Vedlegg - Brev fra Utenriksdepartementet v/statsråd Ine Eriksen Søreide til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 27. mai 2019

Vedlegg

Det vises til brev fra Stortinget vedrørende representantforslag 144 S (2018–2019) om «å legge til rette for at alle norske barn av foreldre med IS-tilknytning kan komme til Norge, samt sikre god barnefaglig oppfølging etter hjemkomst til Norge».

Siden representantforslaget berører flere statsråders ansvarsområder er svarbrevet utarbeidet av kunnskaps- og integreringsministeren, barne- og familieministeren, helseministeren og utenriksministeren.

Forslag 1: Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for å identifisere og hente alle barn som er norske statsborgere, fra krigsområdene i Syria og Irak til Norge.

De humanitære forholdene i flyktningeleirene i Syria er svært vanskelige, og situasjonen for barn av norske fremmedkrigere som oppholder seg i leirene er uoversiktelig og bekymringsfull.

Ikke alle fremmedkrigere som har tilknytning til Norge er norske statsborgere. Derfor vil heller ikke alle barn med en form for tilknytning til Norge være norske statsborgere. Det er avgjørende å avklare barnas identitet og statsborgerskap.

Utenrikstjenesten har som en av sine oppgaver å yte konsulær bistand til norske borgere i utlandet. Slik bistand gis innenfor de rammene som følger av utenrikstjenesteloven og Meld. St. 12 (2010–2011) Bistand til nordmenn i utlandet. Dette gjelder også for bistand til norske barn. Innenfor de overordnede rammene prioriteres saker der liv og helse står på spill, saker som involverer mindreårige og saker som kan innebære brudd på menneskerettighetene.

Alle stater som er part til barnekonvensjonen og andre menneskerettighetskonvensjoner har plikt til å sikre konvensjonsrettighetene for personer innenfor statens jurisdiksjon. Dette vil som hovedregel si personer på statens territorium. Barnekonvensjonens bestemmelse om at myndighetene må ta hensyn til barnets beste gjelder altså som hovedregel for barn i Norge.

Barnets beste vil imidlertid inngå i en helhetsvurdering, som ett av flere hensyn, i vurderingen av eventuelle tilbud om konsulær bistand.

Barnets beste må også veies opp mot andre hensyn, som sikkerhetssituasjonen på stedet, humanitære hensyn, lokal lovgivning, tilknytning til Norge og oppholdslandet, tilgjengelige konsulære ressurser og grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser.

Denne forståelsen av konvensjonens bestemmelse om barnets beste har langvarig støtte i retts- og forvaltningspraksis. En slik forståelse ble også lagt til grunn av regjeringen Stoltenberg II i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt. Det er også sikker rett at Grunnlovens bestemmelse om barnets beste må forstås på samme måte.

Saker der barn er involvert er særlig utfordrende. Dette gjelder spesielt der barna er foreldreløse og befinner seg i en sårbar situasjon uten sine hovedomsorgspersoner, under vanskelige forhold. På grunn av deres særskilte stilling prioriterer regjeringen derfor disse barna.

Foreldre har rett og plikt til å bestemme for egne barn. Dette omfatter retten til å bestemme hvor et barn skal bo eller oppholde seg. Utenrikstjenesten kan ikke hente barn fra utlandet i strid med dette. Dette gjelder uavhengig av årsak til at barnet befinner seg i utlandet. Dette innebærer at for barn som er i følge med sine foreldre, må foreldrene samtykke til at utenrikstjenesten eventuelt bistår med utreise for barna. Et samtykke må nødvendigvis være både fritt og informert. Eventuell bistand til utreise vil være et tilbud fra norske myndigheter, og opp til foreldrene å bestemme om det skal benyttes.

Situasjonen i området er fortsatt kompleks og det finnes ingen enkle løsninger. Regjeringen arbeider aktivt med ytterligere å forberede vår oversikt over situasjonen, og identifisere mulige løsninger for å kunne bistå barna. Dette arbeidet prioriteres høyt, og involverer samtlige berørte departementer og etater.

Forslag 2: Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for å sikre god barnefaglig oppfølging, rehabilitering og reintegrering av hjemvendte barn fra Syria og Irak.

Barn av fremmedkrigere som kommer til Norge vil som alle andre barn som oppholder seg i landet ha rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse fra barnevernet. Barnets bakgrunn vil stille særlige krav til de barnevernsfaglige vurderingene av blant annet barnets behov. Barne- og familiedepartementet legger derfor til grunn at lokale barnevernstjenester i varierende grad vil ha kompetanse til å vurdere og ivareta disse barnas behov. Barne- og familiedepartementet har derfor gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i oppdrag å etablere en beredskap for oppfølging og veiledning av berørte barnevernstjenester. Bufdir skal også vurdere om det er behov for å utvikle faglige anbefalinger eller retningslinjer for barnevernets arbeid i denne type saker.

