Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon
Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til
Representantforslag 77 S (2019–2020) om en effektiv forvaltning
av ulvebestanden i tråd med bestandsmålet.
Komiteen legger til grunn at
de vedtatte rovviltforlikene (St.meld. nr. 15 (2003–2004), jf. Innst.
S. nr. 174 (2003–2004) og Dokument 8:163 S (2010–2011)), naturmangfoldloven
og Bernkonvensjonen danner rammene for gjeldende rovviltpolitikk,
sammen med ulveforliket fra 2016, jf. Innst. 257 L (2016–2017).
Komiteen viser til at norsk
rovdyrforvaltning bygger på den todelte målsettingen, hvor det skal
sikres bærekraftige bestander av de store rovviltartene samtidig
som det skal legges til rette for en fortsatt aktiv og allsidig
bruk av utmarksressursene og levende lokalsamfunn. Komiteen understreker at rovviltforlikene,
som er vedtatt av et stort flertall i Stortinget, har som mål å dempe
konfliktene i rovviltforvaltningen.
Komiteen viser til at forlikene
har vært basert på at forvaltningen skal skje med utgangspunkt i
forpliktelsene etter Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven.
Komiteen viser for øvrig til
den parallelle behandlingen av Prop. 90 L (2019–2020) med tilhørende merknader
i Innst. 305 L (2019–2020), samt til behandlingen av Dokument 8:67
L (2019–2020) og tilhørende merknader i Innst. 297 L (2019–2020).
Komiteen viser for øvrig til
svarbrev fra statsråd Sveinung Rotevatn av 11. mars 2020. Brevet
er lagt ved innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
ser at det de siste årene har vært et betydelig og økende konfliktnivå
mellom ulike interesser, og at dette har vært spesielt tydelig i
ulveforvaltningen. Bestandstallet for ulv har gjennomgående vært høyere
enn det stortingsflertallet la til grunn i ulveforliket i 2016,
der bestandsmålet var fastsatt til fire til seks ynglinger, hvorav
tre skal være helnorske. I årene etter dette viser tallene at det
har vært et gjennomsnitt per år på 8,6 valpekull. Flertallet ser at konfliktsituasjonen knyttet
til ulveforvaltningen ikke er løst, og at forslaget innebærer en
rekke tiltak for å nå målet om en effektiv forvaltning. Flertallet ser
behovet for at det gjøres endringer og presiseringer i rovdyrpolitikken
for å få ulvebestanden ned på bestandsmål.
Flertallet viser til at rovviltforlikene
som er vedtatt av et bredt flertall i Stortinget, har som mål å
sikre en bærekraftig bestand av rovvilt i Norge og å dempe konfliktene
i rovviltforvaltningen. Likevel har ikke forlikene hatt den ønskede
effekten for å dempe konfliktene mellom beitenæringen og naturinteressene,
og de siste årene har det vært et betydelig og økende konfliktnivå
mellom ulike interesser. Flertallet viser til at dette
har vært spesielt tydelig i ulveforvaltningen. Bestandstallet for
ulv har økt de senere årene og vært høyere enn det stortingsflertallet
la til grunn i ulveforliket i 2016, noe som igjen har økt konfliktnivået
i forvaltning av rovvilt, og særlig ulv.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet legger til grunn at de vedtatte rovviltforlikene, naturmangfoldloven
og Bernkonvensjonen danner rammene for gjeldende rovviltpolitikk.
Norge skal ivareta den todelte målsettingen, hvor det skal sikres
bærekraftige bestander av de store rovviltartene, samtidig som det skal
legges til rette for en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene
og levende lokalsamfunn. Disse medlemmer tar det økende
konfliktnivået på alvor og har sett det nødvendig å justere noe
på rovviltpolitikken, slik at konfliktene knyttet til forvaltningen
av ulv ble redusert. Disse
medlemmer mener at vilkåret for forvaltningen (uttak) for
felling skal anses å være oppfylt når bestandsmålet er nådd og felling
ikke truer bestandens overlevelse, i tråd med våre internasjonale
forpliktelser.
