Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth,
Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson og fra
Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser
til forslagene i Dokument 8:24 S (2019–2020) om å sikre grunnleggende
menneskerettigheter og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorgen
og andre kommunale omsorgstilbud. Daværende eldre- og folkehelseminister
Terje Søviknes uttalte seg om forslaget i brev til komiteen av 13. januar
2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til undersøkelse
publisert i desember 2017 av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk
stress (NKVTS) som indikerer at rundt 65 000 eldre over 65 år er
utsatt for vold i Norge. Komiteen understreker at det
er viktig at kommunene har en offensiv tilnærming til arbeidet mot
vold og overgrep, og viser til at helselovgivningen er endret fra 1. januar
2018 for å tydeliggjøre at det er tjenestene som har ansvaret for
å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.
Komiteen peker på at kompetanse
i helse- og omsorgstjenestene er avgjørende for å avdekke og følge
opp eldre som har blitt utsatt for vold og overgrep. Komiteen viser
til at det brukes over 1,5 mrd. kroner på Kompetanseløft 2020, som
skal bidra til en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste og øke
ansattes kompetanse om vold og overgrep.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at vi i tillegg til økt kompetanse trenger flere folk på jobb i helsetjenestene.
Komiteen viser
til at Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet
med helse- og omsorgstjenesten. Tilsynet foretar en vurdering av
om tjenestene som ytes, er av forsvarlig karakter og i samsvar med
gjeldende regelverk, herunder også Norges menneskerettslige forpliktelser.
Dette gjelder også spørsmål om hvorvidt bemanning og kompetanse
er i samsvar med forsvarlighetskravet, som er skranken for vurderingen av
hvorvidt bemanningen og kompetansen er tilstrekkelig i det enkelte
tilfellet.
Komiteen viser til at statsråden
informerer om at Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2020 vil
få i oppdrag å kartlegge omfanget av vold i sykehjem. Fylkesmannen
skal i tillegg i 2020 gi en vurdering av omfanget av vold i sykehjem
i sitt fylke samt redegjøre for hvordan avviksmeldinger om vold
og overgrep mot beboere følges opp og jobbes med. Videre skal fylkesmannen
gi eksempler på kommuner i eget embete som jobber godt med problemstillingen
og hvordan disse kommunene jobber.
Komiteen viser til at vold
og krenkelser mot ansatte på aldersinstitusjoner, i de hjemmebaserte
tjenestene og i andre kommunale omsorgstilbud er et omfattende problem.
Sist ute er Aftenposten med en omfattende gjennomgang av vold mot
eldre og ansatte i institusjon. Tallene som kommer fram, er alarmerende.
Basert på innmeldte avvik fra institusjonene har Aftenposten kommet
fram til at 13 000 av disse handler om vold og trusler. Svært mange
av disse er rettet mot de ansatte. I tillegg kommer alle hendelsene
som ikke blir rapportert.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler
forslagsstillernes bekymring for pasientsikkerheten i norsk eldreomsorg,
i lys av avsløringene i Aftenposten i desember 2019. Gjennomgangen
viser en lang rekke avvik, mange av dem knyttet til vold og overgrep,
noe som vitner om stort press på tjenestene og på de ansatte. Disse medlemmer mener at
det trengs et løft for kapasitet, kvalitet og kompetanse i norsk
eldreomsorg. Disse
medlemmer mener at en styrket kommuneøkonomi og tilrettelegging
for flere og hele stillinger er avgjørende for å bidra til å dempe presset
man opplever i eldreomsorgen i dag. Dette, i kombinasjon med riktig
kompetanse i tjenesten, kan bidra til å heve kvalitet og pasientsikkerhet
i eldreomsorgen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Dokument 8:51 S (2019–2020),
Representantforslag om en opptrappingsplan for bemanning i eldreomsorgen
og tiltak for å forebygge demenssykdom, der representanter fra Arbeiderpartiet
fremmet forslag om økt bemanning, aktivitetstilbud for eldre, tilskudd
til dagaktivitetsplasser for mennesker med demens med mer.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg
at behovet for en helhetlig oversikt og nødvendige tiltak er stort.
Disse medlemmer viser til at
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjentatte ganger har
foreslått tiltak for å kartlegge brudd på menneskerettigheter i
eldreomsorgen og tiltak for å sikre en forsvarlig bemanning og økt
kompetanse, men at dette i flere år har blitt stemt ned av regjeringspartiene. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen nå ønsker å kartlegge bruken av vold. Det mener disse medlemmer er
et riktig første skritt, men at det ikke vil omfatte de mange bruddene
på menneskerettighetene. Bruk av tvang, for eksempel ved medisinering,
overmedisinering og isolasjon, må også inkluderes i kartleggingen.
