Tiltak mot matsvinn

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et av FNs bærekraftsmål er at matsvinnet skal reduseres med 50 pst. innen 2030. For å lykkes med dette må mange ulike tiltak iverksettes i hele verdikjeden, og ikke minst er handelsnæringen viktig i denne sammenhengen. Matkasting og stort matsvinn er et stort etisk problem da det representerer en enorm sløsing med ressurser, samtidig som det har store konsekvenser både for matsikkerhet og klima.

Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti i 2016 fremmet forslag om bl.a. å utrede behovet for en matkastelov som skulle omfatte næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen (jf. Dokument 8:9 (2016–2017)), som fikk bred støtte i Stortinget. Regjeringen konkluderte med at det ikke var behov for en matkastelov, til tross for at Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål. Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi, vedtok å be regjeringen legge fram et forslag til en matkastelov. Et samlet storting mente loven må omfatte et påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål, sekundært til dyrefôr, samt påby å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn. Et samlet storting mente en matkastelov vil kunne bidra til å redusere matsvinnet i Norge i tråd med våre forpliktelser i henhold til FNs bærekraftsmål (jf. Innst. 127 S (2017–2018) og vedtak 489 av 27. februar 2018). Disse medlemmer ser det som viktig at regjeringen nå følger opp Stortingets vedtak, og så raskt som mulig fremmer forslag om en matkastelov for Stortinget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til matkastelov for Stortinget i løpet av 2020.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Klima- og miljødepartementet har sendt et oppdragsbrev til Miljødirektoratet, hvor direktoratet bes utarbeide en skisse med forslag til konkrete bestemmelser innen utgangen av 2019 som grunnlag for departementets videre arbeid i saken. Partene i bransjeavtalen har kommet med innspill til arbeidet, og disse innspillene er til vurdering i Miljødirektoratet. Departementene venter nå på Miljødirektoratets skisse, som skal oversendes innen utgangen av 2019. Departementene vil deretter ta stilling til videre oppfølging. Flertallet viser til at oppfølging av vedtak nr. 489 av 27. februar 2018 hører inn under Klima- og miljødepartementet, og legger til grunn at regjeringen legger fram for Stortinget et forslag om matkastelov.

Hestenæringen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser på hestenæringen som en viktig næring i hele landet. Inntektsgrunnlaget til store deler av hestesporten i Norge kommer fra Norsk Rikstoto, som har enerett på spill av hest.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil styrke økonomien i hestesporten og øvrig hestevirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere totalisatoravgiften, og der det foreslås å sette av 100 mill. kroner for å dekke inn reduserte avgiftsinntekter i statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der totalisatoravgiften i sin helhet er foreslått fjernet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at genteknologien er i rask endring. Nye metoder for genmodifisering gjør det mulig å endre alle levende organismer. Det gir nye muligheter innenfor matproduksjon og medisin, men stiller oss som samfunn overfor store etiske og praktiske utfordringer. Dette medlem mener det er behov for mer kunnskap om mulige konsekvenser for mennesker, dyr og økosystemer før genredigering eventuelt kan tas i bruk i stor skala.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere konsekvensene ved innføring og bruk av nye genteknologimetoder i forbindelse med matproduksjon. Utvalget må være bredt sammensatt, slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterende kunnskap drøftet, og behovet for ny kunnskap kartlagt.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått redusert med 1,6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at klima- og energisenteret på Mære landbruksskole de siste årene er støttet med 1 mill. kroner årlig over Landbruksdepartementets budsjett. I tillegg bidrar Trøndelag fylkeskommune med finansiering. Mære landbruksskole er utviklet som en sentral nasjonal FoU-arena for blant annet klimatiltak i landbruket, i samspill med de fremste kompetansemiljøene i landet.

Komiteen har merket seg at senteret har hatt en stor utvikling i aktivitet, antall brukere og samarbeidspartnere. Aktiviteten har nådd et nivå der det ikke lenger er kapasitet i organisasjonen til å svare på de positive forventningene/forhåpningene man opplever fra gårdbrukere, næringsapparatet og FoU-miljøer. For å videreutvikle Mære som en sentral nasjonal FoU-arena for klimatiltak i landbruket, foreslås en økt bevilgning på 1 mill. kroner til dette formålet.

