Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Steinar Karlstrøm, Kirsti Leirtrø og Sverre Myrli, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget som inneholder to forslag som har som intensjon å forsere fremdriften av E39 Rogfast.

Forslagsstillerne viser til at prosjektet, som ligger inne i gjeldende Nasjonal transportplan og ble vedtatt 23. mai 2017 ved behandlingen av Innst. 294 S (2016–2017), er startet opp. Første salve ble avfyrt i Arsvågen 4. januar 2018, og arbeidet med sidetuneller ble startet opp både på Bokn og på Harestad. Den 20. september 2019 valgte Vegdirektoratet å avlyse en anbudskonkurranse om den første store kontrakten, fordi tilbudet fra entreprenørene var vesentlig dyrere enn forventet. Videre vises det til at det, etter at prosjektet ble midlertidig stanset, har blitt utført vesentlige endringer i prosjektet, bl.a. kostnadsbesparende tiltak, gjennomføringsstrategi og forutsetninger for finansieringsopplegg, som har fått kostnadene ned på et nivå som ligger innenfor den rammen som Stortinget vedtok da saken ble behandlet og vedtatt. Den 29. april 2020 varslet Samferdselsdepartementet at man ville gå gjennom saken på ny og så sende den tilbake til Stortinget for ny behandling.

Forslagsstillerne viser til at det er forhåndsinnkrevd bompenger til prosjektet siden 2013, ved at det er betalt bompenger på ferjebilletten over Boknafjorden.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne vil at regjeringen raskt sørger for videre fremdrift i prosjektet, og at prosjektet videreføres basert på gjeldende vedtak i Stortinget og gjeldende kontraktsstrategier. Entreprenørbransjen har et stort behov for sysselsetting, noe dette prosjektet egner seg godt for. Videre merker komiteen seg at forslagsstillerne ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt, og uten opphold i fremdriften i prosjektet, hvis det viser seg nødvendig å utvide styrings- og kostnadsrammene. Forslagsstillerne foreslår videre at staten skal garantere for de eventuelle utvidede styrings- og kostnadsrammene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til behandlingen av Innst. 294 S (2016–2017), der prosjektet E39 Rogfast ble vedtatt. Flertallet vil påpeke at dette er et viktig regionalt og nasjonalt samferdselsprosjekt som vil bidra til å redusere reisetiden og binde sammen regionen mellom Stavanger og Bergen. Dette er et området med stor verdiskaping, og E39 Rogfast er viktig for videre utvikling av hele denne regionen.

Flertallet viser til at Vegdirektoratet avlyste anbudskonkurransen 20. september 2019 fordi det ble avdekket betydelige kostnadsøkninger. Flertallet er opptatt av at store samferdselsprosjekter underlegges en effektiv og grundig kostnadsstyring, og at det var nødvendig med en gjennomgang av prosjektet basert på de kostnadsøkningene som ble avdekket. Vegdirektoratet har gjort en ny vurdering av prosjektet og har foreslått kostnadsreduserende tiltak.

Flertallet vil understreke at det er viktig å opprettholde god fremdrift i gjennomføringen av prosjektet, og vil anmode om at nødvendige avklaringer blir gjort så raskt som mulig.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en rask fremdrift i prosjektet E39 Rogfast og at det i hovedsak videreføres basert på gjeldende vedtak i Stortinget. Dersom kostnadsgjennomgangen av prosjektet viser at det er nødvendig å endre styrings- og kostnadsrammen, skal regjeringen legge det frem for Stortinget så raskt som mulig og slik at fremdriften i prosjektet ikke blir unødig forsinket.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har registrert at representanter fra Statens vegvesen har uttalt at vesentlige utsettelser utover sommeren vil føre til at den viktige kompetansen på å bygge undersjøiske tuneller er i ferd med å gå tapt i form av oppsigelser fra kritisk kompetente ansatte. Disse medlemmer signaliserer herved stor bekymring for at Statens vegvesen skal miste denne kompetansen. Derfor er disse medlemmer bekymret for at stadige utsettelser skal føre til at prosjektet, som er et av Norges mest samfunnsøkonomisk nyttige prosjekter, skal bli ytterligere utsatt, og at omkostningene gjennom det skal øke. Det er av kritisk viktighet at prosjektet blir startet opp så fort som overhodet mulig og helst at anbud blir sendt ut i løpet av sommeren. Om en skal vente til etter sommeren, for å komme til Stortinget før en eventuell anbudsrunde, vil forsinkelsen i oppstart fort bli på nærmere et år.

