Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innhold

7. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Gul bok

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2020 anslås til 361,7 mrd. kroner med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 156,5 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 202,6 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72) samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,6 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 498,1 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2020 på 136,4 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdloven § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2020 ikke fremmet et eget forslag til romertallsvedtak om finansiering av folketrygden. I tidligere års forslag til statsbudsjett og forslag til nysaldering av statsbudsjettet har det vært ulik praksis mht. formulering av romertallsvedtaket om folketrygden. Romertallsvedtaket har i de senere årene vært fremmet med et konkret beløp for finansiering av folketrygden i Gul bok, mens det i nysalderingsproposisjonen har vært fremmet uten beløp. Det har vært liten oppmerksomhet om romertallsvedtaket.

Denne endringen har ingen konsekvens for statens finansieringsansvar for folketrygden etter folketrygdloven § 23-10. Folketrygdens utgifter og inntekter finansieres på lik linje med andre utgifter som følger av vedtatte lover og andre stortingsvedtak.

Utgiftene som skal dekkes fullt ut ved tilskudd fra staten iht. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd inneholder en rekke elementer som ikke kan leses direkte ut av postene i statsbudsjettet. Tallet har i seg selv liten interesse når det faktiske finansieringsbehovet som dekkes av staten, er vesentlig større. Tilskuddet etter § 23-10 tredje ledd utgjør i saldert budsjett 2019 bare 14 pst. av det totale finansieringsbehovet for folketrygden. Det legges derfor opp til at dette tilskuddsbeløpet fremover ikke lenger omtales i statsbudsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.