Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth,
Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson,
og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslagene i Dokument 8:28 S (2019–2020) om å forberede
offentlig drift av luftambulansetjenesten slik at den blir en integrert
del at helseforetakenes øvrige ambulansetjenester og akuttmedisinske
beredskap. Det vises også til forslagene i Dokument 8:30 S (2019–2020)
om rask etablering av statlig drift av luftambulansetjenesten og
til helseministerens redegjørelse om situasjonen i luftambulansetjenesten,
holdt i Stortinget 15. januar 2020. Komiteen har besluttet å behandle
de tre sakene i én innstilling.
Komiteen viser til at helseministeren
har uttalt seg om begge representantforslagene i brev til komiteen av
22. januar 2020. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser også til at
det ble gjennomført åpen høring i saken den 25. februar 2020.
Komiteen er av den oppfatning
at luftambulansen er en viktig del av den akuttmedisinske kjeden,
og spesielt viktig for å kunne tilby gode akuttmedisinske tjenester
i de delene av landet med store avstander til sykehus. I deler av
landet er fly og helikopter de eneste aktuelle transportmetodene
ved akutte tilstander. Tidsfaktoren er for mange pasienter avgjørende
for behandlingsresultatet. Manglende tilgjengelighet av luftambulanse
kan i sin ytterste konsekvens medføre tap av liv.
Komiteen merker seg at det
periodevis har vært dårlig tilgjengelighet på ambulansefly siden
Lufttransport tapte anbudet i juni 2017. Det har vært en rekke ulike
årsaker til den periodevise lave regulariteten. Tilgjengeligheten
av ambulansefly var spesielt dårlig i forbindelse med byttet av
operatør fra Lufttransport FW AS til Babcock Scandinavian AirAmbulance
sommeren 2019. Tilgjengeligheten ble igjen spesielt dårlig da fem
fly ble satt på bakken som følge av tekniske feil i begynnelsen av
desember 2019, samt ved juletider da en rekke flygere ble syke.
Komiteen viser til at de regionale
helseforetakene har sørge-for-ansvaret for luftambulansetjenesten. Det
medisinske ansvaret, plassering av baser og dimensjonering av luftambulansetjenesten
er en del av de regionale helseforetakenes ansvar.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at til tross for at de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret,
er det helse- og omsorgsministeren som har det endelige ansvaret.
Komiteen merker
seg at luftambulansetjenesten i hovedsak er todelt. Ambulansehelikoptrene
driftes i dag av Norsk Luftambulanse, etter at de vant anbudet fra Lufttransport
RW. Ambulanseflyene driftes av Babcock. I tillegg opererer Forsvarets
330 skvadron Redningstjenesten på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.
Komiteen merker seg forslagene
i Dokument 8:28 S (2019–2020) om en snarlig statlig overtagelse
av luftambulanseflytjenesten og en oversikt over de økonomiske,
beredskapsmessige og helsemessige konsekvensene og avvikene som
følger av anbudsprosessen i luftambulanseflytjenesten og operatørbyttet.
I Dokument 8:30 S (2019–2020) blir det også foreslått en snarlig statlig
overtagelse av luftambulansetjenesten. I dokumentet blir det i tillegg
foreslått en styrt avvikling av kontrakten med Babcock, hvor de
leverer fly og personell frem til staten kan overta luftambulansen.
Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svar til komiteen blant annet skriver at det er nedsatt en
ekspertgruppe som skal utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten.
Statsråden skriver at ekspertgruppen er godt i gang og skal være
ferdig med sin utredning innen utgangen av 2020. Ekspertgruppens
mandat er blant annet å se på flere modeller for operativ drift
av luftambulansetjenesten, som dagens modell med anbud, modell med
offentlig drift og modell med drift av ideelle aktører. Andre modeller
kan også vurderes. Fordeler, ulemper og risiko ved de ulike modellene
skal beskrives, men gruppen står fritt med hensyn til å tilrå en modell.
Komiteen merker seg at det
er satt inn ekstratiltak for å sikre beredskapen, og at tjenesten
per i dag ikke har fullstendig oversikt over de økonomiske sidene
ved redusert beredskap og ekstratiltak. Komiteen merker seg videre
at statsråden redegjorde for de beredskapsmessige konsekvensene
knyttet til operatørbyttet i sin redegjørelse i Stortinget 15. januar
2020, og at det er publisert oversikter over beredskapsnivå på Luftambulansetjenesten
HFs hjemmeside. Statsråden orienterte også i sin pressekonferanse
18. desember 2019 om at Helsetilsynet vil føre tilsyn med om befolkningen
har fått og får tilgang til forsvarlige luftambulansetjenester i
Nord-Norge. Dette vil bidra til å gi et felles objektivt bilde av
situasjonen og eventuelle helsemessige konsekvenser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
bemerke at dette tilsynet om forsvarlige luftambulansetjenester
var på Helsetilsynets eget initiativ. Disse medlemmer viser til at
regjeringen tvert imot ikke har tatt initiativ til en evaluering
eller gjennomgang av pasientsikkerheten mens beredskapssvikten i
luftambulanseflytjenesten har pågått. Disse medlemmer merker seg
at det er helsepersonell i Nord-Norge og fylkeslegen i Troms og
Finnmark som har tatt ansvar og varslet om fare for pasientsikkerheten,
og at meldeordningene ikke har fungert tilfredsstillende. Disse medlemmer viser
til at både statsråd og statsminister flere ganger har uttalt i
Stortinget at situasjonen i luftambulanseflytjenesten ikke har hatt konsekvenser
for pasientene.
