1.1 Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett 2019 foreslår regjeringa følgjande endringar i skatte- og avgiftsreglane som har verknad for provenyet for 2019:

• Meirverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og bøker. Siktemålet er lik avgiftsbehandling av trykte og elektroniske tidsskrift og bøker. Regjeringa foreslår iverksetjing frå 1. juli 2019. Tapet av proveny av å frita elektroniske tidsskrift og bøker er anslått til 27,5 mill. kroner påløpt og 18 mill. kroner bokført i 2019.

• Fjerne eingongsavgift for køyretøy over 20 år. Føresett at endringa vert iverksett 1. juli 2019, er tapet av proveny anslått til 5 mill. kroner påløpt og 4 mill. kroner bokført i 2019.

• Å redusere eingongsavgift for motorsyklar med 10 pst. Føresett at endringa vert iverksett 1. juli 2019, er tapet av proveny anslått til 12 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført i 2019.

• Å redusere alkoholavgifta for sider og liknande med over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol frå små bryggjeri. Føresett at endringa vert iverksett 1. juli 2019, er tapet av proveny på svært usikkert grunnlag anslått til 0,5 mill. kroner påløpt og bokført i 2019.

• Avgiftsvedtaket for frekvensavgifter vert endra ved at det òg omfattar 700 MHz-bandet. Dette inneber ein samla auke i provenyet på om lag 18 mill. kroner påløpt i 2019 og 47 mill. kroner påløpt i 2020. Inntektene vert bokførte i perioden 2020 til 2022.

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2019 at elektrisk kraft som vert levert til utvinning av kryptovaluta i eit datasenter, ikkje skal omfattast av redusert elavgift. Saka er klar for høyring om kort tid. I høyringa vil det verte føresett at endringar må avklarast med EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) før iverksetjing, jf. regelverket om offentleg støtte. Dersom godkjenning frå ESA ikkje ligg føre i 2019, vil det innebere eit tap av proveny på 13. mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført i 2019 samanlikna med saldert budsjett.

Framlegga om endringar i skatte- og avgiftsopplegget inneber ein samla reduksjon i skatte- og avgiftsinntektene på om lag 40 mill. kroner påløpt og 42 mill. kroner bokført samanlikna med saldert budsjett for 2019.

Etter at budsjettet for 2019 vart vedteke av Stortinget i desember 2018, la regjeringa 8. mars 2019 fram Prop. 51 S Endringer i statsbudsjettet 2019 under Finansdepartementet (endringer i reglene om skattefrie personalrabatter mv.). Stortinget vedtok endringane einstemmig 2. april 2019, jf. Innst. 225 S (2018–2019). Tapet av proveny vart rekna til 250 mill. kroner påløpt og 200 mill. kroner bokført i 2019.

Dei vedtekne endringane og dei nye framlegga i dette reviderte budsjettet vil samla redusere skatte- og avgiftsinntektene med om lag 0,3 mrd. kroner påløpt og 0,2 mrd. kroner bokført i 2019 samanlikna med saldert budsjett for 2019.

Regjeringa foreslår òg enkelte andre endringar på skatte- og avgiftsområdet:

• Enkelte justeringar og oppdateringar av reglane om skattlegging av ektefellar. Endringane gjer reglane enklare å forstå for skattytarane og betre tilpassa automatisk behandling i Skatteetaten.

• Endring av ordlyden i skatteloven § 2-40 for å gjere det klårt at det avgrensa skattefritaket for aksjeselskap som er eigde fullt ut av Noregs Bank, ikkje berre gjeld aksjeselskap skipa etter norsk aksjelovgiving, men òg omfattar selskap skipa i utlandet når dei høyrer heime i Noreg.

• Endring av reglane om renter på restskatt slik at skattytaren framleis kan sleppe rentetillegg om han eller ho betaler restskatt innan 31. mai i skattefastsetjingsåret.

• Tidspunktet ein reknar renter frå i saker om refusjon av utbyteskatt til utanlandske aksjonærar vert endra, slik at rentene vert rekna frå 1. juli i det året utbytet vert utdelt. I dag vert rentene rekna frå det tidspunktet skatten vart betalt til staten.

• Endring av skatteforvaltningsloven ved at det vert presisert at omgjeringstilgangen til skattestyresmaktene som følgje av dom òg gjeld for søksmål mot ei skatteklagenemnd.