Disse medlemmer har merket
seg at flere av forslagsstillernes sju forslag i representantforslaget
går direkte inn i enkeltelementer i forvaltningen av ulv som langt
på vei allerede er vedtatt politikk og fulgt opp av forvaltningen. Disse medlemmer viser
til at det bl.a. etterlyses mer kunnskap om ulv, noe som disse medlemmer mener
er godt ivaretatt av de ulike kunnskapsmiljøene, som Rovdata og
Miljødirektoratet, Norsk institutt for naturforskning og Høgskolen
i Innlandet m.fl. Disse
medlemmer vil understreke at Norge innehar en unik kompetanse
og oversikt over rovvilt i Norge, som er viktig i forvaltningen
av rovvilt.
Disse medlemmer viser i tillegg
til at det foreslås å endre lisensfellingsperioden og ulvesonen. Disse medlemmer viser
til at lisensfellingsperioden ble endret så sent som i 2019, og
ulvesonen ble endret i 2017 på bakgrunn av vedtak i Stortinget.
På denne bakgrunn mener disse
medlemmer at det vil være uheldig å endre politikken på disse
områdene, uten at det er dokumentert at disse endringene av rovviltforlikene
vil bidrar til å redusere konfliktnivået i rovviltforvaltningen.
Disse medlemmer viser til Dokument
8:67 L (2019–2020) fra Arbeiderpartiet, hvor det er foreslått å innføre
en ny bestemmelse i naturmangfoldloven § 18 ved å legge inn det
til enhver tid stortingsvedtatte bestandsmålet for rovvilt som nytt
punkt i denne paragrafen. Disse medlemmer mener at å
legge inn et tillegg i naturmangfoldloven vil kunne bidra til å
løse opp i noen av de utfordringene som er knyttet til oppfølging av
rovdyrforliket. Disse
medlemmer mener derfor at forslag 1 fra forslagsstiller i
denne sak allerede er ivaretatt gjennom Arbeiderpartiets lovforslag,
som disse medlemmer mener
er mer presist, og som vil kunne iverksettes straks etter behandling
i Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget, som
gir utfyllende beskrivelser av behovet for en omlegging av forvaltningen
av ulvepolitikken.
Disse medlemmer mener prinsipielt
at det hadde vært behov for en enda større omlegging av hele rovdyrpolitikken,
og at det derfor burde vært gjennomført forhandlinger om et nytt
rovviltforlik som også inkluderte forvaltningen av ulv.
Det er
etter komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet sitt syn for
store konflikter i rovviltforvaltningen mellom beite- og utmarksinteresser
og rovdyrinteressene. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til at den to-delte målsettingen var ment å dempe
disse konfliktene.
Erfaringene fra rovviltforliket
i 2004 og 2011 samt ulveforliket i 2016 har etter disse medlemmers syn vist at
forlikene ikke i tilstrekkelig grad bidrar til konfliktdemping.
Disse medlemmer mener det er
en åpenbar utfordring at rovviltprioriterte områder for ulike rovdyrarter
legger for stort beslag på de samlede utmarksressursene og vanskeliggjør
en effektiv forvaltning av rovdyrstammene.