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått økt med 20 mill. kroner, dette for å styrke arbeidet mot antibiotikaresistens.

Norecopa

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 8 S (2018–2019) og Innst. 8 S (2017–2018) som omtaler Norecopa. I tråd med dette mener flertallet at de økonomiske rammene for Norecopa bør holdes på minst samme nivå som i 2019, og at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett forutsettes at det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa i tillegg til driftsmidler på 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener arbeidet med å bedre dyrevelferden i Norge må styrkes på flere fronter. Begrensning av og alternativer til dyreforsøk er viktige tiltak i så måte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen til Veterinærinstituttet med 1 mill. kroner, som øremerkes Norecopa, i tråd med høringsinnspill fra Dyrevernalliansen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det har vært mye debatt om og kritikk av Mattilsynets tilsynsvirksomhet. Det pågår nå en ekstern granskning av Mattilsynet. Disse medlemmer er opptatt av å styrke Mattilsynet for å legge til rette for å gjenoppbygge tilliten til Mattilsynet.

Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har en svært viktig oppgave med å sikre trygg mat, friske dyr og dyrevelferd, og ser det som viktig å ruste Mattilsynet slik at de har nok ressurser til å følge opp dette.

Disse medlemmer mener navnet på Mattilsynet bør endres til Mat- og dyretilsynet, for å gjenspeile en økt satsing på dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det forslås å bevilge 20 mill. kroner mer enn regjeringen til driften av Mattilsynet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått økt med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid å styrke arbeidet med å bedre dyrevelferden i Norge. Dette medlem viser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018, som slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet, samt avsløringer av mislighold i NRK Brennpunkts dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter». Dette medlem viser til sitt forslag fremmet for Stortinget i Dokument 8:10 S (2019–2020) om styrket dyrevelferd, og til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor Mattilsynets arbeid med dyrevelferd foreslås økt med 20 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner går til styrking av tilsynssystemet MATS.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 2,5 mill. kroner til NIBIO.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteen viser til at denne posten fordeles etter søknad til organisasjoner på nasjonalt nivå innenfor landbruks- og matområdet som bidrar til å holde oppe aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområder.

Komiteen merker seg at den omleggingen som ble varslet i Prop. 1 S (2018–2019) med tanke på omlegging av ordningen fra 2020, er utsatt og ikke vil bli gjort før fra søknadsåret 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at formålet med bevilgningen er å bidra til å holde oppe aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområder. Støtten kan gis organisasjoner på nasjonalt nivå innen landbruks- og matområdet som:

• formidler kunnskap, interesse og positive holdninger til landbruks- og matsektoren,

• fremmer forståelse for grønne verdier hos ungdom spesielt og allmennheten generelt,

• bidrar til å synliggjøre yrkesmuligheter knyttet til gårdsbruk og bygdenæringer,

• fremmer miljøarbeid, verdiskaping og næringsutvikling knyttet til grønn tjenesteproduksjon,

• fremmer likestilling i sitt arbeid.

Flertallet mener det er viktig at formålet for bevilgningene over denne posten etterleves, og at en ikke gir støtte over denne posten til organisasjoner som ikke støtter opp om dyrehold, norsk landbrukspolitikk eller de landbrukspolitiske målsettingene.

