangsavgift (22 pst. av satsene for personbiler). Bilene må imidlertid oppfylle bestemte krav for å få lav avgift, blant annet krav om at antallet registrerte sitteplasser ikke overstiger antall liggeplasser. Flertallet finner denne avgrensning uhensiktsmessig og mener det bør gjøres endringer i regelverket for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem endringer i regelverk for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser. De øvrige kriteriene justeres ved behov. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endringer snarest mulig og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

1.1.13 Provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler

Flertallet viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2020 varslet at for varebiler og campingbiler vil overgangen til WLTP-baserte CO2-verdier skje i budsjettet for 2021. For personbiler gikk man i 2020 over til å benytte WLTP som grunnlag for CO2-komponenten. Overgangen ble gjennomført provenynøytralt og i hovedsak gjennom bruk av en fast omregningsfaktor til justering av satser og innslagspunkt. Regjeringen har varslet at overgangen for varebiler vil følge samme mal som overgangen for personbiler. Regjeringen har varslet at for campingbiler vil reglene for om og hvordan utslipp skal fastsettes, variere mellom de ulike kjøretøygruppene og at det er særlige regler for spesialbygde kjøretøy. Flertallet viser til at departementet vurderer hvordan overgangen til WLTP for campingbiler bør gjennomføres, blant annet om det vil være nødvendig med spesielle tilpasninger for disse og at regjeringen vil komme tilbake til den konkrete gjennomføringen i statsbudsjettet for 2021.

Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler i forbindelse med overgangen til WLTP som målemetode for utslipp av CO2 fra 2021.»

1.1.14 Maksimal eiendomsskatt

Flertallet viser til at regjeringen i framlegget til revidert nasjonalbudsjett 2020 varslet at regjeringen tar sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 2022, ikke fra 2021 som varslet i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020. Flertallet viser til avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett 2020 og fase 3-tiltak hvor det framgår at den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig reduseres til 4 promille fra 2021.

1.1.15 Merverdiavgift på omtvistede beløp

Flertallet viser til at dagens regelverk er utformet slik at merverdiavgiften tidfestes i den terminen faktura utstedes. Det er uten betydning for tidfestingen om fakturaen faktisk blir betalt. For bygge- og anleggsarbeid skal faktura utstedes i samsvar med arbeidets fremdrift. Nåværende regelverk innebærer dermed at entreprenørene kan bli nødt til å innberette og betale merverdiavgift på krav som oppdragsgiveren bestrider og nekter å betale. Flertallet mener at dette utsetter entreprenørene for en betydelig og unødvendig likviditetsbelastning og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser slik at det i perioden frem til arbeidet er fullført, bare inntrer plikt til å utstede salgsdokument dersom det mottas delbetalinger for utført arbeid eller materialer som er tilført kontraktsgjenstanden. Det bør gis rom for at partene kan innrette seg slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og betale merverdiavgift av omtvistede krav underveis, det vil si frem til fullføring av prosjektet. Stortinget ber regjeringen fremme forslag i tråd med dette i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021.»

1.1.16 Sårbare eldre

Flertallet viser til at eldre har blitt svært hardt rammet under koronapandemien. For mange eldre har de siste månedene vært en ensom tid der de ikke har kunnet ha besøk av venner og familie, og hjemmetjenestene har også redusert sine tjenester grunnet smittevernhensyn. På bakgrunn av dette settes det nå av 400 mill. kroner til en tiltakspakke for sårbare eldre. Flertallet vil understreke at dette skal være søkbare ordninger der frivillige organisasjoner skal prioriteres. Også kommuner og private tjenestetilbydere, som vil legge til rette for ekstra aktivitetstiltak, skal kunne søke på ordningene. Dersom det er utfordringer med kapasiteten i Helsedirektoratet for å få tildelt midlene, ber flertallet om at regjeringen vurderer å få bistand fra Stiftelsen Dam eller andre som kan bistå.

