1.2.3 Virkemidlene er mange og små, og de er spredt på mange aktører
Undersøkelsen viser
at det finnes mange og små virkemidler som skal styrke undervisningen
i og på samisk. Disse virkemidlene er spredt på flere aktører og
på flere forvaltningsnivåer. Kunnskapsdepartementet har virkemidler
som skal støtte skoleeiernes arbeid med opplæringen. Det er skoleeieren,
det vil si kommuner og fylkeskommuner, som har ansvar for å følge
opp om opplæringen er god og likeverdig.
Det er mange aktører
som skal bidra til å støtte skoleeieren og skolene i opplæring i
og på samisk. Det store omfanget av aktører og virkemidler på området
gjør det vanskelig å få til en god oppfølging av samisk opplæring for
skoleeieren.
Kunnskapsdepartementet,
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Sametinget,
fylkesmennene og enkelte utdanningsinstitusjoner er viktige aktører
med ulike oppgaver som til sammen skal støtte opp under skoleeiernes
arbeid. Undersøkelsen viser at ingen av aktørene har lagt vekt på
å følge opp hvordan virkemidlene de råder over fungerer, og om de
bidrar til å forbedre opplæringstilbudet i og på samisk.
Kunnskapsdepartementet
har for begrenset styringsinformasjon til å kunne vurdere måloppnåelsen
og kvaliteten på samiskopplæringen. Det er også mangel på kunnskap
om måloppnåelse og kvalitet hos flere sentrale aktører som skal
bidra til å støtte skolene og kommunene i å få til et godt og likeverdig
tilbud. Det som eksisterer av kunnskap, deles i liten grad. Undersøkelsen viser
samlet sett at fordelingen av oppgaver mellom mange aktører ikke
bidrar til et samlet kunnskapsgrunnlag om kvaliteten på tilbudet.
I de årlige rapportene
fra den faglige analysegruppen for samisk statistikk blir det påpekt
at det mangler kunnskap på en rekke områder, blant annet om fjernundervisning,
kvalitet i opplæringen, læringsutbytte og lærerressurser. Det ble
gjennomført evalueringer av fjernundervisningen og av læreplaner
i samisk i 2012.
I 2015 ble det gjennomført
en evaluering av tilskuddet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til
Fylkesmannen i Nordland for lulesamisk, sørsamisk og markasamisk.
Kunnskapsdepartementet har ikke gjennomført noen evalueringer etter
dette. Ettersom det er mangler i kunnskapsgrunnlaget, blir evalueringer viktige
for å gi kunnskap om kvaliteten på opplæringen, både for myndigheter
og for brukerne.
Fylkesmannen er delegert
ansvar for å føre tilsyn med skoleeieren og skolene basert på egne
risikovurderinger. Undersøkelsen viser at fylkesmennene har gjennomført
få tilsyn i perioden 2015–2017. Fjernundervisningen, som omfatter
mange skoler og elever, og hvor mange vedvarende problemer har vært
kjent over lang tid, har ikke vært tema for tilsyn. Ved å gjennomføre
tilsyn kan fylkesmennene oppdage lovbrudd og gi pålegg, og de kan
bidra til kunnskap om kvaliteten på opplæringen. Ingen av tilsynene
etter § 6-2 i opplæringsloven har omfattet kvaliteten på opplæringen,
noe blant andre Sametinget etterlyser.
Undersøkelsen viser
videre at flere av de økonomiske tiltakene som skal bidra til å
forbedre opplæringstilbudet, i begrenset grad gjør det. Undersøkelsen
viser også at flere av virkemidlene brukes lite.
Klageordningen fungerer
heller ikke etter hensikten. Sametinget, som ikke er tilbyder eller
forvaltningsorgan for samiskundervisningen, får mange henvendelser
fra foreldre som er misfornøyde med tilbudet barna deres får. Derimot
får Fylkesmannen, som er klageorganet, få klager.
Riksrevisjonen viser
til Sametingets vurdering om at retten til opplæring i og på samisk
utfordres av at det fortsatt er mangel på læremidler på samisk i
alle fag, på alle trinn/nivåer og på alle de samiske språkene, og
at det i tillegg er mangel på lærere med formell kompetanse i samisk.
Kunnskapsdepartementet,
Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utdanningsdirektoratet
viser til at skoleeieren har ansvar for å sikre at opplæring i og
på samisk ivaretar elevenes rett til et godt og likeverdig tilbud.
Sametinget viser til at sentrale myndigheter har muligheter til
å bedre rammevilkårene, kartlegge situasjonen og sette inn tiltak,
noe som kan øke kvaliteten på opplæring i og på samisk. Etter Riksrevisjonens vurdering
er innretningen av de statlige virkemidlene ikke tilstrekkelig effektive
for å oppnå nødvendige forbedringer i det samiske skoletilbudet.
Oppgavene er fordelt på mange aktører med små virkemidler. De statlige aktørene
følger ikke godt nok med på tilstanden på området og om virkemidlene
fører til forbedringer.
Undersøkelsen viser
videre at tilgjengelige og relevante virkemidler – som evalueringer
og tilsyn – nesten ikke brukes. Samlet sett gir dette utfordringer
både med tanke på å kunne støtte skoleeierne i den videre utviklingen
av tilbudet og å styrke forutsetningene for et godt og likeverdig
opplæringstilbud. Riksrevisjonen vil spesielt vise til at ingen
av Kunnskapsdepartementets underliggende enheter har ansvar for
å sikre et helhetlig kunnskapsgrunnlag om tilstanden. Dette gjelder
både om elevenes rettigheter blir oppfylt og om kvaliteten på undervisningen
og læremidlene sikrer et godt og likeverdig opplæringstilbud i og
på samisk.