Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Sigrid Simensen Ilsøy, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, fra Venstre, Terje Breivik, og fra
Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til at tjenesteyting
utgjør en stor del av norsk arbeidsliv, og tjenester og løpende
oppgaver blir ofte anbudsutsatt. Komiteen viser til at i privat
sektor er renhold, vaktmestertjenester og veivedlikehold noen av
de oppgavene som ofte settes ut på anbud og møter konkurranse.
Komiteen viser videre til at
oppgaver som utføres av arbeidstakere som jobber i tjenesteytende
bransjer, ikke nødvendigvis oppfyller vilkårene for virksomhetsoverdragelse.
Dersom vilkårene for virksomhetsoverdragelse etter kapittel 16 i
arbeidsmiljøloven ikke er oppfylt, eller virksomhetsoverdragelse
ikke er avtalt, kan ikke arbeidstakerne kreve å beholde jobben når
arbeidet blir satt ut til andre.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at både offentlige og private virksomheter skal ha muligheten
til å organisere seg slik de mener er best for å levere sine kjerneoppgaver. Det
betyr mulighet til å kjøpe inn tjenester de enten ikke har kapasitet
til å drive selv, eller ikke er en del av tjenestene de selv skal
levere. Flertallet viser
til at å be om tilbud fra flere leverandører for å sammenligne pris
og kvalitet, er en legitim måte å sørge for at virksomheten får
best mulig tjenester til best mulig pris. Flertallet fremhever at anbud
utformes basert på et konkurransegrunnlag som stiller krav til tilbyderne
på både kvalitet og innhold. Flertallet viser videre til
at anbud i seg selv ikke fører til dårligere lønns- og arbeidsvilkår,
og det stilles tydelige krav til hvordan et slikt tilbud skal utformes
gjennom DIFIs veileder om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
(DIFI, 2019).
Flertallet viser til at konkurransegrunnlaget
som utformes i et anbud, forutsetter like muligheter for å tilby
gode lønns- og arbeidsvilkår, om en reell sammenlikning mot offentlige
tilbydere skal være mulig. Flertallet viser til at det
i noen tilfeller ikke skjer, og at private dermed kan fremstilles
på en urimelig måte.
Flertallet viser i den anledning
til sak omtalt i Nettavisen i september 2019, der Oslo kommunes
konkurransegrunnlag for sitt anbud på sykehjemstjenester stilte
krav om lavere timelønn enn det Oslo kommune selv tilbød sine ansatte.
Kommunens krav i konkurransegrunnlaget innebar at sykepleiere i
privat selskap skulle få en lønn, lønnstrinn 31, som lå langt under kommunens
egne sykepleiere, lønnstrinn 28–41 (Nettavisen, 2019). Flertallet mener
slike konkurransegrunnlag bidrar til å svekke sunn konkurranse. Flertallet ser
på konkurranse som et riktig og viktig verktøy for å sikre bedre
tjenester, gjennom innovasjon og videreutvikling av bedre produkter
og tjenester.
Flertallet understreker at
det er vesentlig forskjell på hvordan samlede lønns- og arbeidsvilkår,
inkludert pensjonsordninger, ivaretas gjennom et ordinært anbud
og ved virksomhetsoverdragelse. Flertallet viser til at det
ved virksomhetsoverdragelse følger med en rekke forpliktelser for
videreføring av betingelser med. Pensjonsordningene ligger imidlertid inn
under arbeidsgivers styringsrett.
Flertallet påpeker at det er
forskjell på virksomhetsoverdragelse, der hele virksomheten og dens
tjenester skifter eier, og at en virksomhet finner ut at de i stedet
for å ha egne ansatte, som eksempelvis håndterer regnskap, rengjøring
eller vaktmestertjenester, velger å kjøpe dette fra andre. Flertallet viser
til at statlige virksomheter heller bør gå foran og sikre anstendige lønns-
og arbeidsvilkår gjennom sin betydelige innkjøpsmakt, enn å forbys
å organisere seg på best egnet måte for å levere best mulige tjenester
til innbyggerne.
Flertallet viser til at reglene
om virksomhetsoverdragelse, som sikrer arbeidstakeres rettigheter
ved virksomhetsoverdragelser, er utformet slik at hensynet til arbeidstakernes
behov for vern av eksisterende lønns- og arbeidsvilkår på den ene
side balanseres mot hensynet til arbeidsgivers behov på den annen
side. Flertallet synes
denne balansen er god, og den ivaretar de ulike hensyn på en god
måte.