• Produktavgifta i fiskerinæringa vert redusert frå 2,4 pst. til 2,2 pst. for 2. halvår av 2019.

• Rentekompensasjon ved refusjon av eingongsavgift ved eksport.

I tillegg er følgjande sak omtala:

• Eingongsavgift – overgang til ny metode for måling av avgassar (WLTP).

I proposisjonen gjer departementet lovframlegg om:

• lov om endringar i skatteloven

• lov om endring i inndelingslova

• lov om endringar i skattebetalingsloven

• lov om endringar i merverdiavgiftsloven

• lov om endringar i skatteforvaltningsloven

• lov om endring i lov 20. desember 2018 nr. 107 om endringer i tolloven

• lov om endring i lov 20. desember 2018 nr. 108 om endringer i a-opplysningsloven

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, Jan Steinar Engeli Johansen og Lill Harriet Sandaune, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Solveig Skaugvoll Foss, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Seher Aydar, viser til at regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Prop. 115 LS (2018–2019).

Komiteen viser til at sakene som er omtalt i proposisjonens kapittel 3 om engangsavgift, kapittel 4 om alkoholavgift, kapittel 5 om elavgift, kapittel 11 om frekvensavgifter og kapittel 12 om produktavgift behandles i Innst. 391 S (2018–2019) kapittel 4. For proposisjonens øvrige saker vises det til merknader under hvert kapittel nedenfor i denne innstillingen.

2.1 Sammendrag

I behandlinga av Prop. 1 S (2017–2018) Statsbudsjettet 2018 og tilhøyrande Innst. 2 S (2017–2018) fatta Stortinget 4. desember 2017 følgjande oppmodingsvedtak (nr. 37 (2017–2018)):

«Stortinget ber regjeringen utrede utvidelse av merverdiavgiftsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk, herunder betydningen for uavhengige journalister, og legge dette frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.»

I Prop. 86 LS (2017–2018) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga foreslo regjeringa å innføre eit fritak for meirverdiavgift slik at trykte tidsskrift som er fritekne for meirverdiavgift, òg kan gjevast ut elektronisk med meirverdiavgiftsfritak. Det vart samstundes foreslått ikkje å innføre fritak for meirverdiavgift for enkeltartiklar, idet ei slik utviding av fritaket reiser fleire administrative og avgiftstekniske problem, samstundes som faren for press for ytterlegare fritak aukar. I Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019 vart det varsla at regjeringa ville innføre eit fritak for meirverdiavgift for elektroniske utgåver av trykte tidsskrift, som ikkje treng å vere identiske med det trykte tidsskriftet. Vidare vart det varsla at regjeringa ville innføre eit fritak for meirverdiavgift for elektroniske bøker. Regjeringa varsla at ein ville kome attende med endeleg framlegg og provenyanslag i revidert nasjonalbudsjett 2019.

Dagens fritak for meirverdiavgift for trykte tidsskrift og bøker inneber ulik avgiftsbehandling av trykte og elektroniske tidsskrift og bøker. Det er uheldig med ulik avgiftsbehandling av varer og tenester med same innhald og bruksområde. For å oppnå lik behandling av trykte og elektroniske tidsskrift og bøker, og for å leggje til rette for at tilbydarane av tidsskrift og bøker skal kunne følgje med i den digitale utviklinga og nyttiggjere seg moglegheitene som ligg i digital publisering, foreslår regjeringa å innføre fritak for meirverdiavgift for elektroniske tidsskrift og bøker. Framlegget tek sikte på å gjere det nøytralt for ein eksisterande tilbydar å gå over til (heil)digital publisering, og at valet av publiseringsform skal vere nøytralt for nye tilbydarar.