1.1.17 Ideelle og private aktører

Flertallet har merket seg at private og ideelle aktører i omsorgssektoren forskjellsbehandles i noen av landets kommuner, for eksempel Oslo, når det gjelder kompensasjon for merutgifter knyttet til virusutbruddet. Flertallet vil understreke at kommunene har fått midler fra staten for å dekke merutgiftene. Det er ikke rimelig at kommuner får full kompensasjon dersom de ikke likebehandler alle aktører.

1.1.18 Sykehus

Flertallet viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er enig om å styrke sykehusenes økonomi med 600 mill. kroner fordelt på de ulike helseforetakene. Bevilgningen skal øremerkes til å redusere helsekøene som har oppstått som følge av covid-19. Flertallet vil spesielt vise til at det er bekymringsfullt at mange ikke har oppsøkt lege og kunnet starte utredning og avdekket alvorlig sykdom. Flertallet vil spesielt legge til rette for å prioritere økt kapasitet i kreftbehandling, røntgen og MR, og fremskynde behandlinger for pasienter som kan utvikle kroniske lidelser. Flertallet legger til grunn at kapasitet i den private helsetjenesten skal benyttes fullt ut.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at de regionale helseforetakene tar i bruk samlet kapasitet i helseregionen, også hos de private tilbyderne, for å ta igjen helsekøer og etterslep som har oppstått i forbindelse med koronapandemien.»

1.1.19 Barnehospice

Flertallet vil bidra til etableringen av Norges første barnehospice i Kristiansand. Barnehospicet skal bidra til større valgfrihet, mangfold, frivillighet og være pådriver for større åpenhet rundt døden.

Flertallet er opptatte av at familier med alvorlig syke barn med forventet kortere levetid, skal få den hjelpen de trenger for å klare hverdagen. Hver familie er unik med sine behov og ønsker. Flertallet mener et barnehospice som skal etableres, bør være i tråd med omtalen i Meld. St. 24 (2019–2020), det vil si at barnehospice skal ha funksjoner som avlastningsordninger og pårørendestøtte for barn og unge som trenger lindrende omsorg og deres familier, i tillegg til det tilbudet som finnes i dag.

Videre vil flertallet påpeke at et barnehospice vil kunne gi disse familiene et tilbud som ikke hittil har vært tilgjengelig i Norge. Familier har fått innvilget opphold på barnehospice i Tyskland, betalt av staten. Flertallet mener at det er viktig å bygge opp bedre kunnskap om barnepalliasjon og høste erfaring fra et barnehospice i eget land.

Barnehospicet skal være et avlastende «hjem utenfor hjemmet», for å gi økt livskvalitet for hele familien i en krisesituasjon som kan vare over lang tid. De fleste vil komme på planlagte opphold, ca. to uker av gangen, og flere vil komme tilbake årlig. Noen vil i tillegg velge å komme tilbake i livets siste dager, og blir frem til barnet dør og i tiden etterpå.

Flertallet viser til at et barnehospice vil være et supplement til eksisterende offentlig tilbud innen spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Videre vil flertallet vise til nødvendigheten av å inkludere og utvikle frivilligheten som en viktig medspiller på barnehospicet, hvor dagene i tillegg til faglig påfyll, også skal fylles med aktiviteter for både søsken, foreldre og det syke barnet.

Flertallet viser til at barnehospicet også vil jobbe tett med FoU-miljøer, utdanningsinstitusjoner samt kunnskapsbygging for helsepersonell. Å bidra til økt kompetanseoverføring mellom helsepersonell og pårørende og gi pårørendeomsorg som for eksempel ventesorg-weekender, søsken-samlinger og sorgarbeid knyttet til helsepersonell er viktige oppgaver for et barnehospice.

Flertallet ser behovet for at sårbare familier som er i en konstant livskrise, får muligheten til å knytte kontakt med andre familier i samme situasjon samt at søsken blir sett og ivaretatt. Dette gir støtte i hverdagen til familiene og gjør sorgarbeidet i etterkant av døden lettere. Og ikke minst vil dette tilbudet bidra til å trygge foreldrene til å stå i disse situasjonene i hjemmet som for noen kan vare over år og bidra til å styrke foreldrene også for hjemmedød om de ønsker dette.

