Kompensasjonsordning for bedrifter med stort inntektsbortfall
Disse medlemmer vil vise til at Stortinget
siden mars har vedtatt omfattende og kraftfulle økonomiske krisetiltak. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at
en rekke kriserammede virksomheter i hele Norge så langt i liten
grad har fått økonomisk hjelp gjennom regjeringens oppfølging av
de ordninger som er etablert. Dette gjelder bl.a. mange små bedrifter,
bedrifter med store sesongvariasjoner, virksomheter med faste kostnader
som følge av myndighetsbestemte krav, stiftelser og andre virksomheter
som ikke er skattepliktige og mange flere. Disse
medlemmer vil vise til at Senterpartiet i denne innstilling,
samt i Innst. 365 S (2019–2020), dels alene og dels sammen med andre
partier fremmer en rekke forslag for å rette opp i dette. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet
foreslår en økt bevilgning på 2 mrd. kroner til kompensasjonsordningen
for å finansiere de justeringene som foreslås.
Disse medlemmer mener det er særlig
viktig å rette opp uheldige effekter av ordningene som rammer sosialt
og geografisk skjevt. Virkningen av egenandel, minstebeløp for utbetaling,
justeringsfaktor og begrensninger i hvilke faste kostnader som dekkes
gjennom kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall,
medfører at en rekke mindre virksomheter sitter igjen med lite eller
ingenting til utbetaling. Disse medlemmer vil
vise til at Senterpartiet helt fra ordningen ble lansert har jobbet
for å fjerne egenandelen, som rammer de minste virksomhetene særskilt hardt.
Ved behandling i Stortinget 7. april fikk Senterpartiets forslag
om dette bare støtte fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Disse medlemmer vil vise til at regjeringen
etter omfattende politisk press valgte å redusere egenandelen for
april måned til 5 000 kroner og gjennom avtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet om tiltakspakken så fjernes egenandelen for
mai måned.
Disse medlemmer ser det som svært
gledelig at flertallet omsider har latt seg presse til å fjerne
egenandelen, men finner ingen logikk i at egenandelen kun skal fjernes
for mai måned. Disse medlemmer fremmer
med bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne
egenandelen i kompensasjonsordningen for søknadsmånedene mars og
april.»
Disse medlemmer vil
vise til at en rekke kostnader som i sin natur er faste og uunngåelige,
likevel ikke dekkes under kompensasjonsordningen. Blant slike kostnader
er forsikringskostnader, kostnader til en viss minimumsbemanning
eller nøkkelpersonell, lovpålagt vedlikehold, vakthold, renhold
og kostnader til revisor eller regnskapsfører i forbindelse med
kompensasjonsordningen. Disse medlemmer vil
vise til merknader og forslag i Innst. 365 S (2019–2020) om å utvide
definisjonen av faste kostnader for å sikre en mer reell og likeverdig
kompensasjon til bedrifter under kompensasjonsordningen og med det
bidra til å trygge arbeidsplasser.
Disse medlemmer vil vise til at det
da Stortinget vedtok kompensasjonsordningen ble slått fast at «det
i utgangspunktet bør gis lik støtte uavhengig av hvordan et selskap
har valgt å organisere seg.» Disse medlemmer vil
påpeke at det er en rekke forhold ved ordningen som bidrar til store
ulikheter mellom ulike virksomheter, blant annet ut fra selskapsform
og selskapsstruktur. Disse medlemmer mener
videre det er klart urimelig at avskrivninger og avdrag, i motsetning
til leasingkostnader, ikke dekkes. Dernest belønner ordningen virksomheter
som har lite egenkapital, for eksempel som følge av høy utbytteandel,
mens de som har finansiert investeringer med en kombinasjon av egenkapital
og lån kommer dårligere ut. Disse medlemmer mener
det er særlig uheldig at de virksomhetene som kanskje har drevet
mest solid og nøysomt før krisen, er de som kommer dårligst ut av
kompensasjonsordningen.
Disse medlemmer viser til at landbruksbasert reiseliv,
lokalmatprodusenter og andre tilleggsnæringer faller utenfor ordningen
slik den er utformet i dag. Dette skyldes at de aller fleste av
disse produsentene driver tilleggsnæringene som enkeltpersonforetak. Disse medlemmer mener det er svært viktig
at kompensasjonsordningen tilpasses slik at den også treffer denne gruppen
næringsutøvere og foreslår derfor at man søker per næring i enkeltpersonforetaket,
og ikke per virksomhet – slik som i dag. Disse
medlemmer vil vise til merknader og forslag i Innst. 365 S
(2019–2020), om å definere selvstendige næringer i samme enkeltpersonforetak
som egne foretak dersom det føres separate regnskap og tilsvarende
definere separate virksomhetsområder i samme aksjeselskap som egne
foretak dersom det føres separate regnskap. Disse
medlemmer mener videre det ikke skal være krav til hovedinntektskilde
for enkeltpersonforetak for å få støtte gjennom kompensasjonsordningen.
Disse medlemmer vil vise til at regjeringens skisserte
modell for sesongbedrifter inneholder en rekke avgrensninger som
vil utestenge svært mange sesongbedrifter fra ordningen. Disse medlemmer vil påpeke at sesongbedrifter
fra Stortingets side da kompensasjonsordningen ble vedtatt ble forutsatt
å være virksomheter med «en sterk variasjon i inntjeningen i forskjellige
sesonger». Regjeringens vilkår om at sesongbedrifter «yter tjenester
som innebærer aktiviteter som helt eller delvis foregår utendørs,
eller virksomheter som er fullt tilknyttet disse.», er klart urimelig
og i strid med Stortingets forutsetninger da ordningen ble vedtatt.
