Målet med undersøkelsen
har vært å vurdere i hvilken grad forvaltningen bidrar til å ivareta
hensynet til miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene,
og hva som er årsakene til eventuelle svakheter. Undersøkelsen omfatter
i hovedsak perioden 2015–2018. Med nordområdene menes Barentshavet
og tilgrensende områder på norsk sokkel som er åpnet for petroleumsvirksomhet.
Undersøkelsen omfatter ikke selve åpningen av området for petroleumsaktivitet, men
senere myndighetsprosesser.
Leteaktiviteten i
Barentshavet har økt de senere årene. To felt er i drift, og ett
felt er under utbygging. Norge er gjennom internasjonale avtaler
og petroleumsloven forpliktet til å ivareta miljø og fiskeri i forbindelse
med petroleumsvirksomheten. Barentshavet har en av verdens høyeste
tettheter av sjøfugl, er viktig som leve- og gyteområde for fisk
og er svært viktig for norske fiskerier. Petroleumsaktiviteten kan
påvirke miljøet blant annet gjennom utslipp av olje og kjemikalier
til havet og gjennom støy fra seismiske undersøkelser. Påvirkningen
på miljøet fra petroleumsvirksomheten i Barentshavet er foreløpig
antatt å være liten. Virksomheten skal foregå slik at et høyt sikkerhetsnivå
opprettholdes og utvikles i takt med den teknologiske utviklingen.
Sikkerhetsnivået på norsk sokkel er generelt høyt, men hvert år
har det vært uønskede hendelser som i verste fall kunne ha ført
til storulykker med akutt forurensning. Konsekvensene av en ulykke
i nordområdene kan være store dersom et større utslipp av olje når
sårbare områder ved iskantsonen, ved Bjørnøya eller nær Finnmarkskysten.
Is, kulde, mørke og dårlig utbygd infrastruktur innebærer at det
mange steder i Barentshavet er vanskelig å gjennomføre en effektiv
oljevernaksjon for å redusere konsekvensene av et utslipp.
Myndighetsprosessene
og roller og ansvar i petroleumsforvaltningen er beskrevet i Meld.
St. 28 (2010–2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten.
Rettighetshaveren har ansvaret for å ivareta sikkerhet, miljø og
beredskap. Olje- og energidepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet
og Klima- og miljødepartementet med underliggende etater har ansvar for
å stille krav til og følge opp rettighetshaveren for blant annet
å redusere påvirkningen på miljøet, ivareta fiskeriene og redusere
konsekvensene dersom det skulle skje en ulykke. Samferdselsdepartementet
og Kystverket har ansvaret for den statlige oljevernberedskapen. Nærings-
og fiskeridepartementet har ansvaret for fiskeripolitikken.
Undersøkelsen omfatter
myndighetsprosessene i de områdene i Barentshavet som er åpnet for
petroleumsvirksomhet, og samarbeidet mellom de involverte myndighetene
– fra saksbehandling i forbindelse med seismiske undersøkelser,
via utlysning og tildeling av utvinningstillatelser, samtykke og
tillatelse til boring av brønner og godkjenning av planer for utbygging
og drift til beredskap mot akutt forurensning fra petroleumsvirksomheten.
Undersøkelsen omfatter påvirkning på fisk og andre naturverdier
ved utslipp til havet, endringer på havbunnen og støy fra seismiske
undersøkelser.
Undersøkelsen har
blant annet tatt utgangspunkt i følgende vedtak og forutsetninger
fra Stortinget:
-
lov om petroleumsvirksomhet
(petroleumsloven)
-
lov om vern mot forurensninger
og om avfall (forurensningsloven)
-
lov om forvaltning
av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
-
forskrift om helse,
miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg
(rammeforskriften), forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten
(aktivitetsforskriften), forskrift om styring og opplysningsplikt
i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften)
og forskrift om ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten (ressursforskriften)
-
St. meld. nr. 14
(2004–2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og beredskap med Innst.
S. nr. 178 (2004–2005)
-
St.prp. nr. 64 (2008–2009)
Utbygging og drift av Goliatfeltet med Innst. S. nr. 363 (2008–2009)
-
Meld. St. 28 (2010–2011)
En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten med Innst. 143
S (2011–2012)
-
Meld. St. 10 (2010–2011)
Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten med Innst. 433 S (2010–2011)
-
Meld. St. 36 (2012–2013)
Nye muligheter for Nord-Norge – åpning av Barentshavet sørøst for
petroleumsvirksomhet og tilleggsmelding Meld. St. 41 (2012–2013)
med Innst. 495 S (2012–2013)
-
Prop. 114 S (2014–2015)
Norges største industriprosjekt – utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet med
status for olje- og gassvirksomheten med Innst. 382 S (2014–2015)
-
Meld. St. 20 (2014–2015)
Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor
Lofoten med oppdatert beregning av iskanten med Innst. 383 S (2014–2015)
-
Meld. St. 35 (2015–2016)
På rett kurs – forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt
forurensning med Innst. 72 S (2016–2017)
-
Meld. St. 35 (2016–2017)
Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet med Innst. 455
S (2016–2017)
-
budsjettproposisjoner
fra Arbeids- og sosialdepartementet, Klima- og miljødepartementet,
Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet med innstillinger
(2016–2017)
Rapporten ble lagt
fram for Arbeids- og sosialdepartementet, Klima- og miljødepartementet,
Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet
ved brev 30. oktober 2018. Følgende departementer har i brev i perioden
23.–28. november 2018 gitt kommentarer til rapporten:
-
Arbeids- og sosialdepartementet
-
Klima- og miljødepartementet
-
Nærings- og fiskeridepartementet
-
Olje- og energidepartementet
-
Samferdselsdepartementet
Kommentarene
fra Arbeids- og sosialdepartementet, Klima- og miljødepartementet,
Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet er
i hovedsak innarbeidet i rapporten og Riksrevisjonens dokument.
Kommentarene fra Olje- og energidepartementet er delvis innarbeidet.
Rapporten, riksrevisorkollegiets
oversendelsesbrev til Klima- og miljødepartementet, Nærings- og
fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Olje- og energidepartementet
22. januar 2019 og statsrådenes svar i perioden 6. februar–11. februar
2019 følger som vedlegg til Riksrevisjonens dokument.