Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og uavhengig representant
Ulf Leirstein, viser til forslaget som gjelder forbud mot
å utnevne stortingsrepresentanter til statssekretærer. Forslagsstillerne
fremmer forslag om å utelukke at stortingsrepresentanter kan utnevnes
til statssekretærer, i to alternativer. Alternativ 2 omfatter i
tillegg til statssekretærer også politiske rådgivere ved statsrådets
kontorer. Komiteen mener det
er en prinsipiell utfordring at dagens ordning gir regjeringen mulighet
til å påvirke personsammensetningen på Stortinget på en annen måte
enn den velgernes dom tilsier.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og uavhengig representant Ulf Leirstein viser til forslaget
og den begrunnelse som er gitt for å utelukke at stortingsrepresentanter
kan utnevnes som statssekretærer.
Dagens ordning medfører
at regjeringen får direkte innflytelse på Stortingets sammensetning.
Ordningen innebærer også et avvik fra den grunnlovfestede ordning
at det er velgerne, og ikke den utøvende makt, som skal bestemme
Stortingets sammensetning.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Dokument 12:40 (2015–2016) – Grunnlovsforslag fra
Per Olaf Lundteigen, Marit Arnstad og Kjersti Toppe om endring i
§ 14 (forbud mot å utnevne stortingsrepresentanter til statssekretærer)
– alternativ 2 – bifalles.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at dagens ordning er god å holde fast ved,
fordi den gir regjeringsapparatet en vid tilgang til flere av deres
dyktige og kompetente politikere. En begrensning i rekrutteringsprosessen
kan i noen tilfeller få utilsiktede virkninger som kan oppleves
urimelig og lite ønskelig.
Disse medlemmer viser til at
et identisk forslag ble fremmet i Dokument 12:1 og 12:1B (2011–2012), men
at det ikke oppnådde tilstrekkelig grunnlovsmessig flertall ved
Stortingets behandling. Stortingets flertall mente den gang at dagens
ordning skulle videreføres, med pålegg om å utøve et politisk skjønn
som tilsier en viss moderasjon i å rekruttere fra Stortinget.
Disse medlemmer mener det er
viktig å holde fast ved prinsippet om at Stortinget skal ha en streng praksis
når det gjelder å gi fritak for stortingsvervet. Disse medlemmer vil anbefale
at dagens ordning videreføres, men forutsetter at det utøves et
politisk skjønn som tilsier en viss moderasjon i å rekruttere fra Stortinget. Disse medlemmer anbefaler
på denne bakgrunn at grunnlovsforslaget ikke bifalles.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at i de senere år har stortingsrepresentanter
flere ganger blitt beskikket som statssekretærer. Eksempler finnes
fra regjeringer med ulik politisk farge.
Dette medlem viser til at den
som tiltrer som statssekretær, må automatisk tre ut av Stortinget
og kan først gjeninntre dersom han eller hun får avskjed i løpet av
valgperioden. På begge punkter innebærer ordningen at en annen statsmakt
(regjeringen) får direkte innflytelse på Stortingets sammensetning.
Dermed blir den kontrollerte instans med på å bestemme hvordan kontrollinstansen
skal settes sammen.
Dette medlem understreker at
praksisen med at stortingsrepresentanter blir beskikket som statssekretærer
innebærer et ikke uvesentlig avvik fra den grunnlovfestede og prinsipielt
sett grunnleggende ordning at det er velgerne, og ikke den utøvende
makt, som skal bestemme Stortingets sammensetning. Dette medlem ønsker derfor
å endre denne praksisen og anbefaler at alternativ 2 i forslaget
bifalles.