Flertallet deler bekymringen
om at det er utfordringer i deler av tjenesteytende sektor, der
dette ofte handler om manglende etterlevelse av gjeldende regelverk
om lønns- og arbeidsvilkår, og andre utfordringer i konkurranseutsatte,
arbeidsintensive bransjer. Flertallet ser ikke på endringer
i regelverket om virksomhetsoverdragelse som et hensiktsmessig virkemiddel for
å møte manglende etterlevelse av eksisterende lovverk.
Flertallet fremhever viktigheten
av at en avveier arbeidstakers rettigheter mot virksomhetenes autonomi
når det gjelder muligheten til å sikre hensiktsmessig og lønnsom
drift. Flertallet mener
forslaget vil begrense konkurransen i tjenestesektoren, og mener
det er andre tiltak som er bedre.
Flertallet viser til at det
er satt i gang en rekke tiltak for å bedre arbeidstakernes lønns-
og arbeidsvilkår og bidra til like konkurransevilkår. Flertallet viser
videre til at det allerede i dag er krav til lønns- og arbeidsvilkår
i offentlige kontrakter, som sier at ansatte i virksomheter som
utfører tjenester for offentlige oppdragsgivere, ikke skal ha dårligere
lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller
landsomfattende tariffavtaler.
Flertallet viser videre til
arbeidet som gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom
strategien mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidet for å styrke etterlevelsen
av gjeldende regelverk og redusere markedet for useriøse aktører
er viktig, og det legges ned et betydelig arbeid gjennom bransjeprogrammene.
Flertallet viser videre til
at det er viktig å øke organisasjonsgraden, særlig i utsatte bransjer. Flertallet viser
i den sammenheng til arbeidsgruppen som er satt ned sammen med partene
i arbeidslivet om nettopp dette.
Flertallet vil ikke gå inn
for å forby statlige virksomheter å konkurranseutsette renholdstjenester. Flertallet ser
på det som uhensiktsmessig og dårlig ressursbruk dersom staten skal
ivareta alle støttefunksjoner i underliggende virksomheter.
Flertallet fremhever at vi
har lange tradisjoner med at offentlig og privat sektor jobber sammen
for å finne gode løsninger. Flertallet ser det som nødvendig
at også private kan konkurrere om å gi et best mulig tilbud, for
å få best mulig kvalitet i tjenestene.
Flertallet avviser på denne
bakgrunn forslagene som er lagt frem.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at tjenesteyting utgjør en stor del av det norske arbeidslivet,
og tjenester og løpende oppgaver blir i økende grad anbudsutsatt.
Konkurranseutsetting av oppgaver og funksjoner fører også til konkurranseutsetting
av ansattes stillinger og arbeidsvilkår. I tjenesteytende privat sektor
er blant annet renovasjonsoppgaver, renhold, vakttjenester, vaktmestertjenester
og veivedlikehold noen av bransjene som er mye utsatt for anbudsutsettelse
og konkurranse. Oppgaver som utføres av arbeidstakere som jobber
i tjenesteytende bransjer, oppfyller ikke nødvendigvis vilkårene
for virksomhetsoverdragelse, og disse arbeidstakerne har derfor
ikke de samme rettighetene som arbeidstakere som blir utsatt for
tradisjonelt oppkjøp.
Disse medlemmer viser til
at i Fafo-rapporten «Renholdsbransjen sett nedenfra» (2018:26),
som bygger på intervjuer med over 500 renholdere, er renholdsbransjen
beskrevet som særlig utsatt for anbud. Bransjen er sårbar fordi
den er arbeidsintensiv, med begrensede krav til formell kompetanse
og lave etableringskostnader. Bransjen var frem til 2011 i liten
grad utsatt for kontroll og oppfølging fra myndighetenes side. Dette
har bidratt til at den har tiltrukket seg useriøse aktører som har
vært ute etter å tjene raske penger. I rapporten kommer det frem
at blant nyetablerte selskaper forsvinner halvparten i løpet av
ett år. Arbeidet med å bedre forholdene fremstår derfor som noe
det kontinuerlig må jobbes med. Renholderne sliter også med større
tidspress enn før, viser rapporten.
