Jeg viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski om en desentralisert høyere utdanning for kvalitet, velferd og bærekraftige lokalsamfunn.

I det videre vil jeg kommentere de konkrete forslagene i representantforslaget.

1.

Styret for Nord universitet vurderer nå den interne organiseringen av universitetet, herunder hvilke studiesteder universitetet bør ha. Rektor og administrasjonen ved universitetet har utarbeidet et forslag som er lagt frem for styret. Styret har diskutert videre prosess og sendt forslaget på høring, og har også bedt om ytterligere utredninger.

I et brev til Nord universitet, sendt i forkant av styremøtet 30. april 2019, har jeg vist til at det er viktig at styret vurderer hvilke konsekvenser studiestedstrukturen kan få for andre deler av arbeids- og samfunnslivet, og hvordan behovene kan ivaretas på de stedene som kan få de største endringene. Jeg har i brevet lagt til grunn at styret særlig vurderer hvordan behovene til helseforetakene kan dekkes, og at styret ikke forskutterer konklusjoner i pågående lokaliseringsdiskusjoner.

Fastsetting av ny studiestedstruktur vil innebære vanskelige avveininger av hvordan ressurser best kan benyttes for at universitetet ivaretar sitt samfunnsoppdrag og utdanner kandidater som arbeidslivet og regionen etterspør. Jeg har merket meg at styret for universitetet i nevnte styremøte blant annet ba om at konsekvenser som endringer i studiestedsstruktur kan få for andre deler av arbeids- og samfunnsliv, må belyses og vurderes.

Som nevnt er forslaget til ny studiestedstruktur på høring, og universitetet jobber med ytterligere utredninger. Jeg legger til grunn at utredningene styret har bedt om, samt synspunkter som kommer frem i høringen, blir grundig vurdert av styret og administrasjonen. Jeg mener at regjeringen ikke skal gripe inn i prosessen som nå pågår.

2. og 3.

Organiseringen av universitets- og høyskolesektoren er svært viktig, ikke bare for studentene og de ansatte, men for hele samfunnet. Derfor la regjeringen i 2015 frem en stortingsmelding om strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren, Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet, strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (strukturmeldingen). Stortingsmeldingen viser til dialogen mellom Kunnskapsdepartementet og universitetene og høyskolene, og hvilke sammenslåinger som det ble jobbet med. Jeg mener regjeringen gjennom strukturmeldingen har lagt frem en helhetlig plan for fremtidig struktur for høyere utdanning i Norge.

I strukturmeldingen viser regjeringen til at det er nødvendig å endre strukturen i universitets- og høyskolesektoren og samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner. En del studiesteder har hatt vanskelig for å tiltrekke seg studenter og ansatte. Dette har vært en vedvarende tendens, og befolkningsutviklingen fremover tilsier at en del studiesteder kan få enda dårligere rekrutteringsgrunnlag i årene som kommer. For å møte denne utviklingen, har det vært viktig at institusjonene har tilstrekkelig store fagmiljøer, at de kan omstille virksomheten og tilby utdanninger der det er størst behov og etterspørsel.

Strukturreformen ble gjennomført for å styrke kvaliteten på utdanningen og forskningen. Videre var det et viktig mål at tilgangen til høyere utdanning skal være god over hele landet, og institusjonenes regionale rolle skal videreutvikles. Uavhengig av hvor utdanningene tilbys, må de være forankret i solide fagmiljøer og holde høy kvalitet. Studietilbudene må tilpasses ulike typer studenter og gi muligheter til å lære hele livet.

Strukturmeldingen viser til at sammenslåingene som regjeringen ville gjennomføre, gjaldt institusjoner, ikke studiesteder. Universitets- og høyskoleloven slår fast at styret for en institusjon har ansvaret for å legge strategien, fastsette organiseringen og disponere ressursene. Hvilke studiesteder en institusjon skal ha, hvordan utdanningen og forskningen skal organiseres, og hva som skal tilbys hvor, er det styret ved Nord universitet nå arbeider med.