2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen
og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger
Mehl, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og fra Venstre,
Solveig Schytz, viser til Prop. 75 L (2019–2020), som inneholder
forslag om å endre gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven for
å redusere risikoen for unødige konkurser.
Komiteen vil vise til at konkursloven
gir prosessuelle regler om kreditorenes felles gjeldsforfølgning når
skyldneren har alvorlige økonomiske vanskeligheter. Konkursloven
skiller mellom to former for slik gjeldsforfølgning: Konkurs innebærer
at kreditorene tar samlet beslag i alle eiendelene til en skyldner
for å dekke inn kreditorenes utestående gjennom salg av skyldnerens
eiendeler. Gjeldsforhandling gir en rettslig ramme for forhandlinger
med kreditorene med sikte på en frivillig eller tvungen ordning
av gjelden slik at man kan unngå at skyldneren slås konkurs. Komiteen vil
vise til at dersom man lykkes med å få til en slik ordning med kreditorene,
betyr det at virksomheten kan fortsette, og at arbeidsplasser og
verdier kan sikres. Komiteen mener
dette er av stor betydning i den situasjonen landet står i nå, og
støtter forslaget.
Komiteen vil understreke at
endringene i denne proposisjonen er midlertidige. Komiteen registrerer at regjeringen
har et ønske om å endre reglene permanent på sikt, men viser også
til at regjeringen selv skriver i proposisjonen at det først må
foreligge en grundig utredning.
Komiteen viser til at det i
proposisjonen foreslås en midlertidig lov som vil erstatte konkurslovens
regler om gjeldsforhandling. Komiteen er kjent med at gjeldsforhandlingsreglene
i konkursloven er lite brukt og at dette har vært kritisert. Komiteen merker
seg og understreker at den midlertidige loven er en hasteløsning,
men at regjeringen signaliserer at man på sikt kan få på plass et
varig, forbedret gjeldsforhandlingsregelverk etter en grundig utredning.
Komiteen vil vise til at formålet
med endringene er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige
bedrifter som nå rammes av akutt svikt i inntektene. Komiteen merker
seg at flere har etterlyst en slik endring, og komiteen mener også det er
sentralt å få på plass en ordning som kan hindre unødige konkurser.
Komiteen vil vise til at overordnet
er siktemålet med lovforslaget å etablere et mer effektivt verktøy
for å få ryddet opp i virksomheters gjeldsproblemer og sortere ut
hvilke virksomheter som kan være levedyktige. I lovforslaget brukes
begrepet «rekonstruksjon» istedenfor «gjeldsforhandling». Komiteen viser
til at dette understreker at et siktemål med forslaget er å gi flere
virkemidler til forhandlingene med kreditorene ut over en ren nedsetting
av gjelden.
Komiteen viser til at det foreslås
viktige endringer i forhold til dagens gjeldsforhandlingsregler:
-
Forhandlinger om
rekonstruksjon vil kunne innledes på et tidligere tidspunkt enn
i dag. I dag kan gjeldsforhandling først begjæres når skyldneren ikke
kan oppfylle forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller. Det
gjør at skyldneren ofte har lite eller ingen likvide midler på det
tidspunktet det begjæres gjeldsforhandling, og at forholdet til
kreditorene ofte er fastlåst. Det er også behov for likviditet til
driften i rekonstruksjonsperioden. Forslaget i proposisjonen gjør
at rekonstruksjonsforhandlinger vil kunne innledes mens skyldneren
fortsatt har midler igjen.
-
For å legge til rette
for at skyldneren kan få lån til å finansiere driften under rekonstruksjonen
og til å finansiere selve rekonstruksjonsforhandlingen, foreslås
det at slike lån skal kunne sikres med pant med prioritet foran
alle andre panthavere i driftstilbehør, varelager og utestående
fordringer. Det foreslås også en viss legalpanterett for slike lån.
Dette vil kunne gi midler som i dag er etterlyst etter de gjeldende
gjeldsforhandlingsreglene.
-
En rekonstruksjonsplan
vil lettere kunne bli vedtatt. Som i dag legger lovforslaget opp
til to former for ordning av gjelden: frivillig ordning og tvangsakkord.
En frivillig rekonstruksjon forutsetter – som i dag – at ingen av
kreditorene stemmer mot forslaget, men prosedyren for vedtakelse
forenkles. For vedtakelse av tvangsakkord stiller loven i dag krav om
kvalifisert flertall. Dette foreslås endret til et krav om simpelt
flertall. Det vil da ikke lenger være slik at et mindretall av kreditorene
kan hindre et resultat som er ønsket av et flertall av skyldnerens kreditorer.
