Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 104 L (2019–2020), hvor regjeringen fremmer forslag om midlertidige endringer i helseberedskapsloven for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19.

Komiteen viser til at Stortinget vedtok koronaloven 27. mars 2020, og at denne loven oppheves 27. mai 2020. Komiteen støtter departementets vurdering om at det tas inn en midlertidig hjemmelsbestemmelse i helseberedskapsloven. Det vil også etter denne dato være behov for en adgang for Kongen til i forskrift å fravike gjeldende bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 og de korresponderende pliktbestemmelsene i tjenestelovgivningen, samt en hjemmel i helseberedskapsloven § 6-2 fjerde ledd for Kongen til å fastsette midlertidige forskrifter som fraviker bestemmelser i lov for å ivareta helse- og omsorgstjenestens tilgang til medisinsk utstyr og personlig verneutstyr.

Komiteen påpeker at denne hjemmelen gir regjeringen fullmakt til å suspendere og gjeninnføre pasientrettigheter i tråd med den løpende situasjonen i helsetjenesten. Komiteen viser til at Stortinget kan oppheve lover når de selv ønsker det, og dette gjelder også for midlertidige lover som denne.

Det fremgår av proposisjonen at de fleste høringsinstansene støtter forslaget. Kreftforeningen mener endringene heller bør gjøres i koronaloven. Komiteen viser til at denne loven oppheves 27. mai 2020, og at dette derfor ikke er mulig. Pasient- og brukerombudene mener unntaket bør hjemles i smittevernloven, mens komiteen mener det er mer hensiktsmessig å legge hjemlene i helseberedskapsloven, da unntakene innføres på grunn av beredskapssituasjonen.

Komiteen understreker at forslaget innebærer at den midlertidige hjemmelen i helseberedskapsloven oppheves 1. januar 2021. Adgangen til å benytte hjemmelsbestemmelsen utløses av at Kongen beslutter at det er krise eller katastrofe, jf. helseberedskapsloven § 1-5 nr. 2. Det følger av helseberedskapsloven § 1-5 nr. 2 fjerde punktum at en slik beslutning gis for et begrenset tidsrom og maksimalt for én måned. Beslutningen kan gjentas for inntil én måned av gangen. Dette innebærer at det med én måneds mellomrom må foretas en ny vurdering av om vilkårene for å anvende fullmaktsbestemmelsene fortsatt er oppfylt.

Komiteen understreker at det ikke gis adgang til å foreta midlertidige endringer i øvrige kapitler i pasient- og brukerrettighetsloven, for eksempel i bestemmelsene om samtykke, medvirkning eller informasjon, og at det ikke kan gjøres unntak i retten til øyeblikkelig hjelp og retten til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten.

Komiteen stiller seg imidlertid ikke bak endringer som gir innskrenkninger i pasientrettighetene ut over det som ble fastsatt i forskrift i medhold av koronaloven § 2, datert 27. mars 2020.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ordningen fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter får muligheten til å velge hvor de ønsker å motta behandling – både i det offentlige og blant godkjente private virksomheter. Disse medlemmer viser til at fritt behandlingsvalg ble innført av hensyn til pasientene.

Disse medlemmer viser til viktigheten av dette, også i den situasjonen man står i nå med koronaviruset. I tillegg er det viktig å understreke at ved ikke å fjerne fritt behandlingsvalg vil pasientene ha mulighet til å velge seg til andre behandlere – også private – og man kan på denne måten redusere helsekøen.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å videreføre begrensningene i fritt behandlingsvalg.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i april gikk imot forlengelse av koronaloven. Dette skjedde ut fra både en prinsipiell begrunnelse om at det er Stortinget, og ikke regjeringen, som er Norges lovgivende myndighet, og en praktisk begrunnelse om at Stortinget i løpet av krisen har vist seg godt egnet til å foreta rask behandling av saker som haster. Derfor er disse medlemmer skeptiske til at regjeringen skal få fullmakter til å fravike vedtatte lover så langt frem i tid som til 1. januar 2021. Disse medlemmer kan heller ikke se at regjeringen har godtgjort at det er nødvendig med en såpass lang varighet. Disse medlemmer viser igjen til at helseforetakene har fått signaler om å vende tilbake til mer normal drift. Disse medlemmer registrerer dessuten at situasjonen både for sykehusene og for forsyningskjeden for legemidler og medisinsk utstyr kan endre seg vesentlig i begge retninger i løpet av de nærmeste månedene.

Disse medlemmer viser til at Stortinget samles til ny sesjon i oktober, og at man da vil ha god anledning til å ta stilling til hvorvidt fullmaktene bør forlenges eller oppheves.

På den bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«II skal lyde:

Loven trer i kraft straks.

Loven oppheves 1. november 2020.»