Som i alle andre saker der barnevernstjenesten er bekymret for et barns omsorgssituasjon, må den undersøke forholdene og vurdere behovet for barnevernstiltak. Barn som kommer til Norge fra konfliktområder, og som har vært vitne til eller selv utsatt for vold og overgrep, kan være traumatiserte og ha behov for særskilt oppfølging fra flere tjenester. Barnevernstjenesten må ta initiativ til at også andre relevante tjenester utreder barnets behov for f.eks. helsehjelp og tilrettelegging for deltakelse i barnehage, skole og fritidsaktiviteter.

Barn av fremmedkrigere som kommer til Norge vil i likhet med alle andre barn som oppholder seg i landet, også ha rett til nødvendig hjelp og oppfølging fra helsetjenestene. Det er grunn til å anta at disse barna vil ha behov for både somatisk og psykisk helsehjelp. Mange vil blant annet trenge hjelp fra psykisk helsevern for barn og unge til å bearbeide traumer. Mer enn halvparten av landets om lag 80 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) har implementert traumefokusert kognitiv atferdsterapi, en evidensbasert metode som har vist seg effektiv for å redusere symptomer på posttraumatisk stress, depresjon og generelle psykiske vansker.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å bistå Bufdir med å forberede nødvendige tiltak for barn av foreldre med IS-tilknytning som returnerer til Norge fra Syria. Dette inkluderer å sikre nødvendig samarbeid mellom relevante kunnskaps- og kompetansetjenester, helsetjenestene og øvrige hjelpetjenester. Målet er at barna tilbys nødvendig helsehjelp og at man ivaretar deres helsemessige oppfølging på kort og lang sikt, som del av den totale tiltakspakken som utvikles rundt det enkelte barnet. 2,5 mill. kroner er også tilstilt Helsedirektoratet for å gjennomføre en spisset kompetanseoppbygging for arbeid med hjemvendte fremmedkrigere, herunder en særlig innsats for hjemvendte kvinner og deres barn.

Vi har begrenset kunnskap om disse barna, men vi kan regne med at det er stor variasjon i hvilke behov de har. For alle barn som kommer til Norge fra konfliktområder vil barnehage og skole måtte spille en viktig rolle i integreringen, men det må vurderes for hvert enkelt barn hvordan det best kan skje. Barna må få en tverrfaglig oppfølging, og også barnehage, skole, lærere, medelever og foreldre vil trenge informasjon og støtte.

Retten til barnehageplass er regulert i barnehageloven § 12 a. Det er kommunen som har plikt til å oppfylle retten for rettighetsbarna. For å ha rett til plass må barnet ha oppholdstillatelse og være varig bosatt i en kommune. Kommunen står også fritt til å gi barnehageplass til barn som ikke har lovfestet rett til plass.

Barn som kommer til Norge fra konfliktområder kan ha sammensatte behov og utfordringer. Noen av disse barna vil kunne ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Barn under oppplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har behov for det. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke. Det er kommunen som skal oppfylle retten for barn bosatt i kommunen. Det er også innført en plikt for barnehagen og skolen til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning.

Alle barn i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Retten gjelder når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. Opplæringsloven § 2-1 regulerer barnas rett og plikt til opplæring. I tillegg er myndighetene forpliktet gjennom FNs barnekonvensjon til å sikre at alle norske barn får grunnskoleopplæring.

Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Dette følger av opplæringsloven § 1-3. Dersom barna ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har de rett til spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5. Spesialundervisningen skal gi eleven et opplæringstilbud som er likeverdig med tilbudet andre elever får, og være tilpasset elevens behov.

Barn som har oppholdt seg i Syria eller nærområdene ved å enten har blitt brakt dit av foreldrene eller blitt født der, vil ikke nødvendigvis ha norsk som morsmål selv om de har foreldre med norsk statsborgerskap. Når disse barna begynner på norsk skole, vil de etter opplæringsloven § 2-8 ha rett til særskilt norskopplæring til de har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den vanlige undervisningen.

Det er bostedskommunen som skal oppfylle barnas rett til grunnskoleopplæring, inkludert retten til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Skolen har også en plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlige, sosiale eller emosjonelle utfordringer, jf. opplæringsloven § 15-8.