1.2.1 Oppnevning av nemndmedlemmer
Det vises i proposisjonen
til at enkelte høringsinstanser foreslår å innføre faglige kompetansekrav
for nemndmedlemmene. Departementet bemerker at Mæland-utvalget i
NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker endte opp med å
anbefale at nemndmedlemmene fortsatt bør være lekfolk. Se proposisjonen
for nærmere omtale.
Departementet mener
at lekmannselementet i utgangspunktet bør videreføres, og viser
til at behovet for fagkompetanse ivaretas av UNEs ansatte nemndledere, UNEs
fagsekretariat, Landinfo, og UNE kan også innhente særskilte sakkyndige
vurderinger.
Det vises i proposisjonen
til at lekmannselementet er særlig viktig i de sakene hvor det sentrale
temaet er bevisvurderinger eller skjønnsmessige spørsmål.
Departementet mener
at ordningen med at nemndmedlemmene oppnevnes etter forslag fra
ulike organer, både offentlige etater, fagforeninger og humanitære
organisasjoner, bidrar til et utvalg av nemndmedlemmer som representerer
en god balanse mellom lekmannspreg, særskilt interesse for fagfeltet
og vervet og relevant kompetanse.
Departementet viser
til at dagens ordning med oppnevning av et høyt antall nemndmedlemmer
i Kongen i statsråd er administrativt krevende. Ordningen skaper
også utfordringer med hensyn til å avklare habilitetsspørsmål for
involverte statsråder, opp mot det høye antallet nemndmedlemmer.
Departementet mener at det opprinnelige ønsket om å gi prestisje
til vervet gjennom å foreta oppnevningene i statsråd ikke er et
tilstrekkelig tungtveiende argument for å opprettholde denne ordningen.
Flere høringsinstanser
har innvendinger mot forslaget om at oppnevningen av nemndmedlemmer
overføres fra Kongen i statsråd til departementet. Det vises blant
annet til at nemndmedlemmenes integritet og uavhengighet kan bli
svekket, og at det kan oppstå tvil om hvilke kriterier som ligger
bak utvelgelsen, for eksempel om det er tatt politiske hensyn.
NOAS foreslår at
Kongen i statsråd oppnevner nemndmedlemmer etter forslag fra et
innstillingsråd. Departementet mener imidlertid at en slik type
ordning ikke kan være aktuell så lenge det er tale om en lekmannsordning
og det ikke skal foretas en utvelgelse ut fra særskilte kompetansekrav
e.l.
Departementet kan
heller ikke se at det kan redusere tilliten til oppnevningsprosessen
hvis ansvaret for denne blir lagt til departementet. Departementets
oppgave i praksis er begrenset til å gjennomgå hvilke kandidater
som blir foreslått, og foreta en hensiktsmessig kontroll av at disse
fyller de helt grunnleggende kravene til nemndmedlemmer.
Det vises i proposisjonen
til at det erfaringsmessig ikke har vært noen vesentlig utfordring
at det har vært foreslått for mange kandidater, men at det i så
fall vil måtte skje en utvelgelse med grunnlag i objektive og transparente
kriterier som f.eks. kjønnsbalanse, geografisk balanse e.l.
Departementet foreslår
derfor at myndigheten til å oppnevne nemndmedlemmer til UNE overføres
fra Kongen i statsråd til det departementet som har hovedansvaret
for utlendingsforvaltningen (Justis- og beredskapsdepartementet
fra 1. januar 2010.)
For å skape åpenhet
om oppnevningsprosessen foreslår departementet i proposisjonen å
følge Utlendingsnemndas oppfordring om at forslagene til kandidater
kan legges ut for alminnelig ettersyn, slik ordningen er i forbindelse
med oppnevning av lekfolk til domstolene, jf. domstolloven § 68
første ledd.
De nærmere vurderinger
og regulering av dette overlates til departementet i forskrift.
For å styrke tilliten
til at nemndmedlemmene oppnevnes uavhengig av sittende regjering,
foreslås det også i proposisjonen at ansatte i departementene ikke
skal kunne oppnevnes som nemndmedlemmer.