Samtidig foreslås det å oppheve dagens krav til at en tvangsakkord
må gi kreditorene minst 25 pst. dividende. Reglene bør ikke stenge
for løsninger som er ønsket av et flertall av kreditorene når alternativet
ofte er konkurs. Et rekonstruksjonsforslag med tvangsakkord må stadfestes
av retten, og det foreslås at retten kan nekte slik stadfestelse hvis
det vil virke støtende å stadfeste det eller retten finner at forslaget
ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene. Slik vernes et
eventuelt mindretall mot urimelige utfall.
-
Det gis adgang til
flere rekonstruksjonstiltak enn i dag. Forslaget åpner bl.a. for
at en rekonstruksjon med tvangsakkord kan innebære omgjøring av gjeld
til aksjekapital. Med dette oppnås større spillerom til å finne
hensiktsmessige løsninger.
-
Det åpnes for å kunne
gjøre midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav
på skatt og merverdiavgift for å avhjelpe negative konsekvenser som
følge av utbruddet av covid-19. I en frivillig gjeldsordning eller
tvangsakkord må alle fortrinnsberettigede krav dekkes før andre
krav. Offentlige krav på skatt og merverdiavgift er fortrinnsberettigede
krav. En av dagens hovedutfordringer ved gjeldsforhandling er at
fortrinnsreglene sammen med pantsettelsesreglene medfører at det
i svært mange tilfeller er få midler igjen til de øvrige kreditorene
slik at de kan være villige til å gå med på en ordning med nedskriving
av gjelden. Unntak fra det offentliges fortrinnsrett kan gis i forskrift.
Finansdepartementet vil ha forskriftskompetansen. Komiteen er kjent med at Finansdepartementet
har igangsatt arbeidet med en forskrift og tar sikte på å ha den
klar i løpet av kort tid.
-
Skyldnerens beskyttelse
mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandling
styrkes. I dag er denne beskyttelsen som hovedregel tidsbegrenset,
og i lovforslaget foreslås tidsbegrensningen opphevet. Forslaget
sikrer større grad av ro i perioden med rekonstruksjonsforhandling.
Flere kreditorer vil likevel sammen kunne begjære konkurs hvis de utgjør
minst en halvdel av skyldnerens gjeld. Rekonstruktøren kan samtykke
til tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandlingen.
Komiteen merker
seg at forslagene i proposisjonen har bakgrunn i dommer Leif Villars-Dahls
utredning «Rekonstruksjon i turbulente tider – dynamiske virkemidler
ved økonomiske problemer», som var på høring høsten 2016. Komiteen vil
vise til at utredningen foreløpig ikke har vært fulgt opp av regjeringen, men
med utbruddet av covid-19 har det nå vært ønskelig med raske tiltak
for å effektivisere regelverket på området, samtidig som det har
vært begrenset tid til å gjøre inngående vurderinger av forslagene
i utredningen. Komiteen vil
vise til at regjeringen har vurdert det slik at utredningen gir
et grunnlag for å foreslå midlertidige regler om rekonstruksjon
i den situasjonen vi nå står overfor.
Komiteen merker seg at utredningen
som forslagene i proposisjonen bygger på, ble sendt på alminnelig høring
i 2016. Komiteen er
også kjent med at regjeringen i forbindelse med proposisjonsarbeidet
i tillegg har bedt Konkursrådet om å vurdere forslagene i utredningen. Komiteen vil
vise til at Konkursrådet består av en bredt sammensatt gruppe med
erfaring med insolvens og restrukturering, med representanter fra
advokatstanden (bostyrer, gjeldsforhandlingsleder, selskapsrådgivere),
domstolene, skatte- og avgiftsmyndighetene og ØKOKRIM. Komiteen er
kjent med at Konkursrådet har gitt innspill til Justis- og beredskapsdepartementet
i brev av 30. mars 2020. Av innspillet fremgår det at Konkursrådet
har rådført seg også med andre med kompetanse på området.
Komiteen opplever i hovedtrekk
at endringer i reglene om gjeldsforhandlinger er etterspurt, både
før utbruddet av covid-19 og – i enda større grad – etter.
Komiteen merker seg at det
i proposisjonen ikke foreslås endringer i de ansattes rettigheter
ved gjeldsforhandlinger.
Komiteen mener at nye regler
om rekonstruksjon vil kunne føre til flere vellykkede gjeldsforhandlinger
i forhold til dagens regelverk, og dermed et redusert antall konkurser.