Komiteen forventer
at departementet kommer tilbake til Stortinget med en oversikt over
de økonomiske konsekvensene når situasjonen tilsier det. Komiteen merker
seg at regjeringen vil se nærmere på finansieringen av ekstratiltakene
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, merker seg at statsråden
anbefaler å vente med å ta stilling til eventuelle endringer i organiseringen
av luftambulansetjenesten til ekspertutvalget har kommet med sin
utredning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at regjeringen i over et halvt år har nektet å informere Stortinget
om de påløpte ekstrakostnadene av ekstratiltakene, og at begrunnelsen
for hvorfor dette ikke kommer, er lite troverdig. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen «vil se nærmere på finanseringen i revidert nasjonalbudsjett», men
at dette er en helt uforpliktende formulering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at det er inkonsekvent å nasjonalisere ambulanseflyoperasjonen
uten samtidig å nasjonalisere ambulansehelikopteroperasjonen. Dette
vil kunne ramme Stiftelsen Norsk Luftambulanse og deres ansatte hardt. Flertallet vil
derfor oppfordre ekspertgruppen til spesielt å vurdere hvordan en
nasjonalisering av luftambulansetjenesten vil påvirke ideelle aktører
som Norsk Luftambulanse. Ekspertgruppen oppfordres også til å vurdere
om en statlig drevet luftambulansetjeneste bør ha Forsvaret som
operatør på lik linje med Redningshelikoptertjenesten. Det er et
potensial for konflikt i en yrkesgruppe dersom for eksempel flygere
i Forsvaret opplever at de har andre lønns- og arbeidsbetingelser
enn flygere i et selvstendig, statlig luftambulanseflyselskap. Ekspertgruppen
bør vurdere potensialet for en slik konflikt i sin utredning.
Flertallet mener at anbudssystemet
gjør det mulig for operatørene å drive en innovasjon og utvikling
av prehospitale tjenester, slik vi ser Stiftelsen Norsk Luftambulanse
gjør. Flertallet merker
seg det gode og viktige arbeidet stiftelsen gjør for å forbedre
beredskapen og de prehospitale tjenestene.
Flertallet merker seg at dagens
anbudssystem har gjort det mulig å tilby pasientene nye og moderne fly
og helikoptre, i motsetning til hva som har vært praksis i den statlige
redningshelikoptertjenesten, som opererer de snart 50 år gamle Sea
King-helikoptrene. Som en sammenligning med anbudssystemet til luftambulansen
har statens anskaffelsesprosjekt for å erstatte Sea King tatt 13
år. En nasjonalisering av luftambulansetjenesten kan også være til
hinder for innleie av private operatører for å kompensere for manglende
kapasitet, slik Redningstjenesten i dag leier inn CHC Helikopter Service
i påvente av at de nye redningshelikoptrene blir operative. Flertallet forventer
at ekspertgruppen sier noe om denne problematikken.
Flertallet mener at dagens
anbudsordning må forbedres. Erfaringene fra de siste anbudene må
bidra til å styrke kvaliteten i det neste anbudet og gjøre overgangen
betydelig bedre. Det er behov for en grundig gjennomgang av avvikene
og årsaksforholdene bak disse. Dette gir grunnlag for å vurdere
den gjennomførte anbudsprosessen, samt om en endret eller forbedret
anbudsprosess kan sikre en stabil og god luftambulansetjeneste.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke
at Dokument 8:28 (2019–2020) og Dokument 8:30 S (2019–2020) helt
eksplisitt omhandler ambulanseflytjenesten, og ikke ambulansehelikoptertjenesten. Disse medlemmer minner
om at bakgrunnen for dette er at det er i ambulanseflytjenesten
vi har vært vitne til omfattende svikt i beredskapen i forbindelse
med gjennomføringen og ikrafttredelsen av den siste anbudskonkurransen. Disse medlemmer konstaterer at
det ikke har vært tilsvarende problemer med ambulansehelikoptertjenesten.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet minner om at driften av ambulanseflytjenesten
og ambulansehelikoptertjenesten i dag gjennomføres som to separate
anskaffelser. Dersom man beslutter å organisere én av disse tjenestene
i egenregi, behøver det altså ikke å ha konsekvenser for den andre. Dette medlem er
derfor uenig i regjeringspartiene og Fremskrittspartiets påstand
om at det er inkonsekvent å gå inn for at ambulanseflytjenesten
skal være offentlig drevet, uten å samtidig gå inn for at det samme
skal gjelde ambulansehelikoptertjenesten. Dette medlem mener tvert imot
det er ulogisk at man skal måtte endre driftsformen for legehelikoptrene
på bakgrunn av beredskapssvikten som helt spesifikt gjelder ambulanseflytjenesten.
Dette medlem mener på generelt
grunnlag at det er viktig å skille mellom ideelle og kommersielle
leverandører av helsetjenester. Dette medlem konstaterer at
den siste tidens beredskapssvikt i ambulanseflytjenesten i stor
grad har sammenheng med at tjenesten organiseres gjennom anbudskonkurranser
mellom kommersielle aktører. Dette medlem konstaterer at
Babcock vant anbudskonkurransen gjennom å ha tilbudt lavest pris,
og at den lave prisen i stor grad skyldes svekkede lønns-, arbeids-
og pensjonsvilkår for de ansatte. Dette medlem konstaterer at
mange av bemanningsutfordringene som forårsaket svikt i beredskapen
i 2018 og 2019, kan spores tilbake til svekkede vilkår for de ansatte. Dette medlem konstaterer
at ideelle aktører ikke har de samme insentivene som kommersielle
for å svekke de ansattes vilkår.
