2.1 Innledning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteen er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til 8 762 842 000 kroner. Nettobeløpet avviker ikke fra forslagene i Prop. 1 S (2019–2020). Se tabell 1a.

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1a. Det blir vist til Innst. 2 S (2019–2020), der de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kommer fram. Der disse avviker fra Prop. 1 S (2019–2020), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

2.2 Generelle merknader

2.2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til en bærekraftig grønnere fremtid, og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing på en enklere hverdag for folk flest fortsetter med fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår en offensiv satsing på nye IT- og digitaliseringstiltak i 2020, der det også gjennomføres omorganiseringer for å få enda bedre koordinering. Forslagene til budsjettiltak vil bidra til en forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler, og støtter regjeringens bestrebelser for å oppnå dette. Disse medlemmer ser frem til å få fremlagt en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor våren 2020.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Regjeringen vil arbeide for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra. Samtidig er det avgjørende å opprettholde et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Regjeringen ønsker å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort reelt selvstyre. Det forutsetter ytterligere endringer i kommunestrukturen fremover, og disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen opprettholder de positive virkemidlene for å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger. Den nye fylkesstrukturen som trer i kraft fra 2020, gir også grunnlag for å desentralisere makt og myndighet til nye, sterkere fylkeskommuner. Oppgaveoverføringen til de nye fylkene representerer en betydelig flytting av ansvar og makt fra staten til regionalt folkevalgt nivå. Dette vil demokratisere mange av beslutningene som ligger på statlige hender og på regional stat.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av regjeringens satsing på et inkluderende arbeidsliv og gjennomføringen av et integreringsløft. Disse medlemmer mener dette er viktige tiltak for å møte de store utfordringer Norge står overfor. Minst 5 pst. av alle nyansatte i statlige virksomheter skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

2.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en effektiv offentlig sektor. Veksten i offentlig sektor skal skje i produksjonen av tjenester, ikke i byråkrati. Disse medlemmer vil bremse seneste års byråkrativekst, og byråkratiserende reformer må stanses eller avvikles. Det er behov for et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. Disse medlemmer vil intensivere satsingen på digitalisering av offentlige tjenester. Bruken av målstyring i offentlig sektor skal begrenses. Færre mål og mindre rapporteringsbyrde skal gi offentlig ansatte mer tid til å gjennomføre faktiske arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer mener god digital infrastruktur er like viktig som veier, jernbane og annen grunnleggende infrastruktur. Også denne delen av samfunnets grunnmur må bygges opp i hele landet. Derfor styrkes bredbåndsatsingen i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020 til totalt 500 mill. kroner.

Disse medlemmer mener en sterkere ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp skal bidra til at mer av de 500 mrd. kronene det offentlige bruker på innkjøp av varer og tjenester, kan brukes til å drive frem nye, innovative løsninger fra norsk næringsliv.

2.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det høye tillitsnivået mellom befolkning og forvaltning bør utgjøre grunnlaget for en tillitsreform i offentlig sektor. Ved forenklinger, redusert kontrollregime og avbyråkratisering i statsforvaltningen kan mindre av skattebetalernes penger gå til byråkrati, og mer til velferdstjenester til folk i hele landet. Statlige etater og direktorater utøver i dag stadig større innflytelse i saker som krever politisk skjønn. For å unngå å undergrave tilliten til demokratiet og konsentrere makt bør denne myndigheten ivaretas av folkevalgte. Derfor bør det føres en politikk som avbyråkratiserer og desentraliserer Norge. Disse medlemmer mener regjeringens politikk bidrar til sentralisering av aktivitet og beslutningsmyndighet. Gjennom iverksatte reformer på mange samfunnsområder mister lokalsamfunn nærhet til viktige offentlige tjenester. Disse medlemmer ønsker å endre dette og er tydelige på at verdien av å desentralisere skal komme hele landet til gode. Det vises til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 hvor det prioriteres vesentlige økninger i bevilgninger til kommuner, fylkeskommuner og distriktspolitikk. Samtidig har det vært nødvendig å foreta innsparinger i statlig forvaltning.

2.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil økonomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Regjeringens politikk fører nå Norge i feil retning, og forskjellene øker, velferd kommersialiseres og klimautslippene går ikke ned.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet et alternativt budsjettforslag for 2020 som vil verne om det beste med det norske samfunnet, som små forskjeller, høy sysselsetting og sterke fellesarenaer og en kraftig innsats for miljø og klima. Det foreslås kraftfulle tiltak for å redusere forskjellene og viktige løft for velferden og fellesskapet. Norge må være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet. Det må gjennomsyre også hele statsforvaltningen.