Disse medlemmer viser til forslag 2 fra forslagsstillerne. Disse medlemmer har registrert at det er gjennomført kostnadsreduksjoner i prosjektet, og forutsetter at kostnadene kommer innenfor de rammer som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Dersom det ikke er mulig, vil disse medlemmer henstille til regjeringen om å finne løsninger på finansieringsspørsmålet på en slik måte at det ikke forsinker prosjektets fremdrift ytterligere. Disse medlemmer viser til statsrådens brev til komiteen med vurderinger av Dokument 8:108 S (2019–2020), der det vises til alternative finansieringsløsninger for eventuelle kostnadsøkninger. Statsråden skriver der at Statens vegvesen mener at økte bompenger vil føre til redusert trafikk, og at dette gir indikasjoner på at bompengekostnaden for trafikantene ikke bør heves vesentlig. Skulle dette likevel være nødvendig, viser disse medlemmer i så henseende til følgende tekst i Granavolden-plattformen:

«[Regjeringen vil] (i)nnføre statlig delgaranti for bompengelån til riksveiprosjekter i fylker som er nær grensen for hvor mye garantier de kan stille, der ordningen gir en reell risikodeling mellom stat og fylke.»

Etter disse medlemmers oppfatning er Rogaland fylkeskommune nå nær, eller muligens over, grensen for hvor mye bompengelån til bygging av statlige veger det er forsvarlig at de stiller garanti for.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser videre til statsråd Knut Arild Hareides svar av 29. mai 2020 på komiteens spørsmål om lovligheten av å vedta oppstart av prosjekter som har fått økt kostnadsramme ut over Stortingets vedtatte ramme. Der svarer statsråden:

«Som det går frem av bevilgningsreglementet § 6 kan staten bare pådras forpliktelser når Stortinget har gitt særlig samtykke til det. For investeringsprosjekter innebærer det at det må vedtas kostnadsramme for et prosjekt. Når prognosen for prosjektets kostnader ligger høyere enn kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt, er det min vurdering at forslag om ny kostnadsramme må forelegges Stortinget før en kan få videre fremdrift i prosjektet.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, tar statsrådens uttalelse til etterretning og mener at det av den grunn vil være i strid med bevilgningsreglementet at Stortinget vedtar å starte opp prosjektet med visshet om at kostnadsrammene kan være høyere enn i Stortingets vedtak. Men flertallet deler samtidig forslagsstillernes utålmodighet i saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslagsstillernes begrunnelse i forslagsteksten og understreker at de nødvendige kostnadsreduksjonene for å holde prosjektet innenfor de vedtatte styrings- og kostnadsrammene er realistiske og gjennomførbare innen kort tid med vedtak av forslag 1.

Disse medlemmer viser til Statens vegvesens vurdering av at kostnader på om lag 4 mrd. kroner kan kuttes, samt den lokale prosjektorganisasjonens oppfatning om at arbeidet bør kunne ferdigstilles innenfor gjeldende kostnadsrammer. Disse medlemmer mener det er mulig å sikre fremdrift i prosjektet innenfor den vedtatte kostnadsrammen og dermed kunne forvente at regjeringen sikrer fremdrift også før sommeren 2020.

Disse medlemmer mener imidlertid at prosjektets viktighet er av en slik grad at det er riktig å gardere seg mot en eventuell situasjon hvor det må foretas endringer i styrings- og kostnadsrammene. Disse medlemmer viser til forslag 2 og det operative innholdet i vedtakstekstens andre delsetning, som sikrer at opphold i prosjektets fremdrift unngås. Dette styrkes ytterligere ved at Stortinget tydelig signaliserer at staten skal garantere for eventuelle utvidede styrings- og kostnadsrammer.

Disse medlemmer viser til at innbyggere, næringsliv og andre reisende over Boknafjorden allerede har betalt bompenger for prosjektet siden 2013. Det er derfor urimelig at de samme skal belastes for eventuelle ekstra kostnader som tilkommer i prosjektet grunnet manglende fremdrift.

