Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon
Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til
EØS-komiteens vedtak nr. 72/2019 av 29. mars 2019, hvor energimerkeforordningen,
(EU) 2017/1369, ble vedtatt innlemmet EØS-avtalen.
Komiteen viser til at det er
nødvendig med lovendring for å sikre tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag
for gjennomføring av de nye pliktene som følger av energimerkeforordningen.
Beslutningen i EØS-komiteen krever Stortingets samtykke, i tillegg
til endring av vedlegg II (tekniske forskrifter, standarder, prøving
og sertifisering) og vedlegg IV (energi) i EØS-avtalen. Stortingets samtykke
til godkjenning av EØS-komiteens vedtak er nødvendig i medhold av
Grunnloven § 26 andre ledd.
Komiteen viser til at energimerkeforordninga
er en rammeforordning. Den gir Kommisjonen hjemmel til å vedta produktspesifikke
forordninger om energimerking av ulike produktgrupper. Slike forordninger blir
innlemmet i EØS-avtalen ved egne vedtak i EØS-komiteen. Deretter
må de gjennomføres i norsk rett på ordinær måte i tråd med EØS-avtalen.