Dette medlem viser til behovet for å endre styringssystemer i offentlig forvaltning og å gjennomføre styring basert på tillit, faglig kvalitet og gode resultater.

Dette medlem mener dette må skje både på statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll, slik at ressurser blir brukt til å gi god service til folk og samfunn, at den faglige kompetansen blir benyttet, og at samarbeid mellom ulike etater fungerer smidig.

Dette medlem viser til at det er behov for en tillitsreform også i statlig og kommunal forvaltning og at det er mer effektivt å bruke mindre tid på rigide kontrollsystemer basert på New Public Management (NPM). Dette medlem mener fagkompetansen må brukes mer i direkte oppgaveløsning. Dette medlem mener regjeringen er for opptatt av å effektivisere ved å stramme inn, mens en må være mer opptatt av å modernisere offentlig sektor vekk fra unødvendig byråkratisering og over til brukerrettet og faglig høykompetent virksomhet.

Dette medlem mener at problemet i lokal eller statlig forvaltning ikke er kvalitetskrav og normer, men underfinansiering. Dette medlem viser til en rekke undersøkelser som viser til dels grove brudd på rettigheter til sårbare mennesker i offentlig forvaltning, innen barnevern, omsorg for utviklingshemmede, brudd på menneskerettigheter i eldreomsorg og manglende individuell tilrettelegging i skolen. Dette viser at enkeltmenneskers rettigheter ikke ivaretas godt nok i dag, og det er ikke større slingringsmonn som er riktig veg å gå. Tvert imot trengs høyere kvalitet, mer handlingsrom til faglig godt arbeid og ivaretakelse av behov og rettigheter til mennesker med store omsorgsbehov og i skolen.

Dette medlem viser til at Nav-skandalen har avdekket et stort rettssikkerhetsproblem for vanskeligstilte mennesker i møtet med statlig forvaltning. Dette gjør seg også gjeldende på flere områder både i statlig og kommunal sektor. Dette medlem mener regjeringen må ta dette på største alvor, og styringen av forvaltningen må endres som en konsekvens av dette.

Dette medlem understreker statens særlige ansvar for å rekruttere og beholde ansatte med funksjonsnedsettelser i forvaltningen og i all statlig virksomhet. På tross av tiltak for å bedre situasjonen, er allikevel andelen mennesker med funksjonsnedsettelser uten arbeid like høy. Statlig virksomhet må forsterke og ivareta sitt ansvar løpende. Særlig i prosessen med regjeringens pålagte flate og uprioriterte ostehøvelkutt foreslått i statsbudsjettet, er det viktig å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser og seniorer ikke skyves ut, eller at ny organisering vanskeliggjør nyrekruttering.

Dette medlem mener at kuttene som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er lite konkrete og fremstår som flate kutt uten retning og uten annen reell målsetting enn rene driftskutt på de aktuelle kapitlene uten politisk prioritering og ansvar for resultatet.

Dette medlem mener det er viktig at det stilles krav til bruk av skattebetalernes penger, og mener derfor at utstrakt bruk av anbud og private løsninger i velferd, omsorg og renhold, slik regjeringen ønsker, må stoppes. Dette fører til at en stor andel av skattebetalernes penger ikke går til offentlige formål, men til store private utbytter til eiere og selskaper, hvorav noen også er plassert i skatteparadis og derfor ikke selv bidrar til det spleiselaget de tapper penger ut av. Dette medlem viser til det store behovet for flere kompetente og ansvarsfulle ansatte i velferd, omsorg, skole og helse, og til at anbudsutsetting medfører lavere pensjoner og på sikt også lavere lønninger for disse viktige yrkene. De offentlige bevilgningene som brukes på velferd og omsorg, skal sikre de som gjør jobben gode og likeverdige lønns- og pensjonsforhold. Det er en svært dårlig bruk av skattebetalernes penger å tillate velferdsprofitt. Det er dårlig arbeidsgiverpolitikk som setter hele rekrutteringen til disse yrkene i fare og fører til at de økonomiske skillene mellom eliten som har makt og penger, og ansatte som utfører det viktige arbeidet, øker.

Dette medlem vil føre en politikk som fører til mindre forskjeller og mindre sløsing med skattebetalernes penger.