Disse medlemmer viser til at Boknafjordsambandet, som har ferjedriften per i dag, mottar i snitt 450 mill. kroner per år i subsidier. Denne typen ferjedrift er underlagt strenge og kostnadskrevende krav som følge av at det er et riksveiferjesamband, deriblant krav til reserveferje, avganger i perioder av døgnet med lav inntjening og andre særkrav ut over lovens minimumskrav. Fortsatt ferjedrift som et alternativ til Rogfast kan derfor vanskelig driftes til lavere årlige kostnader enn per i dag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en rask oppstart og videre fremdrift i prosjektet E39 Rogfast og at det i hovedsak videreføres basert på gjeldende vedtak i Stortinget. Dersom kostnadsgjennomgangen av prosjektet viser at det er nødvendig å endre styrings- og kostnadsrammen, skal regjeringen legge det frem for Stortinget så raskt som mulig og uten opphold i prosjektets fremdrift.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til statsrådens vurdering av representantforslaget i brev av 28. mai 2020 og er glade for at han deler flertallets oppfatning om de klart positive sidene ved prosjektet, blant annet 40 minutters innspart reisetid mellom Nord-Jæren og Haugalandet, muliggjøring av et felles bolig- og arbeidsmarked på Sør-Vestlandet og at reisetiden fra øykommunen Kvitsøy blir kraftig redusert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker viktigheten av å gjenoppta fremdriften i prosjektet. Signalene fra Statens vegvesen og den lokale prosjektorganisasjonen gir god grunn til å mene at kostnadene kan reduseres og i hovedsak holdes innenfor vedtatte rammer. Det er likevel slik at fremdriften som kan settes i gang nå, kun omfatter det første av Rogfast-prosjektets tre store tunnelprosjekter. Dette delprosjektet vil ikke alene kunne forårsake kostander som overskrider gjeldene rammer.

Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen vil gjøre den endelige kostnadsgjennomgangen med mål om å kunne realisere prosjektet i hovedsak innenfor vedtatte rammer, og at eventuelle økte kostnader vil bli forsøkt eliminert eller i størst mulig grad minimert. Eventuelle endringer i kostnadsrammen vil regjeringen kunne legge frem for Stortinget før oppstart av delprosjekt 2, og dermed uten å hindre fremdrift i delprosjekt 1.

Disse medlemmer viser til § 6 i bevilgningsreglementet og mener Stortinget tydelig har gitt sitt samtykke til kostandene som staten kan pådra seg i forbindelse med realiseringen av dette prosjektet. Videre vises det til forslag fremmet i saken av medlemmene fra Fremskrittspartiet som bekrefter Stortingets samtykke vedtatt i Innst. 294 S (2016–2017) og gir videre samtykke til at staten kan sikre fremdrift i prosjektets første del parallelt med at den endelige kostnadsgjennomgangen fullføres og eventuell sak fremlegges for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er gjort nye økonomiske beregninger for prosjektet. To av forholdene som det legges vekt på, er endring i elbilutviklingen og vilkår for disse samt mulighet for privat ferjedrift. Disse medlemmer mener det er uheldig å legge til grunn denne typen nye forutsetninger for et prosjekt som er behandlet i Stortinget, og der byggingen er satt i gang.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Samferdselsdepartementet 8. november 2019 varslet at Statens vegvesen skulle se nærmere på Rogfast. Daværende samferdselsminister Jon Georg Dale uttalte da:

«Vi vet ikke hvor lang tid dette kommer til å ta. Det viktigste er at vi reduserer risikoen i prosjektet og får kostnadene under kontroll.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil minne om partiets syn på og gjentatte forslag og ytringer om at hyppige avganger med nullutslippsferger, etter hvert med selvkjørende løsninger, burde vært utredet på en grundig måte for alle fjordkryssingene i prosjektet Fergefri E39. Dette medlem vil vise til partiets to representantforslag om dette: Dokument 8:42 S (2019–2020) og Dokument 8:23 S (2018–2019).

Dette medlem vil sette store spørsmålstegn ved de forutsetningene de samfunnsøkonomiske nytteanalysene bygger på. Dette gjelder både hastigheter, innspart tid og trafikkgrunnlag. Vedlikeholdsutgiftene vil også utgjøre store summer hvert år. Etter opplysninger gitt av tidligere statsråd Ketil Solvik-Olsen om de generelle kostnadene ved undersjøiske tunneler, vil vedlikeholdsutgiftene for Rogfast beløpe seg til godt over 200 mill. kroner i gjennomsnitt hvert eneste år.