Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til forslaget som gjelder forbud mot å utnevne stortingsrepresentanter til statssekretærer. Forslagsstillerne fremmer forslag om å utelukke at stortingsrepresentanter kan utnevnes til statssekretærer, i to alternativer. Alternativ 2 omfatter i tillegg til statssekretærer også politiske rådgivere ved statsrådets kontorer. Komiteen mener det er en prinsipiell utfordring at dagens ordning gir regjeringen mulighet til å påvirke personsammensetningen på Stortinget på en annen måte enn den velgernes dom tilsier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og uavhengig representant Ulf Leirstein viser til forslaget og den begrunnelse som er gitt for å utelukke at stortingsrepresentanter kan utnevnes som statssekretærer.

Dagens ordning medfører at regjeringen får direkte innflytelse på Stortingets sammensetning. Ordningen innebærer også et avvik fra den grunnlovfestede ordning at det er velgerne, og ikke den utøvende makt, som skal bestemme Stortingets sammensetning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Dokument 12:40 (2015–2016) – Grunnlovsforslag fra Per Olaf Lundteigen, Marit Arnstad og Kjersti Toppe om endring i § 14 (forbud mot å utnevne stortingsrepresentanter til statssekretærer) – alternativ 2 – bifalles.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at dagens ordning er god å holde fast ved, fordi den gir regjeringsapparatet en vid tilgang til flere av deres dyktige og kompetente politikere. En begrensning i rekrutteringsprosessen kan i noen tilfeller få utilsiktede virkninger som kan oppleves urimelig og lite ønskelig.

Disse medlemmer viser til at et identisk forslag ble fremmet i Dokument 12:1 og 12:1B (2011–2012), men at det ikke oppnådde tilstrekkelig grunnlovsmessig flertall ved Stortingets behandling. Stortingets flertall mente den gang at dagens ordning skulle videreføres, med pålegg om å utøve et politisk skjønn som tilsier en viss moderasjon i å rekruttere fra Stortinget.

Disse medlemmer mener det er viktig å holde fast ved prinsippet om at Stortinget skal ha en streng praksis når det gjelder å gi fritak for stortingsvervet. Disse medlemmer vil anbefale at dagens ordning videreføres, men forutsetter at det utøves et politisk skjønn som tilsier en viss moderasjon i å rekruttere fra Stortinget. Disse medlemmer anbefaler på denne bakgrunn at grunnlovsforslaget ikke bifalles.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i de senere år har stortingsrepresentanter flere ganger blitt beskikket som statssekretærer. Eksempler finnes fra regjeringer med ulik politisk farge.

Dette medlem viser til at den som tiltrer som statssekretær, må automatisk tre ut av Stortinget og kan først gjeninntre dersom han eller hun får avskjed i løpet av valgperioden. På begge punkter innebærer ordningen at en annen statsmakt (regjeringen) får direkte innflytelse på Stortingets sammensetning. Dermed blir den kontrollerte instans med på å bestemme hvordan kontrollinstansen skal settes sammen.

Dette medlem understreker at praksisen med at stortingsrepresentanter blir beskikket som statssekretærer innebærer et ikke uvesentlig avvik fra den grunnlovfestede og prinsipielt sett grunnleggende ordning at det er velgerne, og ikke den utøvende makt, som skal bestemme Stortingets sammensetning. Dette medlem ønsker derfor å endre denne praksisen og anbefaler at alternativ 2 i forslaget bifalles.