Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og fra Venstre, Solveig Schytz, viser til Prop. 75 L (2019–2020), som inneholder forslag om å endre gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven for å redusere risikoen for unødige konkurser.

Komiteen vil vise til at konkursloven gir prosessuelle regler om kreditorenes felles gjeldsforfølgning når skyldneren har alvorlige økonomiske vanskeligheter. Konkursloven skiller mellom to former for slik gjeldsforfølgning: Konkurs innebærer at kreditorene tar samlet beslag i alle eiendelene til en skyldner for å dekke inn kreditorenes utestående gjennom salg av skyldnerens eiendeler. Gjeldsforhandling gir en rettslig ramme for forhandlinger med kreditorene med sikte på en frivillig eller tvungen ordning av gjelden slik at man kan unngå at skyldneren slås konkurs. Komiteen vil vise til at dersom man lykkes med å få til en slik ordning med kreditorene, betyr det at virksomheten kan fortsette, og at arbeidsplasser og verdier kan sikres. Komiteen mener dette er av stor betydning i den situasjonen landet står i nå, og støtter forslaget.

Komiteen vil understreke at endringene i denne proposisjonen er midlertidige. Komiteen registrerer at regjeringen har et ønske om å endre reglene permanent på sikt, men viser også til at regjeringen selv skriver i proposisjonen at det først må foreligge en grundig utredning.

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås en midlertidig lov som vil erstatte konkurslovens regler om gjeldsforhandling. Komiteen er kjent med at gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven er lite brukt og at dette har vært kritisert. Komiteen merker seg og understreker at den midlertidige loven er en hasteløsning, men at regjeringen signaliserer at man på sikt kan få på plass et varig, forbedret gjeldsforhandlingsregelverk etter en grundig utredning.

Komiteen vil vise til at formålet med endringene er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige bedrifter som nå rammes av akutt svikt i inntektene. Komiteen merker seg at flere har etterlyst en slik endring, og komiteen mener også det er sentralt å få på plass en ordning som kan hindre unødige konkurser.

Komiteen vil vise til at overordnet er siktemålet med lovforslaget å etablere et mer effektivt verktøy for å få ryddet opp i virksomheters gjeldsproblemer og sortere ut hvilke virksomheter som kan være levedyktige. I lovforslaget brukes begrepet «rekonstruksjon» istedenfor «gjeldsforhandling». Komiteen viser til at dette understreker at et siktemål med forslaget er å gi flere virkemidler til forhandlingene med kreditorene ut over en ren nedsetting av gjelden.

Komiteen viser til at det foreslås viktige endringer i forhold til dagens gjeldsforhandlingsregler:

• Forhandlinger om rekonstruksjon vil kunne innledes på et tidligere tidspunkt enn i dag. I dag kan gjeldsforhandling først begjæres når skyldneren ikke kan oppfylle forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller. Det gjør at skyldneren ofte har lite eller ingen likvide midler på det tidspunktet det begjæres gjeldsforhandling, og at forholdet til kreditorene ofte er fastlåst. Det er også behov for likviditet til driften i rekonstruksjonsperioden. Forslaget i proposisjonen gjør at rekonstruksjonsforhandlinger vil kunne innledes mens skyldneren fortsatt har midler igjen.

• For å legge til rette for at skyldneren kan få lån til å finansiere driften under rekonstruksjonen og til å finansiere selve rekonstruksjonsforhandlingen, foreslås det at slike lån skal kunne sikres med pant med prioritet foran alle andre panthavere i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer. Det foreslås også en viss legalpanterett for slike lån. Dette vil kunne gi midler som i dag er etterlyst etter de gjeldende gjeldsforhandlingsreglene.

• En rekonstruksjonsplan vil lettere kunne bli vedtatt. Som i dag legger lovforslaget opp til to former for ordning av gjelden: frivillig ordning og tvangsakkord. En frivillig rekonstruksjon forutsetter – som i dag – at ingen av kreditorene stemmer mot forslaget, men prosedyren for vedtakelse forenkles. For vedtakelse av tvangsakkord stiller loven i dag krav om kvalifisert flertall. Dette foreslås endret til et krav om simpelt flertall. Det vil da ikke lenger være slik at et mindretall av kreditorene kan hindre et resultat som er ønsket av et flertall av skyldnerens kreditorer. Samtidig foreslås det å oppheve dagens krav til at en tvangsakkord må gi kreditorene minst 25 pst. dividende. Reglene bør ikke stenge for løsninger som er ønsket av et flertall av kreditorene når alternativet ofte er konkurs. Et rekonstruksjonsforslag med tvangsakkord må stadfestes av retten, og det foreslås at retten kan nekte slik stadfestelse hvis det vil virke støtende å stadfeste det eller retten finner at forslaget ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene. Slik vernes et eventuelt mindretall mot urimelige utfall.