Skattedirektoratet har hatt framlegg til lov- og forskriftsendringar på høyring. Framlegga inneber ei avveging mellom omsynet til lik avgiftsbehandling av trykte og elektroniske tidsskrift og bøker og omsynet til å avgrense fritaka slik at dei ikkje vil omfatte fleire typar av publikasjonar enn dei som er fritekne i dag. Framlegga i denne proposisjonen følgjer opp framlegga i høyringsnotatet, men med enkelte endringar. Regjeringa foreslår å opne for moderate innslag av lyd og rørlege bilete i dei elektroniske publikasjonane, som ikkje må endre eller utvide bruksområdet til publikasjonen. Vidare foreslår regjeringa å fjerne kravet om at det må liggje føre ei trykt utgåve av det elektroniske tidsskriftet. Regjeringa foreslår òg å omfatte strøyming og nedlasting av lydbøker av fritaket, på lik line med nogjeldande fritak for tradisjonelle lydbøker. For å bidra til at fritaka for elektroniske tidsskrift og bøker ikkje vil omfatte fleire typar av publikasjonar enn dei som er fritekne i dag, vert det lagt opp til at føresegnene i merverdiavgiftsforskriften kapittel 6, som inneheld definisjonar av tidsskrift og bøker og dei nærare vilkåra for fritak, så langt dei høver skal gjelde tilsvarande for elektroniske tidsskrift og bøker. Regjeringa vil her gjere greie for hovudinnhaldet i forskriftsføresegna som ein tek sikte på å innføre. Den endelege utforminga og vedtakinga av forskrift vert gjort av departementet.

Tapet av proveny av å frita elektroniske tidsskrift og bøker er anslått til 27,5 mill. kroner påløpt og 18 mill. kroner bokført i 2019. Tapet av proveny er forventa å auke over tid i takt med aukande handel med elektroniske tidsskrift og bøker.

Departementet syner til framlegg om endringar i merverdiavgiftsloven § 6-3 og § 6-4.

Endringane skal ta til å gjelde 1. juli 2019.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Granavolden-erklæringen, der det heter at nullmoms for nettidsskrifter skal «ivareta utviklingen av det digitale mediesamfunnet gjennom å tilrettelegge for elektroniske utgaver som ikke må være helt identiske med den trykte utgaven», og er en oppfølging av regjeringens omtale i Prop. 86 LS (2017–2018) og Prop. 1 LS (2018–2019). Dette er viktig for å sikre innovasjon og for å hindre konkurransevridning mellom tilbydere av elektroniske og trykte tidsskrifter. Det bør imidlertid gjøres enkelte justeringer i gjeldende kriterier for trykte tidsskrifter for å tilpasse fritaket til digital publisering. Flertallet ber regjeringen om å bruke tiden frem til 1. juli 2019 på å utforme og vedta forskriften slik at ovennevnte ivaretas i størst mulig grad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt registrerer at regjeringen Solberg i forslag til revidert nasjonalbudsjett 2019 utvider merverdiavgiftsfritaket for elektroniske tidsskrifter og bøker fra og med 1. juli 2019. Forslaget innebærer en konkurransevridning mellom elektroniske publikasjoner som ikke oppdateres fortløpende, og elektroniske utgaver som oppdateres fortløpende. Disse medlemmer mener dette er en lite fremtidsrettet løsning, og viser til at flere aktører i bransjen har skissert alternative løsninger for avgrensning av merverdiavgiftsfritaket.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ikke-diskriminerende ordning for merverdiavgiftsfritak for alle nyhets- og aktualitetsmedier i statsbudsjettet 2020.»

6.1 Sammendrag

Som ledd i regjeringa sitt arbeid med forenklingar i skatte- og avgiftsregelverket har departementet vurdert moglege forenklingar i reglane om skattlegging av ektefellar. Fleire av reglane om skattlegging av ektefellar er vanskelege å forstå for skattytarar og er samstundes administrativt krevjande for Skatteetaten. Ei utfordring ligg i at formuen og inntektene til ektefellane heilt eller delvis skal leggjast saman før endeleg skatt vert fastsett, og at ein i nokre tilfelle må vurdere gunstigaste skattemåte manuelt. Ein har òg særlege unntak og andre fristar enn i skatteloven elles. Det gjer at manuell behandling ofte er naudsynt. Vidare skapar reglane i mange høve uvisse og behov for rettleiing til skattytarane. Etter opphevinga av skatteklasse 2 frå og med inntektsåret 2018 betyr nokre reglar for skattlegging som ektefellar ikkje lenger noko i praksis. Samstundes har ein dei seinare åra innført fleire skattereglar som byggjer på individuell fastsetjing. Det gjer ei vurdering av gunstigaste skattemåte for ektefellar mindre aktuell. Auka digitalisering inneber òg at ein i nokre av reglane kan leggje betre til rette for automatisk behandling i Skatteetaten sine system.