Flertallet peker også på betydningen av at det etableres barnepalliative team, i tråd med Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om palliasjon til barn og unge, NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende og omtalen i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. For å sikre likeverdige helsetjenester til barn og unge over hele landet som har behov for lindrende behandling og omsorg, må arbeidet med å etablere palliative team prioriteres, slik at det raskt kan etableres et tilbud i regi av de regionale helseforetakene. De palliative teamene vil bidra til å styrke den barnepalliative kompetansen i helseforetak og kommuner.

1.1.20 Felles norsk-svensk politistasjon på Magnormoen

Flertallet viser til at det i forbindelse med nærpolitireformen er lagt opp til opprettelse av en egen politistasjon for grensekriminalitet på Magnormoen i Innlandet. Flertallet ønsker nå å ta et første steg for å realisere denne enheten på grensen mellom Norge og Sverige. Denne enheten er ment opprettet gjennom et samarbeid mellom norske og svenske myndigheter der utgiftene deles likt, og hvor det fordeles et likt antall polititjenestemenn på begge sider av grensen. Andre forutsetninger for opprettelsen av en grenseenhet mellom Norge og Sverige er at kommunene på begge sider av grensen omregulerer tomter til formålet og at det nye bygget settes opp av en privat entreprenør.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med en plan, herunder økonomiske og administrative konsekvenser, for å opprette en felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen. Utgiftene for både svensk og norsk politi må fremkomme. Stortinget ber regjeringen samarbeide med svenske myndigheter om planen for bygget, innretning på politisamarbeidet og fordeling av kostnader.»

1.1.21 Permittering

Flertallet viser til at antallet permitterte arbeidstakere er svært høyt og at mange enkeltpersoner og familier nå opplever stor usikkerhet. Flertallet slutter seg til regjeringens forslag om å forlenge perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt til 31. oktober, selv om maksimal stønadsperiode på 26 uker er utløpt. Flertallet vil sammen ta en ny vurdering senest i statsbudsjett 2021 av spørsmålet om fritaksperioden skal forlenges ut over 31. oktober, og vil i den vurderingen legge stor vekt på situasjonen på arbeidsmarkedet etter sommeren. Flertallet viser til at regjeringen sammen med partene skal ha tett dialog, og legger til grunn at regjeringen ved behov raskt vil komme til Stortinget. Flertallet viser til at dersom fritaket skal forlenges, bør dette kombineres med en ny arbeidsgiverperiode med lønnsplikt for å stimulere bedrifter til å ta en ny vurdering av behovet for permitterte, slik det også ble gjort under oljeprisfallet i 2016.

1.1.22 Forsvar

Flertallet har merket seg at det er mange små og mellomstore bedrifter i hele landet som leverer egne produkter/tjenester direkte til Forsvarssektoren. Flere av disse er leverandører av materiell som er svært viktig for brukerne i Forsvaret og for forsvarsevnen. For denne type bedrifter er hjemmemarkedet nå i en periode helt avgjørende for å overleve. Flertallet mener det er viktig å bidra til å sikre overlevelse for de mindre teknologibedriftene. Flertallet foreslår derfor å framskynde planlagte kjøp av produkter og tjenester fra slike bedrifter og foreslår derfor en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner på kap. 1720 post 1. Flertallet legger til grunn at Forsvarsdepartementet omprioriterer eventuelle ledige midler til dette formålet dersom det er mulig.

1.1.23 Forsvar

Flertallet har merket seg at regjeringen foreslår å øke støtten til forsvarsrelatert forsknings- og utviklingsarbeid hos norsk industri og næringsliv. Flertallet viser i denne forbindelse til at en enstemmig utenriks- og forsvarskomité i Innst. 185 S (2015–2016), jf. Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi, ga uttrykk for følgende:

«Komiteen er enig i at forskning og utvikling i Forsvarssektoren bør innrettes mot spesifikke teknologier og produkter det norske forsvaret trenger og som samtidig kan ha en bredere anvendelse innenfor NATO. Komiteen legger til grunn at dette innebærer en satsing på forskning og utvikling innenfor de åtte teknologiområdene.»