• Det gis adgang til flere rekonstruksjonstiltak enn i dag. Forslaget åpner bl.a. for at en rekonstruksjon med tvangsakkord kan innebære omgjøring av gjeld til aksjekapital. Med dette oppnås større spillerom til å finne hensiktsmessige løsninger.

• Det åpnes for å kunne gjøre midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift for å avhjelpe negative konsekvenser som følge av utbruddet av covid-19. I en frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord må alle fortrinnsberettigede krav dekkes før andre krav. Offentlige krav på skatt og merverdiavgift er fortrinnsberettigede krav. En av dagens hovedutfordringer ved gjeldsforhandling er at fortrinnsreglene sammen med pantsettelsesreglene medfører at det i svært mange tilfeller er få midler igjen til de øvrige kreditorene slik at de kan være villige til å gå med på en ordning med nedskriving av gjelden. Unntak fra det offentliges fortrinnsrett kan gis i forskrift. Finansdepartementet vil ha forskriftskompetansen. Komiteen er kjent med at Finansdepartementet har igangsatt arbeidet med en forskrift og tar sikte på å ha den klar i løpet av kort tid.

• Skyldnerens beskyttelse mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandling styrkes. I dag er denne beskyttelsen som hovedregel tidsbegrenset, og i lovforslaget foreslås tidsbegrensningen opphevet. Forslaget sikrer større grad av ro i perioden med rekonstruksjonsforhandling. Flere kreditorer vil likevel sammen kunne begjære konkurs hvis de utgjør minst en halvdel av skyldnerens gjeld. Rekonstruktøren kan samtykke til tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandlingen.

Komiteen merker seg at forslagene i proposisjonen har bakgrunn i dommer Leif Villars-Dahls utredning «Rekonstruksjon i turbulente tider – dynamiske virkemidler ved økonomiske problemer», som var på høring høsten 2016. Komiteen vil vise til at utredningen foreløpig ikke har vært fulgt opp av regjeringen, men med utbruddet av covid-19 har det nå vært ønskelig med raske tiltak for å effektivisere regelverket på området, samtidig som det har vært begrenset tid til å gjøre inngående vurderinger av forslagene i utredningen. Komiteen vil vise til at regjeringen har vurdert det slik at utredningen gir et grunnlag for å foreslå midlertidige regler om rekonstruksjon i den situasjonen vi nå står overfor.

Komiteen merker seg at utredningen som forslagene i proposisjonen bygger på, ble sendt på alminnelig høring i 2016. Komiteen er også kjent med at regjeringen i forbindelse med proposisjonsarbeidet i tillegg har bedt Konkursrådet om å vurdere forslagene i utredningen. Komiteen vil vise til at Konkursrådet består av en bredt sammensatt gruppe med erfaring med insolvens og restrukturering, med representanter fra advokatstanden (bostyrer, gjeldsforhandlingsleder, selskapsrådgivere), domstolene, skatte- og avgiftsmyndighetene og ØKOKRIM. Komiteen er kjent med at Konkursrådet har gitt innspill til Justis- og beredskapsdepartementet i brev av 30. mars 2020. Av innspillet fremgår det at Konkursrådet har rådført seg også med andre med kompetanse på området.

Komiteen opplever i hovedtrekk at endringer i reglene om gjeldsforhandlinger er etterspurt, både før utbruddet av covid-19 og – i enda større grad – etter.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen ikke foreslås endringer i de ansattes rettigheter ved gjeldsforhandlinger.

Komiteen mener at nye regler om rekonstruksjon vil kunne føre til flere vellykkede gjeldsforhandlinger i forhold til dagens regelverk, og dermed et redusert antall konkurser. Dette kan virke positivt for den enkelte bedrift, kreditorene og næringslivet generelt og kan være et tiltak som er av stor samfunnsmessig betydning i situasjonen vi står i nå.

