Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Stine Renate
Håheim, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 12 S (2019–2020)
om opprydding i innleieregelverket.
Komiteen viser til at faste
ansettelser skal være et grunnleggende fundament i det norske arbeidslivet. Faste
ansettelser gir trygghet og forutsigbarhet i hverdagen for arbeidstakere
i Norge. Komiteen viser
til at brudd på regler om innleie er alvorlig, og at arbeidslivet må
ha klare regler slik at omgåelse av reglene ikke er mulig. Komiteen understreker
at det er et politisk ansvar å sørge for at reglene om innleie er
innrettet slik at de ikke er gjenstand for systematisk omgåelse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at til tross for at faste, hele ansettelser er hovedregelen
i norsk arbeidsliv, vil det alltid være behov for å kunne tilpasse
bemanning til midlertidige behov. Dette kan dreie seg om prosjekter
av ulik varighet og sesongtopper, som kommer i tillegg til å dekke
opp for sykefravær og permisjoner gjennom vikariater eller midlertidige
stillinger.
Flertallet viser til at innleie
svært ofte forekommer der det er mangel på kompetent arbeidskraft
eller man trenger å forsterke egen organisasjon midlertidig, fra
store anleggsarbeider og industrioppdrag til digitaliseringsprosjekter
i offentlig sektor. Forslaget om å begrense innleie til å kun være
tillatt ved rene vikariater vil i praksis føre til et forbud mot
å kjøpe tjenester og ekspertise forbundet med små og store prosjekter
der man har midlertidige behov for ressurser og kompetanse som en
virksomhet ikke ellers har behov for. Forslaget baserer seg i altfor
stor grad på utfordringer i enkelte bransjer, mens generelle lover
og reguleringer rammer alle bransjer overalt. Dette vil særlig gå
utover bedrifter og næringer i distriktene, der muligheten for å
påta seg store industrioppdrag kan gi innleiebehov som også trygger
faste arbeidsplasser lokalt. Det er full adgang til å avtale innleie
mellom produksjonsbedrifter, men både sesonger og konjunkturer har
det med å utløse de samme behovene samtidig i mange regioner. Dermed
vil en begrensning av innleie til mellom produksjonsbedrifter mest
sannsynlig også begrense de samme produksjonsbedriftenes mulighet
til å ta oppdrag, og dermed hindre vekst og verdiskaping i store
deler av Norge.
Flertallet viser til at innleie
fra bemanningsforetak er en gjennomregulert tilknytningsform i arbeidslivet,
der den innleide har et fast arbeidsforhold i bemanningsforetaket.
Arbeidsforholdet i bemanningsforetaket skal i henhold til loven
som hovedregel være løpende og tidsubegrenset, og den ansatte skal
være sikret forutsigbarhet for arbeid i form at et reelt stillingsomfang.
I Fafo-rapporten
2019:25 Bemanningsstrategier i små og mellomstore industribedrifter
i Hordaland, fant Fafo at bedrifter som ikke benyttet seg av innleie
fra bemanningsforetak, erfarte større arbeidspress blant egne ansatte,
med mer bruk av avvikende arbeidstid og overtid enn for sammenlignbare
bedrifter hvor det var aksept for innleie fra bemanningsforetak.
De fant også at både tillitsvalgte og bedriftsledere mente at innleie
gir bedriften fleksibilitet som reduserer sannsynligheten for permitteringer
og oppsigelser i perioder der det er færre oppdrag. Ved varig økning
av arbeidsoppdrag var økning av egen grunnbemanning å foretrekke
fremfor innleie. Dette bekrefter at faste, hele stillinger ikke
bare er hovedregelen i norsk arbeidsliv, men at næringsliv og bedriftsledere
ser på dette som et gode.
I høringsinnspillene
kommer det også tydelig frem at både en bransjespesifikk og geografisk
avgrensing kan være første skritt på veien til en omfattende ny
regulering. EL og IT Forbundet skriver i sitt høringssvar:
EL og IT Forbundet
vil samtidig påpeke at et forbudet mot innleie i bemanningsbyråer
som kun gjelder byggebransjen i Osloregionen, fort kan føre til
at problemene i denne bransjen flyttes til andre steder i Norge. Derfor
mener vi primært at forbudet må omfatte hele landet og flere bransjer.