Dette kan virke positivt for den enkelte bedrift, kreditorene og
næringslivet generelt og kan være et tiltak som er av stor samfunnsmessig
betydning i situasjonen vi står i nå.
Komiteen er blitt oppmerksom
på en upresis formulering i lovforslaget § 7 første ledd første
punktum. Formuleringen er upresis fordi det vil være Brønnøysundregistrene
som rent faktisk kunngjør åpningen, og ikke retten, som det står
i forslaget nå.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«§ 7 første ledd
første punktum skal lyde:
Når forhandling
om rekonstruksjon er åpnet, skal retten uten opphold sørge for at
åpningen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.»
Komiteen viser
til at foreliggende lovforslag har til hensikt å redusere risikoen
for unødvendige konkurser som følge av at levedyktige bedrifter
nå rammes hardt i forbindelse med koronautbruddet. Effektive rekonstruksjonsregler
kan bidra til at bedrifter som under normale omstendigheter er lønnsomme,
i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres. Komiteen viser
til at dette er ment å være en midlertidig lov for å avhjelpe negative
økonomiske konsekvenser for bedriftene i en utfordrende og uforutsett
periode. Komiteen mener
videre at regjeringen må følge med på hvordan loven virker underveis,
og at regjeringen må komme med endringsforslag dersom det viser
seg at innretningen ikke gir ønsket resultat. En slik type fortløpende
evaluering vil også gi grunnlag for å vurdere en forlengelse hvis
det viser seg å være nødvendig. Komiteen mener det må legges
vekt på om tiltaket har hatt ønsket effekt ved å hjelpe et større
antall bedrifter med fortsatt drift, om små og mellomstore bedrifter
benytter reglene i tilstrekkelig grad, og om reglene gir arbeidstakerne
en nødvendig beskyttelse slik som forutsatt. Det bør også i vurderingen
undersøkes om det etter de nye reglene oppleves enklere å få kreditt
i tiden rekonstruksjonen har pågått, i hvilket omfang konvertering
av gjeld til aksjer har vært benyttet, og i hvilket omfang dette
har vært til ulempe for mindretallseiere.
Komiteen viser til at retten
kan unnlate å oppnevne kreditorutvalg for de minste bedriftene etter
§ 61 (2) nr. 3. Hovedregelen for større bedrifter innebærer at ansatte
kan ta del i drøftelsene og bli konsultert ved rekonstruksjonsforhandlinger. Komiteen mener
det er viktig at ansatte kan delta i denne typen drøftelser også i
mindre bedrifter.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
Ǥ 61 (2) nr.
4 skal lyde:
Nåværende nr. 4
blir ny nr. 5.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener virketiden for den midlertidige
loven er for lang, og mener primært at loven burde virke først i
1 år før Stortinget tar stilling til en eventuell forlengelse. Disse medlemmer er
positive til en forlengelse ved behov. Subsidiært støtter disse medlemmer regjeringens
forslag om 1,5 år.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
stiller seg videre kritisk til at regjeringen ikke har forsøkt å
gjøre endringer i disse reglene tidligere, da en utredning var ferdig
allerede i 2016. Hvis utredningen hadde blitt fulgt opp allerede når
den kom, burde vi allerede før covid-19-krisen hatt på plass et
regelverk som ville adressert de utfordringene vi nå behandler gjennom
en hurtig lovbehandling.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at utfordringen med at utvalget kan velges vekk, og dermed de ansattes
mulighet til å være representert, kan bli enda større fordi det
i forslaget ikke er anslått hvordan «små foretak» skal defineres.
Hvis regjeringen senere i forskrift velger eksempelvis regnskapsloven
§ 1-6 som utgangspunkt, vil det foreslåtte unntaket i realiteten kunne
bli den store hovedregel.
På denne bakgrunn
mener disse medlemmer at
det er behov for en endring som anslår et maksimums innslagspunkt
for hva som skal anses å kvalifisere som «små foretak», og i tillegg
en endring som sikrer at i det minste retten selv sørger for å få
frem de ansatte sitt syn hvis retten velger å fravike utvalg. Disse medlemmer mener
dette løses gjennom å definere små foretak, slik at ikke så mange
selskaper kommer inn under unntaket samt sikre at de ansatte blir
hørt av retten når en løsning under unntaket likevel velges.
Disse medlemmer mener forslagene
vi vil fremme er i tråd med intensjonen regjeringen har lagt frem
i de generelle reglene, hvor de ansatte er tilgodesett med viktige
innflytelsesmuligheter.
