Sammendrag

Utbruddet av covid-19 (koronavirus) er alvorlig for liv og helse i Norge. Hendelsen vil ha stor påvirkning på norsk økonomi og trekke aktiviteten betydelig ned den nærmeste tiden. Tiltakene mot smittespredning rammer enkeltbedrifter og -bransjer hardt, først og fremst de næringer som har fått pålegg fra myndighetene om å stenge ned virksomheten, og servicenæringer som reiseliv, restauranter og idretts- og kulturarrangementer.

Regjeringen foreslår ytterligere økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet. Nå legges det bl.a. frem forslag om å opprette en garantifasilitet på 6 mrd. kroner for å legge til rette for likviditet til flyselskaper i situasjonen som er oppstått som følge av virusutbruddet. Det foreslås nye tiltak på skattesiden for å motvirke akutte, midlertidige likviditetsproblemer og underskudd i mange bedrifter. Videre fremmes det forslag om å opprette to statlige låne- og garantiordninger som ble varslet av regjeringen 15. mars 2020, jf. nærmere omtale i Prop. 58 LS (2019–2020).

Siden den reduserte økonomiske aktiviteten i all hovedsak er tilsiktet for å begrense smittespredningen, vil tiltak for å øke etterspørselen på kort sikt være lite målrettet og i noen tilfeller motvirke virusbekjempelsen.

Regjeringen legger stor vekt på at de økonomiske tiltakene som settes inn, bidrar til at produksjonskapasiteten ikke blir varig svekket, slik at produksjon og sysselsetting raskt kan komme tilbake til et normalt nivå. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke bukker under som følge av virusbekjempelsen. Vi skal også ta vare på de som nå opplever at inntekten faller bort fordi de blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget grunnet de smittebekjempende tiltakene.

Det er nå besluttet eller foreslått tiltak i fem omganger:

Den 13. mars 2020 foreslo regjeringen strakstiltak for å trygge jobber og hjelpe bedrifter i en krevende situasjon. Dette omfattet midlertidige endringer i permitteringsordningen, utsettelse av skatteinnbetalinger, midlertidige lettelser i avgiftsbelastninger for flyselskapene, økte rammer for kompetanseheving og bedriftsintern opplæring, samt tiltak for å styrke helsesektoren og økte bevilgninger til kommunene for merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Tiltakene anslås å innebære økte utgifter og reduserte inntekter i 2020 på til sammen over 6 mrd. kroner, når det er tatt høyde for oppdaterte anslag for antall permitterte.

Den 15. mars 2020 varslet regjeringen to garanti- og låneordninger på til sammen 100 mrd. kroner. Mange bedrifter står overfor en akutt likviditetsmangel. Tilgang på utvidede lånerammer er nå nødvendig for å komme gjennom krisen. De to nye lånetiltakene vil avhjelpe denne situasjonen:

• Den statlige garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter får en garantiramme på 50 mrd. kroner. Det gis 90 pst. statsgaranti på hvert lån. Samlet lån til hver bedrift er maksimalt 50 mill. kroner.

• Statens obligasjonsfond gjenopprettes for å styrke tilgangen til kreditt for norske selskaper og bidra til et velfungerende marked for kredittobligasjoner. Folketrygdfondet vil stå for den operative gjennomføringen. Ordningen får en ramme på 50 mrd. kroner.

I tråd med vanlig praksis må det foreslås en tapsavsetning til garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter. Denne foreslås satt til 10 mrd. kroner.

Den 16. mars 2020 ble det oppnådd enighet mellom alle partiene på Stortinget om ytterligere tiltak ut over regjeringens forslag for å styrke bedriftene og motvirke inntektsbortfall for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere grunnet virusutbruddet og de smittebekjempende tiltakene. Fristene for betaling av merverdiavgift og forskuddsskatt ble utsatt, og den lave momssatsen på reiseliv mv. redusert. Endringene i Stortinget innebærer økte utgifter og reduserte inntekter i 2020 på til sammen over 30 mrd. kroner ut over forslagene fra regjeringen. Forskyving av skatteinnbetalinger for forskuddsskatt og merverdiavgift anslås også å bedre likviditeten i bedriftene de nærmeste ukene og månedene med nærmere 90 mrd. kroner.

Den 19. mars 2020 ble det oppnådd enighet mellom alle partiene på Stortinget om ytterligere tiltak. Dette omfatter midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften, en kompensasjonsordning for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet samt merutgifter i helseforetakene, Nav og kommunene knyttet til håndtering av den akutte situasjonen. I tillegg kommer kompensasjon for bortfall av foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordninger i offentlige skoler. Disse endringene ventes å øke utgiftene og redusere inntektene i 2020 med til sammen vel 14 mrd. kroner.