Flertallet er kjent med at nye retningslinjer for rapportering er under utarbeidelse. I påvente av disse ber flertallet regjeringen sørge for at organisasjonene som får støtte over posten, som et minimum leverer vedtekter og revidert regnskap for å sikre innsikt i anvendelse av midler og formål med anvendelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker den viktige rollen frivillige organisasjoner spiller, også innenfor landbruks- og matpolitikken. Disse medlemmer ser det som viktig at de frivillige organisasjonene sikres mest mulig forutsigbarhet, og at det legges opp til en inkluderende og åpen prosess når organisasjonsstøtten nå skal gjennomgås.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått økt med 5 mill. kroner. Dette vil gi grunnlag for å inflasjonsjustere støtten. Det er en realitet at støtten til organisasjonene som mottar finansiering fra Landbruks- og matdepartementet, over tid har fått stadig mindre overføringer. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre organisasjoner som bidrar til å bevare og spre kunnskap om bygder, mat, dyr og distrikt. Disse medlemmer mener at støtten til «NOAH – for dyrs rettigheter» skal settes til 0 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Biologisk-dynamisk forening som eneste organisasjon ikke får videreført organisasjonsstøtte for 2020 i regjeringens forslag, uten at det foreligger noen begrunnelse for dette, og foreslår derfor i partiets alternative statsbudsjett en støtte på 0,2 mill. kroner til foreningen.

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteen viser til den viktige rollen NORSØK har for å utvikle kunnskap og spre kompetanse om økologisk mat og matproduksjon. Komiteen understreker viktigheten av at NORSØK har en egen post på statsbudsjettet som sikrer forutsigbar finansiering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til NORSØK med 2 mill. kroner.

Post 73 (ny) Offentlig ordning for dyrevernmerking av mat

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til en ordning for offentlig dyrevernmerking av mat.

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det norskfinansierte Crop Wild Relatives-prosjektet som startet i 2011, har vært en stor suksess. Evalueringen av prosjektet er entydig positivt. De ville slektningene som er samlet inn i 24 land, kan vise seg å bli avgjørende for å tilpasse noen av våre viktigste matplanter globalt til nye klimatiske forhold. Disse medlemmer mener at prosjektet som i henhold til avtalen med Crop Trust skal sluttføres i 2020, bør bli videreført.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningene omfatter utgifter til tiltak innenfor viltforvaltningen. Driftsutgiftene dekker utgifter til lønn og godtgjøringer til de statlige villreinnemndene og andre driftsbevilgninger knyttet til viltforvaltningen, herunder det nasjonale Jegerregisteret i Brønnøysund.

Komiteen merker seg at skrantesyken hos villrein har ført til økt innsats fra villreinnemndene de siste årene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen er kjent med at Landbruksdirektoratets oppgave er å forvalte økonomiske og juridiske virkemidler, samt å være et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen merker seg at Landbruksdirektoratet la ned en stor innsats i forbindelse med tørkesommeren 2018 for å sikre rask søknadsbehandling og utbetaling av erstatninger og tilskudd.

Komiteen vil også peke på den innsatsen som legges ned fra direktoratets side med å sikre at reintallet er tilpasset beitegrunnlaget, og at arbeidet med å få på plass gode bruksregler for å sikre selvstyret for reinbeitedistriktene i Finnmark er blitt prioritert. Komiteen mener det er viktig at direktoratet i 2020 arbeider videre med å opprettholde grunnlaget for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring.

Komiteen merker seg at direktoratet i 2020 vil videreføre arbeidet med å bidra til et bærekraftig skogbruk og en effektiv infrastruktur i skogen, og viser til at dette er av stor betydning for å kunne nå målsettingen om en bedre utnytting av skogressursene og økt verdiskaping basert på skogen.

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Komiteen understreker den store betydningen det har for landbruket med en god og forutsigbar tilgang på veterinærer over hele landet. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å videreføre veterinærvakt i alle deler av landet, og at kommunene fortsatt skal få øremerket tilskudd til veterinærdekning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 30 mill. kroner. Dette for å sikre en reell veterinærdekning i hele Norge.

Post 75 (ny) Konkurransefremmende tiltak i meierisektoren

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner for å bedre rammevilkårene for norsk melk. Midlene forutsettes å dekke inn deler av de konkurransefremmende midlene som i dag betales over omsetningsavgiften.