Disse medlemmer viser til
at tjenester der arbeidet ofte utføres i kundens lokaler eller på
kundens eiendom, har hyppige anbudsrunder en rekke konsekvenser,
av økonomisk så vel som arbeidsrettslig art.
Disse medlemmer understreker
at det er behov for et sterkere vern av anbudsutsatte arbeidstakeres
rettigheter. Mange av bransjene som drives av anbud, har en høy
andel ansatte med innvandrerbakgrunn, og det er generelt lav organisasjonsgrad
i bransjene. Forslagsstillerne viser til at virksomhetsoverdragelse
ikke er relevant for alle typer anbud. For oppgaver som utføres
én gang eller sjelden, vil behovet for virksomhetsoverdragelse åpenbart
ikke være til stede.
Disse medlemmer viser til
at det ble holdt høring om forslaget i komiteen den 23. oktober
2019. I høringen kom det frem at arbeidstakerorganisasjonene, representert
ved LO, Fellesforbundet, Fagforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund
og Norsk Tjenestemannslag, støtter forslagene. Fra arbeidstakersiden kom
det tydelig frem at anbudsordninger bidrar til økt utrygghet om
jobber og press på lønns- og arbeidsvilkår.
Fra Norsk Tjenestemannslag
(NTL) ble det understreket at vilkårene for å omfattes av reglene
om virksomhetsoverdragelse må være tilstrekkelig vide til at ansatte
som utsettes for anbudsutsetting, er omfattet av dem, og ikke mister
jobben ved anbudsutsetting. Det ble også understreket at arbeidstakere
må få overført flere av sine rettigheter fra én arbeidsgiver til
neste enn i dag. NTL fremholdt at de to største utfordringene med dagens
regelverk er at retten til pensjon er unntatt. Videre kan arbeidsgiver
reservere seg mot å videreføre rettigheter i de ansattes tariffavtale.
Fellesforbundet
trakk frem utfordringen med at det ved anbud der vinnende/tapende
bedrift bare ser kortsiktige kontrakter, ikke satses på kompetanseheving blant
de ansatte. Dermed er det et fåtall av de ansatte som har fagbrev,
eller som får muligheten til å ta fagbrev. Fellesforbundet viste
til at anbudsutsettingen skaper utfordringer for ansatte som for
eksempel søker boliglån, møter negativ respons hos bankene, da de
ikke er å anse som fast ansatt da de etter endt anbud risikerer
å stå uten arbeid.
I sitt høringssvar
understreker Norsk Arbeidsmandsforbund at i bransjer som renhold,
vakt og veivedlikehold er det dessverre hovedregelen at de ansatte mister
sitt arbeid dersom en anbudskonkurranse medfører skifte av leverandør.
De er i beste fall henvist til å søke på sine egne stillinger. Særlig
gjelder dette i større og gjerne offentlige anbudskonkurranser,
der leverandøren som taper anbudet, ikke har noen mulighet til videre
sysselsetting av det samme antall ansatte. For den enkelte medfører
dette stor usikkerhet for egen inntekt og livssituasjon. Dette påvirker
egne, og hele familiers helse- og levevilkår. Samfunnsøkonomisk
har dette store konsekvenser.
Disse medlemmer vil understreke
at hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være faste ansettelser.
Hyppige anbud der det ikke stilles krav om virksomhetsoverdragelse,
virker i praksis som en omgåelse av dette prinsippet.