Flere av anmodningsvedtakene som Stortinget vedtok 19. mars 2020, er foreløpig ikke kostnadsberegnet, herunder kompensasjon til offentlige kulturinstitusjoner og til studenter som opplever inntektsbortfall, samt rett til å overføre omsorgspenger mellom foresatte, ytterligere tiltak overfor luftfarten og reduserte takster på riksveiferjer for en avgrenset periode.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen at det opprettes en garantifasilitet på 6 mrd. kroner for å legge til rette for likviditet til flyselskaper i situasjonen som er oppstått som følge av virusutbruddet. Videre foreslår regjeringen å utsette skatteinnbetalinger også for arbeidsgiveravgift, noe som anslås å bedre likviditeten i bedriftene de nærmeste ukene og månedene med 28 mrd. kroner.

Tabell 1.1 oppsummerer de omfattende økonomiske tiltakene som så langt er satt inn for å møte virusutbruddet, inkludert forslagene regjeringen nå legger frem. På den korte tiden som har vært til disposisjon, har det ikke vært mulig med en full gjennomgang av hvordan endringene i de økonomiske utsiktene påvirker budsjettet. Det er betydelig usikkerhet rundt mange av de angitte kostnadsanslagene. Anslagene påvirkes i stor grad av det videre forløpet for økonomien, og særlig av hvor mange som blir permitterte og arbeidsledige. Slik situasjonen er nå, er dette meget usikkert. Det videre forløpet avhenger av omfanget av virusutbruddet og hvor lenge de strenge smitteverntiltakene anses nødvendige. For å kunne lage kostnadsanslag har departementet måttet gjøre en forutsetning om hvor lenge dagens situasjon med omfattende nedstenging av virksomheter vil fortsette. Dette er en rent teknisk forutsetning, og ikke en helsefaglig vurdering av hva som er nødvendig for å begrense virusutbredelsen. Rent teknisk er kostnadsanslagene basert på at de strengeste smitteverntiltakene opprettholdes i to måneder for deretter gradvis å vende tilbake til det normale. Kortere eller lengre varighet vil slå kraftig ut i kostnadsanslagene. Departementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag og forslag til vedtak etter hvert som situasjonen utvikler seg. Anmodningsvedtakene fra Stortinget vil bli fulgt opp med konkrete budsjettforslag, og da vil også anslagene kunne bli endret.

Anslåtte endringer i oljekorrigert budsjettunderskudd for 2020 som følge av økonomiske tiltak og endrede utsikter for økonomien. Mrd. kroner

De økonomiske tiltakene så langt summerer seg til over 65 mrd. kroner, inkludert en tapsavsetning på 10 mrd. kroner til den nye garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter og 6 mrd. kroner i tapsavsetning til garantiordningen for luftfarten. I tillegg svekkes budsjettet med 45 mrd. kroner på grunn av reduserte skatteinntekter som følge av lavere aktivitet i økonomien og høyere utgifter som følge av en kraftig økning i forventet antall registrerte ledige og sykepengemottakere. Økningen i registrert ledighet er først og fremst knyttet til flere permitterte. Samlet sett svekkes den oljekorrigerte budsjettbalansen med over 110 mrd. kroner. Dette er utenom enkelte av Stortingets anmodningsvedtak, se omtalen ovenfor.

Forskyving av skatteinnbetalinger anslås å bedre likviditeten til bedriftene de nærmeste ukene og månedene med i alt nærmere 120 mrd. kroner. Videre utgjør garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter og låneordningen gjennom Statens obligasjonsfond til sammen 100 mrd. kroner.

Samlet sett innebærer alle de økonomiske tiltakene som nå er iverksatt (endringene i offentlige budsjetter og regelverk samt utsettelse av skatteinnbetalinger), at likviditeten i bedrifter og husholdninger bedres med 230 mrd. kroner forholdsvis raskt. Lånegarantiordningen på 50 mrd. kroner vil i tillegg bedre likviditeten i bedriftene. Til sammen blir dette 280 mrd. kroner. Til sammenligning var den kvartalsvise verdiskapingen i fastlandsbedriftene før virusutbruddet rundt 500 mrd. kroner. Det er således svært omfattende tiltak som er satt inn. De tradisjonelle budsjettindikatorene har det ikke vært mulig å oppdatere på den korte tiden departementet har hatt til disposisjon.

