Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt
Solberg, fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen,
Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet,
lederen Roy Steffensen og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet,
Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti,
Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti,
Hans Fredrik Grøvan, viser til meldingen.
Komiteen avholdt åpen høring
i saken 28. januar 2020.
Komiteen viser til at det
31. januar 2020 ble sendt brev til kunnskapsministeren der komiteen
stilte enkelte spørsmål knyttet til stortingsmeldingen. Svarbrevet datert
14. februar 2020 er vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener at stortingsmeldingen inneholder en rekke gode tiltak. Flertallet vil
understreke viktigheten av å ruste barnehager og skoler til å gi et
godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud til alle barn og
elever – uansett bakgrunn, forutsetninger og behov. Tidlig innsats
og inkludering er bærende prinsipper i arbeidet med å forbedre utdanningssystemet. Flertallet vil
i denne sammenheng påpeke viktigheten av det pågående arbeidet med
universell utforming av barnehager og skolebygg.
Flertallet er også svært fornøyde
med at kompetanseløftet fortsetter. Da sikrer vi at alle barn møtes
av faglig dyktige lærere. Effekten av tiltakene i meldingen er en
bedre skole, der flere elever får mulighet til å utvikle sine evner
og kunnskaper best mulig.
Flertallet vil vise til at
det er innført en rekke viktige tiltak de siste årene, som må få
tid til å virke, og som på sikt vil gi positive effekter. Blant
tiltakene er:
-
samarbeidsplikt
for skole- og barnehageeiere for å skape en bedre overgang
-
plikt for skolene
til å samarbeide med andre kommunale institusjoner som kommunehelsetjenesten for
å gi barna bedre oppfølging
-
skolene har plikt
til raskt å gi intensiv opplæring for elever som blir hengende etter
i lesing, skriving og regning
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
lenge etterspurt regjeringens politikk på de områdene meldingen
angår, og mener det er positivt at Stortinget får diskutert disse
problemstillingene grundig. Disse medlemmer mener det
er positivt at det er bred politisk støtte for at vi skal ha en
barnehage og skole i Norge som gir muligheter for alle barn og unge –
uavhengig av sosial, kulturell og språklig bakgrunn, kjønn og kognitive
og fysiske forskjeller. Disse medlemmer er derimot
kritiske til at regjeringen prioriterer beskrivelser og ord fremfor
handling, ressurser og konkrete tiltak. Det er gjennomgående i hele
meldingen at ansvaret legges over på andre, da spesielt kommunene,
gjennom opplisting av hva «regjeringen forventer». Disse medlemmer mener en ikke
kan forvente endret praksis om regjeringen selv ikke prioriterer
å sette av tilstrekkelige ressurser. Disse medlemmer stiller seg
bak bekymringen fra flere av instansene på komiteens høring om at
meldingen ikke vil føre til markante endringer ute i skolen. Disse medlemmer mener
at regjeringen i for liten grad svarer på de store utfordringene
som omtales i meldingen, og viser videre til Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstrepartis forslag til alternative statsbudsjett,
som setter av betydelige ressurser til kommunene for å bedre løse
disse oppgavene. Disse
medlemmer vil i de videre merknader vise til alternative forslag
som i større grad løser de store utfordringene meldingen beskriver.
Disse medlemmer viser til
at denne regjeringen gjennomgående har redusert kommunenes økonomiske
handlingsrom ved at inntektsmulighetene er strammet inn, økte midler
er bundet opp i statlige satsinger, og økte utgifter ikke er kompensert.
Dette gjelder også for tiltak som skisseres i denne meldingen. Det hjelper
lite å pålegge kommunene en lang rekke nye krav dersom regjeringen
ikke prioriterer ressurser som sikrer at kommunene kompenseres for
merutgiftene. Disse
medlemmer mener det er kritikkverdig at summen av tiltak verken
er tilstrekkelig konsekvensvurdert eller kostnadsberegnet. Konsekvensen
av manglende kostnadsdekning vil være at kommunene må kutte i andre
oppgaver og kvalitet i tjenester, noe som i sum vil kunne ramme
de samme gruppene som de nye tiltakene er ment å tilgodese. Disse medlemmer viser
til sine respektive alternative budsjettforslag med forslag om styrking
av kommuneøkonomien.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at faglige vansker
som begynner i det små de første årene, raskt kan vokse og bli langt
større når ungdomsskolen nærmer seg. I verste fall kan det føre
til at elever mister mestringsfølelse og motivasjon. Særlig gjelder
dette for elever med behov for spesialpedagogisk støtte og undervisningsopplegg. Disse medlemmer er
derfor glad for at regjeringspartiene har hatt tidlig innsats som en
hovedsatsing i kunnskapspolitikken de siste 6 årene, og at det allerede
er tatt en rekke grep for å fylle begrepet «tidlig innsats» med
reelt innhold.
Disse medlemmer vil peke på
at det har vært satset betydelige budsjettmidler de senere årene
på å styrke tidlig innsats og kvaliteten i barnehage- og opplæringsløpet.