Dette medlem anser at ideelle
aktører spiller en særlig viktig rolle i helsetjenesten, og at ideelle
aktører i mange tilfeller har vært tidlig ute med å tilby helsetjenester
som senere er blitt tatt inn i det offentlige tilbudet. Dette medlem konstaterer
at Stiftelsen Norsk Luftambulanse har hatt en slik rolle, ved å
etablere en tjeneste med legebemannede helikoptre på frivillig basis,
som senere er blitt en integrert del av det offentlige tilbudet. Dette medlem anser
dessuten at stiftelsens arbeid med forskning og utvikling innen
akuttmedisin er et stort gode for den norske helsetjenesten. Dette medlem viser
til Prop. 1 S (2019–2020), der regjeringen setter et mål om at ideelle
skal utgjøre en andel på 10 prosent av helse- og omsorgstjenesten,
målt i kostnader. Dette
medlem viser til at Senterpartiet har fremmet representantforslag
om å styrke det ideelle innslaget i spesialisthelsetjenesten (Dokument
8:64 S (2019–2020)), med sikte på å konkretisere arbeidet med å
oppnå økt ideell andel. Dette
medlem mener det er rimelig å se driftsformen for ambulansehelikoptertjenesten
i sammenheng med at det generelt er bred politisk oppslutning om
et betydelig ideelt innslag i helsetjenesten. Dette medlem viser til høringsuttalelse
fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og er enig i prinsippene stiftelsen
foreslår for ideell drift av ambulansehelikoptertjenesten: at kortvarige
kommersielle kontrakter bør erstattes med langvarige kontrakter,
hvor det fortløpende er mulighet for å tilpasse tilbudet til helsetjenestens behov,
og hvor jobbsikkerhet og stabil arbeidssituasjon for de ansatte
er ivaretatt. Dette
medlem viser til forskrift om offentlige anskaffelser, hvor
regjeringen nylig har fastslått at det er adgang til å reservere
anskaffelser for ideelle leverandører. Dette medlem påpeker at forskriftsendringen
er i tråd med det Senterpartiet har foreslått i Dokument 8:64 S
(2019–2020), og ønsker endringen velkommen. Dette medlem mener denne endringen
bør gi regjeringen økt handlingsrom til å sikre fortsatt ideell
drift av ambulansehelikoptertjenesten i fremtiden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
merker seg at tilgjengeligheten fra Babcock Scandinavian AirAmbulance
har styrket seg betydelig i løpet av den perioden de har vært i
drift.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter statsråden, som
anbefaler å vente med å vurdere hvorvidt den fremtidige luftambulansetjenesten
skal drives av et offentlig eller privat flyselskap, til det uavhengige
ekspertutvalget har fremmet sin anbefaling.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at den fremtidige
luftambulansetjenesten skal drives av et statlig eid flyselskap, eller
på annen måte overtas av det offentlige.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det har vært flere hendelser som har svekket folks tillit
til ambulanseflytjenesten etter sist anbudsrunde som førte til operatørbyttet
i tjenesten. Personellsituasjonen og tekniske mangler har ledet
til generelt svekket beredskap og at nesten halvparten av flyene
ikke har vært operative i enkelte perioder. Det har vært motorproblemer,
utfordringer knyttet til navigasjonsutstyret, manglende bakvaktsordning
og rekrutteringsproblemer hos ny operatør. Dette har ledet til at
baser har vært utmeldt på jevnlig basis. Disse medlemmer påpeker at
opposisjonen på Stortinget gjentatte ganger siden arbeidet med nytt
anbud kom i gang, har uttrykt bekymring for personellsituasjonen, både
for piloter og teknikere, og om man ville være i stand til å drifte
fra alle baser ved overtakelse.
Disse medlemmer er av den
oppfatning at regjeringen ikke har tatt disse utfordringene på tilstrekkelig
alvor. Under trontaledebatten i oktober 2019 uttalte statsministeren
at «det er bedre beredskap i luftambulansetjenesten nå enn det har
vært tidligere fordi vi har styrket luftambulansen». Helseministeren
har også gjentatte ganger avvist at det er en krise, og heller ikke vist
vilje til å komme til Stortinget for å redegjøre, til tross for
at dette ble etterspurt en rekke ganger i løpet av høsten 2019.
Disse medlemmer viser til
at krisen i luftambulansetjenesten var et faktum også før ny operatør
så seg nødt til å sette fem fly på bakken i desember 2019, da krisen
eskalerte til et mer alvorlig nivå. Etter at disse flyene igjen
kom på bakken og diverse ekstratiltak var satt inn, gikk helseministeren
langt i å friskmelde tjenesten 19. desember 2019. Likevel så vi
allerede i romjulen en ny, alvorlig situasjon. Disse medlemmer viser til
at selv om det nå er satt inn ekstratiltak i form av helikopter
og jetfly, er det ikke alene nok til å trygge situasjonen. Det er
fortsatt behov for å sikre nok personell slik at vi ikke får en
vår med jevnlige utmeldinger, slik vi så etter operatørbyttet i
juli 2019. Disse
medlemmer vil påpeke at bruken av Forsvarets helikopter i
Kirkenes har vært et viktig substitutt, og er fornøyde med at denne ordningen
nå foreslås utvidet. Imidlertid er det viktig at det ikke kommer
et midlertidig operatørbytte nå, mens vi venter på en eventuell
utredning. Forsvarets Bell-helikopter må sikres en langvarig avtale. Disse medlemmer merker
seg at bruken av Forsvarets helikopter er blitt utvidet fra den
opprinnelige sluttdatoen 15. april til 15 juli.
Disse medlemmer viser til
at det inngåtte anbudet ble vunnet av aktøren med lavest kvalitet.
I Luftambulansetjenesten HFs egen gjennomgang av anbudsprosessen
og vurdering av de ulike anbudene skriver de følgende:
«Babcock
Scandinavian AirAmbulance ABs tilbud på beredskap ble scoret lavest,
særlig tilbud 1, fordi selskapet tilbyr færre piloter i turnus og
færre reservefly.»
Disse medlemmer merker
seg at det var tilbud 1 som vant anbudet.
Disse medlemmer viser til
Innst. 362 S (2017–2018), der den konkrete anbudsprosessen ble løftet
til Stortinget fordi Luftambulansetjenesten HF og helsemyndighetene
ikke hadde sikret videreføring av nødvendig nøkkelpersonell i luften
og på bakken. Disse medlemmer vil
understreke den tette sammenhengen mellom en svært dårlig gjennomført
anbudsprosess og at liv og helse er blitt satt i fare. Helsemyndighetene har
hatt flere muligheter til å rydde opp, blant annet ved Stortingets
behandling i 2018, men har unnlatt å gjøre det.
Disse medlemmer er også kritiske
til at Luftambulansetjenesten HF har hatt en kommunikasjonsstrategi
som skal vise at den nye operatøren leverer bedre enn før.
Disse medlemmer viser til
at høringsuttalelser fra Troms og Finnmark fylkesting, Finnmark
legeforening, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Fagforbundet,
Norsk Sykepleierforbund og Legeforeningen uttrykker en sterk bekymring
omkring den uro og ustabilitet som fortsatt preger luftambulansetjenesten,
og at anbudsprosesser krever mye kapasitet og tid som tar fokus
bort fra pasientbehandling og fagutvikling, både hos operatører
og hos helseforetak.
Disse medlemmer viser til
at anbudsprosessene oppleves som belastende av involverte ansatte,
ved at det krever kapasitet og tid til omstilling, som tar fokus bort
fra pasientbehandling og fagutvikling, både hos operatør og hos
helseforetak. Erfaringer fra operatørbytte i forbindelse med konkurranseutsetting
av luftambulansetjenesten har resultert i lange perioder med redusert
beredskap og produksjon. Geografiske og faglige forhold gjør at
ambulansetjenestene, legevaktene og nødmeldesentralene må sees i
sammenheng. Endring i ett ledd påvirker alle de andre.