Dette vil blant annet medføre at alle sesonghoteller og alle andre
virksomheter som driver sin virksomhet innendørs faller utenfor
ordningen. Dette kan, slik disse medlemmer ser
det, ikke karakteriseres som noe annet enn et gedigent løftebrudd
fra regjeringens side.
Disse medlemmer vil påpeke at en
slik innretning bidrar til å komplisere ordningen ytterligere, skape uklar
avgrensningsproblematikk og vil øke kontrollbehovet for Skatteetaten. Disse medlemmer vil påpeke at en generell
og bransjeuavhengig modell for sesongbedrifter vil være en langt
bedre løsning og viser til merknader og forslag om dette i Innst.
365 S (2019–2020).
Disse medlemmer mener det er viktig
at kompensasjonsordningen forlenges gjennom sommeren, samtidig som
det skjer en gradvis nedtrapping, slik regjeringen også har foreslått.
Når ordningen forlenges, er det etter disse
medlemmers mening ekstra viktig å endre innretningen på ordningen,
slik at forskjellsbehandlingen mellom ulike typer virksomheter reduseres og
at forhold ved ordningen som bidrar til sosiale og geografiske skjevheter
så langt som råd fjernes.
Disse medlemmer viser videre til
at Stortinget samtidig som man vedtok kompensasjonsordningen, også
gjorde vedtak om at virksomheter som har omfattende økonomisk drift,
men ikke har «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt, skulle
ivaretas med en økonomisk kompensasjon. Disse
medlemmer vil vise til at dette blant annet gjaldt bedrifter
for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner
og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift. Disse medlemmer mener at dette for en rekke
virksomheters del ikke er fulgt opp fra regjeringens side og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
økonomisk kompensasjon til bedrifter for varig tilrettelagt arbeid.»
Disse medlemmer registrerer
for øvrig at anmodningsvedtaket fortsatt ikke er fulgt opp for kultursektoren.
Regjeringen varsler at de tar sikte på å gjøre endringer i forskriften
for kompensasjonsordningen. Disse medlemmer viser
til at smitteverntiltakene har hatt alvorlige økonomiske konsekvenser
for mange aktører innen kultursektoren, og flere har falt utenfor de
gjeldende kompensasjonsordningene. Disse medlemmer forventer
at regjeringen snarest får gjort de nødvendige endringene for å
sikre at de som ikke har «erverv til formål» ivaretas på en bedre
måte og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
økonomisk kompensasjon til virksomheter som ikke har ‘erverv til
formål’, og som ikke i tilstrekkelig grad er dekket gjennom andre
kompensasjonsordninger.»
Disse medlemmer vil
vise til at kompensasjonsordningen i utgangspunktet er avgrenset
fra flere bransjer med eget skatteregelverk og egne skatteordninger,
slik at disse ikke kvalifiserer for kompensasjon. Disse
medlemmer mener en slik avgrensing også bør gjelde for taxfree,
som er i en skatte- og avgiftsmessig særstilling, og fremmer med
bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen unnta
taxfree fra kompensasjonsordningen fra og med søknadsmåned mai.»
Disse medlemmer vil
vise til at ordninger med kontantoverføringer til virksomheter er
særlig utsatt for misbruk. For å sikre at tilskuddet brukes i tråd
med intensjonen og gjøre Skatteetatens kontrollarbeid enklere, mener disse medlemmer det må utformes krav om
at virksomheter som har mottatt støtte under kompensasjonsordningen,
på forespørsel kan dokumentere at de faste kostnader som inngår
i søknad om og beregningsgrunnlaget for tildeling av støtte til
den enkelte virksomhet, faktisk har blitt betalt. Disse
medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utforme
krav om at virksomheter som har mottatt støtte under kompensasjonsordningen,
på forespørsel, kan dokumentere at de faste kostnader som inngår
i søknad om og beregningsgrunnlaget for tildeling av støtte til
den enkelte virksomhet, faktisk har blitt betalt.»
Disse medlemmer vil
videre understreke behovet for at Skatteetaten får tilstrekkelige
midler til å føre omfattende kontroll for å hindre misbruk av ordningen.
Samtidig må arbeidet med kompensasjonsordningen ikke gå utover Skatteetatens
øvrige viktige arbeid, og disse medlemmer mener
det er svært kritikkverdig at flertallet ikke sørger for økte ressurser
til Skatteetaten. Disse medlemmer vil
vise at Senterpartiet foreslår 50 mill. kroner til Skatteetaten.
Disse medlemmer vil vise til at det
i Innst. 365 S (2019–2020) foreslås en ordning med lønnstilskudd, som
har en rekke utfordringer knyttet til seg, men som disse
medlemmer i dagens ekstraordinære situasjon gir sin tilslutning
til for en avgrenset periode. Samtidig mener disse
medlemmer at dette forsterker behovet for å ivareta virksomheter
som har hatt et betydelig omsetningsfall, samtidig som de har valgt
å ikke permittere ansatte eller har permittert for en kortere periode,
blant annet gjennom at dekning av lønnskostnader til en viss minimumsbemanning
og nøkkelpersonell inkluderes i kompensasjonsordningen fra søknadsmåned
mai. Disse medlemmer vil for øvrig påpeke behovet
for forsterket tiltak for å få inn i arbeidslivet dem som lønnstilskuddsordningene
egentlig er rettet inn mot, det vil si de som har redusert arbeidsevne,
og som i dagens situasjon har en enda mer krevende vei inn i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil vise til nærmere
omtale av forslag om dette fra Senterpartiet under tiltak på arbeids-
og sosialområdet i denne innstillingen.