Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Stine Renate Håheim, Tuva Moflag, Tellef
Inge Mørland og Jorid Juliussen Nordmelan, fra Høyre, Torill Eidsheim,
Erlend Larsen, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Knut Magne Flølo, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre,
Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslagene i Dokument 8:139 S (2018–2019) om tiltak for
å styrke legevakttjenesten som akuttmedisinsk nødtjeneste og å innføre
maksimal reisetid til legevakt. Helseministeren har uttalt seg om forslagene
i brev til komiteen av 22. mai 2019. Brevet følger som vedlegg til
denne innstillingen. Komiteen har
i tillegg anmodet om skriftlige innspill til høringen, men har ikke
mottatt noen innspill.
Komiteen bekrefter i likhet
med forslagsstillerne at legevakt skal være en del av den allmenne
helseberedskapen i kommunene. Legevakten utgjør en viktig medisinsk
beredskap lokalt og ivaretar befolkningens behov for helsehjelp
av ulik alvorlighetsgrad utenom normal åpningstid på de lokale fastlegekontorene.
Komiteen vil understreke betydningen
av en god legevakttjeneste for den akuttmedisinske beredskapen, og
viser til at legevakttjenesten hvert år henviser om lag 300 000
pasienter til sykehusinnleggelse som øyeblikkelig hjelp.
Komiteen viser også til at
Akuttutvalget leverte sin rapport i 2015: NOU 2015:17 Først og fremst
– Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader
utenfor sykehus.
Komiteen viser til at Akuttutvalget
anbefaler at legevakttjenesten dimensjoneres og bemannes bedre etter
innbyggernes og pasientenes behov for en tilgjengelig tjeneste og
støtter Akuttutvalget i dette. Interkommunal legevakt i dag er den
dominerende organisasjonsformen i legevakttjenesten. Interkommunale
legevakter gir gode muligheter for større bemanning, bredere fagmiljøer
og redusert vaktbelastning for legene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at tall fra OECD viser at vi har en god akuttmedisinsk
beredskap i Norge. Under høringen av NOU 2015:17 la høringsinstansene
liten vekt på forslaget om å forskriftsfeste reisetid til legevakt. Flertallet viser
at Norge er et langstrakt land, med store lokale og regionale forskjeller. Flertallet deler derfor
høringsinstansens gjennomgående synspunkter om at helseforetakene
og kommunene i samråd må finne gode løsninger som er tilpasset lokale
forhold. Flertallet viser
til at lokal samhandling mellom helseforetak og kommuner vil være
sentralt i den kommende Nasjonale helse- og sykehusplanen.
Flertallet konstaterer at regjeringen
har gjennomført og igangsatt en rekke tiltak som vil styrke akuttberedskapen
i legevakttjenesten. Akuttmedisinforskriften, som ble vedtatt i
2015, førte til at det nå stilles kompetansekrav for kommunal legevakttjeneste. Flertallet registrerer
at slike krav i liten grad ble stilt tidligere. Det skal også legges
frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten våren 2020.
Flertallet ser også at Helsedirektoratet
før sommeren vil sende på høring forslag til veileder for legevakttjenesten
og forslag til kvalitetsindikatorer for tjenesten. Utarbeidelse
av kvalitetsmål og nasjonale indikatorer for legevakttjenesten vil
også være et viktig bidrag for å styrke sektoren.
Flertallet vil videre trekke
frem regjeringens arbeid med et pilotprosjekt som vil undersøke
nye og bedre måter å organisere legevakttjenesten på. Deltakerne
i prosjektet, Ytre Sogn og Sunnfjord legevaktdistrikt og Molde/Romsdalsregionen
legevaktdistrikt, vil prøve ut modeller for interkommunalt samarbeid,
forpliktende samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, samt
bruk av moderne kommunikasjonsløsninger.