Flertallet er enig i at FoU-støtten øker, men vil påpeke at det er et betydelig etterslep som følge av at FoU-investeringene i Forsvaret ikke har blitt trappet opp som forutsatt og forutsetter derfor at regjeringen kommer tilbake med forslag om ytterligere økninger i forslaget til statsbudsjett for 2021.

1.1.24 Ferger

Flertallet viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forbindelse med komitébehandlingen av kommuneproposisjonen for 2020 der det ble fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at den foreslåtte ekstrabevilgningen på 150 mill. kroner til ferjefylkene i RNB fordeles slik at 50 mill. kroner fordeles etter ferjekriteriene i kostnadsnøkkelen og 100 mill. kroner ut fra ferjesamband som har tatt i bruk el-ferjer per 2020.»

1.1.25 Studieplasser

Flertallet viser til Stortingets anmodningsvedtak i kompetansereformen hvor det bes om at det opprettes inntil 1 000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til de 1 000 regjeringen varslet tidligere i vår. På grunn av søkertall, kapasitet og tidsaspektet er det utfordrende å nå hele denne målsettingen allerede i høst, og flertallet legger derfor inn 500 ekstra studieplasser til høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020. Flertallet forutsetter at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om nye studieplasser i statsbudsjettet for 2021, gitt at det er søknader fra fagskoler som oppfyller intensjonen i Stortingets anmodningsvedtak. Studieplassene skal prioriteres til fagskoletilbud som det er behov for i arbeidslivet, og flertallet legger til grunn at økning i fagskoleplasser vurderes i samsvar med antall søkere og kapasitet i fagskolesektoren.

1.1.26 Kultur

Flertallet viser til at en rekke kulturarrangementer har blitt berørt etter råd eller pålegg fra helsemyndighetene i forbindelse med virusutbruddet, og at Stortinget har vedtatt en kompensasjonsordning for bortfall av inntekter for kulturarrangementer. Flertallet viser til at underleverandørene i kulturnæringen i dag ikke er inkludert i ordningene. De som jobber med teknikk til kulturarrangementer har ofte spesialisert kompetanse som er opparbeidet gjennom erfaring over flere år. Det er viktig at verdifull kompetanse ikke går tapt for kulturbransjen. Flertallet viser til at regjeringen ved inkludering av underleverandører i ordningen må vurdere vilkår og betingelser for disse nærmere, samt avgrensning mot andre støtteordninger som følge av virusutbruddet.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer, slik at disse skal kunne søke kompensasjon for tapte inntekter ved avlysning eller stenging av arrangementer i kultursektoren. Regjeringen fastsetter nærmere vilkår og betingelser ved inkludering i ordningen.»

1.1.27 Idrett

Flertallet viser til at en rekke kultur-, frivillighets- og idrettsarrangementer har blitt berørt etter råd eller pålegg fra helsemyndighetene i forbindelse med virusutbruddet. Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt kompensasjonsordning for bortfall av inntekter for idretten og frivillige. Flertallet viser til at regjeringen har foreslått å utvide og forlenge disse ordningene, jf. Prop. 127 S (2019–2020). Flertallet viser til at det fortsatt er smitteverntiltak som begrenser inntektsgrunnlaget for idrett og frivillighet.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge med på situasjonen for toppfotballen og breddeidrett og fortløpende vurdere om det er behov for justeringer av eksisterende ordninger.»

1.1.28 Pakkereiser

Flertallet viser til regjeringens forslag om å etablere en låneordning for pakkereiseselskaper med en samlet ramme på 2 mrd. kroner. Flertallet vil foreslå å etablere en støtteordning i tillegg til låneordningen for pakkereisearrangører, for ytterligere å bidra til å hindre konkurser blant pakkereisearrangører og øke sannsynligheten for at forbrukerne får tilbake sine innbetalinger til pakkereisearrangørene. Flertallet mener ordningene i sum bør etableres innenfor samme ramme på 2 mrd. kroner, der tilskuddsordningen har en samlet ramme på 500 mill. kroner. Begge ordningene legges til Innovasjon Norge. Summen av støtte og lån kan utgjøre inntil 80 pst. av totale refusjoner. Støtten kan for den enkelte virksomhet være maksimalt 800 000 euro. Det tas forbehold om godkjennelse av støtteordningen i ESA.