De økonomiske tiltakene som er satt inn for å møte virusutbruddet, er midlertidige. Regjeringen følger situasjonen nøye og vil komme tilbake med en vurdering av varigheten og plan for avvikling av de midlertidige tiltakene.

Øvrige økonomiske tiltak

Foruten de tiltakene som er satt inn i budsjettpolitikken og de nye statlige garanti- og låneordningene, er det også satt inn en rekke andre tiltak i den økonomiske politikken.

Norges Bank satte 13. mars ned styringsrenten fra 1 1/2 til 1 pst. og er ifølge pressemeldingen forberedt på å sette renten ytterligere ned. Videre sa banken at en lavere rente ikke kan forhindre at virusutbruddet får store konsekvenser for norsk økonomi, men vil kunne dempe tilbakeslaget, lette betjeningen av gjeld og begrense risikoen for mer langvarige konsekvenser for produksjon og sysselsetting.

Finansdepartementet reduserte 13. mars 2020, etter råd fra Norges Bank, kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene fra 2,5 til 1 pst. med umiddelbar virkning. Reduksjonen av motsyklisk kapitalbuffer vil gi bankene økt utlånskapasitet og kan motvirke at bankene strammer inn på sin utlånspraksis. Norges Bank uttalte i rådet om motsyklisk kapitalbuffer 13. mars 2020 at når bankenes generalforsamlinger skal fastsette utbytte, bør de i tiden fremover ta hensyn til den ekstraordinære situasjonen landet nå er i. Finanstilsynet sendte 16. mars 2020 brev til banker og andre finansforetak, der tilsynet uttrykte en forventning om at foretakenes styrer foretar en ny vurdering av overskuddsdisponeringen for resultatåret 2019 med utgangspunkt i krisen og den økonomiske usikkerheten som nå foreligger.

Norges Bank har samtidig åpnet for at bankene kan få ubegrenset tilgang på lån, mot sikkerhet, med ekstra lang løpetid. I tillegg har Norges Bank midlertidig lempet på kravene til hvilke verdipapirer bankene kan stille som sikkerhet for lån i Norges Bank, og det har blitt opprettet midlertidige dollar-likviditetsordninger (swap lines) mellom Norges Bank og Federal Reserve. Det legger til rette for at bankene har tilgang på trygg finansiering, og at rentene holdes nede.

Fall i oljeprisen og usikkerhet i finansmarkedene har ført til kraftige svekkelser i kronekursen. 19. mars 2020 annonserte Norges Bank at banken på bakgrunn av de ekstraordinære forholdene i markedet for norske kroner løpende vil vurdere behovet for intervenering i valutamarkedet.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Ingrid Heggø, Siv Henriette Jacobsen, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Liv Gustavsen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Hulda Holtvedt, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til rettebrev av 21. mars 2020 fra finansminister Jan Tore Sanner, som er lagt ved denne innstillingen, jf. vedlegg.

Komiteen viser til at både regjeringen og Stortinget i løpet av den siste uken har fattet vedtak om kraftfulle tiltak for å støtte opp om personer og virksomheter som blir rammet av koronapandemien.

Komiteen viser til at det i denne første fasen med økonomiske tiltak har vært spesielt viktig å få på plass inntektssikring for blant annet ansatte som blir permittert, og selvstendig næringsdrivende og frilansere som opplever at inntektsgrunnlaget faller bort. Videre påpeker komiteen at det har blitt gjennomført omfattende tiltak, blant annet innen skatt og avgift, som bidrar til å forbedre bedriftenes likviditet.

Komiteen erkjenner at disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, og at det vil være behov for ytterligere tiltak i tiden som kommer overfor de som er økonomisk rammet av koronapandemien.

Komiteen viser til at mange virksomheter kan få likviditetsproblemer som følge av koronapandemien. Tiltakene mot smittespredning rammer enkeltbedrifter og -bransjer hardt, ikke minst de næringer som har fått pålegg fra myndighetene om å stenge ned virksomheten, og servicenæringer som reiseliv, restauranter og idretts- og kulturarrangementer.

Komiteen mener det vil være uheldig for norsk økonomi om slike midlertidige problemer gjør det vanskelig å videreføre ellers levedyktig virksomhet. Tiltak for å bedre likviditeten i bedriftene er derfor særlig sentralt.

Komiteen viser til at regjeringen nå foreslår ytterligere økonomiske tiltak i møte med koronapandemien, herunder en garantifasilitet for luftfarten, nye tiltak på skattesiden og to statlige låne- og garantiordninger. Komiteen mener disse ordningene er positive og nødvendige, og understreker at regjeringen må søke å iverksette disse ordningene så raskt som mulig for raskt å kunne bedre likviditeten i bedriftene.

