1.4 Departementets oppfølging
Statsråden gir uttrykk
for at rapporten retter søkelyset mot viktige sider av norsk bistandsforvaltning
og gir nyttige innspill til læring og forbedring. Statsråden er glad
for at det påpekes at bistandsforvaltningen er på rett vei på sentrale
områder, og vil følge tett opp utestående utfordringer. Det vil
spesielt bli tatt grep for å forbedre rapporteringen om resultater
for barn med nedsatt funksjonsevne.
Statsråden finner
det positivt at forberedelsen av bistandstiltak synes å ha blitt
styrket de siste årene. Statsråden merker seg og vil følge opp rapportens
funn om at beslutningene som ligger til grunn for støtten til Unicef, i
større grad burde vært samlet i et beslutningsdokument. Statsråden
viser likevel til at departementet gjennom sin deltakelse i Unicefs
styre legger ned mye arbeid i utvikling av Unicefs strategier, budsjetter,
rapporter og evalueringer.
Statsråden tar til
etterretning rapportens funn om at bistandsforvaltningen legger
for lite vekt på resultatrapporteringen ved videreføring av avtaler.
Statsråden mener imidlertid at dette ikke var tilfelle for avtalen mellom
Norad og en sivilsamfunnsorganisasjon som Riksrevisjonen viser til
i sine merknader. Statsråden understreker at den aktuelle sivilsamfunnsorganisasjonen er
en solid partner som oppnår gode resultater, noe som lå til grunn
for videreføringen og økningen av støtten til organisasjonen.
Statsråden konstaterer
at Riksrevisjonen har funnet enkelte feil i tall som har blitt rapportert
til Stortinget, og at deler av rapporteringen om utdanningsbistanden er
unyansert. Statsråden tar funnet på stort alvor og vil sørge for
at rapporteringen framover blir bedre. Regjeringens omlegging av
budsjettstrukturen er et ledd i å legge til rette for bedre rapportering
til Stortinget.
Statsråden understreker
at det er flere komplekse problemstillinger knyttet til administrasjonskostnader, og
vil se nærmere på eventuell synliggjøring av slike kostnader hos
tilskuddsmottakerne. Statsråden framhever at nivået på administrasjonskostnadene
ikke nødvendigvis reflekterer hvor effektiv bistanden er. Administrasjonskostnader
for de mest sårbare gruppene i konfliktområder vil eksempelvis være
høyere grunnet sikkerhetssituasjonen. Statsråden framhever at det
vil være uheldig hvis diskusjonen om administrative kostnader løsrives
fra konteksten prosjektene gjennomføres i, hvem som er partnere
og hva som er formålet med prosjektene.
Statsråden merker
seg at departementet nok i for liten grad har publisert informasjon
om norsk bistand og har til hensikt å gjøre tilgangen til slik informasjon
lettere tilgjengelig.
Statsråden er enig
i konklusjonen om at det er mye å lære av Storbritannias departement
for internasjonal utvikling (DFID). En slik diskusjon må forankres
i en forståelse for ulike forutsetninger hos DFID og bistandsforvaltningen
i Norge.
Statsråden skisserer
flere tiltak for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger. Departementet
er allerede i gang med å styrke veiledningen til saksbehandlere
og ledere i hvordan kvalitetssikre resultatinformasjon fra de som
mottar tilskudd. Det vil også bli vurdert ytterligere tiltak for
å øke kontrollen av data som kommer inn, som stikkprøver for å redusere
risikoen for feilinformasjon. Etableringen av en ny resultatportal
skal gi alle som ønsker det, innsikt i prosjekter og grad av måloppnåelse.
I tillegg vil videreutviklingen av tilskuddsportalen, som samler
informasjon om alle tiltak, muliggjøre systematisk læring på tvers
av prosjektene. Det vurderes å starte en prøveordning med REACH
og GPE for å teste ut årlige gjennomganger av multilaterale fond
og programmer som et ledd i å lære fra DFID. Departementet vil dessuten
vurdere å benytte tilskuddsportalen for å synliggjøre administrasjonskostnader
i større grad.
For å bedre rapporteringen
om barn med nedsatt funksjonsevne er det blant annet nylig lagt
til rette for tydelig å kunne markere tilskuddsavtaler som har barn med
nedsatt funksjonsevne som en sentral del av målene for avtalen i
departementets interne forvaltningsverktøy. Statsråden viser også
til flere andre initiativ, deriblant at Norge har vært med på å
opprette et nytt flergiverfond som skal styrke innhenting av data
om barn med funksjonsnedsettelser i de fattigste landene.
Statsråden viser
til at endringene i budsjettproposisjonen for 2019 har lagt grunnlaget
for en mer konsentrert og helhetlig omtale av resultater for utdanningsbistanden.
Selv om rapporteringen vil baseres på et utvalg, vil departementet
etterstrebe at rapporteringen blir mer balansert. Statsråden vil
også legge vekt på at kilder til tall og statistikk oppgis.