Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til at bistand til utdanning har vært et høyt prioritert område for norsk utviklingspolitikk de siste årene. I 2017 ble det avsatt ca. 3,6 mrd. kroner til dette formålet. Riksrevisjonens undersøkelse av Utenriksdepartementets og Norads arbeid med å sikre pålitelig og relevant resultatinformasjon er et viktig grunnlag for å vurdere om bevilgede midler bidrar til ønskede resultater.

Komiteen deler Riksrevisjonens oppfatning av at pålitelig og relevant informasjon om resultatene er avgjørende for at mål og resultatkrav skal kunne innfris. Komiteen vil videre understreke regjeringens plikt til å gi Stortinget fyllestgjørende informasjon om resultatene av norsk bistand. Det gjelder både innsikt i administrative kostnader og hva bistandsmidlene faktisk går til. Komiteen minner også om Stortingets vedtatte prioritering av utdanning til barn med nedsatt funksjonsevne og forventning om særlig fokus og oppfølging for denne gruppen.

Komiteen har imidlertid merket seg at Riksrevisjonens hovedfunn viser at bistandsforvaltningen ikke gjør tilstrekkelig for å sikre pålitelig og relevant resultatinformasjon på utdanningsområdet.

Komiteen mener det er kritikkverdig at Riksrevisjonen finner at rapporteringen av resultater av norsk bistand til utdanning er unyansert, upålitelig og inneholder flere eksempler på misvisende informasjon. Det er for eksempel oppgitt feil både i antall innskrevne barn på skole og feil antall barn i Nepal som ikke går på skole. Det er også i et tilfelle rapportert om at barn med nedsatt funksjonsevne har fått tilgang på skole, mens undersøkelsen viser at dette var feil og at prosjektet ikke hadde barn med nedsatt funksjonsevne som målgruppe.

Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen kritiserer at det i mange tilfeller bare er de positive resultatene som fremheves, mens dårlige resultater med lav måloppnåelse sjelden nevnes. Komiteen viser til regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget, jf. Grunnloven § 82 om at regjeringen skal meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av de saker den fremlegger. Komiteen forutsetter at regjeringen sørger for en mer balansert rapportering om både gode og dårlige resultater, og at dette blir gjennomført for rapportering for 2019 og i fremtidige budsjettproposisjoner.

Komiteen viser videre til at utdanning for barn med nedsatt funksjonsevne har vært et særlig sterkt prioritert område fra Stortingets side, jf. Innst. 125 S (2014–2015) til Meld. St. 25 (2013–2014), men at dette bare i liten grad er fulgt opp i praksis.

For eksempel er det ifølge Riksrevisjonen bare 4 av 21 gjennomgåtte prosjekter som har brukt støtte til barn med funksjonshemning som begrunnelse, rapportert på antall barn som faktisk får skolegang. Resultatrammeverkene til de øvrige prosjektene som har barn med funksjonsnedsettelse som en sentral målgruppe, har dessuten ikke indikatorer som gjør det mulig å vite om innsatsen faktisk bidrar til et bedre utdanningstilbud.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk av at prioriteringen av barn med nedsatt funksjonsevne ikke gjenspeiles i gjennomføringen av prosjektene og i rapporteringen, og forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen redegjørelse om status i dette arbeidet.

Komiteen viser også til Riksrevisjonens kritikk av manglende oppfølging og resultatrapportering for bruken av 110 mill. kroner i REACH-fondet (Results in Education for all Children) og annen virksomhet i regi av internasjonale organisasjoner, og forutsetter at regjeringen sørger for solide resultatrammeverk før nye avtaler inngås.

Komiteen har videre merket seg at Norge scorer lavt på den internasjonale åpenhetsindeksen for bistand, og forutsetter at regjeringen iverksetter nødvendige tiltak for å endre rutinene.

Komiteen støtter for øvrig Riksrevisjonens anbefalinger og forutsetter at regjeringen:

• sørger for at bistandsforvaltningen følger opp og etterprøver rapporteringen i prosjektenes gjennomføringsfase og benytter kunnskapen til å fatte nye beslutninger

• legger opp til at bistandsforvaltningen systematisk lærer av prosjekter og andre aktører som oppnår gode resultater og har god resultatinformasjon

• sørger for at det finnes resultatinformasjon om barn med nedsatt funksjonsevne, i tråd med Stortingets ønske om mer presis rapportering for denne gruppen

• legger opp til en mer balansert rapportering av resultater fra norsk bistand, med informasjon om både gode og dårlige resultater

• gjør mer informasjon om resultater fra prosjektene tilgjengelig for offentligheten og synliggjør administrasjonskostnader hos tilskuddsmottakerne.