1. Innledning

1.1 Sammendrag

Proposisjonen (Prop. 70 LS (2019–2020)) omhandler midlertidig tilskuddsordning for bedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronautbruddet, håndteringen av permitterte ansatte i private tjenestepensjonsordninger, CO2-avgift på naturgass og LPG, utsatt forfallstidspunkt for særavgifter og opphevelse av totalisatoravgiften for 2020.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at foreløpig utgave av proposisjonen behandles i denne innstillingen med unntak av CO2-avgift og totalisatoravgiften, som behandles i Innst. 233 S (2019–2020).

Komiteen viser til brev av 3. april 2020 fra finansministeren om korrigering av feil i (foreløpig utgave av) Prop. 70 LS (2019–2020). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at regjeringen og Stortinget gjennom de siste tre ukene har iverksatt en rekke tiltak for å bevare arbeidsplasser og bedrifter i møte med den økonomiske krisen som har fulgt av virusutbruddet. Likviditeten i bedriftene er styrket gjennom rentefrie betalingsutsettelser av skatter og avgifter for over hundre milliarder kroner. Permitteringsordningen og andre inntektssikringsordninger er vesentlig styrket. Det er opprettet en låne- og garantiordning med en ramme på 50 mrd. kroner og ytterligere 50 mrd. kroner i Statens obligasjonsfond forvaltet av Folketrygdfondet. Låne- og tilskuddsordningene under Innovasjon Norge er styrket. Det er iverksatt målrettede tiltak overfor særlig hardt rammede bransjer som luftfarten. Komiteen legger til grunn at det vil bli behov også for flere tiltak i den kommende perioden.

Komiteen viser til at vi i Norge står i en svært alvorlig situasjon i arbeidsmarkedet. Over 400 000 arbeidstakere var per 3. april 2020 registrert som arbeidssøkere hos Nav, hvorav 300 000 var registrert som helt ledige. Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak (bruttoledigheten) var på 314 000 personer. Dette er den høyeste ledigheten siden andre verdenskrig og utgjør en ledighet på 11,2 pst.

Komiteen viser til at utbruddet av covid-19 og de omfattende tiltakene for å hindre spredning av viruset har ført til betydelige omsetningsfall for en rekke bedrifter. Komiteen viser videre til at en rekke bedrifter har hatt tilnærmet null i omsetning som følge av at de er blitt pålagt å holde stengt for å redusere faren for smitte. Flere foretak har også opplevd betydelig omsetningsfall som følge av at kunder eller leverandører har blitt rammet av tiltakene, eller indirekte som følge av andre tiltak som er satt inn for å forhindre smittespredning. Komiteen mener det er nødvendig å støtte disse bedriftene gjennom den økonomiske krisen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at vi nå befinner oss i fase to av tiltakene mot virusutbruddet, som omfatter ytterligere konkrete tiltak for å bidra til å skape trygghet for husholdninger, bransjer og bedrifter som er spesielt hardt rammet. Flertallet viser til de økonomiske tiltakene for å motvirke inntektsbortfallet og bedre likviditeten i norske husholdninger og bedrifter i Prop. 70 LS (2019–2020).

Flertallet viser til Innst. 216 S (2019–2020) der Stortinget sluttet seg til prinsippene for å innføre en kompensasjonsordning for bedrifter som opplever betydelige omsetningsfall, jf. Prop. 67 S (2019–2020). Regjeringen foreslår i denne proposisjonen en kompensasjonsordning som bygger på regjeringens forslag og Stortingets føringer.

Flertallet merker seg at ordningen som er foreslått, er utarbeidet i tett kontakt med partene i arbeidslivet, herunder NHO, LO, Virke, Finans Norge og SMB Norge. Flertallet merker seg videre at det er Skatteetaten som vil ha ansvaret for å forvalte ordningen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Stortinget de siste ukene har behandlet en rekke omfattende krisepakker. Dette medlem vil understreke at selv om Rødt har stemt for de fleste tiltakene som er vedtatt, har dette medlem på mange områder villet gå lenger, blant annet for å gi bedre inntektssikring for de lavtlønte og for andre grupper som faller utenfor eksisterende ordninger, og for umiddelbart å iverksette konkrete tiltak som kunne hjulpet leverandørindustrien. Dette medlem vil understreke at et samlet storting har gjort flere viktige grep for å sikre og øke dagpengene for mange, for å garantere lærlinger inntekt og for å gi hardt pressede kommuner større økonomisk handlingsrom.

Dette medlem viser til at regjeringa også har fått gjennom omfattende pakker for å sikre banker og bedrifter. Samtidig har alle forslag fra dette medlem og andre partigrupper om å stille tydelige krav blitt stemt ned – krav til velstående aksjonærer om ikke å ta utbytte, til bankene om raskt å sette ned rentene og til utleiere om å sette ned husleia for de som trenger det. Derfor mener dette medlem at pakkene ikke har vært rettferdige nok, og at dette ikke kan fortsette. Dette medlem stiller seg bak behovet for at det raskt kommer på plass omfattende krisepakker for å sikre arbeidsplasser, men mener det er uakseptabelt hvis fellesskapets skattepenger ender med å berike eiendomsbaroner og rike eiere.

Neste kapittel