Sammendrag
Justis- og beredskapsdepartementet
foreslår i proposisjonen endringer i utlendingsloven for å klargjøre
at bestemmelsene om kontroll av reisende mv. også omfatter norske
statsborgere. Det pekes i proposisjonen på at forslagene er en presisering
av gjeldende rett og ikke innebærer materielle endringer. Forslagene har
derfor ikke vært på høring, da det anses åpenbart unødvendig, jf.
utredningsinstruksen punkt 3-3. I proposisjonens kapittel 3 gis
en redegjørelse for gjeldende rett, og i kapittel 6 gis merknader
til de enkelte bestemmelsene.
Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)
har i Dokument 7:2 (2019–2020) Særskilt melding til Stortinget om
PSTs ulovlige innhenting og lagring av flypassasjeropplysninger,
kritisert PST for å ha benyttet utlendingsloven og utlendingsforskriftens
bestemmelser om passasjerlister til å innhente opplysninger om norske
borgeres utenlandsreiser. Utvalget legger til grunn at utlendingsloven,
som utlendingsforskriften er hjemlet i, gjelder utlendingers adgang
til riket, og viser til at loven ikke har noen klar lovbestemmelse
som tilsier at opplysninger om norske borgeres flyreiser skal kunne
kreves utlevert.
Utvalget konkluderer
med at innhenting av passasjeropplysninger om norske borgeres utenlandsreiser ikke
har hjemmel i utlendingsloven.
Det fremgår av proposisjonen
at departementet tar EOS-utvalgets kritikk på det største alvor
og derfor foreslår endringer i utlendingsloven.
Det vises i proposisjonen
til at utlendingslovgivningen ikke bare regulerer forhold knyttet
til utlendinger, men også grensekontroll. Bestemmelsene om grensekontroll
gjelder for både norske statsborgere og utlendinger. Innhenting
av passasjerlister er et ledd i denne kontrollen. Tiltaket er nedfelt
i utlendingsforskriften § 4-24 og gjennomfører API-direktivet med
hjemmel i utlendingsloven § 20 første ledd bokstav a. Dette fremgår
også av Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) Om lov om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
Det vises i proposisjonen
til at for å tydeliggjøre forskjellen mellom de bestemmelser som
gjelder bare utlendinger, og de bestemmelsene som også gjelder norske
statsborgere, benytter man seg av begrepet «reisende» i stedet for
«utlending». Begrepet «reisende» benyttes i flere bestemmelser i
utlendingsloven, blant annet skal det etter § 6 gis forskrifter
om «kontroll med reisende som kommer fra eller reiser til Svalbard».
I lys av EOS-utvalgets
kritikk om mangel på klar lovhjemmel foreslås det i proposisjonen
endringer for å gjøre det helt klart at det skal gis opplysninger
om både norske og utenlandske reisende. Siden begrepet «reisende»
benyttes i flere bestemmelser, foreslås denne presiseringen inntatt
også i disse for å unngå tvil om forståelsen.
Utlendingsforskriften
§ 4-24 ble etter forutgående høring endret 18. november 2019 ved
at det ble tilføyd at også PST kan innhente passasjerlister. Før
endringen ga bestemmelsen anvisning på at «politiet» kunne innhente
opplysninger. Departementet var av den oppfatning at ordlyden ikke
var presis nok, ved at det kunne oppstå tvil om begrepet «politi»
i denne sammenheng bare omfatter politiet som grensekontrollmyndighet.
Som det fremgår av
ordlyden, skal passasjerlister sendes politiet og PST «etter anmodning».
I høringsnotatet 8. august 2019 uttalte departementet at det derfor ikke
legges opp til en «rutinemessig oversendelse» av passasjerlister
til PST. EOS-utvalget uttaler i punkt 4.3.2 i rapporten at utvalget
forstår uttalelsen slik at det verken har vært eller skal være anledning
til rutinemessig oversendelse av passasjerlister til PST.
Det fremgår av proposisjonen
at departementet nå ser at man på dette punkt med fordel kunne ha
formulert seg mer presist.
Uttalelsen i høringsnotatet
må ses i lys av at hovedformålet med API-direktivet er grensekontroll.
Ved grensekontroll foretas det ikke noen nødvendighetsvurdering,
i og med at alle reisende som krysser Schengen-yttergrense, skal
kontrolleres. Departementets hensikt med uttalelsen i høringsnotatet
om «rutinemessig oversendelse» til PST var å gjøre det klart at
PST ikke vil ha en tilsvarende vid adgang til innhenting av passasjerlister
som politiet har som grensekontrollmyndighet. Dette skyldes at PST
innhenter slike lister for andre formål, nemlig kriminalitetsbekjempelse
og rikets sikkerhet. PST må derfor foreta en nødvendighetsvurdering
med henblikk på hvilke passasjerlister som skal innhentes. Nødvendighetsvurderingen
vil være basert på konkrete trusselvurderinger, som kan være knyttet
til nærmere bestemte land eller områder, jf. også politiregisterloven
§ 64 annet ledd nr. 1b. Det vil altså etter omstendighetene kunne
anses nødvendig å «rutinemessig» innhente passasjerlister for alle
flygninger til og fra nærmere bestemte land eller områder. Videre
krever utlendingsforskriften § 4-24 heller ikke for PSTs del at
det må fremsettes en særskilt anmodning for hver enkelt flygning.
Utlendingslovens
bestemmelser om grensekontroll er vedtatt flyttet til den nye grenseloven,
men det er foreløpig ikke trådt i kraft. Likeledes vil de tilhørende forskriftene
i utlendingsforskriften bli overført til forskriften til grenseloven.
Departementet utarbeider for tiden utkast til forskrift til den
nye grenseloven.
Det vises i proposisjonen
til at endringene er en klargjøring av gjeldende rett og ikke har
noen økonomiske eller administrative konsekvenser.