Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, lederen Kristin Ørmen Johnsen, Anne Karin Olli og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Camilla Sørensen Eidsvold, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til Prop. 55 L (2019–2020) Lov om behandling av forbrukerklager i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget (forbrukerklageloven). Lovforslaget har som mål for det første å gjøre saksgangen fra mekling til vedtak mer effektiv og brukervennlig og for det andre å fjerne Forbrukerrådets dobbeltrolle som interesseorganisasjon for forbrukerne og som nøytral mekler i klagesaker mellom forbrukere og næringsdrivende. Bakgrunnen for sammenslåingen og flyttingen av klagebehandlingstilbudet til Forbrukertilsynet er nærmere behandlet i Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital, jf. Innst. 171 S (2019–2020).

Komiteen merker seg at 12 høringsinstanser har kommet med realitetsuttalelser. Flertallet av disse slutter opp om de fleste av de foreslåtte endringene.

Organisering, oppgavefordeling og uavhengighet

Komiteen merker seg at flertallet av høringsinstansene mener det er viktig med et organisatorisk skille mellom Forbrukertilsynets tilsyn og behandling av klagesaker. I proposisjonen opprettholder departementet forslaget i høringsnotatet om at Forbrukertilsynets tilsynsvirksomhet ikke bør organiseres som et eget forbrukerombud, og at tilsynet bør ha en felles leder for hele virksomheten. De øvrige nordiske landene, med unntak av Danmark, har tilsvarende løsning. Departementet opprettholder også synspunktet fra høringsnotatet om at det verken er nødvendig eller ønskelig å lovfeste et organisatorisk skille mellom Forbrukertilsynets tilsynsvirksomhet og klagebehandling. Hvordan dette best kan løses, foreslås overlatt til tilsynet og til de føringer departementet gir i tildelingsbrev og øvrig styringsdialog. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen slutter seg til departementets forslag om å lovfeste at Forbrukertilsynet er faglig uavhengig også ved behandling av forbrukerklager. Departementet begrunner forslaget med at Forbrukertilsynets tilsynsvirksomhet ble uavhengig i tråd med nasjonale og felleseuropeiske forbrukervernregler, uten at det tas utenforliggende hensyn, jf. Prop. 93 L (2016–2017) punkt 6.1.4. Etter departementets vurdering gjør tilsvarende hensyn seg også gjeldende for Forbrukertilsynets mekling og forberedelse av saker for Forbrukerklageutvalget samt Forbrukerklageutvalgets behandling av forbrukerklager.

Et raskt og effektivt klagebehandlingstilbud

Komiteen merker seg at departementet mener en sammenslåing av meklingen og saksforberedelser til Forbrukerklageutvalget i ett organ gir potensial for å oppnå en mer effektiv saksgang. Dette ble fremhevet av et samlet utvalg bestående av både nærings- og forbrukerrepresentanter i NOU 2010:11 Nemndsbehandling av forbrukertvister. Departementet foreslår ikke større endringer i klagebehandlingsreglene i godkjenningsloven og forbrukerklageloven og ser ikke behov for ytterligere bestemmelser knyttet til klagebehandlingen som følge av omorganiseringen av forbrukerapparatet.

Komiteen ser at departementet fremmet tre ulike alternativer til hvordan klagebehandlingsfristen kan reguleres. Departementet foreslo en løsning med en 90-dagersfrist for mekling i Forbrukertilsynet og ingen lovbestemt frist for behandlingen i Forbrukerklageutvalget. Forbrukerrådet, Forbrukerklageutvalget og Husleietvistutvalget støtter dette. Komiteen slutter også opp om denne løsningen.

Departementets forslag til frist for å klage til Forbrukerklageutvalget, forslaget til løsning for Forbrukerklageutvalgets forkynning av klage og vedtak, Forbrukerklageutvalgets sluttbemerkningsfrist og opplysning til partene og beregning av fristen for å bringe saken til tingretten mv. får også bred støtte fra høringsinstansene. Komiteen slutter seg til de valgte løsningene.

Saker som Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget skal behandle

Komiteen merker seg at departementet foreslår at regulering av hvilke sakstyper som Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget skal behandle, skal skje gjennom forskrift. I likhet med et bredt flertall av høringsinstansene støtter også komiteen dette.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen merker seg at departementet totalt sett vurderer at lovforslaget gir en viss effektiviseringsgevinst.