Flertallet viser til at forslagsstillerne
henviser til en rapport fra 2017 der man kan lese at 85 pst. av
all innleie i Oslofjordområdet har foregått ulovlig. Rapporten er
dermed fra før innstramminger i innleiereglementet ble vedtatt.
Forslaget om å forby all innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen
i Oslofjordområdet er med andre ord lite treffsikkert og rammer
de seriøse aktørene i byggenæringen som er avhengig av innleie for
å ferdigstille eller få nye oppdrag. Ifølge Byggenæringens Landsforening
vil forslaget innebære meget uheldige og dels dramatiske konsekvenser
for bedriftene i byggenæringen.
Flertallet viser til at når
det gjelder kartlegging av omfanget av innleiet har Arbeids- og
sosialdepartementet over flere år gjennomført ulike forskningsprosjekter om
tilknytningsformene i arbeidslivet, inkludert forsøk på å fastslå
omfanget av innleie. Fafo har gjennomført et prosjekt med tall til
og med 2017, hvor den totale innleieandelen er estimert til å være
om lag 1,5–2 pst. av alle årsverk i norsk arbeidsliv, med betydelige
variasjoner mellom næringer. Når det gjelder bransjevis kartlegging,
finnes det tall fra enkelte bransjer og regioner. Institutt for
samfunnsforskning skal kartlegge utviklingen i bruken av ulike tilknytningsformer
i arbeidslivet. Her vil omfang og utvikling over tid i bruken av
blant annet innleie fra bemanningsforetak bli belyst gjennom analyse
av registerdata og utvalgsundersøkelser. Prosjektet vil pågå til
og med 2022 og gjennomføres i samarbeid med partene i arbeidslivet.
På oppdrag fra departementet har Fafo gjennomført en kartlegging
av hvordan bestemmelser om innleie og midlertidig ansettelse håndheves.
I tillegg har regjeringen satt ned et partssammensatt utvalg for
å gå gjennom utfordringer i endringer i bruken av tilknytningsformer
i arbeidslivet, herunder også innleie. Utvalget skal også gjennomgå
rammeverket for ulike tilknytningsformer for dem som utfører arbeid,
og for arbeidsgiveransvar og organisering av arbeid og virksomhet,
og vurdere om dette er tilstrekkelig tydelig, hensiktsmessig og
tilpasningsdyktig både for dagens og framtidens arbeidsliv. Utvalget
skal levere sin utredning i form av en NOU innen 1. juni 2021. Helheten
i dette arbeidet ivaretar langt på vei forslaget om å kartlegge
omfanget av innleie.
Flertallet viser til at det
er et uttalt mål fra regjeringen å bruke offentlige kontrakter for
å fremme innovasjon, bærekraft og seriøsitet i arbeidslivet, som
blant annet omtalt i Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp –
effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Anskaffelsesregelverket
gir i dag mulighet til å ekskludere useriøse leverandører eller
tilbud dersom det kan dokumenteres at leverandøren har begått alvorlige
eller gjentatte brudd på bestemmelser om miljø, arbeidsforhold eller
sosiale forhold som følger av nasjonale regler, EØS-regler, tariffavtaler
eller internasjonale avtaler, eller leverandøren for øvrig har begått
alvorlige feil som medfører tvil om dennes yrkesmessige integritet.
Flertallet viser til at innleiereguleringen
nylig har vært strammet inn, at partene i byggenæringen i fellesskap
har iverksatt flere viktige og målrettede tiltak gjennom blant annet
BNL og Fellesforbundets felles anbefalinger for godt innkjøp av
innleie i byggenæringen, at det allerede er ulike prosjekter for
kartlegging av innleie, og at anskaffelsesregelverket allerede i
dag gir adgang til å ekskludere useriøse aktører i offentlige tilbud og
anbud.
Flertallet avviser på denne
bakgrunn forslagene som er lagt frem.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at enkelte bransjer og sektorer i for stor grad er preget av
innleie.