På denne bakgrunnen gjer departementet framlegg om enkelte justeringar og oppdateringar av reglane om skattlegging av ektefellar. Endringane gjer reglane enklare å forstå for skattytarane og betre tilpassa automatisk behandling i Skatteetaten.

Departementet gjer framlegg om å oppheve hovudregelen om at ektefellar skal verte skattlagde under eitt for alminneleg inntekt, sidan denne ikkje lenger har nokon praktisk verknad. Etter opphevinga av skatteklasse 2 vert ektefellar alltid skattlagde særskild for alminneleg inntekt fordi dette no alltid løner seg.

Departementet gjer vidare framlegg om å endre tidspunktet for når skattlegging som ektefellar tek til å gjelde, til utgangen av 31. desember året før inntektsåret. Fristen vert då ved årsskiftet som i skatteloven elles. Etter gjeldande reglar vert berre dei som har inngått ekteskap innan utgangen av 31. oktober, skattlagde som ektefellar frå det etterfølgjande inntektsåret. Meir effektiv handtering av informasjon gjer at Skatteetaten ikkje lenger treng tida fram til årsskiftet for utskriving av skattekort og fastsetjing av skattemanntal. Ein frist ved årsskiftet kan behandlast automatisk og er enklare å forstå for skattytarane.

Departementet gjer i tillegg framlegg om å endre tidspunktet for fastsetjing av skattestad frå 1. november året før inntektsåret til utgangen av 1. januar i inntektsåret. Med det vidarefører ein dagens samordning med reglane for skattlegging av ektefeller, og reglane vert samstundes betre tilpassa automatisk behandling og den faktiske bustaden til ei kvar tid.

Departementet vil òg gjere framlegg om å oppheve unntaket som gjer det mogleg å krevje skattlegging som ektefellar allereie eitt år tidlegare enn hovudregelen. Unntaket gjeld dersom ektefellane har stifta felles heim innan utgangen av inntektsåret dei giftar seg. Unntaket er lite nytta, og ein antek at det vert enda mindre brukt etter at skatteklasse 2 vart oppheva. Då det i dag er vanleg at ektefellar allereie bur saman når dei giftar seg, fjernar ein òg ei føresegn som ville vore svært administrativt krevjande for Skatteetaten å praktisere.

Vidare gjer departementet framlegg om at ektefellar ikkje lenger skal reknast å leve «varig adskilt» sjølv om ein av ektefellane har langvarig opphald eller er bustadsregistrert på institusjon i folkeregisteret. Etter framlegget skal desse ektefellane no alltid verte skattlagde som ektefellar, og ikkje individuelt.

Gjennom skatteloven § 2-16 får desse endringane i reglane for skattlegging av ektefellar tilsvarande verknad for meldepliktige sambuarar.

Framlegga til endringar som er nemnde ovanfor, vil gje klårare reglar og føre til forenklingar både for skattytarane og for Skatteetaten. Endringane skal gjelde frå 2020, men vert fremja allereie i revidert nasjonalbudsjett, slik at Skatteetaten skal få høve til å gjere dei naudsynte endringane i sine system fram til årsskiftet. Departementet legg til grunn at endringane ikkje vil ha nemneverdige verknader for provenyet.

Departementet syner til framlegg til endringar i skatteloven § 2-10, § 2-11, § 2-12, § 3-1 og § 3-4 og i inndelingslova § 12. Ein legg opp til at endringane tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2020.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

7.1 Sammendrag

Etter skatteloven § 2-30 er Noregs Bank friteken for skatt. Dotterselskap av Noregs Bank som høyrer heime i Noreg, er i utgangspunktet skattepliktige hit. Frå 2017 vart det innført fritak for skatt for norske aksjeselskap som direkte eller indirekte er eigde fullt ut av Noregs Bank. Fritaket gjeld skatt på passive inntekter frå investeringar etter lov om Statens pensjonsfond utland (SPU), jf. skatteloven § 2-40.

Slik føresegna lyder, gjeld fritaket «aksjeselskaper». Departementet ynskjer å gjere det klårt at fritaket ikkje berre gjeld aksjeselskap skipa etter norsk aksjelovgiving, men òg omfattar selskap skipa i utlandet når dei høyrer heime i Noreg. Det er ein føresetnad at slike selskap svarer til norske aksjeselskap.

