Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Jan Bøhler, leiaren Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, frå Høgre,
Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, frå Framstegspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos, frå Senterpartiet, Jenny Klinge
og Emilie Enger Mehl, frå Sosialistisk Venstreparti, Solveig Skaugvoll
Foss, og frå Venstre, Solveig Schytz, viser til Prop. 11 LS
(2019–2020) Endringer i vegtrafikkloven mv. (elektronisk fraktbrev)
og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008
om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Geneve-konvensjonen 10. mai 1956
om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR).
Komiteen merkar seg at næringa
sitt eige ønske om at elektroniske fraktbrev skal bli jamstilte
med fraktbrev på papir, er ein vesentleg del av grunnen til at CMR-konvensjonen
20. februar 2008 vart utvida med ein tilleggsprotokoll om elektroniske
fraktbrev (eCMR). Tilleggsprotokollen opnar for at elektroniske
fraktbrev og digital signatur kan tre i staden for den tradisjonelle papirbaserte
framgangsmåten ved avvikling av transportavtaler. Noreg underteikna
tilleggsprotokollen 27. mai 2008 med atterhald om ratifikasjon.
Komiteen merkar seg at bruk
av elektroniske fraktbrev blir vurdert å gi positive økonomiske
og administrative effektar både i og utanfor vegtransportnæringa. Komiteen merkar
seg vidare at det ikkje blir nemneverdige ulemper for private aktørar
når det blir lagt til rette for elektroniske fraktbrev, fordi forslaget
byggjer på frivilligheit. Vidare blir det lagt til grunn at partane
i ein fraktavtale kun vil nytte elektroniske fraktbrev om dei ser
at slike fraktbrev gir ein positiv meirverdi. Ein går ut ifrå at
fordelane vil vera størst ved internasjonal godsfrakt, då elektroniske
løysingar allereie til en viss grad er i bruk ved innanriks godsfrakt.
Komiteen merkar seg at dei
føreslåtte endringane ikkje synest å ha vesentlege administrative
konsekvensar.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatte
av å stanse utviklingen med sosial dumping, arbeidslivskriminalitet
og økt sikkerhetsrisiko langs norske veier. Disse medlemmer peker på at
utviklingen går i gal retning når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår
for arbeidstakere i den grenseoverskridende transportsektoren, og
at konkurransevilkårene for seriøse bedrifter svekkes under slike
forhold. Disse
medlemmer vil peke på at trafikksikkerheten på norske veier
påvirkes negativt av en situasjon hvor manglende seriøsitet blant
transportørene gjør seg gjeldende. Disse medlemmer mener en aktiv
innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er helt avgjørende, og
at innføring av elektroniske fraktbrev er helt nødvendig.
Disse medlemmer ønsker tiltak
som bidrar til å øke yrkesstoltheten, bedre rekrutteringen til næringen og
gi bedre økonomiske rammebetingelser for seriøse transportører. Disse medlemmer tror
at strenge krav, aktiv oppfølging og tydelige rammer også vil fremme
tryggheten, redusere ulykkesrisikoen og bedre fremkommeligheten
langs norske veier, særlig på vinterstid.
Disse medlemmer vil videre
peke på at momsunndragelser og ulovlig kabotasjekjøring representerer
en konkurransevridning i norske transportørers disfavør som kommer
i tillegg til andre kostnadsfaktorer som drar i samme retning. Disse medlemmer peker på
at det ikke er mulig for norske transportører å konkurrere på lik
linje med selskaper som betaler sine sjåfører etter deres hjemlands
satser, og som verken betaler arbeidsgiveravgift, moms eller andre
sosiale kostnader for å operere på det norske transportmarkedet.
Disse medlemmer støtter et
samtykke fra Stortinget til ratifikasjon av tilleggsprotokoll om
elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen om fraktavtaler
ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), samt forslag om endringer
i vegfraktloven for å gjennomføre eCMR i norsk rett, se egen innstilling.
Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig med elektroniske fraktbrev, men det må gjøres obligatorisk
og ikke være frivillig. Ellers vil de useriøse aktørene fortsette
å kunne endre fraktbrevene underveis og dermed lettere kunne unngå
kabotasjeregelverket.
I tillegg viser disse medlemmer til
at Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 1072/2009, som omhandler
felles regler for adgang til markedet for internasjonal godstransport,
i artikkel 14 sier at alle stater bør opprette et digitalt transportregister.