Disse medlemmer er av den
oppfatning at anbudsordning er kontraproduktivt for denne typen
infrastruktur, og viser til at de store fagforeningene i sektoren,
LO (Fagforbundet), Akademikerne (Legeforeningen), YS (Delta) og
Unio (Norsk Sykepleierforbund) i januar gikk sammen om at den operative
driften av luftambulansen må organiseres i offentlig regi under
de regionale helseforetakene. Disse medlemmer viser til
at når staten ved avhjelpende tiltak i realiteten er i ferd med
å overta jobben til en privat aktør for å sikre full beredskap flere
måneder etter overtakelse, viser det at anbudssystemet fungerer
dårlig. Disse
medlemmer mener derfor at staten bør overta flyambulansetjenesten
permanent. Anbudsregimet gir stor usikkerhet hver gang man bytter
operatør, og ambulanseflytjenesten har endret seg mye. Det er nå
sykehus på vinger, med høykompetent medisinsk personell fra sykehusene
med om bord.
Disse medlemmer viser til
ekspertutvalget som regjeringen har nedsatt for å utrede offentlig
eller ideell drift av tjenesten. Disse medlemmer mener det
er problematisk at fagorganisasjonene som representerer de som jobber
i tjenesten, ikke deltar i utvalget, og er bekymret for at dette
utvalget ikke vil gi et konkret forslag til modell for statlig overtakelse
som også fagfolkene i tjenesten kan stille seg bak.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
merker seg at Lufttransport FW AS ikke har fulgt opp kontraktens
intensjoner om å bidra til en smidig overgang til flyselskapet som
skulle overta deres flyoperasjoner. Avsluttende operatør var forpliktet
til å samarbeide med ny operatør for å få til en sømløs overgang. Flertallet merker
seg at Lufttransport FW AS ikke synes å ha bidratt til dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at risiko for tap av kompetanse ved anbud i en slik tjeneste
som luftambulanseflytjenesten er, var noe som Akuttutvalget advarte
mot. Når LAT HF heller ikke satte krav om virksomhetsoverdragelse, men
gamblet på de ansattes lønns- og pensjonsvilkår, er det en rimelig
konsekvens at flygere og teknikere vurderte å søke seg vekk fra
tjenesten. Det var også dette som skjedde. Det blir derfor usaklig
av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet å legge ansvaret for
en mislykket anbudsprosess over på gammel operatør og beskylde dem
for å ikke samarbeide for å få til en sømløs overgang, når de selv
forsvarer anbud og konkurranseutsetting av tjenesten og går god
for en anskaffelse og operatørbytte der staten la til rette for
at ansattes lønns- og arbeidsforhold var det eneste avgjørende konkurranseelement.
Disse medlemmer viser til
at 91 piloter i Babcock har gått til søksmål mot selskapet for å
prøve rettslig om pilotenes overgang til Babcock i realiteten var
en virksomhetsoverdragelse. Disse medlemmer merker seg
at Nord-Troms tingrett 6. mars 2020 ga pilotene medhold i at en
virksomhetsoverdragelse hadde funnet sted. Disse medlemmer registrerer
at Babcock etter egen uttalelse ikke vil anke dommen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker
seg at enkelte partier fremstiller en statlig overtagelse på en
urealistisk enkel og rask måte. Selv for staten vil det bli et tidkrevende
prosjekt å etablere eller overta flyoperasjoner. Staten må fylle
de samme kravene til dokumentasjon og postholdere (lederstillinger
med særskilte krav) som et sivilt flyselskap, noe som er svært krevende.
Det er heller ikke slik at Lufttransport FW AS har fly og flygere
stående klare til å ta over på kort varsel. En slik overtagelse
vil bli tidkrevende og skape ny risiko for ambulansetjenesten. Fly som
har stått parkert over så lang tid, får svært ofte tekniske feil
det tar tid å rette opp før de er fullt operative igjen.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet ber regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
merke seg at Senterpartiets forslag i representantforslaget går
ut på at regjeringen snarest mulig forbereder offentlig drift av luftambulanseflytjenesten,
slik at den blir en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjenester
og akuttmedisinske beredskap, og komme tilbake til Stortinget med
dette som egen sak. Dette
medlem viser til at forslaget får bred støtte i høringsrunden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
merker seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
og andre sterke krefter ønsker å legge ned helikopterdriften til
Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Stiftelsen har gjennom 40 år utført
et viktig arbeid for å utvikle norske prehospitale tjenester, samt
utvikle de flyoperative prosedyrene. Stiftelsen har blant annet
utviklet et navigasjonssystem som gjør det mulig å fly til skadested
i langt dårligere værforhold enn tidligere. Flertallet beklager at de
ansatte ved ambulansehelikoptrene føler usikkerhet for sine arbeidsplasser.
Flertallet er enige i at dagens
anbudsperioder er for korte. Fra neste kontraktsperiode bør det
vurderes å forlenge anbudsperiodene noe. Kortvarige kontrakter er
svært ressurskrevende.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at på komiteens høring var Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA)
enig i at det er en risiko ved operatørbytte og at de, i motsetning
til regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, uttrykker stor bekymring
for dagens anbudsordning.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil understreke at forslaget fra Senterpartiet
på ingen måte innebærer noen usikkerhet for SNLA eller deres ansatte, tvert
imot. Dette medlem viser
til at SNLA i sitt innspill ber om stabile og langvarige kontrakter
med organisasjoner som ikke har som mål å tjene penger på å drive
luftambulanse. De viser i sitt innspill også til at det i Europa
finnes kontrakter på leveranser av luftambulansetjenester som strekker
seg over 17 år, og at enkelte land også utreder kontrakter uten
sluttdato. Dette medlem mener
som SNLA at dette er noe som bør utredes også i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen har meldt at kostnadene ved ekstratiltakene som
ble vedtatt i foretaksmøtet 3. januar 2020, skal dekkes av helseforetakene. Disse medlemmer vil
påpeke at sykehusene allerede er kronisk underfinansiert, og mener
at sykehusene ikke bør belastes ytterligere. Disse medlemmer mener de ekstra
kostnadene som nå er veltet over på pasientene, bør dekkes i form
av en tilleggsbevilgning i regjeringens reviderte budsjett, og fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen inkludere utgiftene for helseforetakenes ekstratiltak
i ambulanseflysaken i forslag til revidert nasjonalbudsjett 2020.»