Departementet legg òg fram forslag om å føye til ei overskrift til skatteloven § 2-40 der det kjem fram at føresegna gjeld avgrensing av skatteplikt for visse selskap eigde av Noregs Bank.

Framlegga vil ikkje ha administrative følgjer eller verknader for provenyet.

Departementet syner til framlegg til endring av skatteloven § 2-40 og ny overskrift til føresegna.

Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

8.1 Sammendrag

Skattebetalingsloven har ei fråsegn om at skattytaren kan unngå restskatt med rentetillegg om han eller ho betaler inn tilleggsforskot innan 31. mai i skattefastsetjingsåret. Fråsegna byggjer på ein føresetnad om at skatteoppgjeret er ferdigstilt etter denne datoen, sidan det ikkje er mogleg å betale forskot på skatt etter at skatteoppgjeret ligg føre.

Frå og med våren 2020 vil dei fleste skattytarane få skatteoppgjeret før 31. mai. Fristen for å betale tilleggsforskot vert då kortare enn i dag. Etter Finansdepartementet sitt syn bør det likevel framleis vere slik at skattytaren kan sleppe rentetillegg om han eller ho betaler skatten innan 31. mai. Departementet foreslår difor at det ikkje vert berekna rentetillegg når skattytaren betaler innan 31. mai i skattefastsetjingsåret.

Framlegget har ikkje verknader for provenyet, og høyringsinstansane har gjennomgåande vore positive til endringane.

Departementet syner til framlegg om endringar i skattebetalingsloven §§ 4-7 og 11-5.

Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde frå 1. januar 2020 med verknad for skatteoppgjeret for inntektsåret 2019.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

9.1 Sammendrag

Når Skatteetaten skal rekne ut renter på refusjonskrav av kjeldeskatt på utbyte, må dei hente inn dato på utbetaling frå skatteoppkrevjaren og rekne ut rentene manuelt for kvar enkelt refusjonssøknad, òg når det er utbyte til fleire aksjonærar frå same selskap. Saksbehandlinga er svært ressurskrevjande for Skatteetaten.

Av den grunn foreslår departementet å endre tidspunktet ein reknar renter frå i saker om refusjon av utbyteskatt til utanlandske aksjonærar, og i staden rekne rentene frå 1. juli i det året utbytet vert utdelt. I dag vert rentene rekna frå det tidspunktet skatten vart betala til staten. Endringa vil gjere saksbehandlinga mykje enklare, og dei utanlandske aksjonærane vil få refusjonen raskare enn i dag.

Departementet antek at framlegget ikkje vil verke inn på det samla provenyet, og at framlegget vil ha liten økonomisk verknad for aksjonærane.

Departementet syner til framlegg om endringar i skattebetalingsloven § 11-4.

Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde frå 1. juli 2019 med verknad for vedtak om refusjon som vert fatta frå og med denne datoen.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10.1 Sammendrag

Skatteforvaltningsloven (skfvl.) § 15-2 fyrste ledd slår fast at Finansdepartementet kan gå til søksmål for å få prøvd om eit vedtak frå ei skatteklagenemnd byggjer på feilaktig faktisk grunnlag eller urett oppfatning av eit rettsleg spørsmål. Dersom departementet går til søksmål mot nemnda og vinn fram, følgjer det ikkje klårt av lova kva konsekvensane for den skattepliktige som vedtaket gjeld, er.

Departementet sende på høyring eit framlegg om å presisere i skatteforvaltningsloven at omgjeringstilgangen til skattestyresmaktene som følgje av dom òg gjeld for søksmål etter skfvl. § 15-2.

Nokre høyringsinstansar var ikkje einige med departementet i at framlegget var ei presisering av gjeldande rett, men fann at framlegget endrar rettsstillinga til dei skattepliktige.

Departementet held fast ved sitt syn om at framlegget inneber ei presisering og ikkje endrar rettstilstanden. Presiseringa vil òg gjelde for saker der kommunen går til søksmål etter skfvl. § 15-2 anna og tredje ledd.

Departementet legg til grunn at presiseringa ikkje vil ha administrative eller økonomiske konsekvensar for departementet, Skatteetaten eller dei skattepliktige.

