Søk

Vedlegg - Brev fra Barne- og familiedepartementet v/statsråd Kjell Ingolf Ropstad til familie- og kulturkomiteen, datert 18. september 2019

Vedlegg
Dok 8:168 Representantforslag 168 S 2018-2019 - Styrket krisesentertilbud for voldsutsatte

Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen, Marian Hussein og Sheida Sangtarash om et styrket krisesentertilbud til voldsutsatte. Familie- og kulturkomiteen ber om departementets vurdering av forslagene som følger under.

1. Stortinget ber regjeringen senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2021 foreslå 80 pst. statlig finansiering av krisesentertilbudet gjennom øremerkede midler.

Daværende regjering valgte i 2010 å gi kommunene ansvar for krisesentertilbudet. Utgangspunktet var at kommunene er nærmest til å finne det best tilpassede tilbudet for brukerne. Fra å være tilskuddsbasert, ble finansieringen av krisesentertilbudet en del av kommunenes rammetilskudd. Dette gir kommunene anledning til å organisere tilbudet slik de selv mener er best ut fra de lokale forholdene. Fylkesmannen fører tilsyn for å sikre at kommunene oppfyller sine plikter etter loven. Regjeringen har ikke planer om å endre finanseringen av krisesentertilbudet i tråd med forslaget.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre paragraf 2 i krisesenterloven for å innføre krav om tilstrekkelig nærhet til nærmeste krisesentertilbud, slik at geografisk dekning er i tråd med at krisesentertilbudet skal være et lavterskeltilbud, og regulere dette nærmere i forskrift.

Krisesenterstatistikken for 2018 viser at de fleste krisesentertilbudene betjener flere kommuner og dekker store geografiske områder. Den lengste reiseavstanden til det enkelte krisesentertilbud, varierte fra 15 km til 380 km. De fleste sentrene (24) oppga at lengste reiseavstand var mellom 51 km og 150 km. 13 sentre oppga lengre reiseavstand enn dette (over 150 km). 9 sentre svarte at lengste reiseavstand var mellom 15 og 50 km. Fordelingen er omtrent tilsvarende som i 2017.

En fordel med dagens ordning der kommunene er ansvarlig for krisesentrene er at de kan sørge for et krisesentertilbud der de ønsker det.

Regjeringen skal evaluere ordningen med overføring av ansvaret for krisesentrene til kommunene og vurdere tiltak som sikrer et godt krisesentertilbud. Bufdir har fått i oppdrag å utvikle et kunnskapsgrunnlag om kommunenes krisesentertilbud og utfordringer ved dagens ordning. Når dette foreligger vil regjeringen vurdere behov for å endre loven eller iverksette andre tiltak.

3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre paragraf 2 i krisesenterloven for å innføre krav om heldøgnbemanning.

I lovens forarbeid, presiserer departementet at brukerne skal kunne motta støtte, veiledning og oppfølging. Krisesentrene skal også være til for personer som har behov for fysisk sikkerhet i en akutt og midlertidig fase. Departementet påpeker deretter at akutt behov for et sikkert botilbud kan oppstå når som helst på døgnet. Forarbeidet fastslår også at det er opp til kommunene å vurdere hvordan tilbudet skal utvikles, men at krisesentertilbudet skal organiseres på en hensiktsmessig måte, basert på de behovene de voldsutsatte har.

Departementenes tidligere tolkning av loven og forarbeidet er at kommunene skal kunne organisere bemanningen slik de finner det hensiktsmessig og forsvarlig, innenfor kravet til et heldøgns tilbud. Departementet har anbefalt at krisesentrene er døgnbemannet når det er beboere tilstede, både av hensyn til sikkerhet og for å sikre et godt og helhetlig tilbud til personer i en svært sårbar situasjon. Dersom det, i perioder, ikke er beboere i krisesenteret, bør kommunen selv kunne vurdere om bakvaktordninger er tilstrekkelig.

4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en generell forskriftshjemmel i krisesenterloven og forskriftsfeste en kvalitetsnorm for å regulere nærmere
  1. gjennomføring av kravet til fysisk adskilthet

  2. krav til kompetanse, herunder barnefaglig kompetanse

  3. at lengden på oppholdet ved krisesentrene må tilpasses den tiden det tar å gi den voldsutsatte støtte og nødvendig hjelp for reetablering

  4. innholdet i oppfølgingen i reetableringsfasen.

Jeg viser til omtale av evaluering av ordningen med overføring av ansvaret for krisesentrene til kommunene under punkt 2. Når den foreligger vil regjeringen vurdere behov for endringer i loven, herunder behovet for forskriftshjemler.

5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av krisesentertilbudet til menn og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.

Jeg viser til omtale av evalueringen av ordningen med overføringen av ansvaret for krisesentrene til kommunene under punkt 2. Bufdirs kunnskapsgrunnlag omfatter vurderinger av tilbudet til menn. Det vil være naturlig å informere Stortinget om de viktigste funnene i evalueringen.

6. Stortinget ber regjeringen særlig se til at krisesentertilbudet for den samiske urbefolkningen bedres, og orientere Stortinget på egnet vis.

Det er siden 2016 bevilget 3 millioner kroner årlig til Barne- ungdoms- og familiedirektoratet for å gjennomføre et pilotprosjekt med mål om å styrke tilbudet til sårbare grupper. I 2019 har direktoratet inngått et samarbeid med Alta krisesenter for å utvikle et tilrettelagt tilbud til den samiske befolkningen. I forbindelse med nedleggelsen av det samisk krise- og incestsenter i Karasjok, har også Bufdir tett kontakt med kommunen for å styrke krisesentertilbudet i Indre Finnmark.

Videre koordinerer Justis- og beredskapsdepartementet arbeidet med en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner med en egen del om vold og overgrep i samiske områder. Utfordringer med krisesentertilbudet i Indre Finnmark vil bli drøftet i handlingsplanen.