Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Marianne Marthinsen, Anne
Sandum og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd
Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen,
Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Venstre, Tina Shagufta Munir Kornmo, og fra Kristelig Folkeparti,
Geir Sigbjørn Toskedal, viser til Forsvarsdepartementets forslag
om en midlertidig lov om forvaltning av personell i Forsvaret for
å avhjelpe konsekvenser av covid-19. Komiteen merker seg at lovens
formål er å sikre at Forsvaret kan opprettholde operativ evne, beredskap
og styrkeproduksjon gjennom covid-19-pandemiens forløp. Komiteen merker
seg videre at lovforslaget gir Forsvaret en begrenset beordringsmyndighet
overfor sivilt tilsatte der dette er strengt nødvendig for ivaretakelse
av lovens formål, og at forslaget gir Forsvaret myndighet til å
iverksette strengt nødvendige tiltak, både i og utenfor arbeidstid, overfor
militært tilsatte tjenestepliktige inne til tjeneste og sivilt tilsatte
for å begrense smittespredning. Komiteen merker seg at loven
etter forslaget skal gjelde frem til 1. november 2020.
Komiteen viser til at loven
begrunnes i den nåværende utviklingen i covid-19-pandemien. Komiteen merker
seg at det ved økt smittespredning innad i Forsvaret vil være behov
for større grad av fleksibilitet i forvaltningen av personellet
enn det som kan hjemles i arbeidsgivers alminnelige styringsrett. Komiteen viser til
at militært tilsatte er underlagt en beordringsplikt som medfører
at de kan beordres til stillinger i samsvar med Forsvarets behov.
På den annen side utgjør sivilt tilsatte om lag en tredjedel av
de tilsatte i Forsvaret, og Forsvaret har begrensede muligheter
til å omdisponere dette personellet til å utføre andre arbeidsoppgaver
dersom situasjonen skulle tilsi det. Komiteen viser til at utbruddet
av covid-19 vil kunne medføre at slike omdisponering er påkrevet,
uavhengig av villighet, men at de i utgangspunktet skal baseres
på frivillighet.
Komiteen understreker at et
særtrekk ved Forsvarets virksomhet er at denne i hovedsak er konsentrert på
relativt små områder, med høy konsentrasjon av personell, hvilket
påvirker eventuell smittespredning. Komiteen understreker at dette
vil kunne ramme Forsvarets evne til å ivareta sin samfunnsfunksjon,
og at Forsvaret derfor har behov for å kunne pålegge restriksjoner
av smittevernhensyn, både overfor militært og sivilt tilsatte og
overfor andre tjenestepliktige. Disse vil kunne avvike fra de generelle
retningslinjene som gjelder i samfunnet for øvrig. Komiteen viser til at det blant annet
vil kunne oppstå behov for å begrense personellets reise- og bevegelsesfrihet
utenfor militært område, for å redusere risikoen for at personellet
utsetter seg for smitte som så tas med tilbake til leir. Komiteen viser til
at gjeldende regulering i forsvarsloven, som gir Forsvaret adgang
til å fastsette tiltak av smittevernhensyn, ikke gjelder sivilt
tilsatte i Forsvaret, og at det videre er uklart hvorvidt denne
reguleringen gir Forsvaret adgang til å fastsette restriksjoner
i den enkeltes fritid.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til kritikken
som er kommet fra enkelte høringsinstanser angående utvidelse av
beordringsfullmakten overfor sivilt ansatte. NTL mener at loven
framstår som uforholdsmessig og unødvendig og representerer en svært inngripende
endring i de sivilt ansattes rettigheter og plikter, og videre at
de utfordringer koronakrisen har medført, kan la seg løse innenfor
eksisterende regelverk, gjennom lokalt samarbeid, og mellom partene
lokalt og sentralt i Forsvaret og ved frivillighet.
Disse medlemmer erkjenner behovet
for å kunne omdisponere personell under koronakrisen for å opprettholde
operativ evne, beredskap og styrkeproduksjon og ivareta behov for
smittevern. Disse
medlemmer mener også det er kommet på plass viktige skranker
i lovutkastet, hvor det blant annet vektlegges større grad av frivillighet.
Samtidig mener disse
medlemmer at det nettopp i en krise er viktigere enn noen gang
å utvise tillitsbasert ledelse og søke å finne løsninger i dialog
med partene i arbeidslivet, noe arbeidstakerorganisasjonene har
vist tydelig vilje til. Disse medlemmer viser
til Prop. 83 L (2019–2020), hvor regjeringen sier:
«At beordringen må
være strengt nødvendig, innebærer for det første at andre og mindre
inngripende tiltak må ha vært forsøkt før beordringsadgangen benyttes.
Hovedregelen er at endringer som går ut over det arbeidsgiver kan
pålegge i kraft av den alminnelige styringsretten, skal baseres
på frivillighet.»
På dette
grunnlag vil komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti gå imot lovforslaget.
Dette medlem erkjenner videre
at denne lovproposisjonen vil få flertall i Stortinget, og mener
det er viktige klargjøringer som må på plass.
Dette medlem understreker at
lovens formål dekker en snever unntaksbestemmelse, og at behovet for
å beordre sivilt personell skal dokumenteres, og at bruk av loven
skal drøftes med de tillitsvalgte.
Dette medlem peker på at sivilt
ansatte som får sine oppgaver, ansvar eller arbeidssted endret etter
denne loven, har krav på kompensasjon.