Dette medlem mener at offentlige anskaffelser er et avgjørende virkemiddel for å drive fram nye innovasjoner fra norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne. Dette medlem understreker viktigheten av at alle offentlige etater og virksomheter benytter anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å oppnå en bærekraftig miljøutvikling. Det offentlige er en meget stor innkjøper både av varer og i bygg og anlegg. Det er derfor nødvendig at det i alle relevante tildelingsbrev, rundskriv og lovverk og bevilgninger gis klare føringer på å gjøre innkjøpene grønnere. Dette medlem mener regjeringen må forplikte seg til å følge dette opp i egen virksomhet. I en overgangsfase kan det bety økte kostnader og det forutsetter at regjeringen tar høyde for dette også i rammene som anslås i kommuneproposisjonen for 2021. Tilsvarende føringer om å gjøre innkjøpene grønnere må også legges inn overfor kommuner og fylker. Dette medlem viser til komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartis forslag og merknader om å forplikte at alle statlige innkjøp skal gjøres grønnere i Innst. 8 S (2019–2020).

Tabell 1a. Sammenligning av regjeringens forslag på rammeområde 1 med forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og de alternative budsjettene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

2.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2019–2020), Innst. 2 S (2019–2020) og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Finansdepartementet

Regjering

2.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

2.3.2 Kap. 21 Statsrådet

2.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 207,8 mill. kroner, som er en økning på 17,6 mill. kroner fra Saldert budsjett 2019. Økningen er begrunnet i en ekstraordinær investering i regjeringens biltjeneste på 5 mill. kroner, samt 8 mill. kroner som følge av endringene i regjeringen 22. januar 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i budsjettåret 2015 innførte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) i staten. Reformen har økt det økonomiske handlingsrommet i statsbudsjettene betydelig og utgjør i 2020 om lag 1,7 mrd. kroner. Statsministerens kontor og departementene er også en del av ABE-reformen, og er pålagt det samme effektiviseringsuttaket som andre statlige virksomheter. Disse medlemmer viser også til at Kristelig Folkeparti 18. januar 2019 ble en del av regjeringen, og at utvidelsen av regjeringen medførte en liten økning i regjeringsapparatet. Dette førte også til at et parti mindre mottar opposisjonstilskudd i Stortinget.

Disse medlemmer merker seg at til tross for sin omfattende kritikk av reformen, velger alle opposisjonspartiene å benytte dette handlingsrommet til egne prioriteringer, fremfor å tilbakeføre det til hver enkelt statlig virksomhet i samme størrelse. Senterpartiet foreslår sågar ytterligere ubegrunnede kutt, og til dels langt over de 0,5 pst. som budsjettforslaget legger til grunn.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen gjennomfører flate ostehøvelkutt i viktige publikumsrettede etater, som Nav, domstolene og kriminalomsorgen. Ifølge regjeringspartiene er også statsrådet omfattet av regjeringens effektiviseringskutt, ABE-reformen. Posten har økt med over 50 mill. kroner siden 2015, så effektiviseringskuttene er litt vanskelig å få øye på. Dette medlem forutsetter at når regjeringen antar uten annen begrunnelse at andre kan effektivisere, er det rimelig å kreve dette av regjeringen selv. Dette burde være det første stedet denne regjeringen med sitt fokus på avbyråkratisering og effektivisering kuttet, i stedet har denne posten økt voldsomt.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der posten foreslås kuttet med 11 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

2.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Komiteen viser til at det er en nedgang i antall saker hos regjeringsadvokaten, men at sakene ofte er mer komplekse. Komiteen viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 2,3 mill. kroner sammenlignet med 2019.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det kongelige hus

2.3.4 Kap. 1 H.M. Kongen og H. M Dronningen

Komiteen viser at bevilgningene dekker apanasje, Det kongelige hoff og særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff. Forslaget til bevilgninger under kap. 1 reduseres fra 423,8 mill. kroner til 280,7 mill. kroner fra 2019 til 2020. Reduksjonen skyldes at sikringsprosjektet for de kongelige eiendommer er faseforskjøvet og forventes ferdigstilt i 2021.

2.3.4.1 Post 1 Apanasje

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått å kutte apanasjen med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Ifølge årsrapporten fra det Kongelige hoff for 2018 går over tid ca. halvparten av apanasjen til drift, vedlikehold og utvikling av de private eiendommene. Dette medlem mener det ikke er riktig at apanasjens størrelse skal ivareta utvikling av private eiendommer, og foreslår derfor å kutte apanasjen med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.3.4.2 Post 50 Det kongelige hoff

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er positive til kongehusets endring i praksis knyttet til offentlige anskaffelser som følge av avgjørelse fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått å kutte i bevilgningen med 17 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å redusere utgiftene til saldert budsjett 2019-nivå.

