Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Steinar Karlstrøm, Kirsti Leirtrø og Sverre
Myrli, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor
André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til at stortingsrepresentant
Bjørnar Moxnes 28. mai 2019 fremmet et forslag om rettferdige og
sosiale alternativer til bompenger.
Forslagsstiller viser
til at bompenger er en flat avgift som ikke tar hensyn til folks
inntekt, eller om det finnes et reelt alternativ til privatbilisme.
Forslagsstiller viser også til at mange av de bompengefinansierte
prosjektene er basert på lån, og at dette er lite samfunnsøkonomisk.
Videre viser forslagsstiller til at transport er en av de største
kildene til klimagassutslipp i Norge, og at veitrafikken står for
mer enn halvparten av disse utslippene.
Komiteen viser videre til at
både Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet tidligere har fremmet
forslag om å utrede veiprising som et alternativ til bompenger for
en mer rettferdig, klimavennlig og målrettet kostnadsfordeling av
veiutbygging. Ved behandling av disse forslagene vedtok Stortinget
å be regjeringen inkludere utredning av ny teknologi som kan erstatte
dagens bompengeordning, som en del av gjennomgangen av dagens avgiftssystem
for bil.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser videre
til vurdering fra statsråden av forslaget, datert 19. juni 2019,
hvor statsråden skriver at det i Granavolden-plattformen er varslet
at det skal bli mulig å trekke utgifter til bompenger av på skatten,
og at regjeringa i neste Nasjonal transportplan vil arbeide for
å redusere andelen bompenger i de nye veiprosjektene.
Flertallet kan ikke slutte
seg til forslaget om å stanse veiutbyggingsprosjekter. Flertallet viser
til at Stortinget i 2017 vedtok en ambisiøs Nasjonal transportplan
som skal binde bo- og arbeidsmarkedsregioner sammen. Næringslivet
er avhengig av god infrastruktur, og ved å bygge ut større veiprosjekter
oppnår vi en stor samfunnsøkonomisk gevinst som kommer både folk
og næringsliv til gode.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
videre til at regjeringen gjennom 6 år har fremmet flere forslag for
Stortinget som har redusert bompengebelastningen, og at det i forbindelse
med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2020 også er fremmet flere
forslag som vil redusere bompengebelastningen ytterligere.
Dette flertallet vil også påpeke
at folk i store deler av landet er helt avhengige av bilen fordi
kollektivtilbudet ikke er godt nok. For å sørge for at klimagassutslippene
går ned, har regjeringen opprettholdt elbilfordelene, slik at utslippene
fra veitrafikken også kan gå ned i disse områdene. I tillegg økes
innblandingskravet for bærekraftig biodrivstoff. Innblanding av
biodrivstoff har vært sterkt bidragsytende til at klimagassutslippene fra
veitrafikken går ned. Dette
flertallet vil derfor understreke viktigheten av at det legges
til rette for gode veier i hele landet, samtidig som at det legges
til rette for at kollektivtrafikken utenfor byområdene styrkes.
I budsjettet for 2020 foreslås det fra regjeringen å bevilge om
lag 550 mill. kroner til nettopp styrking av kollektivtrafikken
utenfor byområdene.
Dette flertallet vil videre
vise til at det i Prop. 1 S (2019–2020) Statsbudsjettet er fremmet
forslag om å øke tilskuddene fra staten til bypakkene fra 50 pst.
til 66 pst., i tråd med bompengeavtalen fra i høst. Halvparten av
disse midlene skal gå til å redusere bompengene i pakkene, mens
den andre halvparten skal gå til en styrking av kollektivtrafikken.
Dette flertallet viser til
at dagens regjering er opptatt av at folk flest skal få en større
økonomisk frihet ved at man får sitte igjen med mer av sine egne
penger. Med budsjettforslaget for 2020 vil en vanlig familie med to
inntekter betale 9 000 kroner mindre skatt i 2020 enn familien ville
måttet betalt i 2013, som følge av skattelettelsene under regjeringen
Solberg. Til sammen vil den samme familien ha fått en skattelettelse
på om lag 48 000 kroner siden dagens regjering tiltrådte.
Dette flertallet viser videre
til at de bilrelaterte avgiftene også har gått ned siden 2013. En
gjennomsnittlig bilist betaler om lag 3 000 kroner mindre i året
i bilrelaterte avgifter nå enn tidligere. Det har blitt billigere
å kjøpe og eie bil med dagens regjering. Dette er en politikk som
kommer særlig de med mindre å rutte med til gode.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at transportsektoren står for 30 pst. av alle klimagassutslipp i
Norge, og at vegsektoren står for den største andelen. Fra 2010
og frem til 2017 har utslippene gått ned, mens den fra 2017 til
2018 igjen har gått opp ifølge Miljødirektoratet.
Disse medlemmer er derfor enig
med forslagsstiller i at det er nødvendig med betydelige tiltak
for å nå Stortingets egne klimamål. Både når det gjelder klimavennlig
teknologi, økt kollektivsatsing og vegbygging, men også på sjø og
jernbane må målrettet og økt innsats til for å redusere klimagassutslipp.
