Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Marianne Marthinsen, Anne
Sandum og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd
Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen,
Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Venstre, Tina Shagufta Munir Kornmo, og fra Kristelig Folkeparti,
Geir Sigbjørn Toskedal, viser til EU-domstolens avgjørelse
12. november 2019 om tolkning av forordning 1169/2011 (matinformasjonsordningen)
artikkel 9 (1) om obligatorisk merking av næringsmidler. EU-domstolen
slo fast at det er et krav etter artikkel 9 (1) i ovennevnte forordning
at produkter fra et territorium okkupert av Israel, må merkes både med
territoriell opprinnelse samt at produktet stammer fra en israelsk
bosetting.
Komiteen er klar over at praksis
fra EU-domstolen etter 2. mai 1992 ikke er formelt bindende for
Norge i henhold til EØS-avtalen, men komiteen viser til brev fra
utenriksministeren til komiteen av 17. februar 2020 hvor hun skriver
at slik praksis likevel tillegges stor vekt. Komiteen viser spesielt til
utenriksministerens uttalelse om at:
«En formålsbasert
tolkning av EØS-avtalen, samt lojalitetsplikten, tilsier normalt
at man etterstreber en ensartet tolkning og anvendelse av reglene.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser
til det faktum at Norge under skiftende regjeringer ikke har funnet
det hensiktsmessig for en balansert tilnærming til konflikten i
Midtøsten å gå inn på en endret merkeordning for varer eksportert
fra Israel med opphav på Vestbredden. Et avvik fra eksisterende
ordning for merking innebærer et pålegg rettet mot importører eller
distributører av slike varer. Virkningen av et slikt påbud, hvem
det rammer ut over forslagsstillernes ønske om å rette tiltaket
mot Israel, vites ikke. Det er også uklart hvordan forslaget, dersom
det blir en realitet, skal håndheves, og av hvem.
Flertallet viser til at norsk
regelverk om merking av næringsmidler er regulert gjennom forskrift 28. november
2014 nr. 1498 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften).
Denne forskriften innebar en innlemmelse av EU-retten som regulerer obligatorisk
merking av næringsmidler, herunder kravet om at varene skal merkes
med opprinnelsesland. EU-domstolens avgjørelse av 12. november 2019
var en prejudisiell foreleggelse om tolkning av EU-retten, forelagt
av en fransk domstol til uttalelse. Det fremstår for flertallet klart
at EU-domstolens uttalelse ikke har judisiell virkning for Norge,
men at temaet kan ventes å bli reist som en problemstilling også
for de tre landene knyttet til det indre marked gjennom EØS-avtalen.
Flertallet vil forholde seg
til den norske matinformasjonsforskriften slik den er, og er kjent
med at det gjennom EØS-avtalen eller ved annet pålegg kan komme
ytterligere presiseringer på enkelte punkter eller for varer fra
særskilte steder. Flertallet viser
for øvrig til utenriksministerens brev til utenriks- og forsvarskomiteen
av 17. februar 2020, hvor det opplyses at spørsmålet foreligger
til behandling i regjeringen, og vil uansett avvente resultatet
av denne.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger
særlig merke til domstolens uttalelse om at informasjon til forbrukerne
skal gjøre dem i stand til å ta informerte valg, ikke bare om helse,
økonomi, miljø og sosiale forhold, men også hva gjelder etiske vurderinger
og internasjonale rettslige forpliktelser.
Disse medlemmer viser til at
EU-domstolens avgjørelse er i tråd med EU-kommisjonens tolkningsuttalelse
av 11. november 2015 knyttet til eksisterende regelverk for opprinnelsesmerking
og praktisering av regelverket for varer fra israelske bosettinger
i områder utenfor grensene fra 1967.
Disse medlemmer viser videre
til at frihandelsavtalen mellom EFTA og Israel av 17. september
1992 legger Israels 1967-grenser til grunn. Det følger av artikkel
32 i avtalen at den gjelder for avtalepartenes territorier. Med
hensyn til hva som regnes som israelsk territorium, tas det utgangspunkt
i Israels internasjonalt anerkjente grenser. Dette innbefatter det
territorium som var under israelsk kontroll før 4. juni 1967.
