Ivaretakelse av norske interesser
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at innlemmelsestakten
av rettsakter for finansielle tjenester i EØS-avtalen har økt betydelig
etter etableringen av EUs finanstilsynssystem. Fra ikrafttredelsen
i januar 1994 til august 2016 ble det tatt inn ca. 135 nye rettsakter
for finansielle tjenester, mens det i 2019 alene er tatt inn 267
rettsakter. Disse
medlemmer mener det er viktig å beholde nasjonal råderett
over finanspolitikken, og påpeker at denne reduseres ved den høye
innlemmelsestakten av rettsakter fra EU.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at det oppnås gode avtaler med Storbritannia i lys
av brexit. Det førende for Norge må være å oppnå avtaler med vilkår
som ivaretar norske interesser, ikke at reglene speiler EUs regelverk
nøyaktig.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt viser til egne merknader i finanskomiteens innstilling
til Dokument 8:190 S (2017–2018), der det ble flertall for å be
regjeringen komme tilbake til Stortinget seinest i statsbudsjettet
for 2020 med et konkret forslag til provenynøytral omlegging av
finansskatten der arbeidsgiveravgiftselementet fjernes (anmodningsvedtak nr.
868 (2017–2018)). Disse
medlemmer mener det har rammet lokale sparebanker særskilt
hardt at regjeringen fortsatt ikke har fremmet noe forslag om omlegging
av finansskatten, men kun velger å vise til EØS-rettslige problemstillinger
som begrunnelse for avvente å fremleggelse av et slik forslag.
Norsk finanssektor
bør også styrkes på andre måter, og disse medlemmer viser i den
forbindelse til at medlemmene fra Senterpartiet i innstillingen
til oljefondsmeldingen (Meld. St. 20 (2018–2019)) foreslår at oljefondet
i størst mulig grad skal administreres fra Norge og ha virksomhet
flere steder i landet. En slik prioritering kan danne grunnlaget
for levende finansmiljøer flere steder i Norge som privat sektor
kan dra nytte av.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet minner om at regjeringen i industrimeldingen (Meld.
St. 27 (2016–2017)) varslet en offentlig utredning om kapitaltilgangen
til norsk næringsliv, og at kapitaltilgangsutvalget leverte sin
utredning 1. mars 2018. Disse medlemmer minner om
at Senterpartiet bl.a. i Innst. 360 S (2016–2017) bad om at utvalget
skulle se på den geografiske dimensjonen og vurdere tiltak som skal
sikre bedre kapitaltilgang i hele Norge, også utenfor de sentrale
områdene. Disse
medlemmer registrerer at utvalget oppgir å ha fått meldinger
om at det er mangel på langsiktig kapital og kompetente eiermiljøer i
Norge, særlig i distriktene. Disse medlemmer mener at kapitaltilgangen
for næringslivet må styrkes også utenfor de mest sentrale delene
av Norge, og at mulige løsninger for dette ikke er godt nok kartlagt
av regjeringen.
Disse medlemmer ønsker ellers
å poengtere at norske og lokale banker er svært viktige for SMB-bedrifter
og deres mulighet til finansiering og rådgivning. Menon-rapporten
«Lokale sparebankers betydning for norsk næringsliv» fra 2013 viser
at tilstedeværelse av en lokal sparebank i et område øker bedriftenes
sannsynlighet for å få lån betydelig, og at lånene som ytes fra
en slik bank, også er vesentlig større.
Disse medlemmer er bekymret
for at slike hensyn i for liten grad er blitt tatt av regjeringen
frem til nå. Blant annet er finansskatten fortsatt innrettet på
en måte som er særlig skadelig for lokale sparebanker, som ofte
relativt sett har betydelig høyere lønnsutgifter og mindre overskudd
enn større forretningsbanker. Disse medlemmer påpeker at
Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett både for 2017, 2018,
2019 og 2020 foreslår en omlegging av finansskatten som vil gjøre
den til utelukkende en tilleggsskatt på overskudd. En slik løsning
vil gi bedre finansieringsbetingelser for SMB-bedrifter og dessuten
sikre gode banktjenester til folk i hele Norge.