Disse medlemmer mener disse
problemstillingene må ses i en større sammenheng som tas opp i forbindelse
med behandling og rullering av Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer er også enige
med forslagsstiller i at bompenger er sosialt og geografisk urettferdig, og
viser til at bompenger har to funksjoner: De brukes som et middel
til å begrense trafikk for å bedre fremkommelighet og redusere utslipp,
og til å finansiere vegbygging.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag fremmet for Stortinget i Innst. 175 S (2018–2019) om å utrede vegprising
som erstatning for bompenger. En slik utredning bør som minimum
se nærmere på følgende temaer:
-
Hva slags teknologiske
løsninger som kan legges til grunn.
-
Hvilke av dagens
bilrelaterte avgifter som best kan eller bør inngå i og erstattes
av et nytt avgiftssystem basert på vegprising.
-
Anslag for hva kilometertakstene
blir for by og land og for ulike kjøretøy på ulike tidspunkter i
døgnet.
-
Klimaaspektet.
-
Geografisk styrte
takster.
-
Tidsperspektiv og
overgangsordninger.
-
Hvordan personvernet
kan ivaretas.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede vegprising til erstatning for dagens bompenger
og andre bruksrelaterte bilavgifter.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Senterpartiets
forslag i Innst. 412 S (2018–2019) om å be regjeringen vurdere hvilke
økonomiske innsparinger som kan gjøres, og hvor mye mindre nedbygging
av dyrket mark som kan oppnås, ved en endring fra planlagt firefelts
til en 2/3-felts vei. Dette kunne vært et bidrag til å få ned bompengebelastningen
for bilistene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at forslagene til dels er lite treffsikre
geografisk og sosialt, og at de skaper et større uoversiktlig system
med mer byråkrati. Disse
medlemmer viser til at i de siste årene har avgiftene økt,
blant annet bompengene, noe som går hardest ut over de med lavest
inntekt, ettersom avgiftene ikke tar hensyn til betalingsevne. Disse medlemmer mener
det bør legges fram en stortingsmelding om avgiftspolitikken, som
også innebærer en vurdering av de sosiale konsekvensene av bompenger.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har økt avgiftene med 5,4 mrd. kroner siden den kom
til makten i 2013. Videre viser disse medlemmer til at gjennomsnittspendleren
har tapt 3 700 kroner i reisefradrag (penger på konto) siden 2013,
og sitter nå igjen med bare 44 pst. av 2013-fradraget målt som 2019-kroner
på konto.
Disse medlemmer viser til vedtak
nr. 738, fra 15. mai 2018. Der vedtok Stortinget, etter forslag
fra Senterpartiet, å be regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig
at fylkeskommunene fortsatt skal stille garanti for bompengelån
på riksveg, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Regjeringen
skriver i sitt forslag til statsbudsjett for 2020 at de fortsatt
vurderer dette. En oppfølging av dette vedtaket kunne vært et bidrag
til å få ned bompengebelastningen.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en utredning om avgiftspolitikken som
inkluderer en vurdering av de sosiale konsekvensene av bompenger.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er avgjørende
å skille mellom bompenger som går til å regulere trafikk i byene,
og bompenger som går til å finansiere store motorveiprosjekter.
Dette medlem viser til at en
viktig kilde til stor bompengebelastning er dyre, unødvendige og
klima- og miljøfiendtlige motorveiutbygginger. Et prioritert grep for
å redusere belastningen er å stanse eller nedskalere slike utbygginger
og heller bygge ut miljøvennlige jernbane- og kollektivløsninger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslagsstillers
bekymring for at bompenger kan bidra til et geografisk og sosialt
klasseskille. Disse
medlemmer mener at forslagsstillers intensjon om å motvirke
dette best ivaretas på annen måte enn foreslått. Miljøavgifter,
som bompenger er et eksempel på, er nødvendige både for at Norge
skal nå sine internasjonale klimaforpliktelser og for å regulere
biltrafikk og redusere lokal forurensning. Disse medlemmer mener uheldige
fordelingsvirkninger av bompenger primært må motvirkes gjennom øvrige
endringer i skatte- og avgiftssystemet. Disse medlemmer understreker
at det likevel er positivt med kommunalt handlingsrom for å fastsette
nivå av bompenger og omfang og plassering av bompengestasjoner i
tråd med lokale behov og prioriteringer.
Disse medlemmer mener videre
at et godt og rimelig kollektivtilbud må være en prioritert satsing både
sosialt og miljømessig, og at en økning av statens tilskudd til
store kollektivprosjekter, som ikke er betinget av bompengereduksjon,
er et viktig virkemiddel for å oppnå dette.
Disse medlemmer mener at en
rettferdig modell med veiprising bør erstatte dagens bompengesystem.
Modellen må utformes med geografiske og sosiale hensyn som sikrer
at bilister som ikke har gode alternative transportmåter, rammes
mindre enn de som har gode alternativer i form av kollektivtrafikk.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fjerne betingelsen om reduksjon av bompenger og
billettpriser på kollektivtransport for å øke statens bidrag til
store kollektivprosjekter.»
«Stortinget
ber regjeringen ha et eksplisitt vurderingskriterium om bedre sosial
og geografisk profil i brukerbetalingen i den pågående utredningen
av ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning.»