Justis- og beredskapsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til en ny midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19. Hovedformålet med lovforslaget er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet. Effektive rekonstruksjonsregler kan bidra til at bedrifter som under normale omstendigheter er lønnsomme, i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres.

Utbruddet av covid-19 vil ha stor påvirkning på norsk økonomi og trekke veksten betydelig ned den nærmeste tiden. Mange bedrifter og arbeidsplasser vil rammes. Det er vanskelig å si hvor store konsekvensene blir, og hvor lenge økonomien vil bli påvirket. Når virusutbruddet avtar, vil den økonomiske veksten etter hvert kunne ta seg opp igjen. Usikkerheten om den økonomiske utviklingen de nærmeste kvartalene er stor.

I den situasjonen vi nå står overfor, vil tiltak som øker tilgangen på likvide midler være det som hovedsakelig kan redde en virksomhet. Uten midler er det lite sannsynlig at virksomheten vil overleve på sikt, uavhengig av gjeldsforfølgningsrettslige tiltak. Det er vedtatt en rekke likviditetstiltak for å unngå unødige konkurser og oppsigelser for bedrifter som er akutt rammet av virusutbruddet.

Et tiltak som kan ha betydning, er effektive gjeldsforhandlingsregler. Gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven er relativt lite benyttet i praksis. Utbruddet av covid-19 vil gjøre at mange norske selskaper vil ha behov for et regelverk som gir en hensiktsmessig ramme for forhandlinger med kreditorene for å avhjelpe økonomiske problemer.

Forslagene i proposisjonen har bakgrunn i dommer Leif Villars-Dahls utredning «Rekonstruksjon i turbulente tider – dynamiske virkemidler ved økonomiske problemer», som var på høring høsten 2016. I utredningen foreslås det omfattende endringer i de gjeldende reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del. Blant annet på grunn av nye EU-regler har utredningen så langt ikke vært fulgt opp. Det har nå, i situasjonen med utbruddet av covid-19, vært ønskelig med raske tiltak for å effektivisere regelverket på området, samtidig som det har vært begrenset tid til å gjøre inngående vurderinger av forslagene i utredningen. På denne bakgrunn foreslås det at reglene om rekonstruksjon tas inn i en egen, midlertidig lov, som – så lenge den er i kraft – vil erstatte konkurslovens regler om gjeldsforhandling. På sikt bør målet være å utrede permanente regler om rekonstruksjon, som bygger på og videreutvikler løsningene i denne proposisjonen.

I proposisjonen foreslås det terminologiske endringer, først og fremst ved at begrepene «rekonstruksjon» og «rekonstruksjonsforhandling» erstatter ordet «gjeldsforhandling», som brukes i konkursloven. Formålet med en ny terminologi er å understreke at det er tale om en nødvendig omlegging av virksomheten og måten den drives på, hvor en sanering av gjelden bare er en del av løsningen.

Det foreslås videre en hjemmel til midlertidig å gjøre unntak i forskrift fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift mv. for å avhjelpe negative konsekvenser som følge av utbruddet av covid-19. Unntak kan gjøres helt eller delvis, herunder begrenses til rekonstruksjon.

I proposisjonen drøftes regler om åpningen av en rekonstruksjonsforhandling. Etter forslaget skal det være tilstrekkelig for å åpne rekonstruksjonsforhandling etter begjæring fra skyldneren at skyldneren «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Forslaget legger til rette for at det kan åpnes rekonstruksjonsforhandling på et tidspunkt hvor skyldneren fortsatt har noen likvide midler. For en kreditor vil vilkåret for å begjære rekonstruksjonsforhandling være strengere. Kreditoren må etter forslaget sannsynliggjøre at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Det foreslås videre at en skyldner kan få avsluttet en rekonstruksjonsforhandling uten at konkurs åpnes, ved å godtgjøre solvens. I proposisjonen foreslås det at også en kreditor som begjærer åpning av rekonstruksjonsforhandling, kan bli pålagt å stille sikkerhet for omkostningene ved forhandlingene.

I behandlingen av regler om kreditorenes deltakelse på fordringshavermøtet foreslås det blant annet regler om tidlig fordringshavermøte under ledelse av retten, og at fordringshavermøtet skal kunne avholdes elektronisk uten fysisk møte.

Det foreslås videre å innføre regler om etablering av pantesikkerhet for lån til fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden og finansiering av rekonstruksjonsforhandlingen i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med såkalt «superprioritet» foran eksisterende panthavere. Videre foreslås det at slik finansiering skal sikres ved legalpant innenfor tilsvarende rammer som gjelder etter reglene i panteloven § 6-4 om legalpant for nødvendige boomkostninger under konkursbehandling.

Under omtalen av spørsmålet om dekning av kreditorene foreslås det å fjerne kravet til likebehandling av kreditorene ved frivillig rekonstruksjon. Forslaget må ses i sammenheng med at et forslag til frivillig rekonstruksjon ikke vil bli vedtatt hvis en av kreditorene som omfattes av det, ikke godtar forslaget. Ved tvangsakkord foreslår departementet å oppheve det gjeldende kravet til minimumsdividende.

For frivillig rekonstruksjon foreslås det å beholde et krav om enstemmighet som ved frivillig gjeldsordning etter gjeldende rett, men med en forenklet prosedyre for vedtakelse. For tvangsakkord foreslås det å erstatte de gjeldende kravene om kvalifisert flertall med et krav om simpelt flertall. Videre foreslås det at retten kan nekte å stadfeste et rekonstruksjonsforslag med tvangsakkord dersom det vil virke støtende å stadfeste det eller retten finner at forslaget ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene.

I proposisjonen foreslås det regler om konvertering av gjeld til egenkapital i forbindelse med rekonstruksjon. Det foreslås at generalforsamlingen skal kunne treffe sin beslutning med simpelt flertall både ved beslutning om kapitalforhøyelse, beslutning om kapitalnedsettelse og beslutning om utstedelse av finansielle instrumenter når beslutningen treffes i forbindelse med rekonstruksjon av selskapet. For kreditorene foreslås det at en ordning med at gjeld konverteres til aksjekapital, som hovedregel skal være frivillig for den enkelte. Samtidig foreslås det en sikkerhetsventil der retten gis adgang til å beslutte at ordningen skal omfatte samtlige kreditorer hvis tungtveiende hensyn taler for det, og de kreditorene som har motsatt seg ordningen, åpenbart ikke har rimelig grunn til dette.

Videre foreslås det at skyldnerens beskyttelse mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandling styrkes.

Det foreslås en forskriftshjemmel til å gi bestemmelser om enklere regler for små virksomheter. Til slutt foreslås forenklinger i de generelle saksbehandlingsreglene for rekonstruksjonsforhandling.

Det har vært begrenset tid til å gjøre grundige vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene i proposisjonen. Forslaget vil kreve tilpasninger i domstolenes saksbehandlingssystem. Forslaget vil trolig også medføre flere gjeldsforhandlingssaker for domstolene, noe som nettopp er formålet med lovendringene.

Siktemålet med lovforslaget er å redusere risikoen for konkurs i bedrifter som under normale omstendigheter er levedyktige, uten samtidig å åpne for at tapsbringende virksomheter videreføres på kreditorenes regning. Ved en senere revidering av de midlertidige reglene vil avveiningen mellom disse hensynene kunne utredes videre på grunnlag av erfaringene med lovbestemmelsene som nå foreslås.