Disse medlemmer peker på omtalen
i representantforslaget som beskriver en forvaltning som ikke i
tilstrekkelig grad er i tråd med Stortingets føringer fra 2016. Disse medlemmer peker
i den sammenhengen på merknader som fremkommer i næringskomiteens
uttalelse i Innst. 330 S (2015–2016), og som må anses førende for
forvaltningen av bestandsmålet:
«Komiteens flertall
viser til at flertallet i energi- og miljøkomiteen foreslår et bestandsmål
på 4–6 ynglinger per år, hvorav tre skal være helnorske, og at ynglinger
i grenserevir skal telle med en faktor på 0,5. Komiteens flertall
vil understreke at bestandsmålet skal oppfattes slik at det er et
minimums- og maksimumsmål og at dette er nådd når man har passert
4 og det skal ikke overstige 6. Da skal det iverksettes uttak. Komiteens
flertall mener det ville forenklet forvaltning og forståelsen av
bestandsmålet dersom man ikke hadde en spesifisering av helnorske
ynglinger. Det kom under næringskomiteens høring frem bekymring
knyttet til å fastslå bestandsmålet som et intervall. Næringskomiteens
flertall mener at det er behov for en tydeligere beskrivelse av
hvordan bestandsmålet skal forstås og hvilket tidsrom som skal legges
til grunn når man vurderer om bestandsmålet er nådd. Næringskomiteens
flertall merker seg at regjeringen foreslår at måloppnåelsen skal baseres
på gjennomsnittet av de tre siste års dokumenterte data. Næringskomiteens
flertall har merket seg at flertallet i energi- og miljøkomiteen
skriver at bestandsmålet bør baseres på det faktiske antallet ynglinger hvert
år, og støtter dette. Komiteens flertall vil likevel anbefale at
dette presiseres gjennom et eget vedtak i Stortinget der man ber
regjeringen legge til grunn et bestandstall basert på faktisk antall
ynglinger hvert år og ikke et gjennomsnitt av de tre siste års dokumenterte data.
Komiteens flertall
vil understreke at når bestandsmålet er nådd skal bestandsregulering
iverksettes, og da primært gjennom lisensjakt. Lisensjakt gir lokalsamfunn
og rettighetshavere/jegere både et ansvar og en rolle i reguleringen
av bestandene som er positiv. Kravet om bestandsregulering gjelder
også innenfor sona og uavhengig av at det må foreligge skadepotensial
på husdyr og tamrein. Komiteens flertall vil understreke at bestandsmål
fastsatt av Stortinget er det klart overordnede vedtak.»
Disse medlemmer mener konfliktnivået
hadde vært vesentlig lavere dersom disse føringene hadde gitt seg
utslag i en faktisk forvaltning som gjorde 6 ynglinger til et tak,
slik flertallet, som inkluderte Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, la til grunn.
Disse medlemmer mener derfor
at forvaltningen av ulv ikke er i tråd med de klare føringer som
Stortinget har lagt.
Disse medlemmer mener at erfaringene
vi har høstet de siste årene, skulle tilsi at forvaltningen av rovvilt
skjedde gjennom en bedre arbeidsdeling i departementene. Disse medlemmer mener
forvaltningen av rovdyr i beiteprioriterte områder burde vært forvaltet
av Landbruks- og matdepartementet.
Disse medlemmer viser ut over
dette til representantforslaget og fremmer på denne bakgrunn disse forslagene:
«Stortinget
ber regjeringen snarest, og senest innen utgangen av mai 2020, komme
tilbake til Stortinget med et konkret forslag til endringer i naturmangfoldloven
§ 18 første ledd bokstav c, som uttømmer handlingsrommet etter Bernkonvensjonen
for å ta hensyn til andre offentlige interesser av vesentlig betydning,
herunder en klar forståelse av at å føre en forvaltning av ulv i
tråd med Stortingets fastsatte bestandsmål er en slik offentlig
interesse.»
«Stortinget
ber regjeringen senest i august 2020 legge frem en gjennomgang av
potensialet for skade på beitedyr begått av ulv fra ulvesonen, herunder
betydningen dette kan ha for å fatte fellingsvedtak etter naturmangfoldloven
§ 18 første ledd bokstav b. Landbruksdirektoratet og Norsk institutt
for bioøkonomi involveres i arbeidet.»
«Stortinget
ber regjeringen snarest og senest innen august 2020 legge frem et
forslag om å innskrenke det samlede forvaltningsområdet for ulv
med 20 pst., samt en vurdering av hvilke områder som bør tas ut
for å dempe konflikter med beitenæringen og hvilke konsekvenser
dette kan ha for mulighetene for å forvalte bestandsmålet.»