Disse medlemmer vil peke på
Granavolden-plattformen og regjeringens uttrykte ambisjon om en balansert
tilnærming til Midtøsten-konflikten. Dersom Norge havner i utakt
med resten av Europa i spørsmålet om merking av varer fra okkuperte
områder, vil det, etter disse
medlemmers mening, være uttrykk for en ubalansert tilnærming.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget
og fremmer på dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en merkeordning for varer, slik at varer
som kommer fra områder okkupert av Israel, må merkes med opprinnelsesområde etter
mal av EU-domstolens vedtak om en slik merking.»
«Stortinget
ber regjeringen klargjøre ansvar for merking av varer som kommer
fra områder okkupert av Israel, før de når norske forbrukere.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede kontrollmekanismer og eventuelle sanksjoner
mot ansvarlige aktører som bryter ny bestemmelse om merkeordning
for varer som kommer fra områder okkupert av Israel.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det både er skuffende og oppsiktsvekkende
at regjeringspartiene velger å bruke begrepet «eksportert fra Israel
med opphav på Vestbredden», uten overhodet å nevne at Vestbredden
ikke er en del av Israel, men palestinske områder okkupert av Israel
i strid med folkeretten og en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd.
Disse medlemmer mener regjeringspartienes henvisning
til utenriksministerens opplysning om at «spørsmålet foreligger
til behandling i regjeringen», og et standpunkt om å avvente resultatet
av denne behandlingen, bærer mer preg av utmattelsestaktikk enn evne
til faktisk å ta stilling og fatte beslutninger. For snart seks
år siden, 23. juli 2014, ble Solberg-regjeringens daværende utenriksminister
Børge Brende intervjuet av NRK Dagsrevyen om en merkeordning for
varer fra områder okkupert av Israel:
«For noen uker siden
tok jeg initiativet til en utredning i Utenriksdepartementet for
å se på en mulig innføring. Det er komplekst men samtidig viktig
å sende signaler om at vi ikke aksepterer okkupasjonen på Vestbredden.
Jeg må også legge til at den frihandelsavtalen som ble nevnt gjelder
ikke okkuperte områder. Jeg kan love at den utredninga ikke kommer
til å ta åtte år.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
intensjonen om at forbrukere skal gjøres i stand til å ta informerte
valg om varen eller tjenesten de vurderer å kjøpe, men mener at
forslaget fra Sosialistisk Venstreparti må ses i sammenheng med større
kampanjer rettet mot Israel, slik som BDS (Boycott, Divestment,
Sanctions). Disse
medlemmer mener at eksplisitt merking av varer produsert av israelere
som har økonomisk virksomhet på Vestbredden, kun tjener politisk
motivert aktivisme som ikke har til hensikt å skape forsoning mellom
partene. Disse medlemmer peker
på at det finnes mange uløste konflikter i verden, og finner det
unaturlig at det i dette representantforslaget kun legges opp til
merkeordninger for varer fra israelske bosettinger.
Disse medlemmer påpeker at
grensen mellom Israel og en fremtidig palestinsk stat samt spørsmålet om
israelske bosettinger fremdeles ikke er avklart, og at dette må
løses i forhandlinger mellom partene – sammen med andre spørsmål
slik som Jerusalem og flyktninger. Disse medlemmer mener det vil
fremstå som om Norge tar et stort steg i retning av å støtte den
ene partens forhandlingsposisjon hvis en merkeordning innføres.
Dette vil etter disse
medlemmers syn ikke være i tråd med en balansert tilnærming
til konflikten mellom Israel og palestinerne. Det vil heller ikke
bidra til å føre partene nærmere sammen, men heller skjerpe frontene.
Disse medlemmer peker videre
på at arbeidsledigheten i de palestinske områdene er høy, og at
mange palestinere arbeider i israelske bosettinger. Lønnen og arbeidsforholdene
er etter det disse
medlemmer kjenner til, langt bedre enn det de får hos palestinske
arbeidsgivere. Det er dermed ikke bare israelsk økonomisk virksomhet
på Vestbredden som vil rammes, men også palestinske arbeidstakere
som har få andre gode alternativer for å brødfø seg og sin familie. Disse medlemmer merker
seg at representantforslaget ikke tar med i betraktningen de negative
konsekvenser som en merkeordning kan få.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Norge etter EØS-avtalen ikke er forpliktet til å etterkomme
praksis fra EU-domstolen, og mener at det er viktig at Norge benytter
handlingsrommet vi har til å tilpasse fortolkninger av forskrifter
som pålegges oss gjennom EØS-avtalen, i tråd med nasjonale interesser
og særtrekk.