Departementet syner til framlegg om endring i skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav a, som departementet foreslår at tek til å gjelde straks.

10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet legg til grunn at dersom Finansdepartementet er usamd med ei skatteklagenemnd i eit skattespørsmål, så ligg det føre ein uklårleik i rettstilstanden som det ikkje nødvendigvis er rimeleg at skattytar skal måtte bere risikoen for. Desse medlemene er ikkje samde i at det er openbert at dom i ei rettssak mellom Finansdepartementet og ei skatteklagenemnd skal få konsekvensar for skatteutmålinga til skattytaren, kanskje særleg ikkje der avgjerda er til ugunst for skattytaren. Desse medlemene saknar ei grundig vurdering av rettstryggleiken til skattytaren opp mot intensjonen i legalitetsprinsippet og det som for skattytaren kan opplevast som vilkårleg skattlegging.

Desse medlemene viser til at fire av fem uavhengige høyringsinstansar som har gjeve uttale, går imot framlegget. Dette gjeld Deloitte Advokatfirma AS, NHO, Rekneskap Noreg og Revisorforeininga. Skattedirektoratet, Norsk økoforum og Finans Noreg, kor dei to første kan reknast for å ha band til departementet, støttar framlegget. Ut frå høyringssvara synest det elles som om korkje Finans Noreg eller Norsk økoforum har vurdert prinsipielle sider ved framlegget.

Desse medlemene viser til at NHO i høyringssvaret sitt mellom anna problematiserer at departementet sitt framlegg vil innebere at dei vanlege fristane for endring av skatt ikkje lenger skal kome skattytar til gode. Revisorforeininga trekkjer fram at skattytar kan ha trong for raskt å innrette seg etter Skatteklagenemnda sitt vedtak, og at det då er uheldig at Finansdepartementet har høve til å gå til søksmål mot nemnda i inntil seks månader etter avgjerda. I tillegg kan ein måtte tåle ein rettsprosess som kan vare i årevis. NHO problematiserer også at framlegget vil innebere at det vert vanskelegare for skattytar å føresjå sin eigen skattesituasjon.

Desse medlemene viser vidare til at Revisorforeininga i høyringssvaret sitt er oppteken av at skattytaren ikkje har ankerett i saka Finansdepartementet fører mot ei skatteklagenemnd. Dette er svært uheldig for skattytaren sin rettstryggleik, ifylgje Revisorforeininga. Desse medlemene deler dette synet og meiner dette er eit tilhøve som bør ha stor vekt.

Desse medlemene viser dessutan til at Rekneskap Noreg i høyringssvaret sitt tek til orde for at Finansdepartementet sin søksmålsrett etter skatteforvaltningsloven § 15-2 i seg sjølv er problematisk for skattytarane sin rettstryggleik. Desse medlemene finn ikkje grunnlag for å ta stilling til dette, men ser elles at det også er grunn til å stille spørsmål ved om søksmålsretten representerer fornuftig statleg pengebruk. Slike rettssaker kan vere svært kostbare, gå føre seg over fleire år og gå gjennom fleire rettsinstansar. Departementet har andre og presumptivt mindre kostbare måtar å påverke rettstilstanden på enn å gå til søksmål mot eit anna statleg finansiert organ. Desse medlemene viser til at departementet til dømes kan gje nye forskrifter eller leggje fram lovframlegg for Stortinget. Departementet kan også gje prinsipputtaler om korleis ein regel skal tolkast. Det er difor ikkje opplagt at departementet har eit strengt behov for søksmålsretten som ligg i skatteforvaltningsloven § 15-2 fyrste ledd, langt mindre at departementet bør nytte seg av retten i det omfanget som mellom anna Rekneskap Noreg skildrar i høyringssvaret sitt. Desse medlemene minner om at det i forarbeida går tydeleg fram at søksmålsretten var tenkt å skulle nyttast berre heilt unntaksvis.

Desse medlemene viser elles til at i spørsmål der Finansdepartementet er usamd med ei skatteklagenemnd og departementet finn det riktig å gå til søksmål, så vil det ofte kunne vere viktige prinsipielle avvegingar. Slike avvegingar kan i regelen verte betre handsama i openheit gjennom ein demokratisk prosess der ulike samfunnsinteresser og folk flest kan verte høyrde, enn som ei forhandling i rettsapparatet der ulike statsfinansierte organ i mange tilfelle vil vere dei einaste som er representerte.

