2.2.11 Kap. 1840 CO2-håndtering
Det foreslås bevilget
628 000 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020).
Bevilgningen i 2019 var på 657 500 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.
FNs
klimapanel har de senere årene lagt fram en rekke klimarapporter
hvor det har framkommet mange alvorlige varsku om at verden må handle
enda raskere og enda mer kraftfullt for å redusere klimautslippene
i tråd med målene i Parisavtalen og for å hindre økt global oppvarming.
Alle scenarioer som viser hvordan vi kan begrense den globale oppvarmingen
til 1,5 grader, krever karbonfangst og -lagring.
Komiteen viser til at Norge
har noen unike muligheter til å skape nye satsingsområder som vil
ha stor global etterspørsel, særlig innenfor karbonfangst og -lagring.
Å satse på forskning og teknologiutvikling som både kutter utslipp
hjemme og globalt er bra for klimaet, og vil samtidig kunne gi markedsfortrinn
i et globalt marked i endring.
Komiteen har merket seg at
regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport
og lagring av CO2, og viser
til at regjeringens strategi for arbeidet med CO2-håndtering omfatter tiltak
gjennom både Climit og TCM, for forskning, utvikling og demonstrasjon
og arbeidet med å følge opp ambisjonen om å realisere en kostnadseffektiv
løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg
i Norge.
Teknologisenteret
på Mongstad (TCM) er en viktig arena for utvikling, testing og kvalifisering
av teknologi for CO2 fangst.
Komiteen er svært opptatt
av at arbeidet med å realisere en fullskala verdikjede for fangst
og lagring av CO2 må ha
høy prioritet. EU har CO2-fangst
og -lagring som en av hovedprioriteringene i det nye innovasjonsfond
for lavutslippsteknologi. Syv store europeiske industriaktører har
signert intensjonsavtaler med Northern Lights om mulighet for å
lagre CO2 på sokkelen. I
tillegg til å rense norske og europeiske punktutslipp kan dette
gi grunnlag for forretningsmuligheter i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til regjeringens offensive satsing på karbonfangst og -lagring.
I Prop. 85 S (2017–2018) presenterte regjeringen status i arbeidet
med fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO2. Regjeringen vil bidra
til en kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport og lagring
av CO2. Disse medlemmer viser videre
til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2019, der regjeringen
styrket arbeidet med CO2-håndtering
gjennom å dekke en stor andel av kostnadene til en undersøkelsesbrønn
for et CO2-lager.
Komiteen viser
til at Equinor, Shell og Total gjennomfører forprosjektering av
CO2-transport og -lagring på
norsk sokkel. Som et ledd i dette arbeidet skal det bores en undersøkelsesbrønn.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, mener investeringsbeslutning for
karbonfangst og -lagring (CCS) må tas så tidlig som mulig og senest
innen utgangen av 2020. Utsettelser og usikkerhet om rammebetingelsene
gjør det krevende for selskapene som jobber med å utvikle teknologien
for karbonfangst og -lagring i Norge. Det setter satsingen i fare.
Uten CCS vil norsk industri vanskelig kunne nå klimamålene, og vi
risikerer utflytting av norsk industri og tap av norske arbeidsplasser. Flertallet mener
at det skal gjennomføres to fangstprosjekter i Norge for å øke sannsynligheten
for at Norges CCS-satsing lykkes og for å sikre teknologiutvikling
innenfor både avfalls- og prosessindustrien. Flertallet viser til at ved
en investeringsbeslutning i 2020 vil et CCS-anlegg på Klemetsrud
kunne kutte norske utslipp med 1,4 million tonn CO2-ekvivalenter fra 2024 til
2030, mens et anlegg i Brevik vil kunne kutte norske utslipp med
2,5 millioner tonn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det
er behov for å sikre at det er tilstrekkelig FoU-midler tilgjengelig
i den kritiske fasen i 2020, og vil styrke bevilgningen til FoU
på karbonfangst og -lagring til CLIMIT.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta en investeringsbeslutning for karbonfangst og
-lagring i 2020.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det gjennomføres to karbonfangstprosjekter
i Norge, for å øke sannsynligheten for at Norges CCS-satsing lykkes
og for å sikre teknologiutvikling innenfor både avfalls- og prosessindustrien.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er understreket
både fra tverrpolitisk og faglig hold at norsk forskning på demonstrasjon
og fullskala utbygging av CO2-håndtering
kan bidra til å redusere kostnadene og med det bidra til raskere
utbredelse av teknologien internasjonalt. Flertallet viser videre til
at fullskala fangst og lagring av CO2 vil
være en viktig del av løsningen på klimautfordringen globalt, og er
en viktig forutsetning for å nå målene forankret i Parisavtalen.
Flertallet viser til at regjeringen
synes å ha gjort det til en vane de siste årene å skape usikkerhet
rundt finansieringen av dette viktige arbeidet. Både når det gjelder
konseptstudie, forprosjektering av fullskala CO2-håndtering, og nå i forbindelse
med investeringsbeslutning for de prosjektene det er bestemt å videreføre,
ser flertallet at
det har vært stadige utsettelser. Flertallet viser til at disse
partier har vært med på å legge press på denne saken i Stortinget
jevnlig, og vil fortsatt følge tett opp at man går videre med prosjektene
ved Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslos anlegg på Klemetsrud
i tråd med den tidslinjen regjeringen nå har forespeilet. Flertallet vil
understreke hvor viktig det er med forutsigbarhet og langsiktighet
knyttet til utvikling og investeringer i karbonfangstanlegg i industrien. Flertallet merker
seg at den nåværende planen for prosjektet tilsier at Stortinget
kan fatte investeringsbeslutning i forbindelse med Stortingets behandling
av statsbudsjett for 2021. Flertallet vil understreke
hvor viktig det er at denne tidsplanen nå overholdes, og at regjeringen
ikke legger opp til ytterligere forsinkelser og usikkerhet for prosjektene. Flertallet viser
til at disse partier vil jobbe videre for at de norske CCS-prosjektene får
nødvendig forutsigbarhet og kontinuitet, slik at vi får på plass
teknologi for de store utslippskuttene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store kuttet i
bevilgningene til Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad i regjeringens
forslag til statsbudsjett. Dette medlem frykter dette
kuttet vil svekke satsingen på karbonfangst og -lagring, et virkemiddel
som er helt avgjørende i klimakampen. Dette medlem viser derfor
til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen
med 60 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette
medlem viser videre til svaret på budsjettspørsmål 483 fra Sosialistisk
Venstreparti til finansministeren:
«Hva er kostnaden
ved å videreføre driften på TCM DA ut 2020?»
Spørsmålet er forelagt
Olje- og energidepartementet, som har gitt følgende svar:
«Gassnova forhandler
nå med industriaktørene om en ny avtale for videre drift av TCM
etter august 2020. Statens kostnader for videre drift ut 2020 vil
være avhengig av resultatene av forhandlingene og utkast til ny avtale.
Dersom en legger
til grunn videreføring av dagens avtale og premisser, vil statens
andel av utgiftene ved å videreføre driften på TCM ut 2020 utgjøre
om lag 60 mill. kroner mer enn forslag til bevilgning for 2020. Regjeringen
vil ta stilling til samlet bevilgning og videreføring av driften
ved TCM når det foreligger utkast til ny avtale, senest i forbindelse
med revidert budsjett for 2020. Som beskrevet i Prop. 1 S (2019-2020),
ønsker staten økt industrideltakelse og -finansiering.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne
i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke kapittel 1840, post
72 og setter av 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til et
fond for karbonfangst og -lagring ved Klemetsrud og Brevik.