Materielle endringer i adgangen
til å tilbakekalle statsborgerskap
Komiteen støtter endringene
i statsborgerloven § 26 som presiserer at barns statsborgerskap
som hovedregel ikke skal kunne tilbakekalles på grunn av feil begått
av foreldre eller besteforeldre.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil understreke viktigheten av å ivareta
barns beste, og at barns statsborgerskap som hovedregel ikke skal kunne
tilbakekalles på grunn av feil begått av foreldre eller besteforeldre.
Dette må også gjelde i tilfeller hvor foreldre eller besteforeldre
har gjort feil som påvirker barn som siden er blitt voksne.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter
regjeringens forslag der barns statsborgerskap som hovedregel ikke
skal kunne tilbakekalles på grunn av feil begått av foreldre eller
besteforeldre, men der man går bort fra forslaget i høringsnotatet
om at skjæringstidspunktet for adgangen til tilbakekall skal være
tre års botid.
Disse medlemmer støtter at
det i stedet bør gjelde et unntak fra hovedregelen, som åpner for
tilbakekall der den det gjelder etter en konkret helhetsvurdering
ikke anses å ha sterk tilknytning til riket.
Flere momenter vil
være relevante i vurderingen, som botid, språk, skolegang, alder,
arbeid, deltakelse i fritidsaktiviteter, langvarig opphold utenfor
riket, tilknytning til opprinnelseslandet m.m. I sakene om tilbakekall
av statsborgerskap skal barnets tilknytning vurderes konkret, og
det skal ses hen til praksis i saker om lengeværende barn.
Barnets beste skal
være et grunnleggende hensyn. Det betyr at utlendingsforvaltningen
etter en konkret helhetsvurdering vil kunne komme til at også barn
med kortere botid enn fire og et halvt års botid og ett års skolegang
vil kunne anses å ha sterk tilknytning til Norge. Det vises til
forarbeidene der det fremkommer at søsken som utgangspunkt bør behandles
likt.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår
at det åpnes opp for unntak fra hovedregelen der barn har begrenset tilknytning
til Norge. I høringsrunden ble det foreslått at det skulle være
et vilkår for denne unntaksbestemmelsen at barnet har mindre enn
tre års botid i Norge. Det nye forslaget går ut på at barnet etter
en konkret vurdering ikke anses å ha sterk tilknytning til riket.
Til denne tilknytningsvurderingen skal det legges vekt på flere
hensyn, tilsvarende de hensyn som skal tillegges vekt i saker etter
utlendingsforskriften § 8-5, jf. utlendingsloven § 38 om vurderingen
av sterke menneskelige hensyn og vekten av barns tilknytning til
riket. Praksis etter denne vurderingen i dag når det gjelder botid
er at barn har tilknytning i form av mer enn fire og et halvt års
botid og ett års skolegang, i tillegg til en del andre momenter. Dette medlem mener
dette er en for streng botidsvurdering, og mener utgangspunktet
i tilknytningsvurderingen, sammen med de andre momentene som regjeringen
foreslår, bør være tre års botid. Dette medlem viser til at
regjeringen presiserer at søsken som utgangspunkt bør behandles
likt. Dette medlem understreker
betydningen av dette, slik at en ikke risikerer at søsken behandles
ulikt på dette punkt.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i saker om tilbakekall av statsborgerskap sikre
at det i tilknytningsvurderingen for barn skal tas utgangspunkt
i at tre års botid er tilstrekkelig.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i saker om tilbakekall av statsborgerskap presisere
i lovtekst at søsken skal som utgangspunkt behandles likt.»
Komiteen støtter
lovfesting av forholdsmessighetsvurdering i saker om tilbakekall
av statsborgerskap.
Komiteen registrerer
fra forarbeidene at det etter etablert praksis skal svært mye til
for at tilbakekall av norsk statsborgerskap anses å være uforholdsmessig i
saker der statsborgerskapet er bygget på uriktige opplysninger.
Komiteen viser til at forholdsmessigvurderingen skal
skje innenfor rammene av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, samt
barnets beste.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at temaet for forholdsmessighetsvurderingen skal være om konsekvensene
av tilbakekall er forholdsmessige sett hen til statsborgerens tilknytning
til Norge på den ene siden og forholdets alvor på den andre siden. Det
må være et rimelig forhold mellom inngrepet og den byrde som personen
eller vedkommende nærmeste familie påføres ved å tape statsborgerskapet.