Komiteen er blitt oppmerksom på en upresis formulering i lovforslaget § 7 første ledd første punktum. Formuleringen er upresis fordi det vil være Brønnøysundregistrene som rent faktisk kunngjør åpningen, og ikke retten, som det står i forslaget nå.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«§ 7 første ledd første punktum skal lyde:

Når forhandling om rekonstruksjon er åpnet, skal retten uten opphold sørge for at åpningen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.»

Komiteen viser til at foreliggende lovforslag har til hensikt å redusere risikoen for unødvendige konkurser som følge av at levedyktige bedrifter nå rammes hardt i forbindelse med koronautbruddet. Effektive rekonstruksjonsregler kan bidra til at bedrifter som under normale omstendigheter er lønnsomme, i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres. Komiteen viser til at dette er ment å være en midlertidig lov for å avhjelpe negative økonomiske konsekvenser for bedriftene i en utfordrende og uforutsett periode. Komiteen mener videre at regjeringen må følge med på hvordan loven virker underveis, og at regjeringen må komme med endringsforslag dersom det viser seg at innretningen ikke gir ønsket resultat. En slik type fortløpende evaluering vil også gi grunnlag for å vurdere en forlengelse hvis det viser seg å være nødvendig. Komiteen mener det må legges vekt på om tiltaket har hatt ønsket effekt ved å hjelpe et større antall bedrifter med fortsatt drift, om små og mellomstore bedrifter benytter reglene i tilstrekkelig grad, og om reglene gir arbeidstakerne en nødvendig beskyttelse slik som forutsatt. Det bør også i vurderingen undersøkes om det etter de nye reglene oppleves enklere å få kreditt i tiden rekonstruksjonen har pågått, i hvilket omfang konvertering av gjeld til aksjer har vært benyttet, og i hvilket omfang dette har vært til ulempe for mindretallseiere.

Komiteen viser til at retten kan unnlate å oppnevne kreditorutvalg for de minste bedriftene etter § 61 (2) nr. 3. Hovedregelen for større bedrifter innebærer at ansatte kan ta del i drøftelsene og bli konsultert ved rekonstruksjonsforhandlinger. Komiteen mener det er viktig at ansatte kan delta i denne typen drøftelser også i mindre bedrifter.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Ǥ 61 (2) nr. 4 skal lyde:

• 4. rettens adgang til å unnlate å oppnevne kreditorutvalg dersom bestemmelsene sikrer at de ansatte blir hørt på en annen måte

Nåværende nr. 4 blir ny nr. 5.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener virketiden for den midlertidige loven er for lang, og mener primært at loven burde virke først i 1 år før Stortinget tar stilling til en eventuell forlengelse. Disse medlemmer er positive til en forlengelse ved behov. Subsidiært støtter disse medlemmer regjeringens forslag om 1,5 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, stiller seg videre kritisk til at regjeringen ikke har forsøkt å gjøre endringer i disse reglene tidligere, da en utredning var ferdig allerede i 2016. Hvis utredningen hadde blitt fulgt opp allerede når den kom, burde vi allerede før covid-19-krisen hatt på plass et regelverk som ville adressert de utfordringene vi nå behandler gjennom en hurtig lovbehandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utfordringen med at utvalget kan velges vekk, og dermed de ansattes mulighet til å være representert, kan bli enda større fordi det i forslaget ikke er anslått hvordan «små foretak» skal defineres. Hvis regjeringen senere i forskrift velger eksempelvis regnskapsloven § 1-6 som utgangspunkt, vil det foreslåtte unntaket i realiteten kunne bli den store hovedregel.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er behov for en endring som anslår et maksimums innslagspunkt for hva som skal anses å kvalifisere som «små foretak», og i tillegg en endring som sikrer at i det minste retten selv sørger for å få frem de ansatte sitt syn hvis retten velger å fravike utvalg. Disse medlemmer mener dette løses gjennom å definere små foretak, slik at ikke så mange selskaper kommer inn under unntaket samt sikre at de ansatte blir hørt av retten når en løsning under unntaket likevel velges.

Disse medlemmer mener forslagene vi vil fremme er i tråd med intensjonen regjeringen har lagt frem i de generelle reglene, hvor de ansatte er tilgodesett med viktige innflytelsesmuligheter.