Avslutningsvis ønsker disse medlemmer å
påpeke at meglere og banker inntil 2017 tilbød såkalt skyggerating
av et stort antall norske utstedere som ikke har offisiell kredittvurdering
fra et av de store internasjonale kredittvurderingsbyråene.
Kapitaltilgangsutvalget
fremhevet at bortfallet av skyggerating er negativt, særlig for
mindre låntakere, som gjerne er avhengige av slike ratinger for
å få lån i markedet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan ordningen med skyggerating kan gjeninnføres,
og hvilke grep Stortinget og regjeringen kan ta for å oppnå dette, og
komme tilbake til Stortinget med dette seinest våren 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede erfaringene med garantiordningen for lån
til små og mellomstore bedrifter og vurdere lignende ordninger som
en del av næringspolitikken.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan rammevilkårene for og reguleringen
av finansbransjen kan endres slik at de fremmer omstilling og klimakutt,
og slik at klima og klimarisiko vektlegges mer i kredittprosessen.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
og Rødt viser til at Norge ikke har en statlig investeringsbank,
mens det finnes mer enn 90 av dem i verden, hvorav EUs investeringsbank
EIB er den største offentlige banken i verden. Disse medlemmer mener statlige
investeringsbanker kan bidra til at man lettere kan finansiere tiltak
som bidrar til grønn omstilling, gjennom å utstede obligasjoner
og låne ut med langsiktig risiko under langsiktige lønnsomhetskrav.
En slik bank vil kunne bidra til at staten får mulighet til å låne
penger til fornybare prosjekter, bedrifter i fastlandsindustrien,
oppstartsselskaper og gründere, som hver og en er essensiell for
å lykkes i det grønne skiftet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede etableringen av en statlig grønn investeringsbank
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Disse medlemmer viser
til at for å nå klimamålene og omstille økonomien trengs det store
investeringer i fornybar energi, infrastruktur og nye næringer. Pengene
finnes, men de investeres fortsatt i for stor grad i aktiviteter
og infrastruktur som øker utslippene og forlenger omstillingen,
i stedet for i klimaløsninger. Disse medlemmer viser til
at finansnæringens rolle i det grønne skiftet er å bidra til omstilling
i andre næringer og reduksjon av klimagassutslipp. Finansnæringen
må bidra til å flytte pengene over til klimavennlige prosjekter,
som omstiller og kutter utslipp i tråd med Parisavtalen. Da må strategiene
og praksis for utlån, investeringer og forsikringer vekte klima
og omstilling høyt.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil
understreke at det er store bevegelser på gang internasjonalt. Kull-,
olje- og gassaksjer er under press. Det danske pensjonsfondet MP
Pension har fjernet flere store oljeselskaper fra sin portefølje,
deriblant Equinor. Og de er ikke de eneste; pensjonsfond over hele
verden går ut av oljeaksjer. Samtidig varsler verdens største investeringsforvalter
Black Rock at de går ut av kullprosjekter og vil vektlegge klimarisiko
høyere.
Disse medlemmer viser til
at det generelt er god tilgang på kapital, men pengene investeres
ikke i dag i omstilling og klimakutt. Problemet er todelt: For det
første investeres det for mye i blant annet eiendomsmarkedet, investeringer
som i seg selv ikke bidrar til nødvendig omstilling og nye næringer.
For det andre investeres det i prosjekter som øker klimagassutslippene
og låser kapital og utslipp. Prosjekter og virksomheter som kutter
klimagassutslipp og omstiller, vurderes ofte som umodne og med høyere
risiko enn andre. Da kan det være vanskelig å sikre dem långivere
og egenkapital.