Ordningene treffer ikke alle

Komiteen viser til at flere av virksomhetene som har akutt behov for likviditetsforbedringer, ikke har mulighet til å stille sikkerhet for låneforpliktelser og således ikke vil være omfattet av garantiordningen. Komiteen understreker at behovet for tiltak for oppstartsselskaper, småbedrifter og gründere er stort, og løses ikke av låne- og garantiordningene i disse proposisjonene alene.

Komiteen mener det er grunn til å være oppmerksom på at en økende gjeldsgrad vil være krevende for mange bedrifter når situasjonen igjen normaliseres. Komiteen mener derfor det i tillegg til en lånegaranti må vurderes om det kan foretas ytterligere tiltak for å håndtere en akutt likviditetskrise for slike bedrifter som opplever et brått og stort omsetningsfall som følge av koronapandemien.

Komiteen viser til enigheten i Stortinget av 16. mars 2020 og videre til enigheten mellom partiene av 19. mars 2020 om ytterligere tiltak for næringslivet. Når situasjonen utvikler seg så raskt, er det nødvendig å følge opp med ytterligere tiltak særlig for de som ikke er omfattet av låne- og garantiordningene som foreslås her, og komiteen imøteser flere tiltak fra regjeringen i den varslede proposisjonen 27. mars 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser videre til at korona-pandemien er spådd å vare i mange måneder. Selv om det er uklart hvor omfattende tiltak det vil være behov for i tida fremover, er det etter disse medlemmers mening svært viktig å sikre forutsigbare rammer for næringslivet allerede nå. For å unngå usikkerhet og unødvendig tap av verdifull kompetanse mener disse medlemmer at regjeringen bør vurdere å benytte lovhjemmel om å utvide maksimal permitteringslengde fra 26 til 52 uker i forskrift. Videre viser disse medlemmer til gode erfaringer fra oljekrisen med å styrke ordningen med bedriftsintern opplæring og andre kompetansehevende tiltak i permitteringstiden. Disse medlemmer mener dette vil kunne bidra til å gjøre det lettere for bedrifter å gjenoppta produksjonen etter krisen uten tap av kompetanse innad i bedriften og bransjen.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Rødt følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at bedrifter kan få tilskudd til bedriftsintern opplæring også for ansatte som er helt permitterte.»

Komiteen viser til at Norges Bank på to ekstraordinære styremøter 12. mars og 19. mars 2020 har senket sin styringsrente med til sammen 1,25 prosentenheter til 0,25 prosentpoeng, med begrunnelsen at det trengs for å hjelpe både bedrifter og husholdninger gjennom en krevende tid. komiteen mener derfor det er viktig at rentekuttene raskt kommer kundene til gode dersom de skal ha den ønskede effekten på norsk økonomi.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at det bør stilles krav om at bankene setter rentene for låntakerne ned så fort som praktisk mulig, og i samme omfang som de ekstraordinære nedsettelsene av styringsrenta. Disse medlemmer viser til at det i dagens situasjon er mange som permitteres eller mister vakter og oppdrag, og de bekymrer seg selvfølgelig over hvordan de skal kunne betale ned på boliglånet. Det er etter disse medlemmers mening bra at flere banker i disse dager tilbyr sine kunder avdragsfrihet, men mange av bankene har varslet at de ikke vil la kundene ta del i kuttet i styringsrenta før mot slutten av april. Flere eksperter har de siste dagene tatt til orde for viktigheten av at bankene nå følger etter med å gi rentekutt til sine kunder. Hvis bankene nå bruker lengre tid enn nødvendig på å sette ned renta, løper de etter disse medlemmers mening fra samfunnsansvaret sitt og unnlater å gi sitt nødvendige bidrag til dugnaden vi alle deltar i. I den situasjonen vi står i, mener disse medlemmer at fellesskapet må settes foran egen vinning. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at de enorme ressursene som samfunnet nå tar i bruk, kommer vanlige folk og de som sliter til gode, og ikke ender i utbyttefest for aksjonærene, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at selskaper som gis statlig lånegaranti eller statlig obligasjonsfinansiering inntil videre ikke skal utbetale utbytter.»

Komiteens medlem fra Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bankene snarest mulig, og i samme størrelsesorden som Norges Banks gjennomførte og eventuelt kommende ekstraordinære nedsettelser av styringsrenta, setter ned rentene på utlån til privatpersoner og bedrifter.»