Disse medlemmer mener at det
er avgjørende at de eldre, og de ansatte, får mer hjelp, og fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig igangsette en kartlegging av menneskerettighetssituasjonen
på norske sykehjem, i hjemmetjenesten og den øvrige kommunale omsorgstjenesten,
der også beboere og brukere selv, og deres pårørende, er kilder.
Regjeringen bes rapportere til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
understreker at kommunene må legge til rette for en bemanning som
gjør at de ansatte kan gi god og forsvarlig pleie. Flertallet viser til arbeidet
med ny demensplan og viktigheten av nok opplæring om demens i utdanningen.
Flertallet viser til Kompetanseløft
2020, som har som mål å bidra til en faglig sterk kommunal helse-
og omsorgstjeneste og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent
bemanning. Flere av tiltakene i Kompetanseløft 2020 er innrettet
mot eller inkluderer ansatte og fagmiljøer i sykehjem og skal bidra
til å styrke kompetanse og holdninger som virker forebyggende med
hensyn til vold og overgrep i sykehjem.
Flertallet viser til flere
grove eksempler på uverdig behandling av demente på sykehjem den
siste tiden. I desember omtalte NRK Sørlandet et sykehjem i Kristiansand
kommune som plasserte eldre personer med demens på et lite rom uten
møbler, toalett og vask når de utagerte, som de kalte et skjermingsrom.
På dette rommet var det et kikkhull som skulle la de ansatte følge med
fra utsiden, og rommet ble ofte brukt på nattestid, samt låst fra
utsiden. Flertallet viser
til at ingen har oversikt over hvor mange ganger rommet ble brukt,
eller hvor lenge pasientene var innelåst om gangen. Fylkesmannen
oppdaget dette lovbruddet under et tilsyn og slo fast at det var
et ulovlig virkemiddel. Virksomhetslederen viste til at den ulovlige
praksisen hadde utviklet seg over tid, ettersom de ansatte på avdelingen opplevde
vold og trusler fra beboerne. Flertallet mener dette viser
behovet for økt kompetanse og fokus på demens, samt håndtering gjennom
utdanning, og viktigheten av at fylkesmannen fører tilsyn.
Flertallet viser til at regjeringen
siden 2012 har hatt øremerket tilskudd til dagaktivitetsplasser
som kommunene kan søke om. Ved opprettelsen av tilskuddet i 2012
ble det anslått et behov for 9 200 dagaktivitetsplasser.
Flertallet viser til at det
gjennom budsjettfremleggelsene fra 2012 til og med 2019 er lagt
til rette for i overkant av 8 900 dagaktivitetsplasser for hjemmeboende
personer med demens, likevel har tilskuddet ikke vært utnyttet i
like stor grad som man forventet at det skulle fra kommunenes side. Flertallet støtter
at tilskuddsordningen fra 1. januar 2020 er erstattet med en lovfestet
plikt for alle kommuner til å tilby dagaktiviteter til hjemmeboende
med demens. Tilskuddet for 2020 er derfor erstattet med et rammetilskudd
til kommunene, slik at de ikke trenger å søke om midlene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at lovfesting av dagaktivtetsplasser for personer med demens
er nok et eksempel på satsinger fra staten som ikke er fullfinansiert.
Beløpet som er overført kommunene, tilsvarer om lag halvparten av den
totale kostnaden ved å etablere 9 200 plasser. Kommunene er kompensert
ved det nivået man har oppnådd per 2019, ikke den totale målsettingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke
at ettersom rammeoverføringen også fordeles på kommunene uavhengig
av om de har opprettet dagaktivitetsplasser eller ikke, er det kommuner
som går flere millioner i minus med regjeringens omlegging. Lillehammer,
Gjøvik, Ringerike, Grimstad og Lyngdal er eksempler på kommuner
som taper fra om lag 4 til over 6 mill. kroner på omleggingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Nasjonalforeningen for folkehelsen i tidligere innspill til
helse- og omsorgskomiteen har pekt på at personer med en demensdiagnose
har en særlig sårbarhet og risiko for rettighetskrenkelser, fordi
sykdommen blant annet rammer kommunikasjonsferdigheter og fører
til avhengighet av andres hjelp. I arbeidet med denne gruppen kan
også ansatte bli utsatt for voldelig adferd.