Flertallet viser til at helseministeren
i sitt svarbrev til komiteen mener dette til sammen innebærer langt
bedre løsninger for innbyggerne enn å forskriftsfeste absolutte
krav til reisetid. Flertallet deler
dette synet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Akuttutvalgets inntrykk var at legevakt er i ferd med å bli
en svak tjeneste i den akuttmedisinske kjeden. Utvalget tror det
er uheldig om utviklingen av legevakttjenesten fortsetter i samme
spor. Disse medlemmer forventer
at utvalgets forslag følges opp av regjeringen.
Disse medlemmer deler forslagsstillernes
bekymring for at legevakttjenestens funksjon som akuttmedisinsk
beredskapstjeneste blir svekket om ikke det gjøres noen endringer
for framtiden.
Disse medlemmer vil understreke
at legevakt skal være en del av den allmenne helseberedskapen i kommunene. Disse medlemmer mener
at nødtjenestene må sikre innbyggerne mest mulig likeverdig tilgang
til akuttmedisinske nødtjenester når alvorlig sykdom eller skade
inntreffer, og understreker at dette også må gjelde legevakt.
Disse medlemmer viser til at
flere studier har vist at lengre reisevei til legevakt er forbundet
med lavere bruk av legevakt. Nedgangen i bruk av legevakt gjelder
også tidskritiske, mulig livstruende tilstander (rød respons), og
det i nesten like stor grad som mindre tidskritiske tilstander (gul
og grønn respons). En studie fra 315 av landets kommuner (Raknes,
Morken og Hunskår, 2014) viste at økt reiseavstand på 50 km medførte om
lag 50 pst. nedgang i antall konsultasjoner, telefonkonsultasjoner
og sykebesøk på legevakt. Disse medlemmer mener at denne
kunnskapen om redusert bruk av legevakt ved reiseavstand over 50
km må tas hensyn til ved utforming av tjenesten.
Disse medlemmer registrerer
at Akuttutvalget foreslår kvalitetsmål og nasjonale krav som har
som siktemål å gi en retning for framtidig styrking og dimensjonering
av legevakttjenesten. Nærmere bestemt foreslår utvalget at det innføres
et nasjonalt krav i forskrift om at 90 pst. av befolkningen i hvert
legevaktdistrikt skal ha maksimalt 40 minutters reisetid til nærmeste
legevaktstasjon, og 95 pst. av befolkningen skal ha maksimal reisetid
på 60 minutter.
Disse medlemmer konstaterer
at et slikt krav får betydning for dimensjoneringen av legevakttjenesten
og for både lokalisering, bemanning og organisering. Kravet medfører
kortere reisetid for innbyggerne i områder der det i dag er lang
reisetid til legevakt.
Disse medlemmer registrerer
at ifølge Akuttutvalget vil en sannsynlig konsekvens av forslaget
om maksimal reisetid til legevakt være at noen kommuner må gå sammen
om nye og mindre interkommunale legevaktdistrikter med andre geografiske
grenser enn i dag. En annen mulig konsekvens er at eksisterende
legevaktdistrikter etablerer en satellittstasjon/mindre stasjon
eller bakvakt et annet sted i legevaktdistriktet. Disse medlemmer mener at et
slikt krav vil hindre ytterligere sentralisering av legevakter til
større distrikter med lengre reisevei for innbyggerne. Disse medlemmer mener
at et dimensjonerende krav for utforming av legevakttjenesten er
viktig, fordi bruken av legevakt reduseres ved reiseavstand over
én time, også ved alvorlige tilstander og behov for øyeblikkelig
hjelp.
Disse medlemmer viser til helseministerens
uttalelse til representantforslaget, hvor han påpeker at det foregår
et arbeid i Helsedirektoratet om å utvikle kvalitetsindikatorer
og kvalitetsmål for legevakttjenesten. Statsråden uttaler følgende:
«Kvalitetsmål setter
tydelige krav til hva som vurderes som beste praksis og vil være
gode mål å strekke seg etter for kommunene uten samtidig å være
absolutte krav, slik at det fortsatt er rom for lokale tilpasninger.»