Desse medlemene minner elles om at rettsapparatet reint prinsipielt er til for å verne borgarane, mellom anna mot urettmessige inngrep frå staten, og at det ikkje er openbert at det er uproblematisk at staten nyttar rettsapparatet til å gå til sak mot eigne klageorgan, særskilt ikkje når dette kan gå ut over borgarane sine interesser.

Det veg tungt for desse medlemene at det ikkje verkar som om det er gjort tilstrekkelege prinsipielle vurderingar kring mellom anna rettstryggleik i førebuinga av saka, og desse medlemene kan difor ikkje støtte regjeringa sitt framlegg.

Desse medlemene fremjar i staden fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa setje ned ei arbeidsgruppe som skal vurdere korleis ein kan klårgjere regelverket kring dei eventuelle konsekvensane eit søksmål frå Finansdepartementet mot ei skatteklagenemnd etter skatteforvaltningsloven § 15-2 skal få for skattytar, og der løysinga ikkje må gå utover skattytaren sin rettstryggleik.»

Desse medlemene er klar på at det høyrer regjeringa til å avgjere kven som skal sitje i regjeringa sine utval og arbeidsgrupper, men tillet seg å gjere til kjenne eit syn om at det nok vil vere ein føremon om arbeidsgruppa har ei overvekt av medlemer som representerer andre enn Finansdepartementet og staten sine interesser.

Desse medlemene viser elles til dei meir grunnleggjande motførestillingane mot dagens ordning som er komne fram, og fremjar på den bakgrunnen fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa sjølv, eller ei arbeidsgruppe regjeringa sett ned, vurdere om rettstryggleiken til skattytar vert svekka av skatteforvaltningsloven § 15-2 fyrste ledd og om det er fornuftig bruk av skattebetalarane sine pengar å leggje til rette for at staten kan saksøkje eit statleg finansiert organ gjennom denne føresegna, eller om føresegna bør fjernast.»

Desse medlemene vil til slutt vise til at det er viktig at skattereglar er enkle, klare og tydelege. Desse medlemene meiner at Finansdepartementet burde leggje større vekt på dette, m.a. for å unngå uklårleikar som fører til for samfunnet og skattytar kostbar og på andre måtar byrdefull behandling i skatteklagenemnd og altså i ytste konsekvens søksmål. Desse medlemene meiner generelt at departementet burde prioritere eigne ressursar til slikt forenklingsarbeid i staden for til å førebu rettssaker. Det har eit viktig demokratisk aspekt ved seg at regelverk er enkle å forstå for folk flest, og at det ikkje skal vere behov for kostbar juridisk rådgjeving.

13.1 Sammendrag

Opprettinger i lovtekst knyttet til skatteloven §§ 3-3, 6-53, 8-3, 10-21, 12-1, 12-2 og 17-2, tolloven § 12-1, merverdiavgiftsloven § 21-1a, a-opplysningsloven § 6a og endringer som følge av ny lov om opphavsrett til åndsverk mv. er omtalt i proposisjonens kapittel 13.

13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

14.1 Utenlandsk netthandel

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt foreslår å fjerne subsidiene på utenlandsk netthandel, som i dag gir norsk næringsliv en konkurranseulempe og innebærer et betydelig avgiftstap for staten ved at all import under en verdi på 350 kroner er fritatt for merverdiavgift, toll og særavgifter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«I

I lov 21. desember 2007 nr. 199 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endring:

§ 5-9 oppheves.

II

I lov 19. juni nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 7-2 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i tolloven § 5-1, § 5-2 første ledd bokstav b og c, § 5-3, § 5-4 første ledd bokstav a, c, d, f og g, § 5-5, § 5-6 og § 5-7 første ledd bokstav e.

III

Endringene under I og II trer i kraft 1. september 2019.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«I

I lov 21. desember 2007 nr. 199 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endring:

§ 5-9 oppheves.

II

I lov 19. juni nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 7-2 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i tolloven § 5-1, § 5-2 første ledd bokstav b og c, § 5-3, § 5-4 første ledd bokstav a, c, d, f og g, § 5-5, § 5-6 og § 5-7 første ledd bokstav e.