Flertallet viser til at koronakrisen har hatt store konsekvenser både for pakkereiseselskap og deres kunder, og at mange pakkereiser er avlyst/avbestilt som følge av covid-19. Flertallet viser til at Stortinget nylig bevilget 100 mill. kroner til Reisegarantifondet, med en overskridelsesfullmakt på ytterligere 200 mill. kroner. I Prop. 67 S (2019–2020) la regjeringen til grunn at midler fra bevilgningen og fullmakten tildeles Reisegarantifondet i den utstrekning fondet ikke er i stand til å dekke forpliktelsene etter pakkereiseloven.

Flertallet vil peke på at reisegarantiordningen administreres av Reisegarantifondet, og det er fondet som dekker tilbakebetalingsforpliktelsen overfor de reisende dersom en pakkereisearrangør går konkurs. Reisegarantifondet er en selvstendig stiftelse, med et eget styre og kan ikke instrueres om hvordan de skal tolke pakkereiseloven. Tolker Reisegarantifondet pakkereiseloven etter ordlyden, vil eventuelle tilbakebetalingskrav som er oppstått før konkurs, ikke være dekket av fondet. Mange forbrukere vil likevel kunne få tilbake pengene på andre måter. Mange kunder vil ha mulighet til å søke refusjon fra reiseforsikring, kredittkortselskap eller betalingsformidler.

Flertallet viser til at noen forbrukere kan risikere å falle utenfor alle disse ordningene, men hvor mange eventuelt det vil være er det for tidlig å vurdere. Flertallet ber derfor regjeringen følge situasjonen nøye, og vurdere å sette inn ytterligere tiltak dersom det oppstår en situasjon der mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørenes konkurs.

Flertallet fremmer etter dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge situasjonen, herunder vurdere behovet for å forlenge låne- og tilskuddsordningen og vurdere ytterligere tiltak dersom det oppstår en situasjon der mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørens konkurs.»

1.1.29 Bompenger

Flertallet viser til enigheten om revidert nasjonalbudsjett for 2020 og Prop. 127 S (2019–2020) fase 3-tiltak hvor det framgår at flertallet foreslår å bevilge 740 mill. kroner til nedskriving av bompengegjeld og dermed avvikle flere bomprosjekter. Flertallet legger til grunn at bevilgningen tar høyde for nedbetaling av resterende gjeld, samt juridiske, administrative og økonomiske forpliktelser i de ulike prosjektene. Flertallet legger videre til grunn at de aktuelle prosjektene avvikles fra 1. juli 2020, eller så raskt det praktisk og juridisk lar seg gjøre.

Konkret gjelder dette følgende prosjekter:

Bomprosjekter som nedskrives/avvikles som følge av avtalen

Resterende gjeld 31.12.2019

Planlagt avviklet

Rv 80 Rørvika–Strømsnes (Fauske-Bodø, Nordland)

156 084 114

2026

Fv 64 Atlanterhavstunnelen (Møre og Romsdal)

201 750 527

2025

Fv 107 Jondalstunnelen (Vestland)

40 000 000

2027

Fv 48 Årsnes Ferjekai og Løfallstrand–Årnes (Vestland)

9 999 970

2020

Fv 33 Skreifjella-Totenvika (Innlandet)

188 000 000

2031

Flertallet legger til grunn at prosjektene som er beskrevet over avvikles fra 1. juli 2020 eller så raskt som det er praktisk og juridisk gjennomførbart.

1.1.30 Gjengkriminalitet

Flertallet viser til den uheldige utviklingen som har vært i deler av Oslo de siste årene knyttet til gjengkriminalitet. I deler av byen har dette gått hardt utover trygghetsfølelsen til lovlydige borgere. Flertallet er opptatt av å styrke politiets tilstedeværelse i utsatte områder. Flertallet vil derfor understreke at den økte bevilgningen på 25 mill. kroner som foreslås skal brukes til å bekjempe gjengkriminalitet, skal settes inn i Oslo-Sør, Grønland, Groruddalen og andre utsatte deler av byen, og øremerkes politistillinger som er ute på patrulje.