Disse medlemmer mener det
er viktig med forutsigbarhet for når en forenklet rekonstruksjonsforhandling
er aktuell. I Norge anses selskapets størrelse annerledes enn i
andre land, og det er stor forskjell mellom sentrale og mer perifere
strøk når det gjelder gjennomsnittlig antall ansatte. Disse medlemmer mener
det bør lovfestes et tak på antall ansatte i en bedrift som skal
anses som liten. Disse
medlemmer mener antallet 30 ansatte er et riktig tak for slike
tilfeller, noe som samsvarer med det innslagspunktet man benyttet
i tidligere omstillingslovens forarbeider, jf. Ot.prp. nr. 27 (2007–2008)
side 19 punkt 5.3.3 «Departementet sine vurderingar».
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«§ 61 (2) første
punktum skal lyde:
Kongen kan også
gi forskrift om særlige regler for små foretak, med mindre enn 30
ansatte, med sikte på forenklet rekonstruksjonsforhandling.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre,
mener det ikke er hensiktsmessig å låse seg til et konkret tall
på antall ansatte for å definere hvilke bedrifter som skal anses
som «små foretak». Formålet med eventuelle forskriftsregler om forenklede
regler for små bedrifter er å gjøre prosessen enklest mulig for
denne typen bedrifter. Dette
flertallet mener at et konkret tak på antall ansatte kan være
med å utelukke bedrifter fra å falle inn under et forenklet regelverk
som kan bidra til at bedriftens levetid forlenges. Dette flertallet ønsker ikke
å utelukke denne muligheten for bedrifter med 30 ansatte eller flere
uten at det er nærmere utredet hvor stort behovet for forenklede
regler er, også for bedrifter med noe høyere antall ansatte. Dette flertallet mener
på denne bakgrunn at vurderingen bør gjøres av regjeringen på bakgrunn
av mer grundige og faglige vurderinger.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti presiserer at dette er en midlertidig
lov, som bare skal benyttes i en overgangsperiode, i en ekstraordinær
krisetid. Regjeringen foreslår at loven skal vare ut 2021, og begrunner
dette blant annet med følgende:
«Det kan være hensiktsmessig
at loven får virke noe tid uavhengig av behovet som følge av de
nevnte tiltakene. Dette gir blant annet mulighet til å vinne erfaring med
de nye reglene, noe som kan være nyttig å ha med seg når man skal
vurdere mer endelige endringer i konkurslovens regler om gjeldsforhandling.»
Dette medlem mener at regjeringen
ikke bør benytte denne midlertidige loven til annet enn dens intensjon.
En midlertidig lov skal dessuten ha kortest mulig varighet, være
strengt begrunnet knyttet til lovens formål og intensjon, og ikke
ha vikarierende begrunnelse for varighet. Dette er spesielt viktig
fordi denne loven kan ha vidtrekkende økonomiske konsekvenser som man
ved lovens tiltredelse ikke overskuer. Dette medlem mener derfor
at loven kun bør vare ut 2020. Hvis behovet er godt nok begrunnet,
kan og bør en forlengelse av den midlertidige loven behandles på
ordinær måte i Stortinget.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Ny § 64 (2)
skal lyde:
(2) Loven oppheves
1. januar 2021. Fra samme tid oppheves endringene i § 66.»
Dette medlem registrerer
videre at regjeringen ønsker at loven skal åpne for unntak fra det
offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift, og
viser til § 66 nr. 3 i regjeringens forslag:
«For å avhjelpe
negative konsekvenser som følge av utbruddet av covid-19 kan departementet
i forskrift gjøre midlertidig unntak fra fortrinnsretten etter denne paragrafen.
Unntak kan gjøres helt eller delvis, herunder begrenses til rekonstruksjon
etter midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske
problemer som følge av utbrudd av covid-19.»
Dette medlem mener
dette vil innebære at statens skatte- og momskrav vil bli vurdert
på linje med andre kreditorer. Dette medlem viser til at
regjeringen ikke beregner provenytapet i forslaget. Et slikt unntak
i skatteordningen er svært alvorlig sett i lys av at regjeringen
foreslår en varighet fram til ut 2021. Dette medlem vil framheve
at midlertidige lover som innføres som en følge av covid-19, ikke
skal benyttes i en endring av hovedreglene i skattesystemet.
På denne bakgrunn
støtter ikke dette
medlem regjeringens forslag til § 66 nr. 3.