Post 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at da Prop. 99 L (2018–2019) om forbud mot hold av pelsdyr ble behandlet i Stortinget, var det bred enighet om at pelsdyrbøndene som må avvikle skulle kompenseres på en anstendig måte, slik at ingen skulle havne i økonomisk ruin eller med stor gjeld. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til forskrift som ble sendt på høring, ikke legger opp til en kompensasjonsordning i tråd med Stortingets tydelige føringer, og viser til at det også er gitt uttrykk for dette fra representanter for regjeringspartiene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for Stortinget på egnet måte om hvilke konsekvenser den endelige forskrift om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr mv. vil få for den enkelte pelsdyroppdretter. Dette må skje i god tid før forskriften planlegges iverksatt.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten forslås redusert med 160 mill. kroner. Disse medlemmer er motstandere av å innføre næringsforbud i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en lovsak for Stortinget om å oppheve forbudet mot hold av pelsdyr i Norge.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er viktig og riktig av hensyn til dyrevelferd med forbud mot pelsdyrhold i Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at da Senterpartiet la frem partiets alternative statsbudsjett, var det kun forslag til forskrift om kompensasjon til pelsdyrbøndene som var kjent. Gitt at Senterpartiet ikke får flertall for sitt forslag om å oppheve loven om forbud mot hold av pelsdyr, er det disse medlemmers syn at det må gis full erstatning for det økonomiske tapet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at det derfor så raskt som mulig må legges frem en egen sak for Stortinget om forslag til tilleggsbevilgning for å sikre at de pelsdyrbøndene som er rammet av forbudet, får sitt økonomiske oppgjør raskt.

Post 81 (Ny) Beredskapslagring av korn

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til å komme i gang med beredskapslagring av korn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det må legges frem en egen sak om hvordan dette kan gjennomføres på en mest mulig effektiv måte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2020 legge frem en sak for Stortinget om innføring av beredskapslagring av matkorn i Norge.»

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning. Komiteen merker seg at det i 2018 ble behandlet 567 saker under ordningen, og gitt tilsagn for erstatning for om lag 80 mill. kroner.

Komiteen er kjent med at klimaframskrivinger viser at Norge vil bli mer utsatt for ekstremvær i årene som kommer, noe som kan føre til flere og mer omfattende naturskader. Komiteen merker seg at direktoratet har en målsetting om å behandle alle krav om erstatning på en rask og forsvarlig måte, og komiteen ser dette som viktig.

Skogbruk

Komiteen viser til at skogen og et aktivt skogbruk gir viktige bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet, i tillegg til at det gir viktige klimagevinster. Komiteen vil derfor legge til rette for at en større del av det produktive skogarealet kan tas aktivt i bruk. Komiteen viser til Stortingets behandling av Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017), der en samlet komité slo fast at skog- og trenæringen er en strategisk viktig næring for Norge som må videreutvikles gjennom langsiktig samspill mellom næringens aktører, forskningsinstitusjoner, myndigheter og andre sterke næringer i Norge, og videre:

«Komiteen vil understreke at råstoffet fra tre er utgangspunktet for flere verdikjeder, og kan brukes til blant annet å produsere papir, fôr, biogass, biodrivstoff, emballasje, mat, sement, isolasjon, lim, oljeapplikasjoner, helseapplikasjoner, jordforbedring og torrefiert pellets. Komiteen mener dette viser at Norge med vår store skogressurs har grunnlag for ny industri som kan møte behov i eksisterende og nye markeder. Komiteen mener det er viktig at det legges til rette rammebetingelser som nettopp utløser noen av disse arbeidsplassene. Komiteen mener det blir viktig å legge til rette slik at treets ulike deler kan skape en så høy verdiskapning som mulig, og at treets mange unike muligheter må utnyttes til nye produkter og verdiskapning i det grønne skiftet».

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at skogen har både egenverdi og andre verdier enn som kilde til økonomisk verdiskaping og arbeidsplasser. Den er avgjørende for naturmangfoldet vårt og som leveområde for planter og dyr. Den er sentral for binding av karbondioksid og som beskyttelse mot klimatiske påkjenninger. Skogen er også viktig for rekreasjon, mosjon og naturopplevelser. Dette medlem mener all politikk for skognæringen må starte med dette helhetlige bildet for øyet, slik at man kan skape verdier og arbeidsplasser samtidig som man ivaretar de andre verdifulle aspektene ved skogen.