Disse medlemmer merket seg
under høringen til representantforslaget at det var bred oppslutning
om forslag nr. 3. Det ble påpekt av flere av partene fra begge sider
i arbeidslivet at det er behov for en grundig undersøkelse av omfanget
av inn- og utleie i det norske arbeidsmarkedet. Det ble videre påpekt
fra arbeidsgiversiden at det ville vært mer gunstig for debatten
om innleie dersom man hadde omforente og oppdaterte tall.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge omfanget av innleie fordelt på bransjer
over hele landet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Disse medlemmer erfarer
at en del aktører omgår innstrammingene i innleieregelverket som
ble gjeldende fra 1. januar 2019, gjennom å benytte unntaksadgangen
§ 14-12 første ledd i arbeidsmiljøloven og begrunne dette med at
arbeidet er av midlertidig karakter. Dette er en klar omgåelse av
kravene som ligger i arbeidsmiljøloven ved bruk av innleie og intensjonen
bak endringen av arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd. Disse medlemmer mener
innleie, skal begrenses til kun å være tillatt ved rene vikariater,
mellom produksjonsbedrifter og etter avtale med tillitsvalgte i virksomheter
bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag som begrenser innleie etter § 14-12
første ledd til kun å dekke opp rene vikariater, jf. arbeidsmiljøloven
§ 14-9 andre ledd bokstav b.»
Disse medlemmer viser
til en rapport fra Elektromontørenes forening Oslo og Akershus,
Heismontørenes fagforening (EL og IT Forbundet), Rørleggernes Fagforening
avdeling 605, Tømrer og Byggfagforeningen avdeling 601 og Oslo Bygningsarbeiderforening
avdeling 603 (Fellesforbundet) høsten 2019. Tallene som kommer frem
i undersøkelsen, er skremmende og beskrivende for hvordan bruk av
bemanningsbyrå har erstattet tradisjonelle ansettelsesforhold i
enkelte bransjer og geografiske områder i Norge. Disse medlemmer mener man må
stoppe bruken av alternative arbeidsforhold hvis man skal bevare
hovedregelen i norsk arbeidsliv om faste ansettelser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på
bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med strakstiltak for
å forby all innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen i Oslofjordområdet
og andre pressområder og i bransjer hvor bruken av bemanningsforetak
er omfattende.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til NHO Service og Handels høringssvar, hvor de omtaler utfordringen
med bruk av underleverandører som gjemmer seg bak å være bemanningsforetak
for å omgå kravet til antall underleverandører. I forskrift om offentlige
anskaffelser (anskaffelsesforskriften) § 19-3 (1) går det klart
frem at:
«Oppdragsgiveren
skal stille krav om at leverandørene kan ha maksimalt to ledd i
leverandørkjeden under seg når leverandøren skal utføre bygge- og anleggsarbeider
eller renholdstjenester som er omfattet av CPV-kode 90910000 (rengjøring).»
Disse medlemmer mener det
er problematisk at bedrifter bruker bemanningsforetak for å unngå
kravet om maksimalt to underleverandører. Et viktig tiltak for å
sikre hele og faste ansettelser, trygghet i arbeidslivet og gjennomsiktighet
i leverandørleddet er at alle opptrer i henhold til lov og forskrift.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å motvirke
at bedrifter gjennom bruk av bemanningsforetak organiserer seg unna
kravet om maksimalt to underleverandører i offentlige kontrakter.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det
er problematisk at aktører med gjentatte brudd på innleieregelverket
fortsetter å operere som tilbydere. Ved flere anledninger har vi
sett brudd på allmenngjøringsloven, blant annet ble det ved utbyggingen
av det nye nasjonalmuseet påvist at innleide arbeidstakere hadde
en lønn på 99 kroner i timen, mens den allmenngjorte tariffen er
på 184,36 kroner. Disse
medlemmer mener at gjentatte brudd på innleieregelverket også
i etterkant av innstrammingen som ble gjort 1. januar 2019, viser
at det ikke er sterke nok sanksjonsmuligheter overfor bemanningsforetak
som bryter loven.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å ekskludere
aktører som gjentatte ganger har brutt innleieregelverket, fra fremtidige
offentlige kontrakter.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den
siste tids oppslag i Verdens Gang, hvor det er avdekket at personer
som er fratatt retten til å drive næringsvirksomhet for resten av
livet, har spilt sentrale roller i selskap som har levert på offentlige
kontrakter. Disse medlemmer synes
det er urovekkende at dette er mulig i en tid hvor vi har større
tilgang på informasjon enn noen gang før. Disse medlemmer er skuffet over
regjeringen, som ikke har gitt Arbeidstilsynet hjemmel til å føre
tilsyn med innleiereglene, men begrenset Arbeidstilsynets handlingsrom
gjennom kuttpolitikken som føres i den såkalte ABE-reformen. Regjeringen
har heller ikke fulgt opp Stortingets vedtak om å åpne konkursregisteret
slik at det blir enklere å avdekke om tilbyder har brutt arbeidsmiljøloven,
til tross for at dette ble vedtatt av Stortinget for over to år
siden. Disse medlemmer er
bekymret over at regjeringen har svekket fagforeningsfradraget og
fjernet adgangen til kollektiv søksmålsrett. Disse medlemmer mener at dette
forsterker problemene i arbeidslivet og at regjeringen har sviktet
i kampen for det organiserte arbeidslivet og mot utnytting av arbeidstakere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen har hatt forslag om å styrke håndhevingen
av innleiereglene på høring. Forslaget gir Arbeidstilsynet myndighet
til å føre tilsyn med at reglene om innleie og likebehandling overholdes,
og til å gi pålegg og reaksjoner ved brudd på reglene. Dette vil
styrke kontrollen med innleiereglene og sørge for en mer effektiv
etterlevelse av regelverket.