III

Endringene under I og II trer i kraft 1. august 2019.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at 350-kronersgrensen utgjør en subsidie på utenlandsk netthandel, og mener denne bør fjernes. Dette medlem mener at dette bør skje samtidig med at fortollingen av mindre kjøp gjort fra utlandet forenkles.

14.2 Alternativ behandling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å fjerne fritak fra merverdiavgift på alternativ behandling. Dette for å ha et tydeligere skille mellom tjenester innenfor alternativ medisin og den behandling som utføres av autorisert helsepersonell.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

§ 3-3 oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft 1. september 2019.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er prinsipielt enig i at merverdiavgiftsfritaket for alternativ behandling bør avvikles, men mener at dette må utredes først.

14.3 Naturalytelser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at endringene i rapportering av naturalytelser som ble varslet i fjorårets reviderte nasjonalbudsjett, var lite gjennomarbeidet. Regjeringen har også etter press fra organisasjoner og opposisjonen måttet endre på reglene. Disse medlemmer konstaterer at regelendringene knyttet til ansatte i transportselskapene fremdeles ikke er avgjort, og er utsatt enda en gang. Disse medlemmer forventer at regjeringen har tett kontakt med partene før slike endringer innføres, og at det etableres fornuftige løsninger som kun skattlegger reelt privat bruk ut over den skattefrie grensen på 8 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet gikk imot regjeringens skatte- og rapporteringsendringer for naturalytelser mv. både i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018 og statsbudsjettet for 2019. Disse medlemmer viser til at regjeringen i etterkant har måttet gå tilbake på noen av de negative konsekvensene av vedtaket, men påpeker at brorparten av de vedtatte endringene likevel fortsatt er gjeldende. De negative konsekvensene av vedtaket er fortsatt betydelige og berører noen grupper særlig sterkt, f.eks. ansatte i transportselskaper.

Disse medlemmer har hele tiden påpekt at regjeringens forslag var dårlig gjennomarbeidet og vil få urimelig utslag for enkelte skattytere og dessuten vil være byråkratidrivende. Disse medlemmer minner om at Senterpartiet tre ganger tidligere har fremmet forslag om at hele regelverket må trekkes tilbake. Siste gang forslaget ble fremmet, var i Innst. 225 S (2018–2019), som ble stemt over 2. april 2019 i Stortinget. Det var også da kun Senterpartiet som støttet forslaget. Disse medlemmer påpeker at forslaget dermed er behandlet for bare to måneder siden, og at Senterpartiet tar sikte på å fremme forslaget på nytt også ved en seinere anledning. Disse medlemmer imøteser støtte fra andre partier til å få gjort om på dette vedtaket, som rammer mange, og som rammer skeivt.

14.4 Eiendomsskatt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at kompensasjonsordningen for bortfall av inntekter fra produksjonsutstyr og installasjoner skulle kompensere for det tapet kommunene fikk. Regjeringen hadde ikke oversikt over omfanget, men det ble satt en grense på inntil 500 mill. kroner som skulle tilsvare full kompensasjon, og innfasing over syv år. I statsbudsjettet for 2019 foreslo regjeringen at kompensasjonen til kommuner med verk og bruk skulle begrenses til 71 mill. kroner i 2019. Dette som en følge av at stortingsflertallet, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i anmodningsvedtak nr. 180 for 2017–2018 hadde vedtatt at kompensasjonen skulle være «begrenset oppad til 500 mill. kroner» per år når ordningen er fullt innfaset. I Prop. 114 S (2018–2019) er kommunenes inntektsreduksjon angitt til 730 mill. kroner per år. Dette er 230 mill. kroner høyere enn antatt bortfall av inntekter. Disse medlemmer registrerer at regjeringen nå foreslår å innføre en egenandel per innbygger for å oppfylle Stortingets vedtak, og mener det ikke er i tråd med intensjonen i vedtaket.

Disse medlemmer er og har vært imot endringene i eiendomsbeskatning for produksjonsutstyr og installasjoner. Disse medlemmer konstaterer at kommunene ikke får full kompensasjon, og forventer at regjeringen kommer tilbake i statsbudsjettet for 2020 med kompensasjon i tråd med stortingsflertallets vedtak.

14.5 Tobakksavgift

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til eget forslag til endringer i tobakksavgiften i Innst. 391 S (2018–2019) punkt 4.7.