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Komiteen viser til at det er bred enighet om at skogbruket gir grunnlag for næring og arbeidsplasser over hele landet, samtidig som skogen representerer en viktig del av løsningen på klimautfordringene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås økt med 4 mill. kroner for å styrke skognæringen.

Post 70 (Ny) Skogplanting

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 30 mill. kroner til skogplanting.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Komiteen viser til at posten foreslås redusert med 1 mill. kroner for å finansiere forslag til økt bevilgning til Mære landbruksskole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at produkter som vi lager av skog, representerer en bank for karbonbinding. Jo mer karbon vi evner å lagre i produkter av skog samtidig som vi fornyer skog med planting, desto mer positivt blir klimaregnskapet. Derfor er det også av betydning å bruke industrielt virke egnet for produkter så mange ganger som mulig før det brukes til energi. Dette medfører at den samlede karbonbindingen i skogbaserte produkter kan bli mer enn to ganger så stor. Gjenbruk av tre er vanligere i for eksempel Tyskland. Denne teknologiutviklingen er det viktig å kunne dra nytte av også i Norge. Jo flere arbeidsplasser, høyere verdiskaping og større binding som industrien klarer å skape ut av ressursene, desto bedre er det. For å evne å gjøre dette i praksis trenger vi et nasjonalt anlegg for returtre som kan rense trevirke så rent at vi får industriell kvalitet tilbake. Det vil si at vi kan være trygge nok på at ikke inneholder metaller eller andre stoffer som har negativ innvirkning på maskiner eller det ferdige produktet. Anlegget legges i tilknytning til industri som utnytter tre som råstoff i dag og gir grunnlag for ytterligere vekst og ny industri.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om opprettelse av et nasjonalt anlegg for returtre.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er stort potensial for større investeringer i skogbasert industri. Det er gjort investeringer i positive prosjekter i det siste, og langt flere kan gjennomføres med forbedret politikk. Forsterking og nyutvikling av skogsindustrien kan falle mellom flere stoler i virkemiddelapparatet. Flere skogbaserte bedrifter finner gjerne at ordningene innenfor Innovasjon Norge er gode for mindre prosjekter, mens det kan være vanskeligere å foreta større industrielle løft gjennom ordningene som finnes i dag. Skal Norge evne å lykkes med omstilling og økt verdiskapning på fornybare naturressurser, må det utvikles bedre politikk også for de større prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil styrke skogplantingen som et virkemiddel for å binde og lagre CO₂ gjennom fotosyntesen. Samtidig vil skogplanting styrke ressursgrunnlaget for norsk skogindustri.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i partiets alternative statsbudsjett har forslått å bevilge 10 mill. kroner til skogplanting.

Komiteen merker seg at regjeringen viderefører satsingen på infrastrukturtiltak i skogen i 2020.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen til tømmerkaier og skogsbilveier med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås redusert med 22 mill. kroner for å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket.

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Komiteen viser til at skogen spiller en viktig rolle for klimaet. Klimatiltakene i skogen styrker ressursgrunnlaget, og dermed grunnlaget for verdiskaping i skog- og trenæringen i et langsiktig perspektiv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge har betydelige skogressurser som gir store industrielle muligheter. Flertallet vil ha økt bruk og verdiskaping på norsk tre. Økt aktivitet i skogbruket og økt industrialisering med bruk av skogressursene krever også økt planting. Skogplanting må hensynta naturverdier. Skogbruk er en viktig del av klimaløsningen, og en satsing på skog som klimatiltak er viktig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en redusert bevilgning på 24 mill. kroner for å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket.

Post 75 (Ny) Tilskudd til investeringsstøtte i jordbruket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tilgang til nok og trygg mat er en del av vår felles forsikring som samfunn. Det er avgjørende for befolkningens sikkerhet. Disse medlemmer viser til Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) rapport Matsikkerhet i et klimaperspektiv. I rapporten dokumenteres det at flere tilfeller av avlingssvikt i verden på 2000-tallet har gitt markant stigning i prisene på matvarer som er sentrale for den samlede matforsyningen. FFI konkluderer med at blant annet eksportforbud, hamstring og spekulasjoner i slike tilfeller kan undergrave det frie markedet, og at dette betyr at heller ikke Norge kan utelukke knapphet på vesentlige importvarer i perioder. Tilsvarende tema ble også løftet av næringskomiteen i behandlingen av jordbruksmeldingen, jf. Innst. 251 S (2016–2017), hvor en samlet komité poengterte at matvareberedskap er avgjørende for Norge i en eventuell krisesituasjon.