Disse medlemmer viser i den
forbindelse til kvalitetsindikatoren for responstid for ambulanse,
hvor det fremkommer at ingen fylker oppfyller målet om at 90 pst.
av ambulanseoppdrag skal være på hendelsesstedet innen de fastsatte
responstidene. Disse
medlemmer mener krav om reisetid til legevakt er sammenlignbart
med krav om responstider for ambulanser. På denne bakgrunnen frykter disse medlemmer at uforpliktende
kvalitetsmål og -indikatorer ikke vil være et sterkt nok virkemiddel
for å sikre at legevakttjenesten er tilstrekkelig tilgjengelig.
Samtidig minner disse medlemmer om
at Akuttutvalget ikke foreslår et krav om at 100 pst. av befolkningen
må være innenfor den definerte reisetiden. Disse medlemmer mener dette
vil ivareta de kommunene og legevaktdistriktene med størst geografiske
avstander, samtidig som man sikrer en mer likeverdig tilgang til
legevakttjenesten. Disse
medlemmer viser også til at Akuttutvalget foreslår nasjonale
krav i forskrift, ikke bare veiledende krav.
På denne bakgrunnen
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre maksimal reisetid til legevakt i tråd med
forslag i NOU 2015:17.»
Disse medlemmer viser
til at det å innføre et krav om maksimal reisetid til legevakt må
skje samtidig med andre tiltak som bedrer rekruttering til legevaktarbeid.
Dette er ikke mulig å få til uten at det parallelt skjer en sterk
satsing på fastlegetjenesten. Disse medlemmer mener at den
varslede handlingsplanen for fastleger som regjeringen skal fremme
i 2020, også må bli en handlingsplan for å styrke legevakttjenesten. Disse medlemmer understreker
at forslagene som kommer, må være fullfinansierte slik at det blir
en reell satsing på legetjenesten i kommunene.
Disse medlemmer er enig med
Akuttutvalget, som påpeker at legevakt er en viktig del av allmennmedisinen,
og at fastlegene er best skikket til å ivareta legevaktarbeid på
grunn av sin breddekompetanse, kontinuitet og innsikt i lokale forhold.
Nedgangen i fastlegers deltakelse i legevakt er derfor en uheldig
utvikling. Disse
medlemmer mener det er viktig for å rekruttere til legevaktarbeid
at kommunene i større grad legger til rette for at legevaktarbeid
planlegges og inngår i regulert arbeidstid, slik at den enkelte
lege får større forutsigbarhet og mer normal arbeidstid, noe også
Akuttutvalget foreslår.
Disse medlemmer viser til helseministerens
uttalelse til representantforslaget, hvor statsråden peker på den
varslede handlingsplanen for fastleger:
«Jeg kan forsikre
representantene om at legevakt vil være et tema i planen. Samtidig
vil planen, gjennom alle sine tiltak for å skape god rekruttering
til og stabilitet og kvalitet i allmennlegetjenesten, være en forutsetning for
en god legevakttjeneste fremover. Det er gjennom denne planen utfordringene
knyttet til fastlegenes økte arbeidstid og mange oppgaver vil bli
håndtert.»
Disse medlemmer setter pris
på at legevakt blir et tema i planen, men ønsker en tydeligere forpliktelse på
at ett av de uttalte målene ved handlingsplanen blir å styrke legevakttjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det
i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 109 S (2017–2018),
jf. Dokument 8:3 S (2017–2018), om tiltak for å styrke rekruttering
til og finansiering av fastlegeordningen, ble fattet følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen
fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen
som også bidrar til rekruttering til fastlegeordningen.»
Disse medlemmer registrerer
at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket.
På denne bakgrunnen
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at handlingsplan for fastlegetjenesten,
som er varslet framlagt i 2020, også blir en handlingsplan for å
styrke legevakttjenesten som akuttmedisinsk nødtjeneste.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme tiltak som stimulerer til at kommunene i
større grad kan legge til rette for at legevaktarbeid planlegges
og inngår i regulert arbeidstid.»