Disse medlemmer viser
til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 17. desember
2019 sendte helseministeren fire spørsmål om operatørbyttet og den
forutgående anbudskonkurransen, samt statsrådens svarbrev datert
13. januar 2020.
Disse medlemmer viser til
spørsmål om hvorvidt statsråden anser at det svenske morselskapet
BSAA, som fikk kontrakten, kunne overføre kontrakten om drift av
ambulanseflytjenester til et nytt selskap som verken hadde organisasjon,
ansatte eller godkjenninger ved kontraktinngåelse, hvorpå statsråden
uttaler at tildelingen er i tråd med lov og forskrift om offentlige
anskaffelser. Disse
medlemmer registrerer samtidig at statsråden ikke kommenterer
det problematiske ved å tildele oppdraget til en bedrift som i praksis
kun eksisterte på papiret – som manglet en etablert organisasjon, egne
piloter, eget teknisk personell og egne fly – idet kontrakten ble
inngått. Disse
medlemmer merker seg at søknaden om å overdra kontrakten til
det norske datterselskapet ble sendt 30. mai 2019, og overdragelsen
skjedde 28. juni 2019, henholdsvis én måned og to dager før operatørbyttet.
Disse medlemmer viser til
spørsmål om hvorvidt statsråden fortsatt står bak tidligere uttalelse
om at det verken var eller er noe som tilsier at Babcock ikke skulle
klare å oppfylle forpliktelsen de hadde angitt i sitt anbud, hvorpå
statsråden svarer at det på forhånd var lite som skulle tilsi at
Babcock ikke kom til å levere den beredskapen kontrakten krever. Disse medlemmer registrerer
at statsråden i hovedsak begrunner svaret med at Babcock inngår
i et «stort internasjonalt konsern som leverer luftambulansetjenester
over hele verden». Disse
medlemmer mener det er bekymringsfullt at statsråden ikke
erkjenner at det er et problem når man i gjennomføringen av anskaffelsen
ikke var i stand til å oppdage signaler på den omfattende svikten
i beredskapen som vi har vært vitne til etter operatørbyttet.
Disse medlemmer viser til
spørsmål om hvorvidt statsråden mener at Helse- og omsorgsdepartementet
skulle ha stilt styringskrav om risikovurdering ved operatørbytte,
hvorpå statsråden svarer at departementet ikke hadde noen operativ
rolle i anskaffelsen og følgelig ikke har stilt styringskrav om
risikoanalyse. Statsråden uttrykker samtidig en forventning om at
tjenesten selv utfører risikoanalyser, og anser at det er gjort i
denne saken. I lys av at regjeringen ikke forutså den omfattende
beredskapssvikten vi har sett etter operatørbyttet, mener disse medlemmer det
er bekymringsfullt at statsråden synes å være tilfreds med de risikovurderingene
tjenesten selv utførte.
Disse medlemmer viser til
spørsmål om hvorfor operatørbyttet ennå ikke er evaluert, hvorpå
statsråden hevder at ekspertgruppen som skal utrede fremtidig driftsform
for tjenesten, også har evaluering som del av sitt mandat, og at
tjenesten selv har gjennomført evalueringer av operatørbyttet. Samtidig
påpeker statsråden at de regionale helseforetakene i foretaksmøtet 14. januar
2020 ville få følgende oppdrag:
«Foretaksmøtet ba
om at de regionale helseforetakene sørger for at det blir gjennomført
en evaluering av prosessen med anskaffelse av ambulansefly, herunder
at det blir gjort en vurdering av i hvilken grad problemene i tjenesten
siden våren 2018 kan knyttes til denne. Frist for oppdraget settes
til 15. september.»
Disse medlemmer mener at den
uavhengige ekspertgruppen som skal utrede driftsform, ikke svarer ut
Stortingets vedtak om å evaluere anbudsprosessen. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen også erkjenner dette, all den tid RHF-ene omsider
har fått i oppdrag å evaluere anbudsprosessen. Disse medlemmer registrerer
likevel at statsråden ikke har noen god forklaring på hvorfor det
har gått ett og et halvt år fra Stortinget vedtok å be om en evaluering,
til RHF-ene fikk oppdraget.
Disse medlemmer viser til
at det i NOU 2015:17 «Først og fremst: Et helhetlig system for håndtering
av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus» fremgår at det er
fare for at operatørbytte i luftambulansetjenesten ved inngåelse
av nye kontrakter bryter den gode samhandlingen som er opparbeidet
mellom operatør og helseforetak gjennom mange år. Det fremgår videre at
luftambulansetjenesten er risikoutsatt, og at samhandling er en
forutsetning for sikker gjennomføring av oppdragene. Utredningen
peker også på at det er viktig å sikre god offentlig kontroll over
kritiske samfunnsfunksjoner, også for å minimalisere økonomisk og
operativ risiko. Disse
medlemmer støtter fullt ut de innvendingene som kom frem mot
konkurranse og anbudsutsetting i Akuttutvalgets rapport. Disse medlemmer mener
det er for stor risiko å sette luftambulansetjenesten ut på anbud,
fordi den representerer samfunnets grunnleggende beredskap og er
en kritisk viktig samfunnstjeneste.
Disse medlemmer viser til
komiteens skriftlige og muntlige høring i saken, der både Norsk
Sykepleierforbund, Fagforbundet, Norsk flygerforbund, Den norske
jordmorforening, Nordland legeforening, Finnmark legeforening og
Nasjonalt senter for distriktsmedisin uttrykte støtte til offentlig
overtakelse av ambulanseflytjenesten. Disse medlemmer registrerer
at den eneste høringsinstansen som uttrykkelig støtter fortsatt anbudsutsatt
luftambulansetjeneste, er NHO.
Disse medlemmer viser til
at LAT HF, i samarbeid med Sykehusinnkjøp HF, i 2017 la frem en
innstilling til tildeling av kontrakt for ambulanseflytjenester 2019–2025.
Den 9. juni 2017 godkjente de administrerende direktørene i de regionale
helseforetakene kontrakten. Babcock Scandinavian AirAmbulance vant
anbudskonkurransen. Selskapet overtok kontrakten etter Lufttransport
FW AS. Selve anbudsprosessen er sterkt kritisert, blant annet for
ikke å kreve virksomhetsoverdragelse for personell, ikke legge til
rette for en reell konkurranse og at det ikke var blitt gjennomført
en sårbarhets- og risikoanalyse. Dessuten ble Helse Nords styreleder
kritisert for inhabilitet, og hun trakk seg senere fra vervet.