Disse medlemmer viser til at tørkesommeren 2018 ga oss enda en lærdom om hvordan tilgangen til mat kan bli påvirket av blant annet kraftige værutslag. Sentralt for folks sikkerhet i møte med uforutsigbare klimaendringer er at samfunnet sørger for bedre matberedskap. Nok korn i starten av en krise kan være helt avgjørende for at samfunnet klarer å tilpasse seg en krevende situasjon. Det samme gjelder å ha nok frø til å komme i gang igjen med produksjonen etter en sesong som har slått feil.

Disse medlemmer ser det som viktig å komme i gang med det viktige arbeidet med å opprette beredskapslagre for matkorn, såkorn og grasfrø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til dette formålet på post 75.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet i behandlingen av Prop. 94 S (2017–2018), jf. Innst. 404 S (2017–2018), uttalte følgende:

«Flertallet viser til jordbrukets forslag om et klimafond for jordbruket. Flertallet mener regjeringen bør utrede og legge frem en mulig modell i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»

Disse medlemmer mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen nok en gang har oversett dette i sitt forslag til statsbudsjett, til tross for at virkninger av klimakrisen på landbruket allerede har gjort seg gjeldende, og behovet for klimatiltak og klimatilpasning i landbruket er mer synlig enn noen gang.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som positivt at det er inngått en klimaavtale mellom regjeringen og Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag, der partene forplikter seg til å redusere jordbrukets samlede utslipp med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2021–2030.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative statsbudsjett, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til klimafond for landbruket senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det forslås å sette av 5 mill. kroner til utredning av klimafond for landbruket med sikte på innføring fra og med 1. januar 2021.

Post 85 Markedsordningen for korn

Komiteen viser til at denne posten omfatter inntektene fra prisutjevningsbeløp på kraftforråvarer. Ordningen har som formål å sikre tilnærmet like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr.

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Komiteen viser til at forslaget til bevilgningen på denne posten skal gå til tilskudd til utviklings- og investeringsfond, tilskudd til organisasjonsarbeid, kostnadssenkende og direkte tilskudd og velferdsordninger. Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste virkemiddelet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen blir de sentrale økonomiske virkemidlene drøftet, blant annet ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står overfor.

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Komiteen viser til at Statskog er Norges største skogeier, med skogeiendommer i store deler av landet. Statskog har en viktig rolle med å sikre bærekraftig og effektiv utnyttelse av fellesskapets verdier, og samtidig bidra til utvikling av norsk skognæring som en del av klimaløsningen.

Komiteen viser videre til den viktige rollen Statskog har med å legge til rette for at folk flest skal kunne drive et aktivt friluftsliv på Statskogs grunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens ideologiske skogsalg fra Statskog må stanses. Arronderingssalget av store skogeiendommer kan føre til at det blir færre områder for jakt og fiske hvor alle er garantert lik tilgang.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe arronderingssalget av Statskog.»

Komiteen mener at de oppgavene som Statens naturoppsyn ønsker løst, og som er knyttet til fjellstyrenes områder, fortrinnsvis skal kjøpes fra fjellstyrene. Dette er kostnadseffektivt for staten og reduserer ferdselen i sårbare områder. Flertallet ber derfor regjeringen om å påse at Statens naturoppsyn fortrinnsvis kjøper tjenester fra fjellstyrene der oppgavene er knyttet til fjellstyrenes områder.

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

Komiteen vektlegger det viktige arbeidet fjellstyrene gjør med å legge til rette for aktivitetstilbud for allmennheten i statsallmenningene og gi tilgang til rimelig og godt tilrettelagt jakt og fiske.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås styrket med 5 mill. kroner til fjellstyrene.