2.3.5 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til diverse offisielle oppdrag, og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer. Det foreslås en bevilgning på 10,4 mill. kroner i 2020.

2.3.5.1 Post 1 Apanasje

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått å kutte apanasjen med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Ifølge årsrapporten fra det Kongelige hoff for 2018 går over tid ca. halvparten av apanasjen til drift, vedlikehold og utvikling av de private eiendommene. Dette medlem mener det ikke er riktig at apanasjens størrelse skal ivareta utvikling av private eiendommer, og foreslår derfor å kutte apanasjen med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.3.6 Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

Komiteen merker seg at det på kapitlet foreslås en bevilgning på 195 mill. kroner i 2020, noe som i sin helhet går til opplæring og utvikling av tillitsvalgte. Komiteen viser til at det for post 21 og post 70 ikke foreslås bevilgning for 2020, men at regjeringen på et senere tidspunkt vil fremme egen sak med bevilgningsforslag dersom partene foretar en avsetning av kompetansemidler ved lønnsoppgjøret per 1. mai 2020. Komiteen støtter regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader i Innst. 16 S (2018–2019) om det kritikkverdige i at regjeringen har avtalt to ulike hovedtariffavtaler i staten. Lønnsstruktur og stillingsstruktur i staten må være oversiktlig og ikke ulikt for ulike virksomheter. En hovedavtale gir også rom for lokale forskjeller som ivaretar behov for ulikheter mellom statlige virksomheter. Hovedtariffavtalen i staten må sikre staten styring med lønnsutviklingen og gi mulighet for å ivareta likelønn samt justere mellom grupper og på tvers av virksomheter, gi alle lønnsutvikling og utjevne forskjeller gjennom sentrale tillegg.

Flertallet påpeker at staten som sektor er særpreget av at den utfører langt mer myndighetsutøvelse enn i kommunal sektor, og i mindre grad består av tjenesteytende virksomheter. Det innebærer at staten som arbeidsplass er forskjellig fra både kommunene og privat sektor. Staten har langt flere ansatte med høyere akademisk utdannelse enn kommunene. Det er i staten heller ikke mulig å kategorisere ansattgrupper ut fra yrkesbakgrunn eller utdanning, og dermed vil lagdelte lønnssystemer passe dårlig til de fleste statlige virksomheter. De statlige fagforeningene organiserer på tvers av utdanning og arbeidsoppgaver, noe som gjør det unaturlig å dele inn de ansattes lønnssystem etter utdanning eller fagorganisering.

Flertallet har merket seg at mange tillitsvalgte og ansatte er bekymret over at to ulike hovedtariffavtaler allerede nå skaper problemer og ikke bidrar til effektivitet.

Flertallet vil påpeke at det ikke framstår som en modernisering med ulike tariffavtaler for folk som er ansatt for å gjøre samme jobb side ved side. Statsansattes lønns- og arbeidsvilkår skal være transparente og forutsigbare. Den nye avtalestrukturen er et skritt i feil retning.

Flertallet viser til at den forrige store endringen av statens lønns- og forhandlingssystem i 1991 var grundig utredet gjennom NOU 1990:32 Statens lønnskomité av 1988. Endringer denne regjeringen har gjennomført bærer preg av mangel på utredning og konsekvensvurdering. Flertallet mener at det bør nedsettes en lønnskommisjon for staten som har et helhetlig utgangspunkt og en målsetting om å skape enighet om et felles lønnssystem for staten.

Flertallet mener det trengs et bedre statistikkgrunnlag for å følge lønnsutviklingen i statlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er tilnærmet lik lønn mellom kvinner og menn på de ulike stillingsnivåene i staten. Det er av historiske grunner fortsatt en større andel menn i de høyere lønnede stillingsnivåene. Generelt sett er en del av disse strukturforskjellene i ferd med å endre seg. Disse medlemmer vil bemerke at utjevning av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn samlet i staten skjer bedre gjennom rekruttering av kvinner til høyere betalte stillinger og til lederoppgaver enn gjennom særlige likelønnstiltak i lønnsoppgjørene. Disse medlemmer viser til at det har vært en økning i andelen kvinner på de ulike ledernivåene i staten.

