Bakgrunnen for lovforslaget

Loven skal sørge for at konkurransemyndighetene skal kunne løse sine samfunnsoppgaver i størst mulig grad ved høyt sykefravær, økt saksmengde eller en kombinasjon av disse i forbindelse med pandemien. Konkurransemyndighetene har ansvaret for å sikre velfungerende markeder til det beste for forbrukerne, næringslivet og samfunnet som helhet. Hovedvirkemiddelet for å oppnå dette er fungerende konkurranse mellom markedsaktører.

Konkurransetilsynet er helt avhengig av å få tilgang til informasjon fra foretak og andre aktører. Det er høyst sannsynlig at muligheten for å få slik informasjon vil bli redusert som følge av covid-19-pandemien, ved at foretak under krisen ikke prioriterer å skaffe til veie informasjon. Loven skal gi Konkurransetilsynet mulighet til å prioritere de oppgaver som er viktigst og som haster mest. Dette vil redusere sannsynligheten for at situasjonen får alvorlige konsekvenser for næringslivet, forbrukerne og samfunnet for øvrig, både under pandemien og på lengre sikt.

Innholdet i lovforslaget

Lovforslaget § 1 slår fast at lovens formål er å gi unntak fra enkelte prosessuelle bestemmelser i konkurranseloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å sikre at konkurransemyndighetene er i stand til å utføre sine lovbestemte oppgaver.

Lovforslaget § 2 slår fast at loven har samme stedlige virkeområde som konkurranseloven. Ved forskrift av 17. oktober 2008 nr. 1126 er det fastsatt at konkurranseloven, med visse unntak knyttet til EØS-avtalens anvendelse, også gjelder på Svalbard. Dette betyr at også denne midlertidige loven vil gjelde på Svalbard.

Lovforslaget § 3 inneholder bestemmelser om forlengelse av frister ved kontroll med foretakssammenslutninger. Det er foreslått en rekke unntak fra fristene i konkurranseloven §§ 20 og 20 a. Fristforlengelsene gjelder fristen for å varsle om at inngrep er aktuelt, og å fatte endelig vedtak, samt fristene for klagebehandlingen i Konkurranseklagenemnda. Fristforlengelsene skal sikre at Konkurransetilsynet ikke mister muligheten til å gripe inn mot foretakssammenslutninger fordi fristene oversittes på grunn av manglende kapasitet i tilsynet, eller fordi det blir vanskelig å få tilgang til nødvendig informasjon som følge av kapasitetsproblemer i berørte foretak eller hos offentlige myndigheter. Det er i tillegg gitt en forskriftshjemmel for å gjøre ytterligere unntak fra fristreglene for foretakssammenslutninger, både andre fristregler i konkurranseloven og i de reglene om fristforlengelse som finnes i denne loven.

Lovforslaget § 4 inneholder bestemmelser om unntak fra reglene om Konkurranseklagenemndas sammensetning i den enkelte sak. Bestemmelsen skal sikre at Konkurransetilsynet fortsatt er i stand til å løse sine oppgaver på en god måte i en situasjon med manglende kapasitet som følge av covid-19-pandemien. Dersom det er nødvendig for å gjennomføre Konkurranseklagenemndas oppgaver, og det ikke er til hinder for forsvarlig saksbehandling, kan nemndas leder beslutte at avgjørelser og vedtak skal tas av ett enkeltmedlem. Dette foreslåtte unntaket fra reglene om klagenemndas sammensetning gjelder ikke i saker om overtredelsesgebyr for overtredelse av konkurranseloven § 10 om konkurransebegrensende avtaler mellom foretak eller § 11 om utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Unntaket gjelder heller ikke klager over inngrep mot foretakssammenslutning etter konkurranseloven § 16 eller inngrep mot minoritetserverv etter konkurranseloven § 16 a. Sakens parter og Konkurransetilsynet skal få anledning til å uttale seg før nemndas leder treffer beslutningen.

Lovforslaget § 5 slår fast at loven trer i kraft straks og gjelder frem til 31. oktober 2020. Det haster å sikre konkurransemyndighetenes mulighet til å håndtere en antatt økende saksmengde i en situasjon med antatt redusert kapasitet som følge av covid-19-pandemien. Samtidig er det en grunnleggende forutsetning at unntak fra det alminnelige konkurranseregelverket ikke skal gjelde for en lengre periode enn det som er nødvendig for å avhjelpe negative konsekvenser av pandemien. Det foreslås derfor at loven skal gjelde frem til 31. oktober 2020.

Departementet uttaler i proposisjonen at varigheten av den enkelte bestemmelse likevel må vurderes konkret basert på en avveining av hensynene til forutsigbarhet og nødvendighet. Regjeringen vil fortløpende vurdere behovet for lovens bestemmelser og eventuelle forskrifter gitt i medhold av loven. Der behovet for fristforlengelser ikke lenger er til stede, vil regjeringen straks forkorte eller oppheve fristforlengelsene. Adgangen til å delegere myndighet i Konkurranseklagenemnda gjelder bare så lenge dette er nødvendig av hensyn til covid-19-pandemien.

Høring

Et forslag til midlertidig forskrift om unntak fra prosessuelle regler i konkurranseloven som følge av utbruddet av covid-19 har vært på en kort alminnelig høring. I høringsnotatet var det lagt opp til at reguleringen skulle skje ved forskrift med hjemmel i midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 mv. (koronaloven). Etter nærmere vurdering har regjeringen i stedet besluttet å fremme dette forslaget gjennom en ordinær lovgivningsprosess.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Reglene om forlengelse av frister for konkurransemyndighetenes kontroll med foretakssammenslutninger kan få stor betydning for både Konkurransetilsynets saksbehandling og foretakenes økonomiske stilling.

Konkurransetilsynet vil være helt avhengig av slik fristforlengelse for å kunne ivareta sine oppgaver på en god måte og unngå å miste sin mulighet til å gripe inn mot konkurranseskadelige foretakssammenslutninger. En slik fristoversittelse kan få varig negativ innvirkning på de berørte markeder og samfunnet forøvrig.

Foretakene kan på sin side ha behov for raske avklaringer når foretakssammenslutninger planlegges. Dette gjelder i enda større grad i den krevende økonomiske situasjonen mange foretak befinner seg i nå. Pandemiens konsekvenser kan være et større tilsig av fusjoner forårsaket av den økonomiske krisen, hvor fusjon er alternativet til avvikling eller konkurs.

Det er ikke mulig å kvantifisere de økonomiske konsekvensene fristforlengelsen kan få for berørte foretak. Tilsvarende er det ikke mulig å kvantifisere de økonomiske kostnadene for samfunnet og forbrukerne dersom forslaget om fristforlengelser ikke blir vedtatt, det vil si kostnadene ved at konkurransebegrensende foretakssammenslutninger eventuelt ikke blir stanset.

Reglene om unntak fra bestemmelsene om Konkurranseklagenemndas sammensetning antas å få begrensede økonomiske eller administrative konsekvenser.