Disse medlemmer viser til at
overmedisinering og feilmedisinering er en stor utfordring. Et resultat
av lav bemanning og at stadig flere eldre har omfattende omsorgsbehov,
er at ansatte ser seg nødt til å dele ut vanedannende angst- og
sovemedisin til beboere. I en undersøkelse gjort av sykepleien.no
i 2018, svarer så mange som én av tre at de månedlig eller oftere
har delt ut vanedannende medisiner på grunn av tidsnød eller ressursmangel,
i stedet for andre tiltak som ville vært mer hensiktsmessige. En
gjennomgang gjort av Helsedirektoratet viser at så få som 54 pst.
av beboere på 67 år eller eldre på langtidsopphold har hatt en legemiddelgjennomgang
de siste tolv månedene. Mange eldre som står på for mange eller
feil medisiner, risikerer å ikke bli oppdaget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at mange eldre dessverre får for mange legemidler og kombinasjoner
av legemidler. Det er alvorlig. Fra 1. januar 2017 er det forskriftsfestet
at sykehjemmene skal ha en legemiddelgjennomgang ved innkomst samt
en gjennomgang av dette minst én gang årlig. Fastleger er forpliktet
til å utføre en legemiddelgjennomgang for pasienter som bruker fire
legemidler eller mer. Flertallet forventer
at sykehjemmene og fastlegene følger opp dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med et forslag
om nødvendige kompetansehevende tiltak for ansatte og ledere i eldreomsorgen,
som kan forebygge og redusere vold og overgrep mot eldre og ansatte
i eldreomsorgen.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig kapasitet i relevant
fagskoleutdanning og tilbud om etter- og videreutdanning i geriatri
for helsefagarbeidere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og portører.»
Disse medlemmer understreker
at menneskerettighetsutfordringer i eldreomsorgen strekker seg ut over
vold og overgrep. Disse
medlemmer viser til at Norges institusjon for menneskerettigheter
i sin temarapport om eldres menneskerettigheter fra 2019 i tillegg trakk
frem utfordringer innen tvungen helsehjelp, universell utforming,
underernæring, uheldig legemiddelbruk og eldre LHBTI-personers møte
med helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer viser til at
pasient- og brukerombudene i sin årsmelding for 2018 trekker frem
eldreomsorgen som et område der ombudene får særlig mange henvendelser:
«Pasient- og brukerombudene
mottar daglig henvendelser fra eldre og deres pårørende. De forteller blant
annet om lang ventetid på sykehjemsplass, for få timer og for lavt
kvalifisert personell i hjemmetjenestene, et stort antall personer
å forholde seg til og demente som er overlatt til seg selv store
deler av døgnet.» (Meld. St. 9 (2019–2020) Kvalitet og pasientsikkerhet
2018).
Komiteens medlem
fra Senterpartiet peker på at trang kommuneøkonomi er en medvirkende årsak
til bemanningsutfordringene, og viser til at Senterpartiet foreslo
2,5 mrd. kroner mer til kommunene i sitt alternative statsbudsjett
for 2020.
Dette medlem understreker at
det bør legges bedre til rette for økt grunnbemanning i den kommunale
helse- og omsorgstjenesten. Dette medlem viser til at det
er gjennomført prosjekter flere steder i landet hvor man har lyktes
med å øke grunnbemanningen, med gode resultater. Dette medlem viser til at slike prosjekter
har ført til lavere sykefravær, lavere arbeidspress, flere fulle
stillinger og høyere kompetanse blant de ansatte. Dette medlem peker på at man
samtidig har redusert vikarutgiftene og dermed unngått økte kostnader
for kommunene. Dette
medlem understreker at en viktig suksessfaktor ved slike prosjekter
er god lokal forankring og god involvering av de ansatte lokalt.
På den bakgrunnen er dette
medlem kritisk til å pålegge kommunene en bemanningsnorm i
helse- og omsorgstjenesten.
Dette medlem stiller seg bak
forslaget om å utrede og foreslå kompetansehevende tiltak for å
forebygge vold og overgrep i eldreomsorgen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at forsvarlig grunnbemanning
og rett til faste og hele stillinger er avgjørende for å bedre situasjonen
i eldreomsorgen. Nok folk på jobb, med kompetanse og erfaring på
sitt felt, vil gjøre at det er mulig å sikre en tryggere situasjon
for både ansatte, beboere og brukere av tjenestene. Det er på høy
tid å innføre en kvalitetsbasert bemanningsnorm i eldreomsorgen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, i samarbeid med ansattes organisasjoner, utrede
og foreslå kvalitets- og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorgen. En
bemanningsnorm må ta hensyn til alle relevante yrkesgrupper, der
leger, sykepleiere, helsefagutdannede og andre relevante yrkesgrupper
er en del av vurderingen, og det må komme fram hvordan oppgaveglidning, utdanning
og kompetanseheving kan bidra til å nå bemanningsnormen.»