«Stortinget
ber regjeringen endre bestemmelsene for lisensfellingsperioden for
ulv slik at det ikke differensieres mellom områder i og utenfor
ulvesonen. Lengden på lisensfellingsperioden utenfor ulvesonen skal
legges til grunn.»
«Stortinget
ber regjeringen gi rovviltnemndene full instruksjonsmyndighet over
egne sekretariat.»
«Stortinget
ber regjeringen klargjøre rovviltnemndenes ansvar for å tilstrekkelig
begrunne fellingsgrunnlag og lovanvendelse i hvert enkeltstående
fellingsvedtak.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre GPS-merking av hele den norske ulvebestanden.
Informasjonen gjøres tilgjengelig når skadefellingsvedtak er fattet.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet er positive til et forslag som skal fremme
en effektiv forvaltning av ulvebestanden i Norge, og ønsker velkommen
en debatt om hvordan denne skal skje i tråd med bestandsmålet. Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet ved flere anledninger har fremmet forslag og
tatt initiativ til en debatt med det samme formålet. Disse medlemmer er
likevel glade for at Fremskrittspartiet gjennom dette forslaget
nå reiser debatten om hvordan en forvaltning av ulv i Norge kan gjennomføres
i tråd med det Stortingets flertall har vedtatt.
Når det gjelder
forslaget om en endring i naturmangfoldloven § 18 c, viser disse medlemmer til
egne merknader fremmet under behandling av Dokument 8:67 L (2019–2020),
jf. Innst. 297 L (2019–2020), i den forbindelse. Disse medlemmer oppfatter
at dette forslaget i stor grad er sammenfallende med det som fremmes
her, men støtter endringer i loven i tråd med intensjonen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet støtter forslag om
en gjennomgang av skade på beitedyr forårsaket av ulv, utenfor ulvesonen,
og at dette ses i sammenheng med fellingsvedtak som gis med hjemmel
i naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b. Disse medlemmer ser at en
slik gjennomgang kan gi et verdifullt kunnskapsgrunnlag som viser
at ulv i ulvesonen utgjør et skadepotensial for de beiteprioriterte
områder. Disse medlemmer mener
dette i stor grad har vært avvist eller oversett som problemstilling
av dagens rovdyrforvaltning.
Disse medlemmer viser videre
til forslaget om å innskrenke det samlede forvaltningsområdet for
ulv med 20 pst., hvor regjeringen bes legge frem en vurdering av
nærmere angitte punkter knyttet opp mot forvaltningen av bestandsmålet. Disse medlemmer vil vise
til Senterpartiets programfestede primærstandpunkt om å fjerne ulvesonen
som sådan, og at disse medlemmer er
positive til å redusere dagens sone. Disse medlemmer vil likevel
peke på at dersom man går videre med dette grepet, uten at bestandsmålet for
ulv endres, kan være en risiko for at det blir en enda større belastning
på, og økt trykk i, det gjenværende området som da skal utgjøre
ulvesonen. Disse
medlemmer vil understreke at det å åpne en debatt om dette bringer
usikkerhet rundt hva som skal være ulvesone og ikke, og kan være
vanskelig å forholde seg til for de som bor og driver næring i disse
områdene. Disse
medlemmer støtter likevel forslaget og ser at de nærmere vurderingene
og debatten om de ulike problemstillingene vil kunne tas opp igjen
når dette eventuelt kommer tilbake til Stortinget for behandling.
Disse medlemmer viser til
forslag om å endre bestemmelsene for lisensfellingsperioden for
ulv og er positive til forslaget om at fellingsperioden utenfor
ulvesonen legges til grunn også innenfor sonen. Disse medlemmer vil vise til
at Senterpartiets standpunkt er at en effektiv fellingsperiode forutsetter
tidligere start, og mener at det å utvide jaktperioden med start
fra 1. oktober vil være et godt tiltak. Disse medlemmer viser til
at fellingsperioden da vil sammenfalle med jaktperioden for annet
vilt, og dermed effektiviserer ulvejakten. Disse medlemmer mener man
må bruke muligheten til å dra nytte av at det er mange jegere i
terrenget, samt mulighet for sporsnø i enkelte deler av landet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre bestemmelsene for lisensfellingsperioden for
ulv slik at denne starter 1. oktober hvert år.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre stående fellingstillatelse for ulv som går
inn i beiteprioriterte områder og i områder med samisk tamreindrift.»
