1.2 Bakgrunnen for lovforslaga
Regjeringen oppnevnte
20. juni 2014 et utvalg som skulle utarbeide forslag til ny straffeprosesslov
(straffeprosessutvalget). Det fremgår av mandatet punkt 3 at utvalget
skulle foreta en alminnelig revisjon av hele straffeprosessloven
og legge vekt på å utrede og foreslå lovregler om spørsmål der utvalget
selv mente det var behov for reform.
Straffeprosessutvalget
avga sin utredning 3. november 2016, jf. NOU 2016:24 Ny straffeprosesslov.
Reglene om påtalemyndigheten og dens virksomhet er drøftet i kapittel
8 i utredningen. Utvalget går inn for at Kongen i statsråd ikke
lenger skal utøve påtalemyndighet, og at påtalemyndighetens uavhengighet
tydeliggjøres i loven.
Forslagene i utredningen
vil i all hovedsak bli vurdert av departementet i forbindelse med
oppfølgingen av NOU 2016:24. Departementet foreslår likevel at forslaget
om å lovfeste prinsippet om at påtalemyndigheten er uavhengig, samt
oppheving av muligheten for Kongen i statsråd til å instruere påtalemyndigheten
og omgjøre dens avgjørelser, følges opp nå. Det samme gjelder forslaget
om å avskaffe den eksklusive påtalekompetansen som tilligger Kongen
i statsråd. Bakgrunnen for at departementet ønsker å følge opp disse
forslagene nå, er EU-domstolens storkammeravgjørelser avsagt 27. mai
2019. Domstolen slo fast at et lands påtalemyndighet kan anses å
være en «judicial authority» etter artikkel 6 nr. 1 i EUs rammebeslutning
2002/584 om den europeiske arrestordre, og dermed kan utpekes som
utstedende myndighet for arrestordre. Forutsetningen for dette er
at påtalemyndigheten er tilstrekkelig uavhengig, også formelt, fra
den utøvende makt.