1.1.31 Havbruk

Flertallet viser til at Stortinget i 2015 besluttet å opprette Havbruksfondet som skulle sørge for at kommuner som legger til rette for havbruksvirksomhet skulle sitte igjen med en andel av auksjonsinntektene for salg av nye tillatelser. Sjømatnæringen eksporterte i 2019 verdier for over 100 mrd. kroner, og er en viktig distriktsnæring langs kysten. Flertallet viser til at fordelingen fra og med 2016 var 20 pst. til staten og 80 pst. til kommunal sektor gjennom Havbruksfondet. Fordelingsnøkkelen i den kommunale andelen har i samme periode vært 87,5 pst. til kommunene og 12,5 pst. til fylkeskommunene. Flertallet viser til at Havbruksfondet i 2018 ga en utbetaling til kommunesektoren på om lag 3,2 mrd. kroner, og merker seg at dette var langt over hva som var forventet da ordningen ble laget.

Flertallet viser til regjeringens forslag om at Havbruksfondet fra og med 2022 skal få inntekter fra oppdrettsnæringen gjennom en årlig produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret. Regjeringen har varslet at den vil foreslå en produksjonsavgift på 40 øre/kg for 2021 som skal betales inn etterskuddsvis i 2022. Flertallet viser til regjeringens forslag om at avgiften deretter betales årlig og at beløpet indeksreguleres. Flertallet støtter dette forslaget, og mener dette vil gi kommunene en forutsigbar inntekt for å legge til rette for havbruk.

Flertallet viser til regjeringens forslag om at produksjonsavgiften erstatter deler av kommunenes andel av salgsinntektene fra nye tillatelser, som de siden 2017 har fått gjennom Havbruksfondet. Flertallet viser samtidig til regjeringens forslag til endring i fordelingen av inntektene fra salg av nye tillatelser, mellom stat og kommunal sektor. Flertallet viser til regjeringens forslag om at kommunal sektor skal tilføres 25 pst. av inntektene fra fremtidige salgs- og auksjonsinntekter fra havbrukstillatelser, med samme fordelingsnøkkel som i dag. Videre viser flertallet til at kommunesektoren i årene 2020 og 2021 skal tilføres 1 mrd. kroner gjennom Havbruksfondet.

Flertallet mener at regjeringens forslag ikke gir en tilstrekkelig stor andel av inntektene til kommunesektoren. Flertallet foreslår derfor at kommunesektoren skal tilføres 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kroner i 2021 av inntektene fra den kommende kapasitetsøkningen. Utbetalingen for disse to årene vil da utgjøre totalt 3,25 mrd. kroner, og vil være en overgangsperiode mot det langsiktige systemet for fordeling av inntektene.

Flertallet mener videre at det ved kapasitetsjusteringer fra og med 2022 skal fordeles slik at staten tar 60 pst. av inntektene, og kommunesektoren får 40 pst.

Flertallet ber derfor regjeringen legge dette til grunn i de kommende utbetalingene.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunesektoren for kapasitetsjusteringen i 2020 tildeles 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kroner i 2021. Videre ber Stortinget regjeringen om at det fra og med 2022 legges opp til en fordeling som utgjør 40 pst. til kommunesektoren og 60 pst. til staten.»

1.1.32 Andre merknader

Flertallet er videre enige om følgende merknader. Tallene gjengitt i merknadsform er hentet fra tabellen ovenfor og reflekterer endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020 og grønn tiltakspakke:

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å endre bruksfradragstabell for eldre biler fra 1. juli 2020 med et provenytap på 21 mill. kroner.

Flertallet viser til enigheten der det blir foreslått å opprette 500 studieplasser i fagskolesektoren med en bevilgning på 18,3 mill. kroner.

Flertallet viser til at enigheten om å etablere 500 nye studieplasser innenfor fagskolesektoren medfører behov for å en bevilgning på 5,6 mill. kroner til stipend og rentestøtte på 0,1 mill. kroner.