Disse medlemmer viser til
at Babcocks tilbud ble vurdert som tilfredsstillende på kvalitet,
på tross av at de ikke kunne vise til tidligere erfaring og drift.
De vant anbudet uten at de på det tidspunktet hadde en etablert
organisasjon, og manglet både piloter, teknisk personell og fly.
Babcocks vinnende tilbud ble vurdert som det fjerde beste tilbudet
på kvalitet, blant annet for beredskap. Det skyldtes primært at
tilbudt beredskap ville bli levert med færre piloter og færre reservefly
enn konkurrerende tilbud. Tilbudet lå 47 mill. kroner under det
som Lufttransport FW AS tilbød per år. Sentralt sto de ansattes
lønns-, arbeids- og pensjonsbetingelser. Administrerende direktør
i LAT HF, Øyvind Juell, uttalte i Altaposten 9. februar 2018:
«Anbudskonkurranser
bidrar til nytenkning på mange områder, også innen lønns- og arbeidsvilkår
for ansatte (…).»
Disse medlemmer viser til
at det utover våren 2018 oppsto problemer i beredskapssituasjonen
i luftambulanseflytjenesten som følge av at det ikke skulle være
virksomhetsoverdragelse av personell. På grunn av manglende beredskap
holdt helseminister Bent Høie den 15. mai 2018 en redegjørelse i
Stortinget om ambulanseflysituasjonen i nord. I forbindelse med
behandling av redegjørelsen og Dokument 8:224 S (2017–2018), jf.
Innst. 362 S (2017–2018), fattet Stortinget den 7. juni 2018 blant
annet følgende vedtak:
«Stortinget ber
regjeringen sikre luftambulanseberedskapen over hele landet, med
nødvendige tiltak på kort og lang sikt for å skape stabilitet og
forutsigbarhet i tjenesten.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget
ber regjeringen evaluere anbudsprosessen vedrørende luftambulansetjenesten
og bruke erfaringene i den videre prosessen.»
Disse medlemmer kan ikke se
at noen av vedtakene er tilfredsstillende fulgt opp av regjeringen.
Regjeringen har ikke sørget for å skape stabilitet og forutsigbarhet
i tjenesten. Disse
medlemmer viser til at regjeringen først den 6. september
2019 satte ned en uavhengig ekspertgruppe som fikk i mandat å utrede
framtidig drift av tjenesten. Men mandatet er så vidt at det er høyst
uklart hva som egentlig er målet med utredningen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at ekspertgruppens mandat utvides til
også å utrede hvordan en offentlig overtagelse av flyambulansetjenesten
kan gjennomføres.»
Disse medlemmer viser
også til at det gikk ett og et halvt år før regjeringen ga helseregionene
i oppdrag å evaluere prosessen, og at Helsetilsynet på eget initiativ
nå har startet tilsynssaker om enkelthendelser og systemtilsyn mot
LAT HF for å se om befolkningen får forsvarlige luftambulansetjenester. Disse medlemmer mener
at regjeringen ikke har tatt nødvendig ansvar for å sikre trygge
luftambulansetjenester til befolkningen. Regjeringen har i to år
forsvart prosessen og systemet og ikke tatt på alvor de mange og
alvorlige bekymringsmeldingene om operatørbyttet og anbudskontrakten
og at dette nå har fått konsekvenser for tjenesten og for pasientene,
særlig i Nord-Norge.
Disse medlemmer viser til
at Babcock 1. juli 2019 tok over det operative ansvaret for luftambulanseflytjenesten.
Siden den gang har det vært stadige og store problemer med utmeldinger
av fly på grunn av utilstrekkelig bemanning og/eller teknisk svikt.
Selskapet har ikke klart å levere beredskap etter kontrakten. I
kontrakten står det at tilgjengeligheten skal være på 98,4 prosent.
Det har selskapet ikke klart å innfri i noen av månedene. Kompenserende
tiltak har måttet blitt satt inn, blant annet fra Forsvaret. Både
Finnmark legeforening, Fylkeslegen i Troms og Finnmark og tillitsvalgte
i Norsk Sykepleierforbund har reagert og sendt sine bekymringsmeldinger
om beredskapssituasjonen og manglende avvikssystem. Ifølge tall
fra Universitetssykehuset i Nord-Norge er det registrert 286 uønskede hendelser
siden Babcock overtok ansvaret for ambulanseflytjenesten 1. juli
2019. For november var ambulanseflyet i Kirkenes utmeldt 92 timer,
Alta 1-flyet var utmeldt i 78 timer og Alta 2-flyet var utmeldt
i 61 timer. Hvis ikke ekstratiltak hadde vært satt inn, blant annet fra
Forsvaret, ville svikten i beredskapen vært større.
I desember 2019
ble imidlertid krisen igjen akutt, og Helse Nord satte krisestab
den 9. desember 2019. Den 10. desember 2019 høynet Fylkeslegen beredskapsnivået
i Troms og Finnmark. Situasjonen i luftambulanseflytjenesten var
i desember meget alvorlig og viser at det å sette samfunnskritisk
helseberedskap ut på anbud er ekstremt risikofylt.
Disse medlemmer er derfor
sterkt uenig med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, som mener
at konkurranse og anbud skal og bør skje i denne typen tjeneste.
Det vises til følgende merknad fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Venstre i Innst. 362 S (2017–2018):
«Konkurranse er
et virkemiddel for å få tjenester av god kvalitet til best mulig
pris. En konkurranse kan bringe frem innovative løsninger i møtet
mellom privates bransjeinnsikt og det offentlige beskrivelse av
egne behov. Dette gjelder også ved kjøp av luftambulansetjenester.
Et godt innkjøp kan gi bedre luftambulansetjenester og frigjøre
ressurser til bruk i andre deler av spesialisthelsetjenesten, blant
annet i Helse Nord.»
Disse medlemmer vil understreke
at sitatet viser tydelig hvor mye regjeringspartiene og Fremskrittspartiets
vurderinger i denne saken har slått feil. Innkjøpet har ikke bedret
luftambulansetjenesten, men satt nasjonal helseberedskap i fare.
