1.3 Utforming av lovfestet omgåelsesnorm
I kapittel 7 i proposisjonen
behandles utformingen av den lovfestede omgåelsesnormen.
Departementet foreslår
at den lovfestede omgåelsesregelen tas inn i skatteloven som ny
§ 13-2. Bestemmelsen skal ha virkning for de samme skattene som
er regulert i skatteloven, det vil si formues- og inntektsskatt,
grunnrenteskatt, naturressursskatt og tonnasjeskatt. Bestemmelsen
får også anvendelse for trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og finansskatt.
I tillegg skal bestemmelsen få tilsvarende anvendelse for merverdiavgift
gjennom en henvisning fra merverdiavgiftsloven, jf. nærmere omtale
nedenfor.
Det understrekes
at en lovfesting av omgåelsesregelen på disse områdene ikke er ment
å påvirke rettstilstanden for andre deler av skatte- og avgiftsretten.
Lovforslaget skal
gjelde også ved grenseoverskridende saksforhold, også om de reguleres
av skatteavtaler. Og lovforslaget skal gjelde både hvor det er intern norsk
rett eller skatteavtalene som er forsøkt omgått.
I departementets
lovforslag fremgår de viktigste momentene ved omgåelsesvurderingen
direkte av lovteksten. Detaljeringsgraden i lovteksten og antall
momenter som er nevnt, bygger på en avveining av ulike hensyn. En
lovfestet omgåelsesnorm bør ha substans og informasjonsverdi, og
lovteksten bør angi de sentrale momentene ved omgåelsesvurderingen.
Samtidig må ikke momentinndelingen bli så vidtgående og detaljert at
det kan virke sementerende på rettsutviklingen. Det er lagt vekt
på at bestemmelsen skal ha en dynamisk og fleksibel form, slik at
den kan brukes på nye og ukjente tilfeller av skatteplanlegging.
Det er viktig at bestemmelsen får en slik utforming at den kan stå
uendret over tid. En generell omgåelsesregel vil alltid måtte suppleres av
rettspraksis som en sentral rettskilde, og det er ikke ønskelig
med hyppige lovendringer som kan gjøre forholdet til rettspraksis
uklart.
Det legges til grunn
for lovforslaget at anvendelse av omgåelsesnormen først og fremst
refererer seg til rekarakterisering av rettsforhold slik at de gjenspeiler
de underliggende økonomiske forhold.
Departementets lovforslag
bygger på en lignende toleddet struktur som i Høyesteretts gjeldende
formulering av omgåelsesnormen. Det vil si at det først kommer et
grunnvilkår om skatteformål, og deretter en totalvurdering av ulike
momenter.
Grunnvilkåret behandles
i punkt 7.5 i proposisjonen. I lovforslaget fremgår grunnvilkåret
av § 13-2 annet ledd bokstav a. Etter grunnvilkåret må det være gjennomført
en disposisjon eller flere sammenhengende disposisjoner som tilsier
at hovedformålet var å oppnå en skattefordel. Sammenliknet med Høyesteretts
gjeldende formulering av omgåelsesnormen er det i departementets
lovforslag lagt opp til en mer objektiv vurdering. Departementet
foreslår en helt objektiv formålsvurdering. Vurderingen skal løsrives
fra den eller de konkrete beslutningstakerne, og i stedet knyttes
til hva en tenkt rasjonell aktør typisk ville hatt som formål med
en slik transaksjon. Vurderingen skal baseres på de virkningene
som fremsto som sannsynlige på transaksjonstidspunktet.
Totalvurderingen
behandles i punkt 7.4 i proposisjonen, foran drøftelsen av grunnvilkåret
om skatteformål. Når totalvurderingen i denne proposisjonen behandles
foran grunnvilkåret, skyldes det at drøftelsene kommer i samme rekkefølge
som i NOU 2016:5, hvor det var lagt opp til at totalvurderingen
skulle komme foran vilkåret om skatteformål i lovteksten. Totalvurderingen
er regulert i 13-2 tredje ledd i lovforslaget.
