Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak som sikrer offentlig-privat samarbeid om etablering av et nasjonalt cluster for utvikling og produksjon av vaksiner for mennesker, dyr og fisk.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Katrine Boel Gregussen, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslag om etablering av et nasjonalt cluster for utvikling og produksjon av vaksiner. Tilgang til nødvendige legemidler er en viktig del av en nasjons beredskap. I tillegg til gode internasjonale avtaler og forsyningslinjer er det behov for nasjonale kapasiteter også hva gjelder tilgjengelighet av livsnødvendige legemidler. Legemiddelindustrien er videre også en viktig næring, med stor verdiskaping og verdifulle arbeidsplasser. Komiteen peker på at forskning og utvikling, og til dels produksjon, av legemidler ofte er en svært kapitalkrevende prosess og med til dels stor risiko. Internasjonalt samarbeid er grunnpilaren i arbeidet med å sikre nødvendige legemidler til det norske folk, og komiteen erkjenner at Norge ikke er i stand til å sørge for slik beredskap alene, og dermed er avhengig av gode internasjonale forsknings- og handelssamarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det er viktig å sikre at vi har tilgang på nødvendige vaksiner og andre legemidler i Norge. Covid-19-pandemien har blant annet vist oss at vi er sårbare på enkelte legemidler, og at vi ikke kan støtte oss utelukkende på utenlandsk legemiddelproduksjon.

Flertallet viser til at det i Norge er 12 bedrifter som produserer legemidler. Til sammen besitter produksjonsbedriftene teknologi, kompetanse og kapasitet til å produsere de fleste legemiddelformer det i dag er mangel på.

Flertallet har merket seg at det i rapporten om legemiddelproduksjon fra Helsedirektoratet (utgitt 29. februar 2020, s. 16 og s. 20) fremkommer at de aller fleste legemidler som brukes i Norge, er produsert i utlandet. Norge er derfor avhengig av import for å dekke behovet for legemidler. Størstedelen av det som produseres, går til eksport. Nesten all produksjon av legemidler i Norge foregår i regi av internasjonale firma som disponerer varene til globale markeder. De norske delene av firmaene har liten styringsrett over hva som skal produseres for det norske markedet. De norskeide selskapene konkurrerer i det internasjonale markedet, men har selv i større grad anledning til å velge å produsere for det norske markedet der dette er formålstjenlig.

Flertallet mener det vil være naturlig om helsemyndighetene inngår avtaler med legemiddelfirma i Norge i et beredskapsøyemed for å vurdere mulighetene for produksjon av legemidler og vaksiner, der de private produserer legemidler på bestilling fra offentlige myndigheter, men i tråd med gjeldende regelverk for anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til vedtak som ble fattet i forbindelse med behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 (Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–20202)) og mener at intensjonen bak det forelagte representantforslaget blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom disse vedtakene:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken produksjonskapasitet som eksisterer i Norge, og hvilke essensielle legemidler og medisinsk utstyr som kan og bør produseres nasjonalt for å sikre forsyning og beredskap, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har flere iverksatte prosesser for ytterligere å sikre god tilgang til viktige legemidler for den norske befolkningen.

Flertallet viser til at regjeringen i fjor la frem helsenæringsmeldingen, Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester. Flertallet er opptatt av hvor viktig samspill og samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor er for å få gode og bærekraftige helsetjenester. Næringslivet er en del av løsningen for pasientens helsetjeneste innenfor bærekraftige rammer.

For flertallet er en utvikling av legemiddelbransjen viktig, fordi den skaper arbeidsplasser og gir verdiskaping. Flertallet påpeker at vaksineproduksjon er svært ressurs- og kostnadskrevende og må følge strenge internasjonale kvalitetskrav. Kravene til moderne vaksineproduksjon er så omfattende at dette bare er lønnsomt i stor skala for et internasjonalt marked. Flertallet registrerer at det var slike hensyn som lå til grunn da Folkehelseinstituttets produksjon av humane vaksiner ble besluttet avviklet under regjeringen Stoltenberg II.

Flertallet viser videre til delrapporten om legemiddelproduksjon fra Helsedirektoratet, en rapport som ble bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet som ledd i en større gjennomgang av legemiddelberedskapen i Norge. Rapportens hovedfokus er å fremme anbefalinger som vil bidra til å øke tilgangen til legemidler ved forsyningssvikt, samt legge til rette for etablering og styrking av legemiddelproduksjon. Flertallet viser også til at Helsedirektoratet 6. mars 2020 fikk i oppdrag å vurdere om det, i lys av beredskapssituasjonen som følge av utbruddet av covid-19, er mulig å øke produksjonskapasiteten på kritiske legemidler i Norge. Som en del av dette arbeidet ble det etablert et prosjekt for å kartlegge produksjonskapasitet for kritiske legemidler i Norge på kort, mellomlang og lengre sikt. Prosjektet er ledet av Statens legemiddelverk og gjennomføres i samarbeid med myndighetsorganer og relevante aktører. Prosjektet skal videre vurdere og iverksette tiltak anbefalt i rapporten av 29. februar 2020.

Flertallet vil på denne bakgrunn understreke at representantforslaget i all hovedsak omfatter tiltak hvor det allerede er et antall prosesser og prosjekter underveis, samt at det nasjonale beredskapsarbeidet er noe som bør ses i en større sammenheng og vurderes helhetlig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utbruddet av covid-19 har synliggjort svakheter i den norske samfunnsberedskapen. Rask utvikling av og tilgang på vaksiner er avgjørende for å dempe de samfunnsmessige kostnadene ved eventuelle fremtidige pandemier. Etablering av et nasjonalt cluster for utvikling og produksjon av vaksiner vil gi Norge raskere tilgang på vaksiner i en kritisk situasjon.

Disse medlemmer vil også peke på at en slik etablering vil gi nye vekstmuligheter for den norske helseindustrien. Norge har en relativt liten befolkning og kan i en krisesituasjon raskt eksportere vaksiner til internasjonale handelspartnere. Sammen med de kompetansemiljøene vi allerede har i dag, gir dette Norge gode forutsetninger for å ta en større rolle i utvikling og produksjon av vaksiner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget som sikrer offentlig-privat samarbeid om etablering av et nasjonalt cluster for utvikling og produksjon av vaksiner for mennesker, dyr og fisk.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:98 S (2019–2020), hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår å etablere et statlig selskap, StatMed, som skal sørge for nasjonal egenproduksjon av legemidler i Norge. Det vil være et sterkt virkemiddel for å sørge for nasjonal produksjon, men også for å sørge for at prisene på medisiner er forsvarlige. Selv om statlig produksjon er Sosialistisk Venstrepartis primærstandpunkt, vil dette medlem sekundært støtte etableringen av et nasjonalt cluster for utvikling og produksjon av vaksiner.