Disse medlemmer viser til at staten er avhengig av å kunne tiltrekke seg kompetente og dyktige ledere. Det er viktig at staten er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Disse medlemmer peker på at lønnsutviklingen for statens toppledere over tid skal følge normen som settes av frontfaget. Dette har regjeringen presisert i retningslinjene for statens lederlønnssystem og understreker dette i eget brev til departementene av 23. mars 2018 om Lønnsutvikling i 2017 for statens lederlønnssystem – retningslinjer for 2018, hvor det også orienteres om resultatene av årlige målinger og utviklingen over tid (siste fem år). I henhold til brevet er lønnsutviklingen i lederlønnssystemet i 2017 på 2,5 pst., det vil si om lag på nivå med frontfaget. Det vises til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger utviklingen av lederlønninger i staten tett, og vurderer om det er behov for nye tiltak for å sikre at utviklingen over tid holder seg innen frontfagsnormen.

Disse medlemmer viser til at organisasjons- og avtalefriheten innebærer at ulike organisasjoner kan inngå ulike avtaler på vegne av sine medlemmer. Ulikelydende avtaler er vanlig i andre tariffområder og forekommer også i staten, blant annet i Forsvaret. Disse medlemmer påpeker at lønnsoppgjør er partenes ansvar, men merker seg at ulike statlige virksomheter har ulike utfordringer og muligheter. Disse medlemmer støtter vurderingen om at en større lokal lønnspott gir arbeidsgivere og tillitsvalgte i ulike statlige virksomheter en bedre mulighet for å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Dette styrker virksomhetenes mulighet for å oppfylle sine samfunnsoppdrag. Disse medlemmer peker på at å pålegge staten å inngå likelydende hovedtariffavtaler vil være å gripe inn i den enkelte organisasjons selvstendige forhandlingsrett og partenes avtalefrihet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at lønnen for toppledere i statlige selskaper og ellers i staten øker, at lederlønninger generelt øker og at skattelettelser på toppen av dette øker forskjellene. Det er ikke bærekraftig for samfunn og forvaltning. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at regjeringen ikke gjør noe for å bremse dette reelt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at staten er en meget stor arbeidsgiver. Det er derfor viktig at staten tar ansvar for å sikre likelønn, ivareta og sikre at arbeidsmiljø og policy sikrer at seniorene ansatt i staten og statlige virksomheter kan stå i jobb til pensjonsalderen, at staten og statlig virksomhet sikrer at funksjonshemmede og andre minoriteter ikke blir diskriminert og at disse hensynene blir ivaretatt også i omstilling. Flertallet viser til at regjeringen har invitert til inkluderingsdugnad, men tallene viser at regjeringen selv ikke har møtt kravene og sørget for at departement og virksomheter deltar på dugnaden. Andelen mennesker med funksjonsnedsettelser i arbeid har gått ned, og regjeringen kan ikke vise til bedring. I tillegg har regjeringen gjennomført kutt i statlige ytelser som rammer de som står utenfor arbeidslivet og sterkt bidratt til at forskjellene øker. Det hindrer inkludering og muligheten til å komme i arbeid.

2.3.6.1 Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Komiteen merker seg at det for 2020 foreslås en bevilgning på 195 mill. kroner til opplæring og utvikling av tillitsvalgte. Komiteen har ingen innvendinger mot dette.

2.3.7 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2.3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det har vært et særlig høyt antall lærlinger hos DSS i 2018 og imøteser at det gode arbeidet videreføres til inspirasjon for andre deler av statsforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.8 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Komiteen viser til at Fylkesmannen er kongens og regjeringens representant i fylket, og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp.

Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for tretten departementer og ti direktorater og tilsyn. Komiteen registrerer at ny fylkesmannsstruktur er på plass, samt at Fylkesmannens fellesadministrasjon er etablert. Komiteen registrerer at departementet har satt i gang en plan for realisering av gevinster av ny geografisk inndeling av embetene og effektivisering av det administrative området i samråd med berørte departement, direktorat og tilsyn. Det registreres også at regjeringen har satt i gang arbeid med mer effektive leieavtaler for statlige virksomheter. Komiteen støtter dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen nå må sikre at fylkesmannsembetene får ressurser til å gjøre sine viktige oppgaver framfor å presse fram såkalt effektivisering som ikke har befolkningens ve og vel som hovedfokus.

Dette medlem mener at fylkesmannsembetene skal være en viktig del av å sikre at innbyggerne får sine rettigheter, likebehandling og sin rettssikkerhet ivaretatt. Dette medlem mener det er langt igjen til det er tilfelle. I altfor stor grad opplever vanskeligstilte en forvaltning som ikke makter å møte dem med god forvaltning og nødvendig bistand til å forstå og få hjelp til sine behov. Dette medlem viser til at dette gjelder både i omsorgen og i skolene og at det er alvorlig, og regjeringen må ta ansvar for å sikre dette. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2020 med økt bevilgning til vergemålsordningen med 5 mill. kroner på ramme 5 justis.