Disse medlemmer viser
til forslagene som omhandler rovviltnemndene og deres ansvar og
instruksjonsmyndighet. Disse
medlemmer er positive til forslag som kan gjøre de viktige
rovviltnemndene bedre i stand til å gjøre det arbeidet de er satt
til, og nødvendig myndighets- og ansvarsavklaring slik at vedtak
som fattes, effektivt kan settes ut i praksis. Disse medlemmer ser den tydelige
utfordringen i at det ikke er gitt noen nærmere retningslinjer for
hvordan nemndene kan bruke sekretariatsfunksjonen og deres rolle
som utreder av juridisk og faktisk grunnlag for vedtak om felling.
Dette er en del av det byråkratiet som eksisterer rundt rovdyrforvaltningen
som disse medlemmer ser
et helt tydelig behov for å endre. Når det gjelder klargjøring av
ansvar for å begrunne fellingsgrunnlag og lovanvendelse, ser disse medlemmer også
her behovet for en avklaring. Disse medlemmer mener dette
er spesielt viktig for å unngå situasjoner hvor vedtak om felling
lider av saksbehandlingsfeil, så som mangelfull begrunnelse og/eller
manglende juridisk forankring, og verdifull tid som skulle vært
brukt til å igangsette felling, brukes på unødvendig saks- og klagesaksbehandling.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til behandlingen av Prop. 90 L (2019–2020), jf. Innst. 305
L (2019–2020), som er til behandling parallelt med denne saken, og
egne merknader og forslag i den forbindelse.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at når det gjelder forslaget om
å gjennomføre GPS-merking av hele den norske ulvebestanden, så er dette
et forslag som mange av høringsinstansene er skeptiske til. Disse medlemmer ser
og deler intensjonen bak forslaget, men er usikker på realismen
i gjennomføringen av dette, samt ser at det kan stilles spørsmål
knyttet til en kost/nytte-vurdering av et slikt tiltak. Disse medlemmer er
enige i at det mangler gode metoder for tilstrekkelig registrering
og et realistisk kunnskapsgrunnlag for oversikt over den norske
ulvestammen. Disse
medlemmer er uansett positive til å se på andre og bedre modeller
for bestandsovervåking og registrering enn det som er tilgjengelig
i dag, og vil derfor støtte forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Norge gjennom 50 år har bygget opp et solid lov- og rammeverk
for norsk naturforvaltning som gir sterk beskyttelse til dyr som
er fredet, og arter som står på rødlista. Dette forslaget vil, dersom
det blir vedtatt, være et brudd med den tradisjonen. I verste fall
vil forslaget føre til at Norge må trekke seg fra Bernkonvensjonen
om vern av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder.
Disse medlemmer viser til
at ulv er en fredet og kritisk truet art i Norge. Hvis forslagene
som her fremmes, blir vedtatt, vil det føre til større uttak av
ulv i Norge og en ytterligere svekkelse av bestanden. Videre viser disse medlemmer til
statsrådens svar på skriftlig spørsmål fra representanten Une Bastholm,
datert 24. februar 2020, Dokument nr. 15:959 (2019–2020), der statsråden
slår fast at det ikke er mulig, innenfor rammene av Bernkonvensjonen,
å forvalte ulvebestanden etter bestandsmål alene.
Disse medlemmer mener internasjonale
avtaler som Bernkonvensjonen er helt avgjørende for å oppnå globale
klima- og miljømål, herunder vern av kritisk truede arter. Forslagene
som her fremmes, vil etter disse medlemmers vurdering
bryte med Bernkovensjonen. Disse medlemmer mener derfor
at forslagene ikke kan vedtas.