Flertallet viser til enigheten der det ble foreslått å bevilge et planleggingstilskudd på 0,750 mill. kroner for Øyrekka folkehøgskole.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge et engangstilskudd på 2 mill. kroner til Ishavsmuseet Brandal i Hareid kommune.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge et ekstraordinært tilskudd på 5 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjettområde til Akvariet i Bergen.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås en engangsbevilgning på 32 mill. kroner til Politiets beredskapssenter på Taraldrud som utbetales i forbindelse med oppstarten i september 2020.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge Stiftelsen Anna Rogde et engangstilskudd på 1 mill. kroner til vedlikehold av Skonnerten Anna Rogde.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge et engangstilskudd på 0,6 mill. kroner til Stiftelsen Gamle Helgeland for å sikre vedlikehold av MS Gamle Helgeland.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å gi et engangstilskudd på 3 mill. kroner til restaureringen av Norges eldste militære fly, «Gloster Gladiator».

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge et tilskudd på 2,5 mill. kroner for å bedre det psykiske helsetilbudet for synshemmede på Gaustad sykehus.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å opprette et palliativt tilbud for barn i Kristiansand tilsvarende en bevilgning på 30 mill. kroner.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til Verdighetssenteret i Bergen for å drive lavterskel etterutdanning og prosjekter innen pleie og verdighet i eldreomsorg.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 430 mill. kroner til drift og vedlikehold av riksveier.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 123 mill. kroner til ettårige riksveiinvesteringer. Flertallet viser til egen liste over prosjekter som omfattes av den foreslåtte bevilgningen.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 124 mill. kroner bokført og 499 mill. kroner påløpt til flerårige riksveiinvesteringer. Flertallet viser til egen liste over prosjekter som omfattes av den foreslåtte bevilgningen.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 55 mill. kroner til jernbanestrekningen Kleverud-Sørli-Åkersvika i Stange kommune for å muliggjøre oppstart i 2021.

Flertallet viser til enigheten hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til grunnerverv for E16/Ringeriksbanen.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å øremerke midler til Stine Sofies Barnehagepakke som omfordeles fra poster på henholdsvis Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettområder og at dette tas av midler som ikke er fullt ut disponert.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å styrke sivilforsvaret ved å øke bevilgningen med 30 mill. kroner til øving, grunnkurs, personell, utstyr og vedlikehold.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bygge et ytterligere forskningsfartøy med en kostnad på 10 mill. kroner.

Flertallet viser til enigheten om å etablere 500 nye studieplasser i fagskolesektoren. Dette medfører økte inntekter på 0,1 mill. kroner på renter fra studielån.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 500 studieplasser i fagskolesektoren, dette medfører økt behov for studielån med 16,7 mill. kroner under streken.

Flertallet vil videre utdype følgende inndekningsforslag i forliket:

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen med 10 mill. kroner, og at dette tas av midler som ikke er fullt ut disponert.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner til samordning av nødmeldesentralene (SAMLOK) under Justis- og beredskapsdepartementets budsjettområde. Flertallet legger til grunn at dette gjøres grunnet et redusert behov.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere tilskuddet til utleieboliger under Kommunal- og moderniseringsdepartementet med 33,7 mill. kroner som en følge av at tilsagnsrammen til denne posten ikke kan forventes å utnyttes fullt i 2020.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å forskyve utgifter fra CO2-kompensasjonsordningen for fiskeflåten til 2021 tilsvarende 250 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at dette er midler som det ikke er teknisk mulig å få utbetalt allerede i 2020.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgninger til Jernbanedirektoratet knyttet til blant annet reisevirksomhet ved Lokførerskolen og et redusert utredningsbehov i Jernbanedirektoratet med hhv. 10 mill. kroner og 60 mill. kroner.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen til utgifter i forbindelse med ubåtvraket U-864 utenfor Fedje i 2020 med 13,5 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at dette gjøres fordi arbeidet ikke kan gjennomføres i 2020.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen til utbetaling av vrakpant som en følge av redusert behov i 2020 med 110,9 mill. kroner.