2.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader i Innst. 16 S (2018–2019) angående vergemålsordningen og vil på nytt understreke viktigheten av at vergemålsordningen må være rettssikker og at fylkesmannsembetene får de rammer som er nødvendige for at ordningen blir fulgt opp overfor den enkelte.

Flertallet viser videre til omtalen i proposisjonen om utviklingstrekk og utfordringer under fylkesmannsembetene og vil presisere at fylkesmannsembetene ikke aktivt bør blande seg inn i kommunenes vurderinger om eventuelle sammenslåinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommunal- og moderniseringsministeren har sendt brev til alle landets fylkesmenn 3. september 2019 om deres medvirkning og behandling for alle saker etter plan- og bygningsloven. I dette brevet minner ministeren om at fylkesmennene bør være varsomme med å overprøve beslutninger som hører til det lokalpolitiske skjønnet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader og forslag i behandlingen av Meld St. 6 (2018–2019), Innst. 119 S (2018–2019) Oppgaver til nye regioner. I innstillingen understrekte medlemmene fra Senterpartiet at fylkeskommunene burde overta fra fylkesmannsembetene alle oppgaver som krever politisk skjønnsutøvelse. Disse medlemmer mener flest mulig oppgaver og avgjørelser bør overlates til regionalt folkevalgt nivå, og at alle Fylkesmannens oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage, burde overføres til fylkeskommunen. Dette vil være viktig for å sikre mer politisk styring og mindre byråkrati. Flere beslutninger burde tas av folkevalgte som kan stilles til ansvar ved valg. Disse medlemmer viser også til regjeringens beskjed til fylkesmannsembetene om å komme med færre innsigelser til fordel for lokalt selvstyre, og mener dette burde tilsi en redusert arbeidsmengde hos fylkesmannsembetene. Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 500 post 50.

2.3.9 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at budsjettkapittelet omfatter byggeprosjekter hvor Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgiverne har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene etter at de er ferdigstilt.

2.3.9.1 Post 30 Prosjektering av bygg,kan overføres

Komiteen merker seg at prosjekteringen av Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø videreføres i 2020 med en bevilgning på 23 mill. kroner. Komiteen merker seg videre at prosjektering knyttet til Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo videreføres, samt videre prosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret. Komiteen ser positivt på at det gis midler til prosjektering av Campus NTNU og Ocean Space Laboratories i Trondheim.

2.3.9.2 Post 36 Kunstnerisk utsmykking,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 hvor det er foreslått en reduksjon på posten, til fordel for andre tjenesterettede bevilgninger.

2.3.10 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å bevilge 27 mill. kroner til nytt logistikkbygg i tråd med Politidirektoratets anbefalte sikkerhetstiltak. Prosjektet har en total kostnadsramme på 124,8 mill. kroner og er planlagt ferdigstilt i 2020. I budsjettforslaget foreslås det også å bruke 16,6 mill. kroner til investeringer på statens kongelige eiendommer. I tillegg foreslås 20 mill. kroner til rehabiliteringstiltak ved Gamlehaugen og ved Ridehuset ved Det kongelige slott. Eiendommene har stor kulturhistorisk verdi. Det kongelige hoff og Statsbygg har et nært samarbeid med Riksantikvaren om forvaltningen av eiendommene.

2.3.11 Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteen viser til proposisjonen og er tilfreds med at utbyggingen av infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder i all hovedsak er gjennomført. Komiteen merker seg at kostnadene skal fordeles i tråd med en inngått avtale mellom staten og Oslo kommune.

2.3.12 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Komiteen viser til kapittel om Statsbyggs forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Komiteen viser til at samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm. Komiteen viser til at det er utført grundige analyser av rehabiliterings- og vedlikeholdsbehov i tiårsperioden 2012–2022. Komiteen viser til stort vedlikeholdsetterslep på flere av bygningene. Kapitlets samlede utgifter er på 56 008 000 kroner.

Komiteen viser til regjeringens beslutning om å etablere det nasjonale minnestedet etter 22. juli i Hole kommune på Utøyakaia. Det er hittil bevilget 32,7 mill. kroner. Komiteen viser til at arbeid med minnestedet på Utøyakaia i 2020 finansieres med overførte midler.