Disse medlemmer mener det er viktig med forutsigbarhet for når en forenklet rekonstruksjonsforhandling er aktuell. I Norge anses selskapets størrelse annerledes enn i andre land, og det er stor forskjell mellom sentrale og mer perifere strøk når det gjelder gjennomsnittlig antall ansatte. Disse medlemmer mener det bør lovfestes et tak på antall ansatte i en bedrift som skal anses som liten. Disse medlemmer mener antallet 30 ansatte er et riktig tak for slike tilfeller, noe som samsvarer med det innslagspunktet man benyttet i tidligere omstillingslovens forarbeider, jf. Ot.prp. nr. 27 (2007–2008) side 19 punkt 5.3.3 «Departementet sine vurderingar».

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«§ 61 (2) første punktum skal lyde:

Kongen kan også gi forskrift om særlige regler for små foretak, med mindre enn 30 ansatte, med sikte på forenklet rekonstruksjonsforhandling.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, mener det ikke er hensiktsmessig å låse seg til et konkret tall på antall ansatte for å definere hvilke bedrifter som skal anses som «små foretak». Formålet med eventuelle forskriftsregler om forenklede regler for små bedrifter er å gjøre prosessen enklest mulig for denne typen bedrifter. Dette flertallet mener at et konkret tak på antall ansatte kan være med å utelukke bedrifter fra å falle inn under et forenklet regelverk som kan bidra til at bedriftens levetid forlenges. Dette flertallet ønsker ikke å utelukke denne muligheten for bedrifter med 30 ansatte eller flere uten at det er nærmere utredet hvor stort behovet for forenklede regler er, også for bedrifter med noe høyere antall ansatte. Dette flertallet mener på denne bakgrunn at vurderingen bør gjøres av regjeringen på bakgrunn av mer grundige og faglige vurderinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti presiserer at dette er en midlertidig lov, som bare skal benyttes i en overgangsperiode, i en ekstraordinær krisetid. Regjeringen foreslår at loven skal vare ut 2021, og begrunner dette blant annet med følgende:

«Det kan være hensiktsmessig at loven får virke noe tid uavhengig av behovet som følge av de nevnte tiltakene. Dette gir blant annet mulighet til å vinne erfaring med de nye reglene, noe som kan være nyttig å ha med seg når man skal vurdere mer endelige endringer i konkurslovens regler om gjeldsforhandling.»

Dette medlem mener at regjeringen ikke bør benytte denne midlertidige loven til annet enn dens intensjon. En midlertidig lov skal dessuten ha kortest mulig varighet, være strengt begrunnet knyttet til lovens formål og intensjon, og ikke ha vikarierende begrunnelse for varighet. Dette er spesielt viktig fordi denne loven kan ha vidtrekkende økonomiske konsekvenser som man ved lovens tiltredelse ikke overskuer. Dette medlem mener derfor at loven kun bør vare ut 2020. Hvis behovet er godt nok begrunnet, kan og bør en forlengelse av den midlertidige loven behandles på ordinær måte i Stortinget.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Ny § 64 (2) skal lyde:

(2) Loven oppheves 1. januar 2021. Fra samme tid oppheves endringene i § 66.»

Dette medlem registrerer videre at regjeringen ønsker at loven skal åpne for unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift, og viser til § 66 nr. 3 i regjeringens forslag:

«For å avhjelpe negative konsekvenser som følge av utbruddet av covid-19 kan departementet i forskrift gjøre midlertidig unntak fra fortrinnsretten etter denne paragrafen. Unntak kan gjøres helt eller delvis, herunder begrenses til rekonstruksjon etter midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19.»

Dette medlem mener dette vil innebære at statens skatte- og momskrav vil bli vurdert på linje med andre kreditorer. Dette medlem viser til at regjeringen ikke beregner provenytapet i forslaget. Et slikt unntak i skatteordningen er svært alvorlig sett i lys av at regjeringen foreslår en varighet fram til ut 2021. Dette medlem vil framheve at midlertidige lover som innføres som en følge av covid-19, ikke skal benyttes i en endring av hovedreglene i skattesystemet.

På denne bakgrunn støtter ikke dette medlem regjeringens forslag til § 66 nr. 3.