Bakgrunn
Sannhets- og forsoningskommisjonen
(Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor
samer, kvener og norskfinner) ble oppnevnt av Stortinget 14. juni
2018. Kommisjonen skal ferdigstille sitt arbeid innen 1. september
2022 og overlevere sin rapport til Stortingets presidentskap.
Kommisjonens mandat
fremgår av Innst. 408 S (2017–2018) fra Stortingets presidentskap.
Granskningens formål er å legge grunnlag for anerkjennelse av samers,
kveners og norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters
politikk og de konsekvensene disse erfaringene har hatt for dem
som grupper og individer. Hensikten er å etablere en felles forståelse
av myndighetenes og det norske samfunnets behandling av hele eller
deler av de kvenske og samiske befolkningene og deres kultur.
Granskningen skal
ha et fremtidsrettet perspektiv. Hovedmålsettingen er at kommisjonen,
gjennom å etablere en felles forståelse av fornorskingspolitikken
og dens konsekvenser, skal legge grunnlaget for fortsatt forsoning
mellom samer, kvener/norskfinner og majoritetsbefolkningen. Kommisjonens
oppgave er tredelt:
-
Kommisjonen skal
gjennomføre en historisk kartlegging for å beskrive norske myndigheters
politikk og virksomhet overfor de nevnte gruppene fra rundt 1800
og frem til i dag. Kommisjonen skal i den forbindelse undersøke
og dokumentere ideologien og målene bak politikken, virkemidlene
som ble tatt i bruk i gjennomføringen av den, og virkningene for
enkeltpersoner og grupper.
-
Kommisjonen skal
undersøke ettervirkningene av fornorskingspolitikken i dag, dette
først og fremst knyttet til samisk og kvensk/finsk språk og kultur
i dagens samfunn og materielle, sosiale, helsemessige og identitetsmessige
ettervirkninger av fornorskingspolitikken – både for gruppene som
helhet og for enkeltindivider.
-
Kommisjonen skal
foreslå tiltak for videre forsoning som kan skape større likeverd
mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen, og legge frem forslag
til tiltak som kan bidra til å informere og øke den generelle kunnskapen
i samfunnet om samisk og kvensk/finsk språk og kultur.
Stortingets
presidentskap mottok 18. september 2019 brev fra Sannhets- og forsoningskommisjonens
leder Dagfinn Høybråten.
Presidentskapet besluttet
21. november 2019 å tilrå at brevet oversendes kontroll- og konstitusjonskomiteen
for behandling. Saken ble referert i Stortingets møte 26. november
2019 og vedtatt sendt kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Det anmodes i brevet
fra kommisjonens leder om at det tilrettelegges for at Stortinget
vedtar en særlov for kommisjonens arbeid, som gir enklere innsyn
i klausulert arkivmateriale og tydeliggjør reglene for taushetsplikt
og hvilken anledning kommisjonen har til å behandle personopplysninger.
Det anmodes videre om at det blir tilrettelagt for at offentlige
myndigheter og andre gis anledning til å formidle relevante taushetsbelagte
opplysninger til kommisjonen. Det vises blant annet til at kommisjonen
må gis adgang til opplysninger som er underlagt taushetsplikt, for
å kunne gjennomgå historien i dybden og få tilstrekkelig grunnlag
for sitt arbeid.
Hovedhensikten med
en særlov vil være å skape forutberegnelighet og rettslig klarhet
knyttet til kommisjonens innhenting og bruk/behandling av informasjon
– innenfor rammene av mandatet. Kommisjonen vurderer det selv som
nødvendig med en særlov for at den skal kunne utføre sitt arbeid
i tråd med mandatet. Det opplyses i tillegg i brevet at fastsettelse
av klare bestemmelser om varig taushetsplikt for kommisjonens medlemmer anses
å kunne øke tilliten til kommisjonen og bidra til at flere vil meddele
relevant og viktig informasjon. Kommisjonens leder viser videre
til at det har vært avholdt to møter med Arkivverket, som ønsker
å legge til rette for kommisjonens tilgang til arkivene på best
mulig måte. Det fremheves at en generell hjemmel for innsyn i klausulerte
arkiv for kommisjonen vil lette tilgangen til arkivmaterialet betraktelig.
Som vedlegg til kommisjonens
brev 18. september 2019 følger et utkast til lovforslag. Forslaget
er basert på tidligere, liknende lovgivning, særlig bestemmelsene
i lov 19. juni 2009 nr. 73 om utvalg som skal undersøke forhold
knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv.
Lovutkastet inneholder 5 paragrafer:
§ 1 Formål
Formålet med loven
er å gi kommisjonen oppnevnt av Stortinget 14. juni 2018 for å granske
fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner (Sannhets-
og forsoningskommisjonen), tilgang på opplysninger som er nødvendige
for å få utført sitt arbeid i henhold til mandatet.
§ 2 Opplysninger til kommisjonen
Uten hinder av taushetsplikt
kan kommisjonen gis de opplysninger som er nødvendige for kommisjonens arbeid.
§ 3 Behandling av sensitive personopplysninger
Kommisjonen kan behandle
sensitive personopplysninger som er nødvendige og relevante for
formålet med kommisjonens arbeid uten at det foreligger samtykke
fra de personer opplysningene gjelder.
§ 4 Taushetsplikt
Medlemmene av kommisjonen
og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommisjonen har
taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven av 10. februar 1967
§§ 13 til 13 f.
Når personer som
nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere
taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende
strenge taushetsplikt gjelde.
Taushetsplikt som
nevnt i andre ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes
videre i den grad den som har krav på taushet samtykker, dersom
opplysningene gis i statistisk form, anonymiseres eller dersom de er
alminnelig tilgjengelig andre steder.
Taushetsplikten gjelder
også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet
og etter at kommisjonen har avsluttet sin virksomhet.
§ 5 Ikrafttredelse mv.
§§ 1 til 4 trer i
kraft straks. Når kommisjonen har avlevert sin utredning, kan §§ 1
til 3 oppheves.