Ved totalvurderingen
skal ulike momenter tas i betraktning ved vurderingen av om det
foreligger en omgåelse. Etter lovforslaget skal totalvurderingen
blant annet skje på grunnlag av følgende momenter:
-
Forretningsmessig
egenverdi og andre virkninger av disposisjonen enn skattefordeler
i Norge eller i utlandet.
-
Skattefordelens størrelse
og graden av skatteformål.
-
Om disposisjonen
er en uhensiktsmessig vei frem til det økonomiske formål med disposisjonen.
-
Om samme resultat
kunne vært oppnådd på en måte som ikke rammes av omgåelsesregelen.
-
De aktuelle skattereglenes
rettstekniske utforming, herunder om en regel er skarpt avgrenset
tidsmessig, kvantitativt eller på annen måte.
-
Om skatteregler er
anvendt i strid med sitt formål eller grunnleggende skatterettslige
hensyn.
De enkelte
momentene fremkommer i lovteksten i en rekkefølge som antas å gi
grunnlag for en hensiktsmessig disposisjon for drøftelser i omgåelsessaker.
Det er ikke et krav at alle momentene gjør seg gjeldende. Rekkefølgen
momentene fremkommer i, er ikke ment å gjenspeile deres vekt og
innbyrdes rang, og momentene er heller ikke på annen måte systematisk
delt inn i grupper med forskjellig vekt. Opplistingen av momenter
er ikke uttømmende, jf. at det i innledningen til tredje ledd fremgår
at det blant annet skal legges vekt på de opplistede momentene.
I punkt 7.6 er terskelen
for anvendelse av omgåelsesregelen behandlet. Det legges opp til
at terskelen som utgangspunkt skal være den samme som etter den gjeldende
ulovfestede omgåelsesnormen, men at det vil bli en viss forskjell
på følgende tre områder:
-
Skattebesparelse
i andre stater skal ikke lenger anses som forretningsmessige virkninger,
men som utgangspunkt holdes utenfor ved vurderingen av en transaksjons
forretningsmessige egenverdi.
-
Skattyters personlige
subjektive motiv for transaksjonen skal ikke være avgjørende. I
stedet legges det opp til en objektiv formålsvurdering basert på
hva en tenkt rasjonell aktør ville hatt som formål med en slik transaksjon.
-
Det skal som utgangspunkt
ikke tale i skattyters favør at en omgåelsesmulighet er nevnt i
lovforarbeider uten at dette er fulgt opp med en særlig omgåelsesregel.
I punkt
7.7 behandles virkningene av at omgåelsesregelen er oppfylt. Departementet
foreslår at også virkningene lovreguleres. Utgangspunktet skal være
at skattleggingen baseres på et rekarakterisert rettslig forhold
som reflekterer disposisjonens økonomiske innhold. Dette vil være
den normale virkningen. Mer unntaksvis kan det tenkes at skattleggingen
ikke naturlig kan baseres på et rekarakterisert rettsforhold. I
slike tilfeller skal skattleggingen skje ved analogisk anvendelse
av aktuelle skatteregler som er ufordelaktige for skattyteren, eller
ved innskrenkende tolkning av aktuelle skatteregler som er fordelaktige
for skattyteren. Departementet foreslår også at det lovreguleres
hvor omfattende virkningene skal være. Det foreslås at virkningen
begrenses til å gjelde så langt det er nødvendig for at skattyteren
ikke oppnår den aktuelle skattefordelen. Det vil si det samme prinsippet
som ligger til grunn for den gjeldende bestemmelsen i skatteloven
§ 14-90 om bortfall eller oppgjør av generelle skatteposisjoner ved
skattemotiverte transaksjoner. Virkningene er regulert i fjerde
til sjette ledd i forslaget til ny § 13-2 i skatteloven.