Flertallet viser til at det
er enighet om at leverandører som driver i strid med lover og regler,
ikke bør få levere til det offentlige, og at det offentlige selvsagt
skal underbygge et seriøst og anstendig arbeidsliv. Derfor finnes
det allerede flere bestemmelser som skal bidra til dette i regelverket
for offentlige anskaffelser, blant annet egne forskriftsbestemmelser
om lønns- og arbeidsvilkår og begrensninger i antall ledd for særlig
utsatte sektorer. Det er også flere avvisningsregler i anskaffelsesregelverket
ment for å ekskludere nettopp useriøse leverandører eller tilbud,
jf. anskaffelsesforskriften §§ 24-2 og 24-8, som gjør at en leverandør
kan avvises dersom det kan dokumenteres at leverandøren har begått
alvorlige eller gjentatte brudd på bestemmelser om arbeidsforhold,
tariffavtaler, EØS-regler eller sosiale forhold som følger av nasjonale
regler. Dermed skal muligheten for å ekskludere useriøse aktører
være ivaretatt, men eksisterende regelverk må følges opp.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil understreke at et velorganisert arbeidsliv
er en forutsetning for et trygt familieliv. Gjennom mange tiår har
politiske flertallsvedtak i Stortinget gitt et mer velorganisert
arbeidsliv i Norge sammenlignet med forholdene i sydeuropeiske land.
Senterpartiet har helt fra 1970-tallet arbeidet for faste ansettelser
og klare avgrensninger for bruk av midlertidige ansettelser. Gjennom
endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra år 2000 ble det imidlertid
tillatt å bruke vikarbyråer i norsk arbeidsliv, både ved midlertidige
oppdrag og ordinært arbeid. Det har blitt økt bruk av vikarbyråer
hvor de ansatte ikke har trygghet for arbeidsinntekt fordi stillingsandelen
ikke har vært definert. Senterpartiet har siden 2013 fremsatt en
rekke forslag for å styrke arbeidsmiljøloven som en vernelov, samt
fulgt opp LO-kongressens vedtak om at norske lover, forskrifter
og tariffavtaler skal være overordnet EØS-regler og EU-lovgivning
på arbeidslivsområdet. Bare gjennom nye og tydeligere lovregler
vil arbeidslivets parter og myndighetene gis redskaper som sammen
med en sterkere fagbevegelse, gjør at man kan nå målet om et velorganisert arbeidsliv.
Stortinget vedtok i juni 2018 endringer i arbeidsmiljøloven som
definerer at fast ansettelse er løpende og tidsubegrenset, og at
arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt
stillingsomfang. Videre slo Stortinget fast at vikarbyråer fortsatt ikke
skal kunne ansette arbeidsfolk midlertidig. Senterpartiet var sterkt
medvirkende til disse lovvedtakene og vil påse at regjeringen følger
opp vedtakene i praksis. Senterpartiet har flere ganger de siste
årene fremsatt lovforslag for å gi Arbeidstilsynet hjemmel til å
føre tilsyn med, og håndheve, innleie fra vikarbyråer. Det er på høy
tid at lovforslaget, som har vært på høring, oversendes Stortinget
for behandling, slik at Arbeidstilsynet endelig kan få nødvendig
hjemmel til å håndheve innleiebestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Dette medlem viser til at
Senterpartiet tar inn over seg det mest grunnleggende problemet
i norsk arbeidsliv, nemlig at vi i dag har ukontrollert arbeidsinnvandring
fra EØS-området utenfor Norden. Senterpartiet arbeider for kontrollert
arbeidsinnvandring til Norge.