Samtidig er mange av tiltakene – eksempelvis innføring av en plikt
til å gi intensivopplæring til elever som henger etter i lesing,
skriving og regning i 1.–4. klasse, innføring av lærerspesialistordningen,
innføring av bemanningsnorm og skjerping av pedagognormen i barnehagene,
innføring av lærernorm og innføring av videreutdanning innen spesialpedagogikk
– prosesser som tar tid før det får effekt i alle barnehager og grunnskoler.
Barnehagen er en av de viktigste arenaene for å gi alle barn like
muligheter de første barneårene og hvor man kan avdekke behov for
ekstra innsats som bidrar til å redusere spesialpedagogiske behov
senere i utdanningsløpet. Derfor er det bra at regjeringen blant
annet har innført gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling
for familier med lav inntekt. Innføring av bemanningsnorm og pedagognorm
i barnehagene har videre ført til at flere barn møter nok trygge
og faglig sterke voksne. Disse medlemmer er derfor
glad for at ni av ti barn går i barnehage og at dette bidrar til
tidlig innsats for flere barn.
Disse medlemmer vil understreke
at målrettede tiltak helt fra barnehage, inn mot barnetrinnet og
videre i grunnskolen vil bidra til at alle barn mestrer grunnleggende
ferdigheter innen lesing, skriving og regning tidligst mulig. Det
gjelder også de elevene som ellers ville hatt behov for et spesialpedagogisk
opplegg. Det er gjennom kompetanseheving og systematisk tidlig innsats
at man legger grunnlaget for mestringsfølelse og læringsglede i
opplæringsløpet for alle elever. Disse medlemmer vil derfor
peke på at en av de viktigste faktorene for god kvalitet i barnehage
og skole er tilstrekkelig antall lærere med riktig og oppdatert
kompetanse. Derfor er disse
medlemmer glad for at regjeringen innførte og viderefører
«Lærerløftet» med blant annet femårig lærerutdanning, flere karriereveier
i klasserommet og tilbud til over 34 000 lærere om å gjennomføre
videreutdanning. Skal norsk skole lykkes med tidlig innsats, må
lærerne ha tid til å se og hjelpe hver enkelt elev. Disse medlemmer er
derfor glad for at det er svært gode utviklingstrekk i norsk skole
siden innføring av disse satsingene og lærernormen. Disse medlemmer viser
til at det siden 2013 er blitt totalt 3 419 flere lærerårsverk.
Antall elever per lærer er det laveste på 11 år, som betyr at det
er mer kompetanse nærmere barna.
Disse medlemmer mener dette
er viktige satsinger for å sikre at barn som har behov for tilrettelagt opplæring,
møter nok faglig oppdaterte lærere i klasserommet.
Disse medlemmer vil også trekke
frem det viktige arbeidet med å implementere fagfornyelsen. Fagfornyelsen
vil føre til at flere fag blir mer praktiske og utforskende, og
legger til rette for at elevene skal lære mer og bedre. I 2020 er
det satt av 230 mill. kroner til desentralisert ordning for kompetanseutvikling
som vil gi skoler og skoleeiere større handlingsrom til å prioritere skoleutvikling
og rom til å endre både undervisningsopplegg og praksis i klasserommet.
Disse medlemmer mener at denne
meldingen bidrar til å videre følge opp disse satsingene og ytterligere
forsterke hjelpen inn mot barn og unge som har særskilte behov.
Disse medlemmer vil peke på
de over 60 konkrete tiltakene som foreslås i stortingsmeldingen,
som vil bidra til styrket tidlig innsats. Disse
medlemmer vil understreke at en god barnehage og skole forutsetter et
godt samspill mellom den enkelte barnehage, skole, skole- og barnehageeier
og nasjonale myndigheter, og at det er avgjørende at også kommunene
tar ansvar for å sikre at barnehagene og skolene har tilstrekkelig
kompetanse og kultur til å skape inkluderende fellesskap. Disse medlemmer er
derfor glad for at regjeringen tydeliggjør kommunenes ansvar, samtidig
som det legges opp til et varig kompetanseløft i kommuner og fylkeskommuner
på mellom 1,5 og 2 mrd. kroner over en tiårsperiode. Disse medlemmer vil
også vise til at det de siste syv årene har vært en styrking av
kommuneøkonomien som sammen med økt skatteinngang har medført at
de fleste kommunene går med overskudd. Siden regjeringsskiftet i
2013 er kommuneøkonomien styrket med om lag 30 mrd. kroner, og dette
har muliggjort satsinger slik at kommunene kan sørge for en god skole,
eldreomsorg og andre viktige tjenester.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke at alle barn er forskjellige,
og at skolepolitikken må tilpasses deretter. For Fremskrittspartiet
er tilpasset opplæring og tillit til foreldre og ansatte i barnehage
og skole en kjernesak.
Disse medlemmer viser til
at det er et problem at ikke alle barn og unge får den hjelpen de
trenger, tidlig nok. En god start i barnehagen og mestring av grunnleggende
ferdigheter har stor betydning for hvordan det går videre.
Disse medlemmer viser til
at stortingsmeldingen ble lagt frem mens Fremskrittspartiet var
en del av en flertallsregjering, og i denne meldingen lanseres en rekke
konkrete tiltak som disse
medlemmer har jobbet for gjennom en årrekke. Fremskrittspartiet
støtter i all hovedsak opp om meldingens intensjoner og forslag
til tiltak.