Anbudet og innkjøpet har ikke frigjort ressurser til bruk i andre
deler av helsetjenesten, men tvert om påført helsetjenesten store
ekstrakostnader. Det gjelder særlig for Helse Nord. Disse medlemmer mener
at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet bør legge vekk ideologi
om konkurranse i helsetjenesten som grunnlag for kvalitet og innovative tjenester
og innse at på noen områder er risikoen for stor. Luftambulansetjenesten
er et slikt område.
Disse medlemmer mener at erfaringene
med operatørbyttet i luftambulanseflytjenesten må føre til at storting
og regjering skifter kurs og går vekk fra anbuds- og konkurranseutsetting
av ambulanseflytjenesten. Disse medlemmer viser til
at ekspertgruppen som skal utrede fremtidig drift av luftambulansetjenesten,
har et åpent mandat. Det ligger ikke i mandatet å utrede og forberede
offentlig drift av luftambulansetjenesten, men kun å vurdere ulike
modeller opp mot hverandre. Disse medlemmer mener at det
er unødvendig å bruke offentlige penger og arbeidskraft på å vurdere
om konkurranseutsetting og anbud av luftambulanseflytjenesten skal
videreføres. Dagens beredskapskrise gir oss svaret på det, at risikoen
er for høy. Babcock har vist over lengre tid at de ikke er i stand
til å overholde forpliktelsene i henhold til kontrakten. Nå trengs
stabilitet og forutsigbarhet i luftambulanseflytjenesten.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen på egnet måte legge frem en oversikt over de økonomiske,
beredskapsmessige og helsemessige konsekvensene og avvikene som følge
av anbudsprosessen i luftambulanseflytjenesten og operatørbyttet
i 2019.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer i tillegg følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig forberede offentlig drift av luftambulanseflytjenesten,
slik at den blir en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjenester
og akuttmedisinske beredskap, og komme tilbake til Stortinget med
dette som egen sak.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Babcock har tilbudt og forpliktet seg i kontrakt til å etablere
en ordning med fire piloter på bakvakt 24 timer i døgnet, tilgjengelig
for å kunne gå inn i vakter ved alle landets baser 365 dager i året.
Ti piloter ble tilbudt i en slik bakvaktturnus som standbypiloter.
De skal kunne aktiveres innen 60 minutter og kunne nå enhver base
innen fire timer. I sin løsning skal Babcock plassere to piloter
på bakvakt på Gardermoen på dagtid og to på base Alta om natten. Disse medlemmer viser
til at statsråden har informert Stortinget om at en slik bakvaktordning
etableres, blant annet i sin redegjørelse i mai 2018, der statsråden
uttalte følgende:
«Det settes inn
en besetning i bakvakt som kan hentes inn ved sykdom og fravær.
Dette er nytt og gir tjenesten økt tilgjengelighet og bedre beredskap
sammenliknet med det som er dagens kontrakt.»
I svar på skriftlig
spørsmål, jf. Dokument nr. 15:118 (2019–2020) fra oktober 2019,
informerte statsråden følgende om bakvaktordningen:
«Gjennom de tre
første månedene av kontrakten har Babcock av de overnevnte grunnene
vært tvunget til å bruke piloter på bakvakt til å dekke opp hull
i vaktplanene. Når den faste bemanningen ved basene nå blir bedre
fordelt og de ubesatte stillingene fylles opp, vil den nye bakvaktsordningen
bidra til at landets ambulanseflybaser raskere får byttet mannskap
enn tidligere ved plutselig sykdom og liknende.»
Disse medlemmer viser til
at statsråden i redegjørelsen i januar 2020 uttalte følgende:
«Ordningen har ikke
fungert etter hensikten.»
Disse medlemmer mener dette
er en noe spesiell omtale, i og med at LAT HF på komiteens høring
slo fast at bakvaktordningen ikke er etablert. Disse medlemmer registrerer
at statsråden heller ikke kan si når denne bakvaktordningen skal
komme på plass, noe disse
medlemmer mener er uholdbart. Disse medlemmer viser til
flere situasjoner med plutselig sykdom og andre situasjoner som
har ført til beredskapssvikt på grunn av mangel på besetning, og
at denne risikoen kunne vært redusert om Babcock faktisk hadde levert
på kontrakt når det gjelder å opprette en bakvaktordning.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det umiddelbart opprettes en bakvaktordning
for piloter som kan hentes inn ved sykdom og fravær i luftambulanseflytjenesten.»
Disse medlemmer viser
til at det under komiteens høring kom frem at tilbudet fra Babcock
inneholdt færre piloter enn kontrakten fra forrige operatør. Disse medlemmer viser
til høringsnotatet fra Norsk flygerforbund:
«Statsråden viser
til at Babcock i dag har et større antall piloter enn hva som var
i den tidligere kontrakten. Det må her bemerkes at tilbudet av piloter
i anbudet var lavere enn i kontrakten med den forrige operatøren.
Når det viser det seg at det var for få piloter for å sikre beredskapen
har selskapet derfor klokt valgt å bemanne opp. I ettertid er det
klart at antallet piloter som ble tilbudt i anbudet var altfor lavt
i forhold til det som det faktisk er behov for. Det fører da til
spørsmål om dersom tilbudet som ble gitt inneholdt dagens antall
piloter faktisk ville være bedre på pris.»
Disse medlemmer mener spørsmålet
fra Norsk flygerforbund er betimelig og reiser tvil om tildelingen av
kontrakten ble gjort på riktig grunnlag.
Disse medlemmer viser til
at Norsk Sykepleierforbund under høringen uttalte at sykepleierne
som bemanner ambulanseflyene, ved flere anledninger ikke har kjent
seg igjen i den offisielle informasjonen om beredskapsprosent og
om hvilke fly som er tilgjengelige til enhver tid. Disse medlemmer mener det
er sterkt bekymringsfullt dersom det stemmer at den offisielle informasjonen
ikke gir en dekkende beskrivelse av den reelle beredskapen.
Disse medlemmer mener oppfølgingen
av operatørbyttet i ambulanseflytjenesten bærer preg av en lang
rekke tilsløringer fra både helseministeren, LAT HF og Babcock om
hvor god beredskapen i ambulanseflytjenesten faktisk har vært etter
operatørbyttet. Disse
medlemmer mener dette inntrykket forsterkes av avdekkingen
av at Babcocks daglige leder, sammen med en innleid PR-konsulent,
besøkte Stortinget 21. november 2019 for å ha private møter med
flere partier (Dagbladet, 13. desember 2019). Disse medlemmer registrerer
at Babcock ikke opplyste politikerne de møtte om de tekniske problemene
som bare få uker senere førte til at fem av elleve ambulansefly
ble satt på bakken. Disse
medlemmer viser videre til at LAT HF har en kommunikasjonsstrategi
som går ut på å fremstille Babcock i et positivt lys. Disse medlemmer registrerer
at første punkt i strategien fastslår at foretaket skal «formidle
resultatet av anbudsprosessen med fokus på nye forbedringer» (Klassekampen,
14. desember 2019).