2.3.13 Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Komiteen merker seg at antall nye lærlinger flater ut. Komiteen understreker betydningen av at staten som en stor arbeidsgiver tar ansvar for fremtidig rekruttering gjennom å blant annet ta inn nok lærlinger til å møte behovet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at antall lærlinger i staten har vist en positiv utvikling etter 2013. Antallet lærlinger falt imidlertid fra 2016 til 2017 og har nå flatet ut. Dette skyldes blant annet at et stort antall lærlinger i Jernbaneverket ble overført til Bane NOR, og de telles dermed ikke lenger med som en del av staten. Disse medlemmer registrerer at estimatet for antall nye lærlinger fremover var satt for høyt. Det er imidlertid krav til alle statlige virksomheter at de skal opprette læreplass for minst én lærling, være tilknyttet det statlige opplæringskontoret eller et annet opplæringskontor og vurdere nye lærefag årlig. Disse medlemmer forutsetter at staten fremdeles tar ansvar for å ansette lærlinger. Disse medlemmer ser positivt på at opplæringskontoret (OK) stat utvides med to personressurser som har de nordligste fylkene som sitt ansvarsområde, med særlig oppmerksomhet mot sikkerhets- og byggdrifterfaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener utsetting av drift av datalagring til eksterne leverandører utgjør en privatisering av et sentralt statlig myndighetsområde Stortinget ikke bør akseptere. Utvikling og drift av offentlige IKT-tjenester må organiseres slik at de er underlagt demokratisk styring og kontroll. Forvaltning av IKT-systemene må anses som en statlig kjerneoppgave. Statlige virksomheter bør utvikle og drifte sine fagsystemer i egen regi og ha eierskap til sin egen digitale struktur og arkitektur.

Flertallet understreker at alternativet til å sende data ut av landet til skytjenester drevet av de store teknologigigantene er å gjøre jobben selv.

Flertallet viser til at det at Forsvaret neste år starter arbeidet med å legge store deler av det som i dag er nettverk drevet av Forsvaret selv over i privat eide skytjenester, innebærer at det er private som skal lagre sensitiv informasjon. Det er ikke tilfredsstillende. Dersom den enkelte virksomhet ikke kan gjøre jobben på egen hånd, bør det utredes statlig drift av skytjeneste for offentlig virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen la frem en nasjonal strategi for bruk av skytjenester i 2016, hvor det er beskrevet hvordan offentlige og private virksomheter kan få større rom til å velge skytjenester der det vil gi best resultat og være den mest kostnadseffektive løsningen, så fremt det ikke strider mot andre viktige hensyn.

Disse medlemmer er positive til forslaget om å bevilge 11 mill. kroner til etablering av en markedsplass for skytjenester, hvor offentlige virksomheter kan få støtte i anskaffelsesprosessene og sette dem bedre i stand til å stille riktige krav og velge riktige og sikre tjenester.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den vanskelige økonomiske situasjonen som Brønnøysundregistrene har meldt ifra om, og viser til Innst. 8 S (2019–2020) og komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartis merknader vedrørende dette.

Dette medlem viser til at utbygging av bredbånd i distriktene ikke bare er god IKT-politikk, men også god distriktspolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 hvor bevilgningen til utbygging av bredbånd i distriktene økes med 50 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

2.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.13.2 Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter,kan overføres

Komiteen viser til at medfinansieringsordningen for samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter har gitt resultater.

Komiteen merker seg at regnet over en tiårsperiode er den potensielle innsparingen for det offentlige som følge av de 53 prosjektene på over 9 mrd. kroner.

Komiteen mener at digitalisering er et viktig verktøy for å få en mer effektiv offentlig sektor som gir bedre tjenester til brukere.

Komiteen er positive til at tilsagnsrammen økes med over 60 mill. kroner sammenlignet med 2019. Komiteen er også positive til at ordningen utvides i 2020, blant annet ved at det også gis støtte til finansiering av tverrgående digitaliseringstiltak.

2.3.14 Kap. 545 Datatilsynet

Komiteen merker seg at Datatilsynet bruker tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler i sitt arbeid med å kontrollere at regelverket i blant annet personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem følges, og at mangler rettes.

Komiteen understreker at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og demokrati. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatlivet.

Komiteen understreker at tillit og sikkerhet er overordnede verdier i arbeidet med personvern. En enkel og rimelig tilgang til store mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet er sikret og hensyntatt. Dersom befolkningen ikke har tillit til at personvernet ivaretas, kan dette føre til at færre bruker digitale tjenester. Komiteen påpeker at ny teknologi kan utfordre personvernet, men at det også kan gi nye muligheter å sikre personvernet på.