Mangelen på et skikkelig, digitalt transportregister – der all internasjonal
transport på vei blir registrert – er åpenbar. Norske myndigheter
har ikke noen total oversikt over hva som foregår av kabotasjekjøring
og tredjelandskjøring, og hvor mange utenlandske vogntog som til
enhver tid er i Norge.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om et digitalt transportregister
for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer
i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at nye elektroniske fraktbrev som er planlagt
i CRM-direktivet, gjøres obligatoriske.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om nødvendige regelendringer som
kan sikre at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på tekniske
krav til kjøretøyet og kabotasjeregelverket når bruddet oppdages.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre stiller seg uforstående til Arbeiderpartiets
kritikk mot regjeringen vedrørende sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
i transportsektoren. Regjeringen er opptatt av å bekjempe arbeidslivskriminalitet,
legge til rette for ryddige konkurransevilkår, ivareta trafikksikkerheten
på norske veier og sørge for gode rammevilkår for norske transportører.
Sammen med de andre landene i Road Alliance medvirker regjeringen
til at regelverket for transportnæringen blir best mulig. Regjeringen
har gjennom sin strategi mot arbeidslivskriminalitet satt i verk
en lang rekke tiltak for å møte situasjonen. Det er opprettet to
bransjeprogrammer for veitransport og for bilbransjen. Videre arbeides
det med å sikre effektive hjemler for godkjenning av og tilsyn med
verksteder og trafikkskoler og mer effektive reaksjonshjemler. Videre er
samarbeidet mellom andre kontroll- og tilsynsetater styrket på veitrafikkområdet.
Fra 2018 er samarbeidet mellom Statens vegvesen, politiet, Arbeidstilsynet,
tolletaten og skatteetaten strategisk forsterket, og tollmyndighetene
er gitt myndighet til å kontrollere vinterdekk. I tillegg til økt
kontrollaktivitet skal kontrollene være mest mulig målrettede. Målet
er å stoppe de som bryter regelverket, og ikke unødig forsinke de
som har alt i orden. Når det gjelder reaksjoner mot de som kjører ulovlig,
har denne regjeringen innført mulighet for fysisk å holde tilbake
kjøretøy som ikke tilfredsstiller norske krav, gjennom for eksempel
hjullås. Disse
medlemmer viser til at veitransportområdet er underlagt mye felleseuropeisk
regelverk, og mye av veitransporten er grenseoverskridende. Samferdselsdepartementet
arbeider med å påvirke utformingen av nye EU-regler på veitransportområdet
slik at mulighetene for misbruk og svindel knyttet til sosiale rettigheter
og trafikksikkerhet blir redusert. Eksempler på dette er arbeid
som mobilitetspakken og Road Alliance.
Disse medlemmer viser videre
til at Samferdselsdepartementet arbeider for å styrke samarbeidet mellom
kontrollstyresmaktene i Norge og våre naboland. Dette er diskutert
på politisk nivå mellom Sverige og Finland. Krimseksjonen i Statens
vegvesen har i dag et samarbeid med andre etater og A-krimsentrene.
Utfordringene tilsier likevel at krimseksjonen i Statens vegvesen
bør knyttes tettere til arbeidslivskriminalitetssentrene, særlig
når det gjelder informasjonsdeling. Dette er et arbeid som Samferdselsdepartementet
nå følger opp.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet stiller seg imidlertid kritiske til den
passive holdningen regjeringen til nå har utvist stilt overfor den åpenlyst
negative utviklingen i transportmarkedet, og viser til Dokument
8:18 S (2013–2014), hvor representanter fra Arbeiderpartiet la fram
ti konkrete tiltak for å stanse sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
i transportsektoren, med blant annet forslag til innskjerpede kabotasjeregler
samt forslag om å etablere et sentralt nettbasert register over
alle transportoppdrag som pågår i Norge, slik at det blir enklere
for myndighetene å føre kontroll.
Disse medlemmer viser også
til Dokument 8:84 S (2016–2017), hvor representanter fra Arbeiderpartiet foreslo
å innføre like konkurransevilkår for innenlandske og utenlandske
aktører i lastebilnæringen, blant annet innføring av en egen registreringsordning
for alle transportoppdrag i Norge.
Disse medlemmer viser videre
til Dokument 8:121 S (2018–2019), hvor representanter fra Arbeiderpartiet
fremmet ti ulike tiltak for tryggere transport på norske veier,
herunder forslag om å innføre en ordning med elektronisk fraktbrev
for frakt av gods på vei.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi har en regjering
som ikke virker interessert i å stanse den negative utviklingen
i transportnæringen. Dette
medlem viser til Dokument 8:22 (2018–2019), hvor representanter
fra Sosialistisk Venstreparti foreslår konkrete tiltak for å motvirke
sosial dumping og fremme en bærekraftig næring.