Dette medlem viser til at
EØS-avtalen har blitt et økende problem for det velorganiserte norske
arbeidslivet etter østutvidelsen. Bransje etter bransje blir negativt
berørt av denne arbeidsinnvandringen. Lønns- og arbeidsforholdene
svekkes i bransjer med stor arbeidsinnvandring. Bevisstheten blant
arbeidsfolk om dette blir heldigvis stadig større. Siste landsmøte
i Fellesforbundet gjorde viktige innstrammingsvedtak.
Landet trenger en
mer offensiv arbeidslivspolitikk, fordi et velorganisert arbeidsliv
er forutsetningen for et trygt familieliv. De som kommer til Norge
for å jobbe, skal på forhånd legge frem en fast ansettelse på heltid
eller deltid hvor det fremgår hva som er lønns- og arbeidsforhold,
og dokumentere sikkerhet for hvor de skal bo. Senterpartiet er åpne
for bedre forslag for å kontrollere arbeidsinnvandringen slik at
både næringslivet får det de trenger av arbeidsfolk som ikke finnes
i Norge, og at viktig utenlandsk arbeidskraft ikke ødelegger den
norske modellen.
Dette medlem mener Stortinget
må styre arbeidslivspolitikken. På samme måten som vi har et varemarked
har vi et arbeidsmarked. Begge markeder må få sine rammevilkår fastlagt
av flertallsvedtak i Stortinget. Dette er en helhet som vi må ivareta
for å sikre både et sterkt næringsliv og trygge arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at handlingsplaner
mot sosial dumping hittil i stor grad har vært mislykket for å sikre
den norske arbeidslivsmodellen. Denne måten å utnytte handlingsrommet
i EØS-avtalen på har ikke fungert slik Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti mener det er behov for.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet arbeider for
faste, hele stillinger og for å hindre at innleide arbeidsfolk fra
bemanningsbyråer erstatter innleiebedriftens egne, fast tilsatte.
I dag er det mulig å leie inn arbeidsfolk fra bemanningsbyråer med
hjemmel i § 14-12 (2) under forutsetning av at virksomheten er bundet
av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett. Denne
hjemmelen blir etter Senterpartiets syn likevel misbrukt ved at
bemanningsbyråene brukes til å erstatte ordinære, faste stillinger.
Senterpartiet vil derfor oppheve denne paragrafen.
Dette medlem viser videre
til at Senterpartiet vil erstatte bemanningsbyråer med vikarbyråer
slik intensjonen var i forarbeidet til Blaalid-utvalget. Dette medlem mener
vikarbyråer skal kunne brukes med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 14-12
(1) til å dekke opp midlertidige stillinger som er vikariater etter
§ 14-9 (2) bokstav b. I dag er det mulig å bruke bemanningsforetak med
hjemmel i § 14-12 (2).
Dette betyr at vikarbyråer
med faste ansatte kan brukes til å dekke opp bedriftens vikariater
etter § 14-9 (2) bokstav b. Her er det viktig å presisere at dette
gjelder vikariater knyttet til bestemte ansatte som har eksempelvis
studiepermisjon, foreldrepermisjon eller ved sykefravær.
Bemanningsbyråene
må forbys og erstattes med vikarbyråer som har faste ansatte som
tilbys bedrifter som trenger folk for å dekke opp vikariater i henhold
til arbeidsmiljøloven. Dermed er vi tilbake til basis for begrunnelsen
som Blaalid-utvalget på 1990-tallet brukte for å oppheve arbeidsformidlingen
sitt arbeidsformidlingsmonopol.
Dette medlem vil understreke
at Senterpartiet legger til grunn at denne viktige endringen må
forberedes ved at bedriftene gis nødvendige rammebetingelser for
god lønnsomhet og et offentlig utdanningstilbud for sitt behov av
fagfolk som er bosatt i Norge. Her må vi få en bransjevis gjennomgang
som synliggjør behovet for endringer på en helhetlig måte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
ikke overrasket over påvist sosial dumping for innleide arbeidstakere,
ettersom Arbeidstilsynet hverken har lovhjemmel eller praksis for
å kontrollere at bedriftene har lovlig innleide arbeidstakere. I henhold
til allmenngjøringsloven fører Arbeidstilsynet tilsyn med at lønns-
og arbeidsvilkår som følger av vedtak om allmenngjøring, blir overholdt.
Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis tidligere forslag
til ny arbeidsmiljøloven § 18-6 (1) gir Arbeidstilsynet de nødvendige
lovhjemlene til å håndheve innleiebestemmelsene i arbeidsmiljøloven,
jf. også regjeringens tidligere refererte høringsforslag. Sanksjonsmulighetene
overfor bemanningsforetak som bryter dette lovverket, må forsterkes.
Disse medlemmer erkjenner
at det er regjeringens vilje å legge til rette for et mer useriøst
arbeidsliv. Regjeringen har heller ikke fulgt opp Stortingets vedtak om
å åpne konkursregisteret slik at det blir enklere å avdekke om tilbyder
har brutt arbeidsmiljøloven, til tross for at dette ble vedtatt
av Stortinget for over to år siden. Disse medlemmer vil påpeke
at samtidig som regjeringen har gjennomført det som er referert
over, har den svekket fagforeningsfradraget og fjernet adgangen til
kollektiv søksmålsrett. Disse medlemmer vil understreke
at dagens regjering ikke på noen måte er i front for å fremme et
organisert arbeidsliv som gir anstendige forhold for arbeidstakerne.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen har hatt på høring forslag om å gi Arbeidstilsynet
nødvendige lovhjemler til å føre tilsyn med at reglene om innleie og
likebehandling overholdes, og til å gi pålegg og reaksjoner ved
brudd på reglene. Forslaget er i tråd med forslagene i Representantforslag
57 L (2018–2019), i Innst. 355 L (2017–2018), jf. Prop. 73 L (2017–2018),
og Innst. 132 L (2017–2018), jf. Representantforslag 60 L (2017–2018)
og Representantforslag 94 L (2017–2018). Bakgrunnen var at Arbeidstilsynet
skulle sikres nødvendige lovhjemler fra samme tidspunkt som endringene
i arbeidsmiljøloven om innleie fra bemanningsbyrå tok til å gjelde.
Disse medlemmer viser til
at det er enighet om at leverandører som driver i strid med lover
og forskrifter, ikke skal kunne levere til det offentlige, og at
offentlige innkjøpere selvsagt skal stille krav i alle anbud som underbygger
et seriøst og anstendig arbeidsliv. Det finnes allerede flere bestemmelser
som skal bidra til dette i regelverket for offentlige anskaffelser,
blant annet egne forskriftsbestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår
og begrensninger i antall ledd for særlig utsatte sektorer.
Disse medlemmer viser til
at på områder med allmenngjorte tariffavtaler gjelder forskrift
om informasjons- og påseplikt og innsynsrett. Etter denne skal hovedleverandør
påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører
er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.
Bestiller har en tilsvarende påseplikt overfor sine leverandører
i tilfeller der det ikke benyttes underleverandører.
Det er også flere
avvisningsregler i anskaffelsesregelverket som skal ekskludere nettopp
useriøse leverandører eller tilbud, jf. anskaffelsesforskriften
§§ 24-2 og 24-8, som gjør at en leverandør kan avvises dersom det kan
dokumenteres at leverandøren har begått alvorlige eller gjentatte
brudd på bestemmelser om arbeidsforhold, tariffavtaler, EØS-regler
eller sosiale forhold som følger av nasjonale regler. Dermed er
det mulig å ekskludere useriøse aktører, men det forutsetter at
lov og forskrift følges opp.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag fremmet
i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag
91 S (2018–2019), jf. Innst. 267 S (2018–2019), om å innføre et
forbud mot bemanningsbransjen. Dette medlem mener det er
viktig å få de kommersielle bemanningsbyråene ut av arbeidslivet
og innføre forbud mot disse. Dette medlem mener arbeidsformidling
som offentlig oppgave må styrkes. Ved behov for vikar bør reglene
endres tilbake til før år 2000. På veien dit er det nødvendig å
starte med strakstiltak og forbud for særlig utsatte bransjer og
geografiske områder.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjøre de nødvendige regelendringer og legge frem
forslag om nødvendige bevilgninger for å styrke arbeidsformidling
som offentlig oppgave.»