Disse medlemmer mener arbeidsvilkår
må gå foran anbudsregimer. Derfor må konkurranseutsettingen av renhold
i statlige virksomheter stanse, og allerede anbudsutsatt renhold
må tas tilbake i egen regi.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå virkninger av reservasjonsretten i arbeidsmiljøloven
§ 16-2 annet ledd, herunder konsekvensene for lønns- og arbeidsvilkår,
og fremme lovforslag som styrker arbeidstakernes vilkår ved virksomhetsoverdragelse.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag som sikrer at lønns- og arbeidsvilkår
ikke svekkes som følge av anbudsutsetting.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede konsekvensene av anbudsutsetting i ulike
bransjer, med særlig vekt på konkurranseutsettingens konsekvenser
for arbeidstakere og deres arbeidsvilkår, og fremme forslag til
lovendringer som styrker arbeidstakeres stilling.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alle planer om konkurranseutsettingen av
renhold i statlige virksomheter stanser, og at allerede anbudsutsatt
renhold tas tilbake i egen regi, så snart det er praktisk mulig.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå reglene for virksomhetsoverdragelse og
fremme forslag til lovendring som sikrer at arbeidstakere ikke mister
jobben når en anbudskontrakt utløper, og som styrker arbeidstakeres
rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Gjennomgangen skal omfatte
både privat og offentlig sektor, og det må særlig ses på tjenester
som renhold, renovasjon, vakthold og veivedlikehold.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at normen skal være at det offentlige
løser sine oppgaver med egne ansatte, ikke gjennom konkurranseutsetting.
Arbeid må i større grad utføres i egenregi og ikke konkurranseutsettes.
De siste årene har vi vært vitne til flere uheldige konkurranseutsettinger
i statlig regi, blant annet renhold i Forsvaret, hvor arbeidstakeres
rettigheter og pensjon har blitt svekket. Dette er ikke akseptabelt. Disse medlemmer viser blant
annet til Representantforslag 109 S (2018–2019), hvor Arbeiderpartiet
foreslo å ta tilbake renhold i Forsvaret i egen regi. I tilfellene
hvor det likevel konkurranseutsettes, må ansattes lønns- og arbeidsvilkår
sikres, blant annet gjennom virksomhetsoverdragelse.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå reglene for virksomhetsoverdragelse og
fremme lovforslag som styrker arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse
i offentlig og privat sektor, og når anbudskontrakter utløper. Især
bør det ses på sektorene renhold, renovasjon, vakthold, vaktmestertjenester
og veivedlikehold.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at både offentlige og private
virksomheter organiserer seg slik de mener er best for å levere
sine kjerneoppgaver. Det betyr mulighet til å drive i egenregi eller
kjøpe inn tjenester de enten ikke har kapasitet til å drive selv,
eller ikke er en del av tjenestene de selv skal levere. Dette medlem viser
til at å be om tilbud fra flere leverandører for å sammenligne pris
og kvalitet, er en legitim måte å sørge for at virksomheten får
best mulig tjenester til best mulig pris. Dette medlem vil fremheve
at anbudet må innebære et konkurransegrunnlag hvor tilbyderne måles
både på kvalitet og pris. Lønn, pensjon og arbeidsvilkår må av erfaring
bli et langt viktigere punkt i konkurransegrunnlaget.
Dette medlem vil påpeke at
forslaget omhandler arbeidsavtaler innen renhold, vakthold og vegvedlikehold.
Vegvedlikehold har
lang tradisjon for i større eller mindre grad å være konkurranseutsatt
til private, kommersielle entreprenører. Slik bør det også være
fremover. Av erfaring mener dette medlem at konkurransegrunnlaget
for arbeidet må stille strengere krav til oppfyllelse av norske
lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, samt strengere krav til anbudsselskapets
egne ansatte og maskiner, for å utføre kontrakten – dette for å
redusere bruk av underentreprenører. Det er i det offentliges interesse
å sikre klare ansvarsforhold. Dette oppfyller bedre det offentliges
helhetsansvar for vegvedlikehold.
Dette medlem mener prinsipielt
at renhold og vakthold skal utføres av den offentlige institusjon
som står for virksomheten i bygget. Altså: Ett tak – én arbeidsgiver.
Dersom det offentlige ønsker ut fra særlige forhold å få andre virksomheter
til å utføre renhold og vakthold, har det offentlige et ansvar for
å utforme konkurransegrunnlaget slik at ikke lavere lønns- og pensjonsvilkår
eller dårligere arbeidsvilkår er årsaken til at det offentlige ikke
velger å utføre arbeidet i egenregi.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at statlige virksomheter i konkurransegrunnlaget
stiller strengere krav til lønns- og pensjonsvilkår og arbeidsvilkår
for ansatte i selskaper som utfører oppdrag for det offentlige.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at statlige virksomheter ikke utformer konkurransegrunnlaget
slik at lavere lønns- og pensjonsvilkår eller dårligere arbeidsvilkår er
årsaken til at det offentlige ikke velger å utføre arbeidet i egenregi.»