Disse medlemmer viser til
at helseministeren i sin redegjørelse varslet at Helse Nord skal
gjøre en ny vurdering av intensivtilbudet ved Finnmarkssykehuset Klinikk
Kirkenes for å sikre at klinikken har ressurser og kompetanse til
å behandle respiratorpasienter som ikke kan sendes videre, og videre
at «det er grunn til å tro» at beslutningen fra 2008 om at sykehuset
nedjusteres til nivå 1-sykehus, ikke blir gjennomført.
Disse medlemmer vil understreke
at Kirkenes sykehus har hatt respiratorbehandling frem til nå, og
at beslutningen fra 2008 om å nedjustere sykehusets akuttberedskap
til «nivå 1-sykehus» til nå ikke er gjennomført. Disse medlemmer viser til
at det er de økonomiske utfordringene i helseforetaket og sykehusøkonomien
som nå gjør at det ble planlagt for en endring. Disse medlemmer viser til
at Finnmarkssykehuset skal redusere driften med 100 mill. kroner,
og at alle deler av Finnmarkssykehust har fått beskjed om å spare.
Kirkenes sykehus skal redusere driften med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til
at kostnadene for avbøtende tiltak er ukjente, fordi regjeringen
ennå ikke har framlagt informasjon om dette. Det er heller ikke kjent
hvilken avkorting LAT HF har avkrevd Babcock for manglende kontraktoppfyllelse
og det offentliges kostnader for avbøtende tiltak. Disse medlemmer registrerer
at helseministeren ved en lang rekke anledninger har fått spørsmål
om de økonomiske konsekvensene av beredskapssvikten, hvor han har
nektet eller unnlatt å svare. Disse medlemmer konstaterer
at en avklaring av de økonomiske konsekvensene har stor betydning
både prinsipielt og praktisk. Prinsipielt er det viktig å sikre
at et kommersielt selskap ikke belønnes økonomisk for å levere en
tjeneste som er dårligere enn selskapet har forpliktet seg til. Disse medlemmer mener
imidlertid de praktiske sidene ved å avklare de økonomiske konsekvensene
er desto viktigere, ettersom man i verste fall risikerer at kostnaden
ender hos spesialisthelsetjenesten, som allerede er under sterkt økonomisk
press.
Disse medlemmer viser til
at det allerede i desember 2019 ble kjent at LAT HF hadde levert
et krav om avkorting til Babcock. Disse medlemmer registrerer
at helseministeren nekter å svare på hva som er innholdet i kravet,
eller hvilken begrunnelse Babcock har oppgitt for ikke å ha innfridd
kravet (Dokument nr. 15:839 (2019–2020)).
Disse medlemmer viser til
at Babcock under høringen fikk direkte spørsmål om hvorvidt selskapet er
innstilt på å betale de kostnadene beredskapssvikten har medført,
hvorpå Babcock svarte følgende:
«Vi diskuterer jo
dette nå med Luftambulansetjenesten. Det har vært en pågående prosess
i et par-tre måneder. Vi fikk mye trøkk i desember. 3000 avisoppslag
gjorde at vi brukte mye tid på annet, så vi fortsetter den dialogen,
og skal selvfølgelig ta ansvar for den jobben som vi skal gjøre.»
Disse medlemmer registrerer
for det første at Babcock ikke svarer tydelig ja eller nei på hvorvidt
selskapet vil betale kostnaden ved beredskapssvikten. Disse medlemmer registrerer
for det andre at Babcock legger skylden for at de økonomiske konsekvensene
ved operatørbyttet fremdeles er uavklart, på at pressen har utført
sitt samfunnsoppdrag og gått en sterkt kritisert anbudskonkurranse
og operatørbytte etter i sømmene.
Disse medlemmer viser til
at LAT HF under høringen uttalte at det økonomiske oppgjøret er
et «komplisert regnestykke» som foretaket er i dialog med Babcock
om å løse. Disse
medlemmer viser til at helseministeren fra Stortingets talerstol
har uttalt at det er «helt åpenbart» at Babcocks manglende leveranse
skal få økonomiske konsekvenser, ettersom «dette er regulert i kontrakten»
(29. januar 2020). Disse
medlemmer registrerer at de økonomiske konsekvensene åpenbart
ikke er godt nok regulert i kontrakten, ettersom avkortingen er
noe Babcock og LAT HF nå har forhandlet om i flere måneder, og der
ingen av partene kan si noe om hvor lenge disse forhandlingene skal
pågå.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de midlertidige
tiltakene ikke har løst de underliggende utfordringene i flyambulansetjenesten.
Slik opplæringen av pilotene er lagt opp, vil det også være store
utfordringer i løpet av våren 2020. Dette medlem merker seg også
at det finnes alternativer til dagens tjeneste, både i form av fly,
bakkepersonell og piloter i Norge. Dersom staten ønsker å nyttiggjøre
seg disse, haster det å inngå eventuelle nødvendige avtaler. Dette
er attraktivt personell som vil søke seg videre i tjeneste, og materiell
som legges ut for salg. Dette medlem mener derfor
en statlig overtagelse og insourcing av tjenestene på kortbanenettet
haster og bør prioriteres igangsatt så fort som mulig.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart forberede og komme tilbake til Stortinget
med et forslag som sikrer statlig drift av luftambulansetjenesten,
og at staten kan erverve selskap med tilhørende og relevant godkjenning,
rettigheter og kompetanse til drift av ambulansefly i Norge og starte
innfasing av tjenesten ved første anledning. Tjenestene i Nord-Norge
prioriteres i innfasingen.»
«Stortinget
ber regjeringen snarest starte en styrt avvikling av kontrakten
med Babcock og sikre en avtale der Babcock bidrar med nødvendig
fly og personell fram til staten i sin helhet drifter luftambulansen,
og der Babcock tar sin del av kostnaden som misligholdet av kontrakten
har påført staten.»