Komiteen vil verne om retten til et privatliv også i den digitale verden. Opplysninger som man legger igjen elektronisk, må ikke fritt kunne brukes av hverken private eller offentlige bedrifter/myndigheter for å svekke retten til et privatliv. Komiteen mener det må stilles svært strenge krav til lagring, bruk og videreformidling av opplysninger som er personlige.

2.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen peker på at den nye personopplysningsloven trådte i kraft i 2018. Blant annet som følge av tilpasning til nytt personvernregelverk, viser komiteen til at Datatilsynet har fått økte bevilgninger flere år på rad. Komiteen viser til at bevilgningene til Datatilsynet er økt med 11 mill. kroner i 2018, ytterligere 2 mill. kroner i 2019, og at det foreslås en ytterligere økning i 2020 på 7,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.15 Kap. 546 Personvernnemnda

Komiteen viser til at Personvernnemnda behandler klager på vedtak truffet av Datatilsynet fra privatpersoner, bedrifter, helseforetak og andre kommunale eller statlige organer.

Komiteen viser videre til at Personvernnemnda i 2018 ferdigbehandlet 15 saker. Fire av sakene var innkommet i 2017. Totalt kom det inn 20 saker i 2018, hvorav ni ble overført til behandling i 2019. Datatilsynets vedtak ble opprettholdt i seks saker, mens åtte vedtak ble helt eller delvis omgjort. Omgjøringsprosenten er noe høyere enn de foregående årene, noe som kan skyldes at Datatilsynet behandlet sakene etter personopplysningsloven 2000, mens nemnda i samsvar med lovens overgangsregler, behandlet sakene etter personopplysningsloven 2018. Antall klagesaker og omgjøringer er likevel fremdeles lavt sett i forhold til at Datatilsynet fattet 246 vedtak i 2018. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2018 var ca. 4,3 måneder.

2.3.16 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til at statlig partistøtte gis til registrerte politiske partier på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå som har oppnådd stemmer ved foregående valg. På grunnlag av morpartiets stemmeandel, gis det også støtte til politiske partiers ungdomsorganisasjoner på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå.

Komiteen registrerer at Partirevisjonsutvalget har gjennomført 35 tilfeldige kontroller. Komiteen merker seg at rutinekontrollen ikke viser alvorlige brudd på partilovens bestemmelser. Bruddene gjelder stort sett manglende oppfølging av rapporteringsplikten for de 3 500 som kommer inn under loven.

Statens forretningsdrift

2.3.17 Kap. 2445 Statsbygg

Komiteen viser til proposisjonens generelle merknader.

Komiteen viser til at Statsbygg i forståelse med departementet har påtatt seg oppgaven med å ivareta Akvariet i Bergens interesser i arbeidet med reguleringsplanen for samlokaliseringen av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen. Komiteen ber regjeringen følge opp dette arbeidet, slik at også relokaliseringen ivaretar både Akvariet i Bergen og statens behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at UNIS og Forskningsparken i Longyearbyen spiller en viktig rolle på Svalbard og trenger areal for videre utvikling. Flertallet viser til mulighetene en utvidelse av Forskningsparken vil gi, og ber regjeringen konkretisere disse gjennom utarbeidelse av et detaljert skisseprosjekt med muligheter for trinnvis utvidelse i regi av Statsbygg. Et slikt skisseprosjekt kan finansieres innenfor Statsbyggs eksisterende rammer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag og merknader under behandlingen av stortingsmelding om nytt regjeringskvartal, Meld. St. 21 (2018–2019). I regjeringens plan er det ikke egen kontorplass til alle som skal jobbe i regjeringskvartalet. Det legges opp til en underdekning av kontorplasser på 25 pst. og disse medlemmer mener dette ikke er velegnet for de som skal utføre departementenes arbeid. Disse medlemmer viser til at det i høringsuttalelse fra NTL kommer fram kritikk om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Statsbygg ikke har lyttet til tillitsvalgte i departementene og DSS.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det legges opp til en bygging på premisser som vil medføre at målet om et samlet regjeringskvartal må oppgis og arealer i andre bygg må benyttes og sikres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at et større regjeringskvartal, slik Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk inn for i behandlingen av Meld. St. 21 (2018–2019) om regjeringskvartalet, vil medføre økte prosjekterings- og byggekostnader. Disse medlemmer merker seg at partiene ikke setter av penger til dette i sine alternative budsjetter.

2.3.17.1 Post 24 Driftsresultat

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

2.3.18 Kap. 5445 Statsbygg

Komiteen viser til proposisjonens generelle merknader.