Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Arild Grande, Siv Henriette Jacobsen og fung.
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak
og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Eirik Faret Sakariassen, og fra Kristelig Folkeparti,
Torill Selsvold Nyborg, viser til at menneskehandel bryter
grunnleggende menneskerettigheter og er grov kriminalitet som rammer
ofrene hardt. Ofrene er ofte utenlandske statsborgere i en sårbar
situasjon og kan være et element i det som betegnes som arbeidslivskriminalitet.
Med arbeidslivskriminalitet menes handlinger som bryter med norske lover
om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne
utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende
og undergraver samfunnsstrukturen. Norge er tilsluttet Europarådets konvensjon
om tiltak mot menneskehandel, som forplikter statene til å treffe
omfattende tiltak for å forebygge og bekjempe menneskehandel.
Komiteen viser til at et trygt
arbeidsliv med anstendige lønns- og arbeidsforhold er og skal være
bunnplanken for den norske velferdsmodellen. At norsk arbeidsliv
hovedsakelig er godt, trygt og anstendig, betyr ikke at vi ikke
finner eksempler på uakseptable arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet.
Dette undergraver ikke bare arbeidstakeres rettigheter og muligheter,
men også et seriøst og konkurransedyktig norsk næringsliv og et
bærekraftig velferdssamfunn. Derfor er det i alles interesse å bekjempe
både menneskehandel, arbeidslivskriminalitet og uakseptable forhold
i arbeidslivet.
Komiteen viser til arbeidet
med å utrede en moderne norsk slaverilov for å hindre at arbeidere
blir utsatt for menneskehandel og det som kalles moderne slaveri,
etter modell av den britiske Modern Slavery Act fra 2015, og ser
frem til at denne legges frem for Stortinget. I dette arbeidet bør
regjeringen samtidig vurdere behovet for en exit-strategi, som omtalt
i Representantforslag 41 S (2018–2019) om en lov mot moderne slaveri.
Komiteen viser til at forslaget
om endringer i folketrygdloven har sin bakgrunn i en reportasje
om et firma som hadde unnlatt å utbetale lønn til 35 arbeidstakere,
i Verdens Gang 17. desember 2019. Her tas det utgangspunkt i at
disse ville få ilagt forlenget ventetid dersom de søker dagpenger,
hvis de selv bryter arbeidskontrakten, og at de heller ikke vil
ha rett på dagpenger så lenge arbeidskontrakten består.
Komiteen viser til at folketrygdloven
gir rett til dagpenger under arbeidsledighet, der eventuell forlenget
ventetid inntreffer når dagpengesøkere selv har ansvar for å ha
blitt arbeidsledige, enten i form av egen oppsigelse uten rimelig
grunn eller ved avskjed eller oppsigelse på grunn av forhold som
kan bebreides vedkommende. Men i Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv
om dagpenger gis det flere eksempler på forhold som vanligvis vil
anses som «rimelig grunn» og derfor ikke skal gi forlenget ventetid.
Deriblant dersom stillingen er lønnet vesentlig under tariff eller
sedvane eller på grunn av vesentlige brudd på arbeidsmiljølovens
bestemmelser. Det er med andre ord ikke slik at personer som selv
har sagt opp et arbeidsforhold, alltid skal ilegges forlenget ventetid
før dagpengene blir utbetalt. Det skal alltid gjøres en konkret
vurdering av om det foreligger rimelig grunn for at arbeidsforholdet
er avsluttet.
Komiteen viser til at selv
om folketrygdlovens bestemmelser dermed ivaretar intensjonen bak
forslaget, kan det være behov for å tydeliggjøre at ofre for menneskehandel
og arbeidslivkriminalitet er unntatt fra ventetidsbestemmelsene
dersom dagpengesøkeren kan godtgjøre at de forholdene som påberopes,
foreligger og det anses like sannsynlig at slike forhold foreligger
som at de ikke foreligger.
Komiteen viser til at Hope
for Justice i høringen bekreftet at deres jurister mener at mulige
ofre for menneskehandel kvalifiserer til å få hjelp innenfor ordlyden av
dagens lovverk, men både de og Fair Play Bygg mente det var behov
for å presisere dette overfor Nav.
Komiteen ser derfor ikke behov
for endringer i folketrygdlovens bestemmelser om rett til dagpenger, § 4-10,
eller i forskrift, men ber regjeringen på annen måte, og uten opphold,
tydeliggjøre at ofre for menneskehandel og arbeidslivkriminalitet
er unntatt fra ventetidsbestemmelsene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet legger til grunn at unntak fra ventetidsbestemmelsene
der arbeidssøker påberoper seg utsatt for menneskehandel og/eller
arbeidslivskriminalitet, skal kunne godtgjøres ved at forholdet
bekreftes anmeldt til politiet eller varslet til Arbeidstilsynet.