Vesentligheten av
de uriktige opplysningene vil påvirke vurderingen av om et tilbakekall
er forholdsmessig. Dersom det er gitt grovt uriktige opplysninger,
for eksempel om nasjonalitet, skal det mer til for å vurdere om
et tilbakekall er uforholdsmessig, enn om det er gitt mindre alvorlige
uriktige opplysninger.
Disse medlemmer viser til
at departementet i proposisjonen understreker at dersom de uriktige
eller ufullstendige opplysningene ikke var av avgjørende betydning
for vurderingen av om vilkårene for førstegangs oppholdstillatelse
var oppfylt, så skal opplysningene ikke anses å ha hatt vesentlig
betydning for vedtaket. I slike tilfeller skal tilbakekallsadgangen
ikke benyttes.
Disse medlemmer viser til
at det i proposisjonen fremkommer at det i utgangspunktet skal svært mye
til før et vedtak om tilbakekall av statsborgerskap kan anses uforholdsmessig
i saker hvor en person bevisst og aktivt benytter seg av mer enn
én identitet. Det samme vil gjelde saker der vedkommende har begått
alvorlig kriminalitet i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets
vedtak 542 ved behandling av Dokument 8:42 S (2017–2018) hvor Stortinget
ba regjeringen utrede og fremme eventuelle forslag om endring av
utlendingsloven som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å supplere
bruk av utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer
når særlige forhold tilsier det, som hensynet til barns beste. Disse medlemmer mener
alternative reaksjonsformer burde vurderes for å kunne foreta avgjørelser
i saker som omhandler brudd på utlendingsloven hvor barn er involvert.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti understreker at regjeringen
i proposisjonen skriver at tema for forholdsmessighetsvurderingen
skal være om konsekvensene av tilbakekall er forholdsmessige, sett
hen til statsborgerens tilknytning til Norge på den ene siden og
forholdes alvor på den andre siden.
Dette medlem viser til at
den nye forholdsmessighetsvurderingen foreslått i proposisjonen
er en oppmykning sett i forhold til etablert praksis om at det skal svært
mye til for at tilbakekall av norsk statsborgerskap anses å være
uforholdsmessig i saker der statsborgerskapet er bygget på uriktige
opplysninger og viser til departementets vurderinger i proposisjonen
punkt 8.2.3. Regjeringen skriver her at:
«Ved vurderingen
skal det blant annet legges vekt på følgende:
hvor vesentlige
de uriktige opplysningene har vært for innvilgelsen av søknaden
om statsborgerskap
-
botid, men slik
at lang botid ikke alene er tilstrekkelig til å forhindre tilbakekall
-
hvor lang tid som
har gått siden statsborgerskapet ble innvilget
-
graden av integrering
-
om vedkommende aktivt
har benyttet ulike identiteter
-
om vedkommende har
begått alvorlig kriminalitet
-
langvarig statsløshet
som følge av at det norske statsborgerskapet tilbakekalles
Departementet
presiserer at listen med momenter ovenfor ikke er uttømmende. Det
må foretas en avveining av alle relevante hensyn med utgangspunkt
i forholdets alvor og personens tilknytning til riket. Forholdsmessighetsvurderingen
må skje innenfor rammene av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8,
og barnets beste vil være et grunnleggende hensyn. Vurderingen er
et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene.
Vesentligheten av
de uriktige opplysningene vil påvirke vurderingen av om et tilbakekall
er forholdsmessig. Dersom det er gitt grovt uriktige opplysninger, for
eksempel om nasjonalitet, skal det mer til for å vurdere at et tilbakekall
er uforholdsmessig, enn om det er gitt mindre alvorlige uriktige
opplysninger. Departementet understreker at dersom de uriktige eller
ufullstendige opplysningene ikke var av avgjørende betydning for
vurderingen av om vilkårene for første gangs oppholdstillatelse
var oppfylt, så skal opplysningene ikke anses å ha hatt vesentlig
betydning for vedtaket. I slike tilfeller skal tilbakekallsadgangen
ikke benyttes, jf. merknaden til ny § 26 annet ledd.»
Dette medlem understreker
at regjeringen sier i forslaget at «betydningen av botid i Norge
og tiden som har gått siden innvilgelsen av statsborgerskapet, må
vurderes konkret i hver enkelt sak». Dette betyr at også oppholdstid
opparbeidet på uriktig grunnlag vil tillegges vekt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti oppfatter
at oppholdstid i disse sakene som hovedregel vil være opparbeidet
på uriktig grunnlag. Disse
medlemmer mener således at oppholdstid, herunder oppholdstid
som er opparbeidet på uriktig grunnlag, skal tillegges vekt, men
ikke slik at lang oppholdstid alene er tilstrekkelig til å forhindre
tilbakekall.