Dok 8:168 Representantforslag
168 S 2018-2019 - Styrket krisesentertilbud for voldsutsatte
Jeg viser til forslag
fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen,
Marian Hussein og Sheida Sangtarash om et styrket krisesentertilbud
til voldsutsatte. Familie- og kulturkomiteen ber om departementets
vurdering av forslagene som følger under.
1. Stortinget ber regjeringen
senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2021 foreslå 80
pst. statlig finansiering av krisesentertilbudet gjennom øremerkede
midler.
Daværende regjering
valgte i 2010 å gi kommunene ansvar for krisesentertilbudet. Utgangspunktet
var at kommunene er nærmest til å finne det best tilpassede tilbudet
for brukerne. Fra å være tilskuddsbasert, ble finansieringen av
krisesentertilbudet en del av kommunenes rammetilskudd. Dette gir
kommunene anledning til å organisere tilbudet slik de selv mener
er best ut fra de lokale forholdene. Fylkesmannen fører tilsyn for
å sikre at kommunene oppfyller sine plikter etter loven. Regjeringen
har ikke planer om å endre finanseringen av krisesentertilbudet
i tråd med forslaget.
2. Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å endre paragraf 2 i krisesenterloven for å innføre
krav om tilstrekkelig nærhet til nærmeste krisesentertilbud, slik at
geografisk dekning er i tråd med at krisesentertilbudet skal være
et lavterskeltilbud, og regulere dette nærmere i forskrift.
Krisesenterstatistikken
for 2018 viser at de fleste krisesentertilbudene betjener flere
kommuner og dekker store geografiske områder. Den lengste reiseavstanden
til det enkelte krisesentertilbud, varierte fra 15 km til 380 km.
De fleste sentrene (24) oppga at lengste reiseavstand var mellom
51 km og 150 km. 13 sentre oppga lengre reiseavstand enn dette (over
150 km). 9 sentre svarte at lengste reiseavstand var mellom 15 og
50 km. Fordelingen er omtrent tilsvarende som i 2017.
En fordel med dagens
ordning der kommunene er ansvarlig for krisesentrene er at de kan
sørge for et krisesentertilbud der de ønsker det.
Regjeringen skal
evaluere ordningen med overføring av ansvaret for krisesentrene
til kommunene og vurdere tiltak som sikrer et godt krisesentertilbud.
Bufdir har fått i oppdrag å utvikle et kunnskapsgrunnlag om kommunenes
krisesentertilbud og utfordringer ved dagens ordning. Når dette
foreligger vil regjeringen vurdere behov for å endre loven eller
iverksette andre tiltak.
3. Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å endre paragraf 2 i krisesenterloven for å innføre
krav om heldøgnbemanning.
I lovens forarbeid,
presiserer departementet at brukerne skal kunne motta støtte, veiledning
og oppfølging. Krisesentrene skal også være til for personer som har
behov for fysisk sikkerhet i en akutt og midlertidig fase. Departementet
påpeker deretter at akutt behov for et sikkert botilbud kan oppstå
når som helst på døgnet. Forarbeidet fastslår også at det er opp
til kommunene å vurdere hvordan tilbudet skal utvikles, men at krisesentertilbudet
skal organiseres på en hensiktsmessig måte, basert på de behovene
de voldsutsatte har.
Departementenes
tidligere tolkning av loven og forarbeidet er at kommunene skal
kunne organisere bemanningen slik de finner det hensiktsmessig og
forsvarlig, innenfor kravet til et heldøgns tilbud. Departementet
har anbefalt at krisesentrene er døgnbemannet når det er beboere
tilstede, både av hensyn til sikkerhet og for å sikre et godt og
helhetlig tilbud til personer i en svært sårbar situasjon. Dersom
det, i perioder, ikke er beboere i krisesenteret, bør kommunen selv
kunne vurdere om bakvaktordninger er tilstrekkelig.
4. Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å innføre en generell forskriftshjemmel i krisesenterloven og
forskriftsfeste en kvalitetsnorm for å regulere nærmere
-
gjennomføring av
kravet til fysisk adskilthet
-
krav til kompetanse,
herunder barnefaglig kompetanse
-
at lengden på oppholdet
ved krisesentrene må tilpasses den tiden det tar å gi den voldsutsatte
støtte og nødvendig hjelp for reetablering
-
innholdet i oppfølgingen
i reetableringsfasen.
Jeg viser
til omtale av evaluering av ordningen med overføring av ansvaret
for krisesentrene til kommunene under punkt 2. Når den foreligger
vil regjeringen vurdere behov for endringer i loven, herunder behovet
for forskriftshjemler.
5. Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en evaluering av krisesentertilbudet til menn og komme
tilbake til Stortinget på egnet vis.
Jeg viser til omtale
av evalueringen av ordningen med overføringen av ansvaret for krisesentrene
til kommunene under punkt 2. Bufdirs kunnskapsgrunnlag omfatter
vurderinger av tilbudet til menn. Det vil være naturlig å informere
Stortinget om de viktigste funnene i evalueringen.
6. Stortinget ber regjeringen
særlig se til at krisesentertilbudet for den samiske urbefolkningen bedres,
og orientere Stortinget på egnet vis.
Det er siden 2016
bevilget 3 millioner kroner årlig til Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
for å gjennomføre et pilotprosjekt med mål om å styrke tilbudet til
sårbare grupper. I 2019 har direktoratet inngått et samarbeid med
Alta krisesenter for å utvikle et tilrettelagt tilbud til den samiske
befolkningen. I forbindelse med nedleggelsen av det samisk krise-
og incestsenter i Karasjok, har også Bufdir tett kontakt med kommunen for
å styrke krisesentertilbudet i Indre Finnmark.
Videre koordinerer
Justis- og beredskapsdepartementet arbeidet med en ny handlingsplan
mot vold i nære relasjoner med en egen del om vold og overgrep i samiske
områder. Utfordringer med krisesentertilbudet i Indre Finnmark vil
bli drøftet i handlingsplanen.